Funksjonshemmede

Oslo: Kommunens husleier gjør utviklingshemmede til sosialhjelpsmottakere

Oslo: Kommunens husleier gjør utviklingshemmede til sosialhjelpsmottakere

Kari Gåsvatn stiller et helt betimelig spørsmål:

"Skal mennesker som har en medfødt funksjonshemning og som aldri kan forbedre sin økonomi med å delta i arbeidslivet, tvinges til å bli livsvarige sosialklienter på grunn av kommunenes boligpolitikk? Spørsmålet er ekstra påtrengende i Oslo, men også i andre byer med høye markedsleier. Leia i kommunale boliger skrus så høyt opp at det ikke blir igjen nok til å leve av for den som er «ung ufør» og lever av uføretrygd. Min datter ble født med Downs syndrom for over 41 år siden. Hun har nå fra en måned til den neste fått tredoblet husleie (til 11.277,85) i en kommunal omsorgsbolig eid av det kommunale foretaket Boligbygg i Oslo.

Ansvarsreformen la opp til at mennesker med utviklingshemning skulle integreres i vanlige bomiljø og få bistand til å leve et liv som andre borgere, ut fra egne forutsetninger. Her må Oslo kommune følge opp ved å endre boligpolitikken. Samtidig må politikere på sentralt nivå gi tydelige signal om å rette opp en systemfeil. Samfunnet skal være for alle. Samfunnet gir via rentefradraget store boligsubsidier til folk med høy inntekt og store boliglån. I et land som er opptatt av likestilling og rettferdighet, kan det ikke forsvares at mennesker med utviklingshemning da skal måtte bo seg til fattigdom.

Jeg har i over 40 år kjempet mange kamper for min datter og tenkte at nå kan jeg puste ut og hvile litt. Måten hun og andre i hennes situasjon blir skviset økonomisk gjør at jeg må ta enda en kamp. Det koster svært mye for meg som mor å fortelle offentlig om hennes økonomiske situasjon. Jeg er redd politikere og forvaltning ofte spekulerer i at det ikke kommer noen protester fra dem som selv ikke har en stemme i offentligheten. Hvilke andre grupper ville finne seg i at disponibel inntekt ble redusert 20-30 prosent fra en dag til den neste. På den tiden da min datter ble født, hørte jeg med vantro eldre foreldre si at de var redd for å dø før sine utviklingshemmede barn. For på 70-tallet var det en ny tid med fokus på rettigheter, likeverdig behandling og deltagelse i samfunnet. Nå forstår jeg hvorfor foreldre var redd for å dø," skriver Kari Gåsvatn blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor. Hva er andres erfaringer?

 

Hele teksten til Kari Gåsvatn:

Skal mennesker som har en medfødt funksjonshemning og som aldri kan forbedre sin økonomi med å delta i arbeidslivet, tvinges til å bli livsvarige sosialklienter på grunn av kommunenes boligpolitikk? Spørsmålet er ekstra påtrengende i Oslo, men også i andre byer med høye markedsleier. Leia i kommunale boliger skrus så høyt opp at det ikke blir igjen nok til å leve av for den som er «ung ufør» og lever av uføretrygd. Min datter ble født med Downs syndrom for over 41 år siden. Hun har nå fra en måned til den neste fått tredoblet husleie (til 11.277,85) i en kommunal omsorgsbolig eid av det kommunale foretaket Boligbygg i Oslo.

En liten kommunal bostøtte vil mildne situasjonen, men hun vil fortsatt bruke nesten halve uføretrygda på å bo. Min datter ble også stilt i utsikt statlig bostøtte, men har fått avslag. Det ble også opplyst at hun kan søke om sosialhjelp. Men da måtte hun først bruke opp sin lille økonomiske buffer. Hun har en liten sparekonto med tanke på reiser, turer, teater, kafebesøk og andre hyggelige opplevelser. Ved å motta sosialhjelp ville oppsparte midler beregnet på gode opplevelser bli beslaglagt av kommunen som skyhøy husleie. Hun kunne heller ikke ha en buffer for nødvendige nyanskaffelser, som vaskemaskin, komfyr, kombiskap, støvsuger, oppvaskmaskin og pc og andre nyanskaffelser som hun som alle andre må kjøpe selv. Hun betaler selvsagt også strøm (oppvarming), forsikringer, telefon osv som andre mennesker, samt mat, klær, møbler osv.

