Funksjonshemmede

Traineeordning for mennesker med funksjonsnedsettelser

Traineordning for mennesker med funksjonsnedsettelser

Oslo kommune har et prosjekt med trainee for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Som kommunen selv skriver om prosjektet: "Vi ønsker å bidra til at flere mennesker med funksjonsnedsettelser får mulighet til å komme i jobb. Prosjektet Traineeordningen for mennesker med funksjonsnedsettelser legger til rette for at Oslo kommunes virksomheter utlyser stillinger forbeholdt personer med funksjonsnedsettelser."

Det er lyst ut 25 stillinger gjennom ordningen, de første fire ble lyst ut i mai 2014. Det er ansatt 15 personer i prosjektet. Planmessig ansettes tre personer til i begynnelsen av 2017.

FAFO har nå foretatt en midtveisevaluering av prosjektet for å få kunnskap om hvordan traineeordningen er organisert og implementeringen av den ute i virksomhetene, samt å få innsikt i traineenes, mentorenes og virksomhetsledernes refleksjoner omkring og erfaringer med ordningen. Funnene skal kunne fungere som læringsgrunnlag for andre storbykommuner som vurderer å innføre lignende ordninger.

Les rapporten, og kom med dine innspill i kommentarfeltet under.

Ny BPA-tjenestekonsesjon for Oslo

Ny BPA-tjenestekonsesjon for Oslo

Oslos tjenestekonsesjon for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble kunngjort i mai,  men ble trukket tilbake etter sterke reaksjoner fra flere interesseorganisasjoner når det gjaldt enkelte bestemmelser i tjenestekonsesjonsgrunnlaget.

Reaksjoner og spørsmål var spesielt knyttet til at konsesjonen ikke omfattet «ordninger hvor bruker har vedtak om tvang og makt etter helse- og omsorgsloven kapittel 9, eller bor i samlokaliserte boliger.» Dette i tillegg til at reiser over 3 døgns varighet skulle varsles til leverandør 4 uker før planlagt avreise og at varsling skulle gå til ansvarlig bydel.

Det ble gjort en god jobb i å involvere interesseorganisasjoner, fagorganisasjonene samt Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidet med å bedre konsesjonsgrunnlaget.

BPA-ordningen i Oslo får nå en ordning som er i tråd med Rundskriv I-9/2015 Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse.

Takk for kloke reaksjoner og innspill fra organisasjonene.  Ser den nye utlysningen nå bra ut?

Alle skal med, - også funksjonshemmede

Alle skal med, også funksjonshemmede

Det finnes lyspunkter innenfor konkurranseregimet. Et av dem beskrives i forskriften til lov om offentlige anskaffelser § 3-12: «Oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmede, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Dersom oppdragsgiver benytter denne muligheten, må det opplyses om dette i kunngjøringen.»

I Oslo kommune er det derfor bestemt at ved anskaffelser av varer og tjenester innenfor følgende områder:

1. Trykking, kopiering og ferdigstilling av grafisk materiell, 2. Pakking, emballering. konvoluttering, masseutsendelse, 3. Fruktordninger (fruktabonnement)

skal det alltid gjennomføres konkurranse som en reservert kontrakt slik forskriften gir mulighet for. Først dersom dette ikke lar seg gjennomføre, gjennomføres en ny ordinær konkurranse i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser.

I Rådhuset får man f.eks. nå levert frukt fra Empo AS, i samarbeid med Helt Opplagt på jobben.

Empos formål er å tilby tilrettelagt arbeid til yrkeshemmede som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Empo skal gjennom sin virksomhet bidra til å styrke og aktivere arbeidstakernes egne ferdigheter, slik at de erverver seg nødvendige ferdigheter for å kunne mestre hverdagen. Empo skal bidra til større forståelse og aksept for tilrettelagt arbeid hos bedrifter i Ski og Omegn og i befolkningen generelt. Arbeidstilbudet i avdelingene Produksjon og TV er Empos virkemidler for å nå dette formålet.

Ved anskaffelser av varer og tjenester som nevnt nedenfor skal det alltid vurderes før kunngjøring om man skal bruke ordningen med reserverte kontrakter:

1. Catering, 2. Dekkhotell, 3. Distribusjon/transportoppdrag og fast, rutinemessig varetransport, 4. Enkle monteringsoppdrag, 5. Produksjon av skilt, og 6. Søm/reparasjoner/tekstiltrykk

Dette er bra, og sånt heier jeg på. Opplagt bør man også tilstrebe å utvide saksområdene.

