Funksjonshemmede

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 29. juni 2017 03:18

Hanne Svarstad er bekymret fordi hennes utviklingshemmede datter Mina - i likhet med flere - ikke har fått dagsenterplass til høsten:

"Flere utviklingshemmede har ikke fått dagsenterplass til høsten. Mina er en av dem. Vi som er Minas foreldre fikk beskjed om at vi kunne velge mellom noen dagsentre som bydelen har godkjent og som skulle ha riktig profil for Mina. Etter besøk ved fire slike sentre, konkluderte vi at tre av disse er velegnet for Mina. Imidlertid viser det seg at alle tre er fulle, og det er mange flere enn Mina som har blitt avvist. Etter sommerferien (der Mina ikke får komme på sommerferie), kommer høsten, og hun blir nødt til å tilbringe alle dagene sine i boligen, og uten at vi har forhåpninger om en snarlig dagsenterplass.

Hva kan årsakene være til at Mina og andre står uten dagsentertilbud?

En umiddelbar årsak ser ut til å være at med innføring av brukervalget har det skjedd en flukt av brukere fra dagsentre som pårørende ikke har vært fornøyd med og over i en gruppe dagsentre der pårørende vurderer tilbudene som langt bedre.

Overordnede årsaker er at Oslo ikke har nok dagsenterplasser med tilfredsstillende kvalitet, og det mangler et felles inntakssystem."

Jeg har bedt byrådet gå inn i dette, og vurdere tiltak. Les hele Hanne Svarstads bekymringsmelding nedenfor, og hennes forslag til tiltak.

DAGTILBUD I OSLO FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMINGER

Av Hanne Svarstad, mobil 934 66 998

Som du skriver i bloggen din, skal brukervalg over sommeren være innført på alle områder der dette er aktuelt, bl.a. dagsentertilbud for utviklingshemmede. Dette er noe mange pårørende og brukere setter pris på. Hos oss fikk vi beskjed om at datteren vår, Mina, skulle «legges ut» på anbud da hun fylte 18 år. Heldigvis slapp vi dette, fordi dere fikk erstattet anbudspraksisen med brukervalg som en del av Munch-avtalen.3 Dette er noe mange funksjonshemmede og deres nærpersoner er takknemlige for. Når avtalen ble inngått var også funksjonshemmedes organisasjoner fornøyde med dette.

Dessverre er fortsatt ikke brukervalg på alle områder utformet slik at det fungerer etter intensjonen. Her er noen innspill for å synliggjøre dagens utfordringer med dagtilbud og peke på hva som kan gjøres.

Flere utviklingshemmede har ikke fått dagsenterplass til høsten. Mina er en av dem. Vi som er Minas foreldre fikk beskjed om at vi kunne velge mellom noen dagsentre som bydelen har godkjent og som skulle ha riktig profil for Mina. Etter besøk ved fire slike sentre, konkluderte vi at tre av disse er velegnet for Mina. Imidlertid viser det seg at alle tre er fulle, og det er mange flere enn Mina som har blitt avvist. Etter sommerferien (der Mina ikke får komme på sommerferie), kommer høsten, og hun blir nødt til å tilbringe alle dagene sine i boligen, og uten at vi har forhåpninger om en snarlig dagsenterplass.

Mina er glad i å bade. I likhet med andre funksjonshemmede har hun behov for å bade i oppvarmet basseng og med tilpasninger både av bassenget og av garderober. Vi skulle ønske at Mina i det minste fikk dra og bade en gang i uka. Men uten dagsenterplass ser det ut til å være umulig å få plass til å bade i en av de få bassengene i kommunen som tar imot denne gruppen mennesker.

Årsaker

Hva kan årsakene være til at Mina og andre står uten dagsentertilbud?

En umiddelbar årsak ser ut til å være at med innføring av brukervalget har det skjedd en flukt av brukere fra dagsentre som pårørende ikke har vært fornøyd med og over i en gruppe dagsentre der pårørende vurderer tilbudene som langt bedre.

Overordnede årsaker er at Oslo ikke har nok dagsenterplasser med tilfredsstillende kvalitet, og det mangler et felles inntakssystem.

Forslag til tiltak

1) Dagsenterplass bør være en rettighet.

Alle utviklingshemmede som ønsker det, og uttrykker det direkte eller via pårørende og verger, bør ha rett til dagsenterplass med god kvalitet. Dette burde kommunestyret kunne vedta for Oslo. En slik rettighet vil være viktig for å sikre at alle utviklingshemmede får et godt dagtilbud. Her kunne man tenke seg at det settes en makstid for hvor lenge noen trenger å vente på et tilfredsstillende tilbud etter at søknad om dette er sendt.

2) Felles inntakssystem.

Det som hittil har blitt innført som brukervalg for dagsenterplasser viser seg i virkeligheten ikke å være brukervalg, men dagsentres valg av brukere. Det er nemlig de gode dagsentrene som selv velger hvilke brukere de vil ta inn fra sine ventelister. Her finnes det ikke transparente kriterier, og det er ikke et uavhengig system som sikrer rettferdighet. De som venter på plass aner ikke hvor lang tid det vil ta. For noen tar det kanskje kort tid, mens andre kan bli nødt til å vente svært lenge.