Sosialhjelp er en midlertidig ordning for å komme over ei økonomisk kneik, og noe helt annet enn uførepensjon, som man skal kunne leve av over tid. Mennesker som er født uføre, skal i utgangspunktet ha en selvstendig økonomi og greie seg selv. Men husleiesystemet for mennesker med utviklingshemning i Oslo gjør det umulig å greie seg selv økonomisk, men legger opp til å måtte tigge om sosialhjelp fra samfunnet på livstid. Eller de må få støtte av sine etter hvert gamle foreldre, dersom de trenger ny vaskemaskin eller har behov for en ferietur eller noe annet som bidrar til økt livskvalitet. Ikke alle pårørende har mye penger. Foreldrene er heller ikke alltid der og de får heller ingen mulighet for å sikre sine voksne barn økonomisk før de dør.

Etter at jeg fikk brevet om tredoblet leie for min datter, har jeg prøvd å nøste i hvordan Boligbygg og Oslo kommune tenker. Jeg etterlyser begrunnelse, og får til svar at den nye «gjengs leie» (som jeg får opplyst er litt i underkant av markedsleie) er politisk bestemt. Det vises til vedtak i bystyret i 1999. Forvaltningen fraskriver seg alt ansvar, de bare utfører det politikerne har vedtatt.

Men var det virkelig ment slik fra politikernes side, at de som er født uføre, skal komme i en slik økonomisk skvis? Det viser seg at det er gitt grønt lys på nasjonalt nivå for at kommunene kan (men må ikke) kreve «gjengs leie» i kommunale boliger. Men da var det forutsetningen at svake grupper som funksjonshemmede skulle få kompensert for økt husleie. Det er tydeligvis gått i glemmeboka. Eller er det virkelig meningen at kompensasjonen skal bestå av (statlig) bostøtte og sosialhjelp? Noe som i praksis er å dømme til et liv i fattigdom og på sosialhjelp. Det oppleves svært ubehagelig for familier som er vant til å greie seg selv økonomisk og også er vant til å leve nøkternt og spare for å ha en buffer for hyggelige opplevelser og nyanskaffelser.

Mange pårørende i Oslo kan fortelle om husleieøkning, men økningen er skjedd for en og en, over flere år, for denne «kategorien» boliger som det heter. Er denne spredningen bevisst for å hindre en samlet protest fra pårørende til mennesker med utviklingshemning? Jeg har nå fått høre flere historier om hvordan den økte husleia kan slå ut. Som for eksempel krav om å selge et fond for å få sosialstøtte fra NAV til å kjøpe mat for. Det er nedverdigende og jeg tviler sterkt på at dette var politikernes intensjon.

Min datter bor i et hus med fire omsorgsleiligheter. Det er en liten, nedslitt og kald leilighet, med gammelt bad og kjøkken, men en hyggelig leilighet hvor min datter trives, ikke minst fordi det er dyktige, kompetente mennesker som gir beboerne bistand der, ivaretar individuelle ønsker og behov og rekrutterer nye bistandsytere som kan sørge for at gode sirkler og holdninger fortsetter. Slik er det et ideelt sted å bo for henne. Det er imidlertid ingen på «markedet» som konkurrerer om denne typen leilighet (samlokalisert, med personalrom osv.) Det er derfor merkelig at markedsleia i Bydel Nordre Aker skal være utgangspunkt for husleia i en slik leilighet. De høye husleiene kan oppleves som en metode for å skyve mennesker med utviklingshemning ut av Oslo.

Da vi for noen år siden var i en fortvilet situasjon fordi kommunen ville avvikle huset, undersøkte jeg muligheten for å hjelpe min datter med å kjøpe en (OBOS)leilighet, men fikk ingen garanti for at hun ville få nødvendige tjenester i en selveid leilighet og jeg skrinla den planen. Heldigvis fikk hun beholde hjemmet sitt, men eksemplet viser at mennesker med utviklingshemning er låst til leiligheter hvor kommunen vil stille opp med nødvendig bistand.