Utviklingshemmede: Stå opp om morran, uten jobb

Utviklingshemmede: Stå opp om morran, uten jobb

Arbeidsplikt, sies det overfor sosialhjelpsmottagere. Andre sloss for å få jobb, men får det ikke: Etter 5 års skolegang tilbyr Oslo kommune mange psykisk utviklingshemmede ungdommer et eneste tilbud: jobbventeliste, med håp om jobb om noen år.

Psykisk utviklingshemmede "Anne" har nylig fullført 5 år på videregående skole og skal nå ut i arbeidslivet. Læreren hennes har i samarbeid med sosiallærer og foreldrene vært rundt og sett på forskjellige VTA-arbeidsplasser hvor hun vil kunne fungere. Ikke alt passer for datteren som trenger god oppfølging av voksne. Til slutt fant foreldrene et sted som passet for henne og hvor hun likte seg med en gang. En liten avdeling ved vvvvvv . Det ble avtalt en prøvedag. Hun arbeidet der en dag og kom hjem og var så stolt over å ha vært på jobb. Der ville hun arbeide.

Foreldrene var spente på om det var ledig plass til henne. Det var det!!! De har holdt av denne plassen for henne.  Foreldrene måtte bare søke VTA-plass gjennom Nav Alna. Men nei. De kan ikke hjelpe henne fordi det ikke fantes penger til flere VTA-arbeidsplasser i bydelen. Hun ble satt venteliste, noe som kan vise seg å ta flere år før det er hennes tur for arbeid. De kunne kanskje flytte til en annen bydel?

Mor og skolens rådgiver fikk på møte med NAV vite at hun sto på ventelisteplass nr. 7. Da rådgiver kontaktet NAV-Alna noen måneder senere, fikk hun vite at hun sto på plass nr. 8 – rykket en plass bakover i køen. Skolen fikk også beskjed om at det kunne ta flere år før det ville bli noe ledig VTA-plass hos NAV-Alna og jobb for eleven, selv om hun hadde hatt en prøveperiode og kunne få VTA-plass hos xxxxxx, avd. med ekstra bemanning.

De hadde heller ingen andre tilbud å tilby denne jenta som sitter hjemme. Foreldrene har forsøkt å klage til Nav Alna, men de dekker seg bak at hun ikke har fått avslag, men står på en venteliste. Få folk raskt i arbeid gjelder tydeligvis ikke for psykisk utviklingshemmede. De har vel også krav på et innholdsrikt liv. Det er essensielt å føle seg nyttig. Vi kan jo selv tenke oss hva det gjør med psyken til disse ungdommene som blir sittende hjemme for seg selv. Mange har få eller ingen venner, lite aktiviteter på fritiden.

Vi kan ikke ha det sånn. Jeg tar dette tema opp med byrådet som bes orientere bystyret om hvilke tiltak byrådet mener må settes inn både i bydel Alna og øvrige bydeler.

Les mer om saken nedenfor.

Dysleksivennlig skole

Dysleksivennlig skole

Utdanningsetaten følger opp bystyrets vedtak.

Dette forslaget sendte jeg sammen med Marianne Borgen fram til behandling i Oslo bystyre: "Bystyret ber byrådet legge fram konkrete forslag og tidsplan for at alle Osloskolene blir dysleksi- og dyskalkulivennlige."

Oslo bystyre vedtok med bakgrunn i vårt initiativ enstemmig:

1. Byrådet bes oppfordre skolene i Oslo til å bli sertifisert som dysleksivennlig skole.

2. Bystyret ber byrådet legge frem en plan innen utgangen av 2016 med konkrete tiltak for hvordan Osloskolen skal bli mer dysleksi- og dyskalkulivennlig.

På Utdanningsetatens intranettsider leser jeg om en del av oppfølging av bystyrets vedtak:

"Mange elever i Osloskolen har lese-, skrive- og matematikkvansker. Flere av disse har dysleksi og dyskalkuli. Skolene inviteres nå til prosjektet «Dysleksivennlige skoler».

Utdanningsetaten ber skolene om å identifisere elever med dysleksi og dyskalkuli, og iverksette tiltak for å sikre at elevene får opplæring tilpasset deres vansker. For å øke skolenes kompetanse, og bidra til et mer systematisk arbeid på dette området har Dysleksi Norge, som er en brukerorganisasjon for dyslektikere, iverksatt et prosjekt "Dysleksivennlige skoler", som Osloskolene inviteres til å delta i. Noen skoler er allerede godkjent som dysleksivennlig skole."

