Funksjonshemmede

Sol Albertsen, mor til funksjonshemmet barn, får svar fra NAV

Sol Albertsen, mor til funksjonshemmet barn, får svar fra NAV

"Vi som jobber i NAV, blir berørt av «Mitt liv er antakelig ditt mareritt», innlegget ditt her på bloggen 17. juli. Der beskriver du hverdagen med et alvorlig sykt barn. Vi forstår godt at du som forelder er i en vanskelig situasjon, og at det kan oppfattes som en ekstrabelastning å måtte bruke tid på søknader til offentlige etater," skriver NAVs May Britt Christoffersen blant annet i et tilsvar til Sol Albertsen innlegg her på bloggen - et blogginnlegget som har hatt mer enn 12.000 besøkende.

Men, skriver Sol Albertsen i en kommentar til dette: "Det er ikke sånn ”at det kan oppfattes som en ekstrabelastning å måtte bruke tid på søknader…”. Det ER en ekstra belastning å fokusere så mye og detaljert på det som er vondt og som ikke fungerer, når vi i nesten alt annet bare ønsker å tro på det som kan fungere. Tiden er ikke viktig i dette."

"Mitt forslag er at dere som vil hjelpe og råde, etablerer et forhold til dem dere skal bistå, sånn at dere selv sitter inne med den kunnskapen som er så viktig for at brukerne deres skal få en best mulig og mest mulig rettferdig og riktig ytelse. Så slipper jeg å skrive så veldig mye, og dere å kontrollere det. Tanken min er at når dere møter og blir kjent med oss oss, så vil dere slippe å bruke tid på å forsøke å forestille dere oss gjennom en søknad. Å komme hjem til oss og se på barnet, familien og livet vårt og prate med oss vil gjøre dere i stand til å gjøre både en bedre og mer effektiv jobb. Ofte kan jeg også kjenne på at skjemaene ikke klarer å fange opp barnet mitt. Du selv skriver jo for eksempel ”sykt barn” i overskriften. Hun er altså ikke syk, men hun har en veldig skadet hjerne."

Les NAVs svar og Sol Albertsens kommentar nedenfor.

 

Svar til mor med sykt barn

Av May Britt Christoffersen, NAV

Vi som jobber i NAV, blir berørt av «Mitt liv er antakelig ditt mareritt», innlegget ditt her på bloggen 17. juli. Der beskriver du hverdagen med et alvorlig sykt barn. Vi forstår godt at du som forelder er i en vanskelig situasjon, og at det kan oppfattes som en ekstrabelastning å måtte bruke tid på søknader til offentlige etater.

Når vi i NAV etterspør skriftlige søknader og dokumentasjon på hjelpebehov, gjør vi det ikke for å legge sten til byrden. Vi ønsker å gi et best mulig tilbud til våre brukere og er opptatt av å hjelpe. Samtidig har vi lovverk og rammer vi må jobbe innenfor, for å vite hvem som har rett på hvilke ytelser. Disse er det politikerne som bestemmer.

I innlegget ditt foreslår du en fast kontaktperson for barn og deres familie. Per i dag er ikke en egen kontaktperson i NAV for barn noen rettighet, men NAV har et særlig ansvar for å sikre barns rettigheter gjennom lov om sosiale tjenester i NAV. I formålsbestemmelsen til denne loven står det at «loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud». Lov om sosiale tjenester i NAV er et kommunalt ansvar, og det er den enkelte kommune som skal følge opp dette.

Barn og familier med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til en individuell plan, som skal sikre et helhetlig tjenestetilbud og et godt samarbeid mellom de ulike tjenesteyterne. En individuell plan kan være til god hjelp for deg i møtet med hjelpeapparatet. Det skal opprettes en koordinator for planen med ansvar for å holde i prosessen, sikre fremdrift og innkalle til møter. Koordinatoren kan sånn sett fungerer som en kontaktperson for deg, og mellom deg og tjenesteapparatet.

Vi anbefaler deg derfor å ta kontakt med NAV-kontoret på nytt, slik at du sammen med en veileder kan finne ut hvilke muligheter som ligger i en slik individuell plan.

Og Sol Albertsens kommentar til dette:

Det handler om vilje

Jeg er glad for at du understreker at dere vil gi et best mulig tilbud og at dere er opptatt av å hjelpe. Og jeg er selvsagt enig i at alt dere gjør skal skje innefor rammen av det lov- og regelverket vi har.

Du skriver at pr i dag har dere ikke en koordinator, men at dere har et særlig ansvar for å sikre barns rettigheter. Dette er jo kjernen ved mitt innlegg i Dagsavisen 23. juli. Hvordan dere velger å sikre at dere oppnår deres eget ambisjonsnivå og hvordan dere organiserer arbeidet, er deres eget ansvar. Hvordan dere sikrer at dere vet hvem som har rett på hvilke ytelser, er deres ansvar, ikke politikernes. Dere har hittil valgt at søkerne skal fortelle dere det. Hver gang det søkes.

Vi har en kjempeflink koordinator, og vi har individuell plan. Likevel er det jo jeg som skriver søknadene når det skal søkes om grunnstønad, hjelpestønad, omsorgslønn og avlaster. Og jeg leser og signerer alle søknader om lån av hjelpemidler.

Mitt forslag er at dere som vil hjelpe og råde, etablerer et forhold til dem dere skal bistå, sånn at dere selv sitter inne med den kunnskapen som er så viktig for at brukerne deres skal få en best mulig og mest mulig rettferdig og riktig ytelse. Så slipper jeg å skrive så veldig mye, og dere å kontrollere det. Tanken min er at når dere møter og blir kjent med oss oss, så vil dere slippe å bruke tid på å forsøke å forestille dere oss gjennom en søknad. Å komme hjem til oss og se på barnet, familien og livet vårt og prate med oss vil gjøre dere i stand til å gjøre både en bedre og mer effektiv jobb. Ofte kan jeg også kjenne på at skjemaene ikke klarer å fange opp barnet mitt. Du selv skriver jo for eksempel ”sykt barn” i overskriften. Hun er altså ikke syk, men hun har en veldig skadet hjerne.

(og så må jeg bare får rette opp en misforståelse: Det er ikke sånn ”at det kan oppfattes som en ekstrabelastning å måtte bruke tid på søknader…”. Det ER en ekstra belastning å fokusere så mye og detaljert på det som er vondt og som ikke fungerer, når vi i nesten alt annet bare ønsker å tro på det som kan fungere. Tiden er ikke viktig i dette…)

Jeg håper dere vil ta tanken om å jobbe litt mer utenfor kontorene på alvor, jeg blir gjerne med og diskuterer dette videre og familien vår stiller opp som prøvekaniner hvis dere er interesserte!

Kommentarer   

+5 #1 Asbjørn Olaussen 05-08-2014 15:41
Dette er dessverre ikke noe enestående. Det er trist at en skal slite så mye med NAV's papirmølle i tillegg til ethjelpetrengen de barn. NAV bruker så utrolig mye tid som går bort i "administrativt " arbeide. Når jeg MÅ SØKE for å få refundert div utgifter så MÅ jeg legge fram skriftlig bevis på at jeg er uføretrygdet. Jeg ble erklært 86 % medisinsk ufør for 16 år siden. Kanskje du å må legge fram bevis på at du har en hjelpetrengende barn. Bare trist. Du har veldig god støtte i hele Norge og ta det med deg . Klem, å lykke til.

You have no rights to post comments