Det ble tatt takst på leiligheten før husleieøkningen. For å finne ut hvorfor leia var tredoblet, ba jeg om kopi av taksten, som viser seg å inneholde flere feil. Blant annet er en ny branntrapp beskrevet som «balkong», selv om det ikke er plass til en krakk der, og det er som kjent heller ikke er lov å sette noe i en rømningsvei. Jeg får opplyst at takstmannen beklager feilen i dokumentet, men at vurderingen likevel er korrekt utført, og at vi må ta kontakt med Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus dersom vi vil klage, noe som vil koste penger. Slik jeg leser svarene, er det beboeren med utviklingshemning som må ta kostnadene med å rette opp en trykkfeil fra en takstmann i en takst vedlagt denne leiligheten framover. I taksten framstår den som nærmest en luksusleilighet. Det er mulig det ikke har noe å si for vurderingen, og taksten er ikke mitt hovedanliggende her. Men eksemplet viser hvor slumsete man kan tillate seg å være med takst av en bolig for utviklingshemmede. Som pårørende og verge har jeg fortsatt ingen opplysninger om hva vurderingen bygger på, bortsett fra henvisningen til politiske vedtak i Oslo og husleieloven.

Problemet med høye husleier ble berørt i et spørsmål i Stortinget i april av Lise Christoffersen (Ap), hvor hun tok opp hvordan den nye uføretrygda slår ut for den som er «ung ufør». Svaret fra sosial- og arbeidsminister Anniken Hauglie avslørte at hun ikke har noen begrep om situasjonen for dem som er født uføre og aldri kommer i arbeid. Statsråden holdt et langt innlegg om viktigheten av å hindre utenforskap og støtte opp arbeidslinja og rest-inntektsevne, alt irrelevant for dem det gjelder her. Også min datter skal slippe utenforskap, selv om hun ikke kan være i en jobb. Hun skal være inkludert i samfunnet, kunne gå på kafe, kino og teater, kjøpe seg noe nytt og iblant reise på en ferietur, og uten at hun skal måtte tigge om penger. Hun er like mye som andre avhengig av iblant å se og oppleve noe nytt. Mange tenker heller ikke over at hun må betale reise og opphold også for ledsager på en ferietur. Den som er over 40, skal ha mulighet til å oppleve verden uten å ha mamma med seg.

Ansvarsreformen la opp til at mennesker med utviklingshemning skulle integreres i vanlige bomiljø og få bistand til å leve et liv som andre borgere, ut fra egne forutsetninger. Her må Oslo kommune følge opp ved å endre boligpolitikken. Samtidig må politikere på sentralt nivå gi tydelige signal om å rette opp en systemfeil. Samfunnet skal være for alle. Samfunnet gir via rentefradraget store boligsubsidier til folk med høy inntekt og store boliglån. I et land som er opptatt av likestilling og rettferdighet, kan det ikke forsvares at mennesker med utviklingshemning da skal måtte bo seg til fattigdom. 

Jeg har i over 40 år kjempet mange kamper for min datter og tenkte at nå kan jeg puste ut og hvile litt. Måten hun og andre i hennes situasjon blir skviset økonomisk gjør at jeg må ta enda en kamp. Det koster svært mye for meg som mor å fortelle offentlig om hennes økonomiske situasjon. Jeg er redd politikere og forvaltning ofte spekulerer i at det ikke kommer noen protester fra dem som selv ikke har en stemme i offentligheten. Hvilke andre grupper ville finne seg i at disponibel inntekt ble redusert 20-30 prosent fra en dag til den neste. På den tiden da min datter ble født, hørte jeg med vantro eldre foreldre si at de var redd for å dø før sine utviklingshemmede barn. For på 70-tallet var det en ny tid med fokus på rettigheter, likeverdig behandling og deltagelse i samfunnet. Nå forstår jeg hvorfor foreldre var redd for å dø.      