Dette er en viktig oppfølging. Hva er en dysleksivennlig skole? Les under "les mer."

Et glass pils: 400 kroner

Et glass pils: Over 400 kroner

Dette er en historie om et av Oslos største konsertsteder, som diskriminerer rullestolsbrukere.

Sentrum Scene i Oslo plasserer rullestolbrukerne der det ikke er ølservering. Dermed må de ha med ledsager for å komme til baren. Men konsertstedet aksepterer ikke ledsagerbevis.

Henriette Nielsen (26) føler langt i fra at hun er like viktig som de andre kundene på Sentrum Scene.  – Det er jo på sett og vis kjempefint at jeg kan drikke en øl under konserten. Det er bare utrolig synd at min øl kommer til å koste over 400 kroner, sier Nielsen irritert.

Ølen i seg selv koster det samme for henne som alle andre under konserten, men Sentrum Scene godtar ikke ledsagerbevis. Derfor må Nielsen i praksis betale for to om noen skal være med for å hjelpe henne å kjøpe øl.

- Spesielt siden jeg må betale dobbelt for at assistenten må gjøre det jeg anser er Sentrum Scene sin jobb. Jeg kunne kjøpt meg en øl selv om utsalgsstedet var universelt utformet, sier Henriette Nielsen til tidsskriftet Handikapnytt.

HC-parkeringskort: Byrådet svarer

HC-parkeringskort: Byrådet svarer

Byrådet har sendt fram svar til bystyret på mitt spørsmål om tildeling av parkeringstillatelse for forflytningshemmede.

Om praksisen skriver byrådet blant annet:"Ved Bymiljøetatens tildeling av parkeringskort for forflytningshemmede legges det vekt på forflytningsevne og forflytningsbehov. En persons forflytningsevne kan være sterkt redusert når vedkommende er avhengig av rullestol, men også for eksempel hjerte- og lungesykdommer kan medvirke til en redusert forflytningsevne.

Ved vurdering av behov for forflytning sees det hen til behov for parkering ved hjem og spesielt arbeidssted. Det kan også eksistere behov for parkering ved regelmessig sykehusbehandling eller annen type regelmessig behandling, for eksempel fysioterapi. Regelmessig sosial aktivitet kan også inngå i vurdering av om parkeringstillatelse skal tildeles.

Tildelingen skjer etter en streng og skjønnsmessig vurdering med sikte på å tildele tillatelser til søkere med størst behov. Det kreves legeerklæring for å dokumentere det medisinske grunnlaget for å vurdere søkerens helsetilstand.

Sosial angst har ikke alene vært grunnlag for tildeling av parkeringstillatelse, men har inngått sammen med andre forhold i vurderingen når tillatelse har vært gitt.

Den beskrevne praksisen har ikke vært endret de siste årene."

Les hele svaret på linken nedenfor. Stemmer dette med folks egne erfaringer? Skriv gjerne i artikkelens kommentarfelt.

Handikapforbundet om universelt utformede skoler: Tilfredsstillende

Handikapforbundet om universelt utformede skoler: Tilfredsstillende

En perle av en skole, sier Handikapforbundet om nye Tokerud skole.

"Vår tilgjengelighetsrådgiver har besøkt flere av de nyåpnede skolene i Oslo kommune i tiden rundt skolestart. Han gir tommelen opp for Tokerud skole. Norges Handikapforbund Oslo vil bare gratulere elever og ansatte med en skole som vi uten å blunke gir karakteren universell utformet."

"Vår tilgjengelighetsrådgiver er godt fornøyd med at Munkerød skole kan defineres som universelt utformet - til tross for utfordrende uteområde. Med litt betenkning gir jeg skolen karakteren universell utformet. På en særdeles bratt tomt har arkitektene gjort en tilfredsstillende jobb."

Handikapforbundet har testet ut om Osloskolene tilfredsstiller kravene til universell utforming.

Ann-Marit Sæbønes ny leder av Rådet for funksjonshemmede

Ann-Marit Sæbønes ny leder av Rådet for funksjonshemmede

I det Oslos andre, kvinnelige ordfører begynner å bli varm i trøya, trer hun som var den første inn i lokale forhold igjen. Tidligere Oslo-ordfører Ann-Marit Sæbønes er ny leder i Rådet for funksjonshemmede.

