Funksjonshemmede

Er det en reell klagemulighet på avslag på tilleggsreiser på TT?

Er det en reell klagemulighet på avslag på tilleggsreiser på TT?

Rett til å få overprøvd forvaltningens vedtak gjennom en second opionion er viktig i et rettssikkerhetsperspektiv. Bl.a. derfor har kommunen etablert klageordninger på bynivå. For vedtak som fattes lokalt i den respektive bydel kan en gjennom dette også bidra til at det ikke etableres en urimelig forskjellsbehandling mellom bydelene.

En slik tjeneste er TT-tjenesten, hvor det kan klages både på avslag på søknad om TT-kort og avslag på søknad om tilleggsreiser. Både den faste kvote og tildelte tilleggsreiser følger der kalenderåret.

Det fortelles meg at bydeler nå har opptil 12 ukers behandlingstid på TT-søknader. I den utstrekning dette gjelder søknad på tilleggsreiser vil søknaden i praksis - ved at den ikke blir behandlet i år - innebære avslag.

Det fortelles også at Klagenemnda for transportsaker for forflytningshemmede i Oslo har svært lang saksbehandlingstid. I det klage skal framsendes til bostedsbydel, og deretter videresendes sentral klagenemnd, blir det saksbehandlingstid begge steder. Det er vel de facto grunn til å anta at det derfor ikke er en reell mulighet for å få overprøvd klager på tilleggsreiser framsatt etter, kanskje, 1. juli.

Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål Byrådet skriftlig skal besvare overfor bystyret:

1. Det bes foretatt en kjapp opptelling pr. dato på de saker som p.t. ligger til behandling i Klagenemnda for transportsaker for forflytningshemmede i Oslo, for å sette opp en oversikt over når klagen er datert fra klagers side, oppsummert uke for uke. Dette for å synliggjøre saksbehandlingstid.

2. Denne situasjonen har vedvart over flere år, og jeg spør derfor: Hvilke tiltak vil Byrådet sette inn for å få til en dramatisk bedring av situasjonen?

T-banen: Også tilgjengelig for rullstolbrukere?

T-banen: Også tilgjengelig for rullstolbrukere

Ordfører Fabian Stang har tidligere uttalt at Oslo skal være den mest tilgjengelige hovedstaden i Europa. Byrådet sier at man vil ”fortsette å arbeidet med universell utforming i det ordinære kollektivtilbudet, slik at flest mulig kan benytte seg av dette."

Men her gjenstår det sannelig en stor jobb når det gjelder kollektivtrafikken: I dag er avstanden mellom tog og plattform opptil 20 cm. Dette er farlig. Stasjoner som er ombygget i 2013 tilfredsstiller heller ikke krav til universell utforming. Lambertseter har glippe på 12 cm mellom tog og perrong og en høydeforskjell på 7 cm. Atkomst til stasjonen på Karlsrud har en stigning på 1:7, mens kravet er 1:20. Ruter har estimert kostnadene til oppjustering til universell utforming til 1,8 mrd. (Ruterrapport 2011).

En universelt utformet reisekjede vil bety at flere kan klare seg uten, eller med vesentlig lavere bruk av TT. Det vil også bety at den ordinære kollektivtrafikken vil være et reelt alternativ til bilkjøring for mange flere – både bevegelseshemmede, blinde/ svaksynte, eldre, barnefamilier, reisende med stor eller tung bagasje m fl. En universelt utformet reisekjede vil bety at personer med funksjonsnedsettelser i mye større grad vil kunne delta i vanlig samfunnsaktiviteter knyttet til fritid, trening, kulturaktiviteter, politikk osv., - dvs. leve et mer likeverdig liv.

I bystyret snakker vi så varmt om tilgjengelighet og universelt utformede tilbud. Allikevel ser vi at den virkelighet mange møter i denne byen er stengsler og begrenset mulighet til å komme seg fram. Jeg forstår veldig godt den utålmodighet Norges Handikapforbund fremmer gjennom blant annet argumentasjonen overfor, og slik den ble framført overfor bystyrets finanskomite denne uka. Kampen de fører er på vegne av oss alle!