Ved dagsentrene jeg har besøkt i år, har jeg fått opplyst at de tar inn nye brukere som sosialt sett passer i eksisterende grupper. Dette kan jeg til en viss grad forstå, men det har likevel uheldige konsekvenser at inntakene av nye brukere ikke foretas av et sentralt inntaksråd. Når dagsentrene selv kan bestemme hvilke grupper de ønsker å satse på, kan de også bestemme hvilke brukere de ikke ønsker. Da kan de «tyngste» settes på sidelinjen, mens de mest populære dagsentrene i stedet kan velge å ta inn de enkleste brukerne. Slike systemer har jeg erfart to ganger i Minas liv: Når vi første gang fikk tilbudt avlastning, var dette ved et sted som raskt kastet henne ut igjen. De sa at hun var for krevende til at de ville ha henne der. Med andre ord foretrakk avlastningsstedet å tilby sine tjenester kun til foreldre med de «minst krevende» barna. Neste gang var når Mina skulle begynne på skolen, og en daværende leder ved byens spesialskole fortalte at slike som Mina ville de ikke ha, fordi de foretrakk elever som de kunne lære å lese og skrive. Heldigvis har det skjedd endringer, slik at denne spesialskolen i dag gir tilbud også til de svakeste elevene. Men vi har altså opplevd at Mina har vært «for dårlig» til å få både avlastning og skoleplass. Og i år passer hun ikke til å få dagsenterplass. Det medfører dessuten at hun heller ikke får bading som en ukentlig aktivitet.

For å innfri retten til en god dagsenterplass for alle utviklingshemmede som trenger det, bør det være et felles inntakssystem for disse dagsentrene i Oslo. Dette vil kunne løse noen av de nevnte problemene slik at vi kan gå over fra dagsentrenes frie valg av brukere og til reelle brukervalg. Det vil dessuten innebære etablering av reelle ventelister, rettferdig behandling av dem som må vente, og hurtig etablering av gode tilbud til alle.

3) Opprustningsprosjekt for bydelenes dagsentre.

Ved det bydelsdrevne dagsenteret som jeg vurderte for datteren min, observerte jeg lite tilfredsstillende forhold når det gjelder både lokaler, ledelse og behandling av brukere. Her trengs det flere former for opprustning. Fra andre pårørende har jeg senere hørt at flere har fått sine familiemedlemmer flyttet derfra.

De tre dagsentrene som jeg selv vurderer som gode er alle drevet av ideelle stiftelser. Kan det være en tilfeldighet, eller er det en generell situasjon at dagsentrene til bydelene holder et lavere nivå enn de ideelle? Sannsynligvis er det ikke en tilfeldighet, fordi vi kan anta at mange av dem som har søkt seg inn ved de ideelle dagsentrene enten kommer fra flere av bydelenes dagsentre, eller de har valgt bort bydelsdagsentre ved overgangen fra skole.

Jeg foreslår derfor et opprustningsprosjekt for alle de bydelsdrevne dagsentrene, for at de kan komme opp på et nivå der pårørende kan være trygge på at deres familiemedlemmer får et like godt tilbud der som ved dagsentre drevet av ideelle. Et slikt prosjekt bør fokusere på ulike aspekter, så som ledelse, samspill med brukerne, gjennomføring av aktivitetstilbud, og anskaffelse og innredning av hensiktsmessig lokaler. Første skritt vil være å nedsette et utvalg som raskt kan utrede situasjonen og utforme forslag til videre innhold og framdrift.

4) Raske tiltak for å bedre situasjonen med manglende bademuligheter som aktivitet for multifunksjonshemmede.

I Oslo har det blitt vanskeligere de siste årene for multifunksjonshemmede å få mulighet til å bade i bassenger som er ekstra oppvarmet. Slike muligheter har blitt lagt ned uten at nye har kommet til.

Et tiltak som bør settes i verk umiddelbart er følgende: Multifunksjonshemmede som ikke har fått dagsenterplass bør gis fortrinnsrett til ukentlige badinger i de få bassengene de kan bruke.

På Berg gård er det et basseng som ble bygget av CP-foreningen, men dette er kommunen i ferd med å gi bort til friske barnehagebarn. Friske barn kan bade i en rekke basseng i byen. De kan også benytte seg av mange andre dyre idrettsanlegg som ikke multifunksjonshemmede kan. Det som har skjedd med nevnte basseng er en del av skandalen med ombyggingen av Berg Gård som ennå ikke har blitt eksponert.

I dagens situasjon med stor mangel på bademuligheter for funksjonshemmede er det uakseptabelt at et basseng tas fra funksjonshemmede og gis til friske barn. Dette bør omgjøres umiddelbart, slik at noen av de funksjonshemmede som i dag ikke har regelmessig tilgang til bading får det. Det renoverte bassenget er planlagt å åpnes i oktober. Her er det behov for å lage garderober som muliggjør at grupper med multifunksjonshemmede kan benytte bassenget, og disse bør kunne disponere bassenget på dagtid.

Det bør dessuten være en prioritert oppgave å bygge tilstrekkelig kapasitet for terapibassenger i ulike deler av byen. Dermed vil alle som har behov for å bruke slike bassenger få dette så snart som mulig, og uten lang reisevei. Det bør settes opp en tidsplan for gjennomføringen av dette.