- Det fremdeles mye å ta tak i når det gjelder funksjonshemmedes muligheter og rettigheter i samfunnet. Sæbønes er opptatt av hvilke holdninger man møter som funksjonshemmet, sier Sæbønes til Quarten, bladet til Handikapforbundet i Oslo.

Jeg reflekterer ofte over hva det er som gjør at man ikke er kommet lenger når det gjelder holdninger. Det er mye grums innerst i folkesjela. Jeg synes ofte man møter en indre respons som jeg ikke helt hva er, hvor det kommer fra. Jeg vil ikke kalle det usikkerhet. Jeg lurer på om det bunner i frykt for å selv å bli funksjonshemmet, eller for sykdom. Det er en del der ute med holdninger de ikke helt ønsker å vedkjenne seg, sier hun.

Sæbønes møter selv en del av holdningene og reaksjonene hun snakker om. Fremdeles hender det at folk hun håndhilser på griper tak i hånden hennes, og snur og vender på den for å se på den. De korte fingrene tiltrekker seg av og til oppmerksomhet. - At jeg har mye erfaring, både profesjonelt og personlig tror jeg har vært en god kombinasjon i jobbene jeg har hatt, sier hun.

Les hele intervjuet med Ann-Marit Sæbønes under "les mer."

Handikapforbundet: Ikke fornøyd med Løren T-banestasjon

Handikapforbundet: Tommelen ned for Løren T-banestasjon

Løren stasjon skulle være en ny, moderne og universell utformet stasjon. Dessverre viser Handikapforbundets befaring noe annet.

Handikapforbundet oppsummerer slik:"Stasjonen er ikke helt ferdig. Både stasjonsbygningen og spesielt uteområdene mangler en del før arbeidene er fullført. Imidlertid er det en del ting som er spikret fast, og som vanskelig lar seg endre uten store kostnader.

Her tenker vi først og fremst på gapet mellom perrong og tog. At det er større gap enn kommunens egne krav til metrostandard er vanskelig å forstå. At man i tillegg har forskjellig gap mellom østre og vestre linje (henholdsvis 10 cm og 14 cm) er uakseptabelt. Ledelinjesystemet er også under enhver kritikk. Her er det som om noen har lest om ledelinjesystemene som bør være etablert, men som ikke helt har skjønt betydningen av disse. Det kan virke som man bare lagt noen linjer fordi disse liksom skal være med i helhetsbildet. Ledelinjene er heller ikke brutt opp av oppmerksomhetsfelt der dette er nødvendig.

Det finnes positive ting: For bevegelseshemmede og andre med trillende utstyr er det enkelt å ta seg frem gjennom en grei atkomst, via heissystemet og ned til perrongen. Dørene fra heisene til perrongen setter vi et lite spørsmålstegn ved, hvis disse må disse åpnes manuelt kan det by på problemer for mange funksjonshemmede.For blinde og svaksynte byr det på større problemer å ta seg frem til perrongen. Avslutningsvis må vi slå fast at Løren stasjon dessverre ikke møter kommunens egne krav til metrostandard, langt mindre kravene til en universell utformet stasjon."

Les mer under "les mer."

Vanskeligere å få HC-parkeringskort?

Vanskeligere å få HC-parkeringskort?

Med HC-kort kan du parkere på parkeringsplasser reservert for forflytningshemmede og offentlige avgiftsparkeringsplasser, uten å betale avgift og utover tidsbegrensning.

For å søke om HC-kort må du oppfylle følgende krav: a) Du må ha legeerklæring som dokumenterer at du ikke kan gå eller har store vanskeligheter med å bevege deg over lengre avstander. b) Du må kunne dokumentere behov for å parkere ved bosted, arbeid eller i forbindelse med regelmessige aktiviteter, for eksempel legebesøk.

Jeg får flere henvendelser fra funksjonshemmede som opplever at vilkårene for å få tildelt HC-parkeringskort er altfor høy. De opplever at det praktisk talt bare er personer i rullestol som får dette.

Det vil naturlig nok være også andre former for funksjonshemninger som bør klassifisere til å parkere på handikaparkeringsplasser. Det kan gjelde folk med kroniske helseplager eller ulike former for sosial angst.

Jeg har derfor bedt byrådet skriftlig overfor bystyret orientere om hvordan dette praktiseres og hvorvidt praksis har vært endret de siste årene.

Hva er folks erfaring med tjenesten?