TT-transport: Multifunksjonshemmede barn, hensatt i Oslo, på feil adresse

TT-transport: Multifunksjonshemmede barn, hensatt i Oslo, på feil adresse

Hverdagen kan bli relativt utrygg med et funksjonshemmet barn som er avhengig av TT-transport for å komme på skolen. Les Tore Barekstens beretning:

"Jeg er så heldig at jeg har fast sjåfør til skolekjøring for min funksjonshemmede sønn. Hver morgen samler samme sjåfør sammen tre-fire elever som skal leveres på Lambertseter skole og samme person leverer dem tilbake etter skoletid. Dette gir oss en trygghet i hverdagen siden vi har et fast telefonnummer å ringe til hvis drosja er forsinket.Dessverre gjelder ikke skolekjøring i skoleferier. Da må vi bestille fra Samres som har gitt anbudet til et firma med mange sjåfører som verken er kjent i Oslo eller flinke til å snakke norsk. Siden det kan være to nye ulike sjåfør hver dag, har vi heller ikke noen telefon å ringe til. Og hvis Aslak skal til avlaster kan vi ikke gi beskjed om dette til han som henter, fordi det er en annen som leverer.

Sist fredag ringte avlaster 17.30 og lurte på hvor det ble av Aslak. Han kom jo vanligvis hjem til henne fra skolen klokka 17. Vi ringte Samres som fant ut hvilken drosje som hadde fått det oppdraget og fortalte at drosja hadde registrert levering 17.58, men Samres fikk ikke tak i drosjesjåføren som ikke tok telefonen. Jeg visste derfor at Aslak nok var levert på feil sted, men ikke hvor eller i hvilken bydel. Ute regnet det. Hvor var Aslak? Hva skulle jeg gjøre? Jeg ringte avlaster som straks dro av sted for å lete i sitt nabolag. Jeg ringte Samres på nytt. De fikk fremdeles ikke tak i sjåføren, men ba meg holde meg i nærheten av telefonen. Jeg satte meg hjelpesløs ned og tenkte hvorfor det er blitt slik.

Det er ikke så lett for elever som er døve, stumme eller psykisk funksjonshemmede med TT-kort. Ofte går det galt. Vi er priviligerte nok til å ha fast sjåfør. Men for foreldre som kan ha opptil 10 ulike sjafører pr uke kan hverdagen bli spennende. Mange morgener i Oslo står spesialskolelærere og aktivitetsskoleansatte speider etter drosjer med elever, mens foreldre på ettermiddagen venter spent på om barnet kommer hjem eller ikke. Selv opplever jeg bare denne spenningen når han skal til aktivitetsskole i skoleferiene. Hver ferie er det en eller to sjåfører som ringer meg for å spørre hvor Lambertseter skole ligger. Og heldigvis er Aslak såpass godt kjent etter daglige skolebesøk på Lambertseter i flere år at han finner fram bare han blir satt av et sted i nærheten. Denne gangen gikk det bra 17.50 ringte avlaster og fortalte at hun hadde oppdaget en regnvåt gutt som var glad for å bli funnet. Aslak hadde vært ute i regnet og høstmørket nesten en time. Jeg ringte Samres og fortalte om det glade budskapet. Da hadde fremdeles ikke sjåføren tatt telefonen," skriver Tore Bareksten blant annet.

Les hans refleksjoner nedenfor.

TT-ordningen: Full seier for brukerorganisasjonene

TT-ordningen: Full seier for brukerorganisasjonene

Flertallet i bystyrets samferdsels- og miljøkomite, og som kommer til å bli et flertall i bystyret, er krystallklare i å avvise Byrådets forslag om en betydelig svekking av Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten):

"Komiteens flertall, medlemmene fra A, F og SV viser til at brukerorganisasjoner står samlet bak kravet om å beholde dagens ordning med bestemt antall turer framfor byrådets forslag om ”penger på kort”. Disse medlemmer støtter opprettholdelsen av dagens modell, og går imot byrådets forslag om penger på kort. Disse medlemmer mener en ordning med penger på kort vil gi et dårligere tilbud da brukere vil betale forskjellig for ulike reiser. Dessuten vil de som ikke bor sentralt i Oslo få dårligere tilbud enn andre som bor mer sentralt.

Disse medlemmer mener at i tillegg til å beholde dagens ordning med bestemt antall turer, må byrådet sørge for at ordningen kan brukes utenfor Oslo kommunes grenser. Det er også viktig å sikre fritt brukervalg. Byrådet må komme tilbake til bystyret med en sak om hvordan fritt brukervalg samt bruk av ordningen over kommunegrensen kan sikres."

Bystyrets skal sluttbehandle saken i sitt møte onsdag. Takk for det sterke engasjement organisasjonene og enkeltpersoner har vist.  Det viser at kamp nytter, og det viser betydningen av samvirke mellom parlamentarisk og utenomparlamentarisk arbeid.

Botilbud til utviklingshemmede: Byrådet sjekker kvaliteten

Botilbud til utviklingshemmede: Byrådet sjekker kvaliteten

Dette er resultat av en henvendelse jeg sendte fram til Byrådet på bakgrunn av flere bekymringsmeldinger fra pårørende og ansatte i bydelenes heldøgns bo- og omsorgstilbud til psykisk utviklingshemmede, og andre grupper med sterkt hjelpebehov som bor i tilsvarende boliger. I et svarnotat skriver Byrådet:

"Det har ikke vært gjennomført kvalitetsrevisjoner i boliger med heldøgns bo- og omsorgstilbud, slik som kommunen har gjort i sykehjem. Jeg har bedt Helseetaten foreta en gjennomgang på kvaliteten ved et utvalg at denne type boliger slik at vi vinner erfaringer med kvalitetsrevisjoner for disse tjenester.

Det vil også bli satt i gang legemiddelgjennomgang i boliger med heldøgns bo- og omsorgtilbud. Det er Utviklingssenter for hjemmetjenestene som gjennomfører dette.

Det er allerede en del ernæringskurs for personale ved boliger med heldøgns bo- og omsorgstilbud. Jeg vil sikre at disse kursene fortsetter, dessuten utvides."

Dette er bra. Men samtidig ser det ut til at det er svært uklare ansvarsforhold når det gjelder internkontroll og uavhengig av tilsyn. Her ser det ut til at det er en herlig sammensausing hvor man i realiteten kontrollerer seg selv. Oslo kommune har selvsagt selv ansvaret bo- og omsorgstilbud som tilbys byens utviklingshemmede, ikke Staten, ved Fylkesmannen eller Arbeidstilsynet.

Nå skal jeg straffes

Nå skal jeg straffes

"I dag denne kommentaren fra en god, gammel venn: «Noen av de menneskene jeg ser mest opp til, og som har lært meg mest om livet av er handikappet. Du er en av dem. Du er en fantastisk fighter du Stine.»

Han har rett. Jeg kjempet kampene en gang. Den gangen jeg orket. Nå ser jeg ikke lys i tunnelen. Kostnaden på disse timene er allerede oppe i over 100 000 kroner.

Jeg er dyr. Bydelens BPA-vedtak tvinger meg til å se meg selv som en utgift, i stedet for en ressurs. Som barn ble jeg fortalt at det var greit å være annerledes, at jeg hadde krav på hjelp når jeg trengte det. Nå er jeg lei av å måtte bevise det selvsagte. Flytter jeg inn en bolig får jeg hjelp 24/7 uten å måtte se kostnaden. Det frister selv om jeg da mister friheten, jobben og dermed muligheten til å være en ressurs.

Derfor spør jeg, hva vil dere politikere? Skal jeg bare koste eller skal jeg også bidra? Valget er deres!", spør funksjonshemmede Stine Machlar i en artikkel i Dagsavisen.

Politikken på dette området er opplagt ikke god nok, verken på lokalt eller nasjonalt nivå.

Jeg vil leve sammen med barna mine, akkurat som du

Jeg vil leve sammen med barna mine, akkurat som du

"Hun er så nydelig! Hun har knallblå øyne, den mykeste hud og når hun en sjelden gang ler, er det som det risler perler gjennom hele kroppen min. Hun er syv år og har aldri sagt mamma. Men hun slutter å gråte når jeg trøster henne og hun har holdt ut alt livet har bydd henne av store anfall, stive skall for å holde kropp og føtter, undersøkelser, sprøyter, en kropp som ikke adlyder og en hjerne som ikke kommanderer.

En gang stod jeg akkurat som du med ny baby; jeg kjente at dette lille underet skulle jeg gjøre alt i min makt for å verne og beskytte. Jeg håpet intenst at jeg alltid skulle være sterk og viktig for henne. Jeg var full av planer, og så ble det helt annerledes. Jenta mi vil alltid være baby. Hun vil sannsynligvis alltid være omtrent seks måneder mentalt. Og derfor skal hun alltid bo sammen med oss.

Det virker som om, hvis vi vil ha hjelp, så må vi få vårt behov til å passe inn i kommunens tilbud. Men det går bare ikke for oss. Med Oslo kommunes praksis må alle inn på institusjoner hvis de skal få hjelp og støtte," skriver Sol Albertsen, mor til et sterkt fysisk og psykisk utviklingshemmet barn som i tillegg har en heftig epilepsi, i dette gjesteblogginnlegget.