Kommentarer   

+2 #11 Marit Skyltbæk 30-07-2018 20:42
Det er en ting som gjør denne saken enda verre Når den unge med medfødt uførhet blir 67 år gis det ikke lenger tillegge i pensjon så alle blir minstepensjonis ter Det blir da ikke noe til overs med høye leier og personal for de som må ha det Ingen ferie og ingen turer av noen slag En hel gruppe mennesker diskrimineres fordi de ble født med et hjelpebehov. Saken burde engasjere rettighetsutval get.
+1 #12 Heidi Haugbjørg 30-07-2018 22:30
Dette er skandaløst..Jeg har jobbet mye med denne gruppa, dvs unge/ voksne med Downs og andre psykisk utviklingshemni nger. Disse fantastiske folka bor i hjertet mitt for alltid. Kjenner det gjør vondt langt inni sjela av tanken på at de skal gå på sosialkontoret pga Oslo kommune sin totalt ko ko boligpolitikk?! Det at de ( små) oppsparte midlene de har skal taes fra de. De fortjener sine reiser, fritidssyssler og sosiale events de og. (som koster penger) En annen ting er at mange med psykisk utviklingshemni ng jobber, og da mener jeg JOBBER. Arbeid med bistand og en symbolsk lønn ved siden av uføretrygd. De gjør samfunnsnyttig arbeid, gjerne det arbeidet vi andre ikke vil ha. Det skal de tydeligvis ikke få noe igjen for..Jeg blir sint!! Snakk om kynisme. Utrolig...
0 #13 Anders E. Arntzen 31-07-2018 11:53
Uansett hva denne bloggen til Ivar Johansen er, så har jeg tillit til at han vil tenke gjennom denne saken og gjøre noe med den. Han spurte om bedre bakgrunn og jeg vil gjerne at vi pårørende forsøker å samle endel harde fakta om hvem som har fått urimelig økning i husleie. Vi trenger navn (som ikke behøver gå videre), vi trenger tallene med tidligere og ny leie og vi trenger leilighets størrelse. Opplysninger kan sendes til Oslo Fylkeslag av NFU eller undertegnede. Foreløpig har jeg en som har doblet husleie, jeg fikk en av Kari Gåsvatn nå, jeg har to som fikk varsel om økning men som ble trukket tilbake. Hvor mange vi trenger vet jeg ikke, men uansett litt flere.
En skal vel også ha andre grupper som leier av Boligbygg i tankene. Også der er jo uretten like stor.
Takk for velformet innlegg Kari. Hyggelig å se at du lever. Det må du jo!
Lykke til med saken Ivar!
0 #14 Ivar J 31-07-2018 14:58
Anders Arntzen: Men dere er nødt til å også å se på totaløkonomien, for jeg hører det ofte blir sagt at økt husleie også gir økt bostøtte. Kan nok være, men jeg tror totalregnestykk et uansett blir minus.
0 #15 Jogeir Berg 01-08-2018 11:48
Hvorfor leser ikke dere det jeg skriver? Hvor mye skal vedkommende ha etter at de faste løpende boutgiftene er betalt- uansett størrelsen på disse?
0 #16 Truls Thirud 16-08-2018 21:56
Jeg ser at bydel Nordre Akers råd for Funksjonshemmed e skal ta opp saken på møtet deres 23. august i år.

tjenester.oslo.kommune.no/.../ ...

Det er prisverdig at bydelsadministr asjonen engasjerer seg i saken og ser at nå presses mange utviklingshemme de ut til å bli permanente sosialhjelpsmot takere. Men det virker som de legger skylden på de kommunale foretakene Omsorgsbygg og Boligbygg, og at de ikke forstår hva de kan gjøre med dagens forhold. Noen av oss har husleiekontrakt er direkte med bydelen, der Omsorgsbygg er eier av boligene. At kontraktsparten peker på en tredjepart som vi ikke har noe forhold til er litt ... besynderlig. Er Oslo en kommune EN kommune, eller består kommunen av mange separate kongeriker?
0 #17 Truls Thirud 16-08-2018 23:16
Til Jogeir Berg:
Folk som får en gjeldsordning er garanter ten minsteinntekt til livsopphold - se f.eks. regjeringen.no/.../id691824
Jeg synes kanskje det er rimelig at mennesker med utviklingshemmi ng bør være garantert en inntekt til livsopphold som minst er på dette nivået. Og da tenker jeg selvsagt på at de skal slippe å måtte søke om sosialhjelp for å få til dette - det er både uverdig og byråkratiserend e. Gjeldsordning er langvaring, men forbigående. Utviklingshemmi ng er medfødt og ikke forbigående.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode