Funksjonshemmede
Mor til funksjonshemmet barn: Føler Oslo kommune vil jage oss herfra
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert fredag 09. desember 2011 01:12
"Jeg er 26 år og alene med min datter på 4 år. Datteren min er sterkt psykisk og fysisk funksjonshemmet. dvs at hun kan ikke gå, stå, sitte, bruke armer, snakke +++ Hun er 4 år og ligger på 3-6 mnd stadiet. Jeg er selv sykemeldt pga ryggskader (prolaps, slitesjeskader, skoliose+) Jeg sliter med å løfte henne.
Jeg føler at fordi jeg fikk en datter som er funksjonshemmet vil Oslo kommune bare jage oss herfra. Bare bli kvitt oss. Så slipper kommunen styre noe mer med oss. Jeg vet at vi er en belastning for kommunen. Men dette har ikke datteren min eller jeg valgt selv!! Synes det er trist at en kommune skal behandle andre mennesker sånn,"
skriver Kristin blant annet i en mail til meg.
Les mer under.
Fortell gjerne bystyrepolitikerne hva du tenker om den manglende sosiale boligpolitikken
Dette er mailen hun har sendt deg. Hva tenker du om dette? Hvilke råd har du å gi Kristin? Skriv dine kommentarer.
Hei
Jeg er 26 år og alene med min datter på 4 år. Datteren min er sterkt psykisk og fysisk funksjonshemmet. dvs at hun kan ikke gå, stå, sitte, bruke armer, snakke +++ Hun er 4 år og ligger på 3-6 mnd stadiet. Jeg er selv sykemeldt pga ryggskader (prolaps,slitesjeskader,skoliose+) Jeg sliter med å løfte henne.
Jeg leier en leilighet i bydel St. Hanshaugen. Denne er stor nok når det kommer til stue og rom. men det går snart ikke an å dusje henne for dusjen er for liten og man kommer ikke inn. Det går ikke å kjøre henne rundt i leiligheten med spesialstol pga for smal gang og høye dørterskler.
Datteren min sover ikke på natten og jeg er avhengig av 2 soverom. Jeg er også avhengig av stor nok gulv plass pga alle hjelpemidler hun bruker til trening , stimuli og for å skulle kunne sitte og liggge.
Et av mine problemer er som du kanskje skjønner bolig. Jeg har snakket med bydelen, men egentlig bare fått beskjed om at det ikke er så mye hjelp å få. Det er dyrt å bo alene og det er veldig dyrt med stor plass. Det finnes tydligvis ikke boliger tillpasset., og eneste mulighet er evt å kjøpe?! Men hvordan skal jeg kunne kjøpe en leilighet i Oslo som passer for våre behov? Fikk beskjed om at man kunne få tilskudd men at det var max 300 000. Dette gir jo ikke mange ekstra kvm. Har mer eller mindre bare fått beskjed om at jeg må flytte ut av Oslo. Men det vil jeg ikke. Jeg trives her. Jeg har mitt nettverk her, sykehus, barnehage, fysio, ergo, skole, jobb , venner. Det har tatt ganske lang tid å få alt dette til å fungere. Mye av dette fungerer ikke optimalt nå heller. Men alt er i en prosess. Jeg kan ikke forstå at det er sånn at jeg skal jages vekk fra Oslo. Det er her jeg føler meg hjemme. Det er her datteren min hører hjemme.
Jeg føler at fordi jeg fikk en datter som er funksjonshemmet vil Oslo kommune bare jage oss herfra. Bare bli kvitt oss. Så slipper kommunen styre noe mer med oss. Jeg vet at vi er en belastnig for kommunen. Men dette har ikke datteren min eller jeg valgt selv!! Synes det er trist at en kommune skal behandle andre mennesker sånn. Det jeg ikke forstår er det at hvis jeg hadde fått den hjelpen jeg mener jeg har krav på fra dag 1 så hadde jeg nok aldri blitt sykemeldt. Da hadde jeg istedenfor å være sykemeldt vært i jobb evt full utdannelse, noe som vil bidra til samfunnet . ;en pga at det ikke er noe hjelp å få rundt dette med bolig , ender det opp med at man bærer seg ihjel. Hva skjer når jeg ikke kan bære henne mer?! Da ender det opp med at hun ender opp på en barnebolig. Dette er det siste jeg vil. Jeg vil ikke at hun skal være med fremmede mennesker hele tiden. Hun fortjener like mye som alle andre barn å få være med mammaen sin. VI fortjener å ha lik livskvalitet som alle andre.
Jeg føler at dette på mange måter strider imot diskriminering og likestillingen man hele tiden snakker om at man skal yte og synes at det skulle vært mer fokus rundt dette.Og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er den eneste som har hatt/har eller kommer til å få dette probemet. Dette med bolig er jo desverre kun et av få problemer man møter , men det et et viktig problem for å komme videre med alt det andre man må kjempe om daglig.