Dataplattform: Det brenner kraftig under bena til de synshemmede arbeidstakerne i Oslo kommune

Dataplattform: Det brenner virkelig kraftig under bena til de synshemmede arbeidstakerne i Oslo kommune

Synshemmede Akademikere er mer bekymret enn før når de leser finansbyrådens svar til bystyrets finanskomite på spørsmål fra meg vedrørende innføring av ny dataplattform i Oslo kommune. "Det brenner virkelig kraftig under bena til de synshemmede arbeidstakerne i Oslo kommune nå," konkluderer de.

De skriver: "Når Byråden skriver at de enkelte virksomhetene skal sørge for den universelle utformingen, gir det rett og slett ikke mening.   Definisjonen på universell utforming er at hovedløsningen skal være utformet slik at alle, synshemmede inkludert, skal kunne bruke den.   Hovedløsningen i dette tilfellet er kommunens hoveddatanettverk, dvs. det nettverket som innbefatter alle kommunens bydeler og virksomheter, og det er dette nettverket som må være utformet slik at alle kan bruke det. Å snakke om at de enkelte virksomheter skal utforme datanettverket universelt, gir altså ingen mening ettersom de enkelte virksomheter jo ikke forvalter hovedløsningen.

Å utforme hoveddatanettverket universelt er forutsetningen for at de enkelte virksomhetene i det hele tatt skal kunne foreta individuelle tilrettelegginger. Uten universell utforming av hoveddatanettverket, er det rett og slett ikke mulig å tilrettelegge individuelt, slik Byråden sier hun vil gjøre, så det brenner virkelig kraftig under bena til de synshemmede arbeidstakerne i Oslo kommune nå," skriver Nina Tveter og Magne Bolme på vegne av foreningen.

TT-tjenesten: Fortsatt usikkerhet

TT-tjenesten: Fortsatt usikkerhet

Det er bra at TT-brukere og funksjonshemmedes organisasjoner fortsatt engasjerer seg i forhold til bystyrepolitikerne for å få en god løsning på TT-saken. Ap, SV og Rødt er tydelige på å avvise Byrådets forslag, men er avhengig av å få med Fr.P. for å skape flertall.

Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta (NFOI) er en interesseorganisasjon for personer med medfødt benskjørhet, og foreningen skriver nå til Fr.Ps bystyrerepresentanter for å få en avklaring på partiets stillingtaken.  Foreningen oppfordrer sterkt til at partiet sier nei til Byrådets forslag.

Samtidig reiser foreningen 2 nye problemstillinger:

- Det står ingenting i forslaget om hvordan dette praktisk skal gjennomføres mht "penger på kort". Skal ALLE taxier i Oslo måtte ha en kortleser for dette (selv om man går bort fra anbudsløsning)? Hvis det kun skal være en frivillig løsning kan vi jo gjette hvor mange som gidder å ha det. Er taxiselskapene spurt om dette?

  - Er Taxi-selskapene spurt om de i det hele tatt vil opprettholde maxitaxier i så stort omfang hvis fritt brukervalg innføres? I Bærum har visst antallet blitt sterkt redusert, fordi dette er en kundegruppe med mye styr som medfører lite penger. Hvis taxifirmaene ikke er spurt om råd, vil vi si dette er en stor mangel i hele saksbehandlingen. Etter det vi har klart å bringe på det rene er også taxiselskapene (Oslo Taxi og Gode Bussa) imot den foreslåtte løsningen, i tillegg til at et stort flertall av brukerne mener den vil rasere tilbudet.

Jeg oppfordrer byens TT-brukere til å opprettholde trykket, og ta kontakt med bystyrepolitikere. Les foreningens henvendelse nedenfor.  

 

Ny kommunal dataplattform: Tilpasning for synshemmede?

Ny kommunal dataplattform: Tilpasning for synshemmede?

Etter anmodning fra organisasjonen Synshemmede Akademikere har jeg tatt opp følgende spørsmål med Byrådet: "Oslo kommune skal fra august av innføre en ny dataplattform kalt Oslofelles 2.0. Denne vil føre til at synshemmede arbeidstakere i kommunen står i fare for å miste sitt viktigste arbeidsredskap om det ikke umiddelbart tas grep. Etter hva SAF har brakt i erfaring, har kommunen ikke gjortnoe for å sikre at synshemmede arbeidstakere får tilgang til den nye dataplattformen. Det synes å være en utbredt oppfatning at bare programmene er tilgjengelige, kan de brukes på hvilken som helst dataplattform, men slik er det ikke. Det hjelper ikke hvor tilgjengelig et dataprogram er hvis plattformen programmet ligger på er utilgjengelig."

