Funksjonshemmede

Brukerundersøkelse av ansvarsreformen

Bystyret behandlet høsten 2009 et forslag fra meg om evaluerung av ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede i Oslo. Bystyret vedtok da: "Byrådet bes gjennomføre en brukerundersøkelse i gruppen som er berørt av ansvarsreformen, både brukerne selv og deres pårørende, dessuten personale i bydelene som arbeider med gjennomforing av ansvarsreformen. Hensikten er å få avdekket hvordande berørte selv opplever gjennomføringen av reformen."

Nå foreligger brukerundersøkelsen, og jeg vil svært gjerne ha kommentarer til resultatet fra de som er berørt av ansvarsreformen. Hvilke initiativ foranlediger resultatet av undersøkelsen?

Les hele rapporten fra brukerundersøkelsen (pdf - stort dokument)



Sammendrag av rapporten

1 desember 2009 fikk Helse- og velferdsetaten i oppdrag fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester å gjennomføre brukerundersøkelser blant gruppene som er berørt avansvarsreformen for mennesker med utviklingshemning. Det er gjennomført undersøkelser i tre berørte grupper;

I. Pårørende og verger til psykisk utviklingshemmede

2. Ansatte som jobber med ulike tjenester til psykisk utviklingshemmede

3. Psykisk utviklingshemmede som mottar en eller fiere tjenester fra kommunen

De utviklingshemmede ble intervjuet, mens spørreskjemaer ble sendt ut til pårørende og ansatte. Svarene i spørreskjemaundersøkelsene, angitt på en firedelt skala, er på overordnet nivå presentert som indekser. Indeksene fordeler seg på en skala fra 0 ti1100, hvor en høy indeksverdi angir en høy grad av måloppnåelse eller tilfredshet.

Hovedfunn fra undersøkelsen blant pårørende/verger:

• Pårørendes helhetlige vurdering av kvaliteten på tjenestene til utviklingshemmede oppnår 62 indekspoeng.

• Av målsetningene i ansvarsreformen vurderes transporttilbudet som muliggjør et aktivt liv for brukerne i størst grad å være oppnådd (73 indekspoeng). Lavest grad av måloppnåelse oppgir de pårørende å være brukernes mulighet for å reise på ferie (47 indekspoeng) og deres mulighet til å ha en forutsigbar fremtid (49 indekspoeng).

• Blant hovedområdene er pårørende mest tilfreds med hvordan brukerne opplevertjenestene de mottar og hvordan steder brukerne oppholder seg er tilpasset deres behov.Området Trivsel oppnår 79 indekspoeng, mens -Fysisk har en indeksverdi på 77.

• Pårørende er minst tilfreds med hovedområdet -Brukermedvirkning som oppnår kun 38 indekspoeng.

• Pårørendes svar på spørsmål om brukernes hjem ga følgende resultater:

- Å bo hjemme hos foreldre/omsorgspersoner eller i samlokaliserte boliger er de mest benyttede boformene.
- Svært mange av de som bor i egen bolig leier denne av kommunen, og majoriteten av leiekontraktene har ingen tidsbegrensning.
- Pårørende tiil brukere som bor i boliger med bemanning opplever i mindre grad at bemanningen er fast og stabil.


Hovedfunn fra undersøkelsen blant ansatte:

• Ansattes helhetlige vurdering av kvaliteten på tjenestene til utviklingshemmede oppnår 72 indekspoeng.

• Av målsetningene i ansvarsreformen vurderes transporttilbudet som muliggjør et aktivtlivfor brukerne i størst grad å være oppnådd (77 indekspoeng). Lavest grad av måloppnåelse oppgir de ansatte å være brukernes mulighet for å reise på ferie (54 indekspoeng).

• Blant hovedområdene er ansatte mest tilfreds med helseoppfølgingen og tannbehandlingen. Området oppnår 80 indekspoeng.

• Ansatte er minst tilfreds med hovedområdene -Brukermedvirkning og - Individuell plan - som begge oppnår kun 51 indekspoeng.


Hovedfunn fra undersøkelsen blant brukerne:

• Hovedinntrykket er at utviklingshernmede stort sett er fornøyd med tjenestene de mottar,men det kan være vanskelig for dem å gi en kritisk vurdering av hvilke tjenester de faktisk ønsker og har behov for.

• Selv om ansvarsreformen skulle legge til rette for at utviklingshemmede skal kunne leveog bo selvstendig, avdekker intervjuene flere positive sider ved det å bo i nærheten ellersammen med andre utviklingshemmede. Det er imidlertid viktig at beboerne fungerersammen sosialt, samtidig som de har mulighet til et privatliv.

• Basert på intervjuene er det lite som tyder på at reformens mål om et likeverdig aktivitetstilbud er innfridd. Brukerne uttrykker ønske om flere aktiviteter både på dagtid og i fritiden, og mer tid med støttekontakt. En gjennomgående, og uønsket, tendens var redusert tilbud på dagtid. Flere informanter hadde -fri- flere dager i uken.

• Brukermedvirkningen utøves til dels ved mindre avgjørelser, men virker mangelfull når større beslutninger skal tas. Med større beslutninger menes blant annet avgjørelser i forhold til bolig, jobb og dagsenter.

Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook

You have no rights to post comments