Som mor blir man fort utslitt av hvordan ting drives, da man gang på gang møter mennesker i systemet med altfor liten kompetanse innenfor dette med funksjonshemmninger. De største vanskene møter man med NAV og dette vet vel de fleste som har havnet i NaAV sitt system dessverre. Jeg synes det er synd at det ikke er noe man kan gjøre noe med. Men jeg synes mest synd på dem som ikke orker kampen. De som ikke har mer energi. De som velger å gi opp, Synes det er grusomt å tenke på at i et så bra land som Norge ligger vi fortsatt såå langt tilbake i tid. For når man havner i en situasjon som er tøff psykisk og fysisk, så er man nødt til å være sterk, for det er ingen som hjelper deg , det er ingen veiledning å få.
Synes også dette med bostøtte er bare tull. Jeg tjener for godt til å få bostøtte. Men i det vrkelige liv der man skal betale regninger og mat+++ så tjener jeg for lite til å klare meg alene i en stor nok leilighet sammen med min datter som har ganske store andre behov enn et vanlig barn.
Jeg vet ikke om noen har sett på boligpriser i det siste, for hvis boligprisene skal henge sammen med bostøtte forstår ikke jeg noenting. Det er veldig vanskelig å finne en leilighet med 2 soverom til under 12000 m stort bad, plass til rullestol, heis , badekar + Jeg har ca 16-17000 utbetalt i mnd. Så kommer mat, strøm, tlf, internett, klær, penger til transport,. Da er det ikke så mye igjen. Derfor forstår jeg ikke hvordan bostøtte er regnet ut. Det eneste jeg forstår er at Oslo ikke vil ha funksjonshemmede boende, dette er veldig sårende!!
Mitt spm til deg er ,hva gjør jeg?
Følg Ivar Johansen på Twitter
Få nyhetsbrev tilsendt
Kommentarer
Jeg har selv vært langtidssykemel dt fordi jeg fikk mindre avlastning på et tidspunkt jeg trengte mer avlastning (pga først dårlig planlegging fra "hjelpeapparate ts" side, så manglende oppfølging på nødskrik fra meg. Etter det har jeg aldri blitt den samme. Nå får jeg mye hjelp, men det var for sent.
Du må heller ikke godta at de overtar all omsorg for datteren din. Et barn trenger tilknytning for å utvikle seg. Et traumatisert barn er et barn som opptrer med stereotypi og rigiditet. Det må du unngå hvis du skal ha noen gleder i livet ditt. Det burde også bydelen forstå, hvis de tenker en smule langsiktig (også økonomi).
Pedagogikken som barnet blir utsatt for i barnehage og skole har også stor betydning på dette. Det er dessverre dårlig stilt med systematisk og god pedagogikk, så du har mange kamper foran deg.
Jeg ønsker deg all mulig støtte og hjelp. Det trenger du.
Det eneste som synes å hjelpe, er å ta det til mediene. Ikke bare på nett, hvor vi oversvømmes av alskens historier og informasjon, men direkte til sentral aviser eller helst TV. Men, vær forsiktig selv her! Det er kun du selv som har dine interesser for øyet!!
Dette orker jeg nesten ikke lese. Jeg vet hva det vil si å være alene med et funksjonshemmet barn.
Istedenfor å komme oss i møte, møter vi fordommer og mistenksomhet hos kommunen og NAV, og må mase og styre i årevis for å få et minimum av hjelp, og samtidig føler man seg som en byrde for samfunnet. Dette er i sum en større belastning enn barnet selv - og det sier faktisk ikke så lite.
Kommunen forsøker å minimalisere utgiftene, og sparer inn på mengde og kvalitet av tilbud. Dermed blir foreldrene syke, og barna mye mer hjelpetrengende enn nødvendig.
Vi behøver en holdningsendrin g!
Kristin må få god og tilstrekkelig avlastning, først og fremst, og få tid til å hente seg inn, og dermed områ seg litt. Jeg vil anbefale henne og be om en time hos en sosionm på sykehuset - jeg antar at datteren hennes er inn og ut på et av disse. Barnehabiliteri ngen på Ullevål har noen dyktige folk. Kanskje de kan være med å legge litt press på kommunen.
Det skulle ikke være nødvendig i Norge i dag å få ødelagt livet sitt selv om man får et barn som er annerledes.
Takk for at du tar opp dette, Ivar Johansen!
Mvh
Lise
Du har sikkert kontakt med en ergoterapeut el.lign. i helsetjenesten i forbindelse med datteren din sin funksjinshemmin g. Kontakt vedkommende og be henne utrede hvilke behov datteren din har. Tror og håper at Boligkontoret i bydelen din da vil se på ditt behov for en bedre leilighet for dere. Tilskudd og startlån burde da kunne hjelpe deg til en leilighet. Vet at det kan gies høyere tilskudd enn kr. 300.000.-!!!!!
Fullt mulig å få et kommunalt startlån.
Det fikk vi .
Lykke til i prosessen!
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.