Byrådet ble bedt om å svare på hva Byrådet sette inn av tiltak i forhold til dette. Og jeg kan vel ikke oppfatte Byrådets svarnotat til bystyrets finanskomite som annet enn at: dette ordner nok virksomhetene opp i, som best de kan.

Les notatet selv, og ta gjerne kontakt med meg dersom det er eksempler på virksomheter som ikke har gjort de forberedelsesaktiviteter som Byrådet beskriver i sitt notat.

Arbeidsmarkedsbedrift-sentralisering: Fagfolk advarer

Arbeidsmarkedsbedrift-sentralisering: Fagfolk advarer

Fagfolkene nærmest brukerne, ved den enkelte arbeidsmarkedsbedrift for yrkeshemmede, er særs kritiske til Byrådets høringsdokumentforslag om å sentralisere og samle all aktivitet i en bedrift. Oslo Produksjon & Tjenester AS uttaler f.eks.:

"Vi tror ikke at den foreslåtte organisasjonsmodellen er til det beste for de svakeste av brukerne av våre tjenester – alle våre ansatte på Varig Tilrettelagt Arbeid.

- Når lik produksjon samles, vil utviklingsmulighetene innenfor hver avdeling vil bli svært begrenset. NAV -og selvsagt de VTA-ansatte selv - forventer utviklingsmuligheter i jobben, akkurat som ordinært ansatte gjør det, og det er i dag vanlig at personer bytter mellom ulike type produksjon i løpet av sitt arbeidsforhold.

- En person som ønsker nye arbeidsoppgaver/ trenger nye utfordringer må faktisk også bytte arbeidssted - og ikke minst kollegaer. Sosial tilknytning er en svært stor utfordring for denne gruppen brukere, og for mange er arbeidskollegaene den eneste sosiale omgangen de har. Å bytte arbeidssted er for mange derfor en svært stor påkjenning.

- Svært mange av de VTA-ansatte, vil måtte flytte til en ny bedrift for å følge arbeidsoppgavene når omorganiseringen gjennomføres. Mange har jobbet samme sted med mange av de samme kollegaene i over 20 år, og vil oppleve dette som svært traumatisk.

- Det vil bli kjempestore avdelinger/miljøer på noen områder (for eksempel pakking/montering). Noen brukere trives med det, men andre gjør det ikke. De som kun ønsker/mestrer denne type enkle arbeidsoppgaver, men ikke mestrer å jobbe i store miljøer, vil mao ikke lenger ha et egnet tilbud. Det vil heller ikke være tilstrekkelig å lage mindre skjermede områder innenfor avdelingene, siden fellesområder (for eksempel kantine) og antall medarbeidere fortsatt vil være stort og uhåndterlig for disse.

- Vi får en samling av de sterkeste/svakeste i ulike avdelinger avhengig av kompleksiteten i produksjonen avdelingen skal håndtere, med de negative konsekvenser det gir for et godt arbeidsmiljø, manglende rollemodeller med mer.

- Hver avdeling vil kun ha én arena for kartlegging av en nyansatt på VTA, mens vi i dag har et spekter og over litt tid kan finne ut hvor personen trives og fungerer best uten at personen må bytte arbeidssted/kollegaer.

- Én bedrift og samlede produksjonsområder vil gi én bedriftskultur og arbeidsform og ingen/færre reelle valg. Vi ser at en arbeidstaker på VTA som per i dag ikke finner seg helt til rette i Bedrift A, like etterpå finner seg svært godt til rette i Bedrift B – med de samme arbeidsoppgavene. Og omvendt – fordi det ikke dreier seg om gode/dårlige bedrifter, men om personlige preferanser – akkurat slik ordinære arbeidstakere har når de velger sitt arbeidssted og -miljø. For dette er faktisk et ansettelsesforhold som for mange varer til pensjonsalderen, og for noen også lenger enn det, fordi den sosiale tilknytningen er så viktig."

Her kan det sikkert være forskjellige oppfatninger, så legg derfor gjerne inn synspunkter i kommentarfeltet. Særlig er jeg interessert i hva de ansatte på VTA, ved deres interesseorganisasjoner som Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Handikapforbundet, selv mener. Byrådet har ikke en gang ønsket å spørre dem ved sin høringsrunde.

Saker som dette må behandles i åpenhet. Jeg velger å offentliggjøre høringsdokumentet Byrådet vil hemmeligholde.