Helsevesen

NAV fastholder: Alenemor Elin med svært sykt barn må ut i jobb

NAV fastholder: Alenemor Elin med svært sykt barn må ut i jobb

NAV fastholder at alenemoren Elin, med den svært alvorlig syke sønnen William med muskelsykdommen Nemalin Myopati må komme seg ut i jobb, som om hun ikke er det allerede. William har hull i halsen, med hjemmerespirator tilkoblet døgnet rundt og har per idag assistanse 24/7 og med dobbelassistanse i skoletida. Elins oppfølging av William krever sannelig mer enn en heltidsjobb allerede, men NAV krever allikevel at hun skal komme seg ut i jobb. NAV har nå avslått Elins klage. Neste etappe vil evt være Trygderetten. Elin skriver:

«Pleiepengesaken min fortsetter å være rar, rotete og forferdelig. NAV klageinstansen lagde vedtak om at de holdt med første instans, FØR de mottok mitt vedlegg om rettelse av feilopplysning fra saksbehandler i NAV, ny legeerklæring og skolefravær. Selv om jeg ringte inn og sa at det kommer tilleggsopplysninger til saken og de trygget meg på at det uansett skulle ta 12 uker før jeg fikk svar. (Dette er også notert i telefonreferat på nav.no). Klageinstansen nektet å se på saken på nytt fordi de kunne ikke endre et vedtak de laget. Så jeg måttet sende inn anke (som mest sannsynlig går videre til trygderetten nå innen 12 uker).

Fikk også vite at nå kan ikke NAV lenger behandle søknader frem i tid. Nå må man søke for tiden som har vært så f.eks. skolefravær kan dokumenteres osv...   Jeg er jo «heldig» som har ødelagt kroppen etter de årene med William, så legen sykmelder meg på sekundet og kan velge og vrake på hvilken kroppsdel de skal bruke.

Nå har William vært kjempesyk med masse bakterier og virus i flere uker. Jeg har virkelig ikke hatt overskudd til å skulle søke pleiepenger hver dag han var hjemme helt eller delvis fra skolen når jeg allikevel var sykemeldt.

Men nå er det søkt ny runde med pleiepenger fordi skole utgår helt nå frem til tidligst 22/10 pga at han må få en pause fra sykdommer og antibiotika. Neste skritt blir antibiotika intravenøs (men opplæring for å gjøre det hjemme) så de siste 4-5 ukene har vært intensivbehandling hjemme med tett kontakt med Ullevål.

Men hvem vet, får jeg godkjent pleiepenger denne gang eller finner de på noe nytt å bruke mot meg? De mottok søknad 5. oktober så jeg bare venter på å få vedtak på det. Den nye legeerklæringen i saken er grusom lesing. En påminnelse om hvilke liv vi lever, som jeg prøver å ikke tenke på hele tiden, men blir jo tvunget til det av NAV.»

Jeg synes det er utrolig hvor mye stein til byrden felleskapet skal påføre familier som sannelig har mer enn nok av belastninger å slite med. Og "synderen" er ikke NAV. De forvalter bare lojalt vedtak fra regjeringen og stortingsflertallet. Hva du kan gjøre? Skriv til din stortingsrepresentant og argumenter for endring av pleiepengeordningen nå!

Ikke lett med pasienttransport til jobb og skole

Ikke lett med pasienttransport til jobb og skole

Line Soggiu og Maria Ødegaard skriver:

"Når man trenger pasienttransport til og fra behandler, blir dette bestilt av behandler. Turen skal bekreftes på telefon til Pasientreiser (et statlig selskap i regi av helseforetakene) av pasienten senest kl. 13 dagen før.  Transporten blir utført av taxiselskaper, etter anbud. Per i dag utføres tjenesten av Norges taxi.

Avtalen innebærer at taxien kan hente pasienten til behandling så mye som 45 min før avtalt tid. Pasienten kan også hentes 45 min etter avtalt tidspunkt etter behandling.

Det blir unødvendig stort fravær på jobb og skole da man kan gå glipp av så mye som 3 timer av en ordinær dag. Da dette ikke er noe man får vite på forhånd, er det umulig å avtale noe med arbeidsgiver og skoleplass. Man får ingen melding om når taxien kommer, noe som gjør at man ikke kan etterlyse taxien før etter avtalt oppmøtetidspunkt.  Denne ordningen gjør det umulig å legge behandling i etterkant av jobb og skole, da man risikerer å måtte stå utenfor stengte behandlingslokaler i 45 min, uansett vær.

Pasienttransport er i utgangspunktet noe som blir innvilget grunnet fysiske eller psykiske utfordringer med å ta seg til behandling. Det medfører unødvendige plager for pasienten som da må stå ute i opptil halvannen time per gang. Ettersom pasientreiser har begrenset åpningstider, er det tidkrevende og komplisert å komme i kontakt med dem for å bekrefte reisen, samt etterlyse taxi ved forsinkelser.

Dette er utelukkende et problem som har oppstått i forbindelse med utforming av kravsrett til anbud. Da andre taxiselskaper kan møte på fem til ti minutter i Oslo, er det rart at Pasientreiser har avtale om at de kan møte 45 min før eller etter avtalt tidspunkt."

Hva er andres erfaring og hva sier Pasientreiser?

Hvorfor får ikke Groruddalsbydelene komme samlet tilbake på Aker sykehus?

Hvorfor får ikke Groruddalsbydelene komme samlet tilbake på Aker sykehus?

Inger Ljøstad reagerer på at etter Helse Sør-Øst sine planer får ikke alle Groruddalsbydelene Aker som sitt lokalsykehus:

"På høringen i helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre svarte administrerende direktør Lofthus at overføring av Stovner og Grorud i 2027 ville gi ledig kapasitet på Ahus. Den påstanden har hun ikke dekning for.

Ifølge Regional utviklingsplan vil Ahus trenge nærmere 300 flere senger i 2035, etter at Helse Sør-Øst omsider har erkjent at både Ahus og Østfoldsykehuset på Kalnes var for små allerede på åpningsdagen. Derfor skal nye sykehus bygges med lavere beleggsprosent, 85 % mot tidligere 90 %. Beleggsprosent er det samme som utnyttelsesgraden av den totale sengekapasiteten. Det er bra at beleggsprosenten er satt ned. Å planlegge med 90 % belegg betyr i realiteten at man planlegger å ha korridorpasienter, siden det er store sesongvariasjoner. Influensaen kommer omtrent på samme tid hvert år, glatt føre øker antallet lårhalsbrudd. Da vil belegget være høyere enn ellers. Sykehus som er beregnet for 85 % belegg i gjennomsnitt gir rom for å ta toppene. Når sykehus planlegges med lavere beleggsprosent øker behovet for senger, polikliniske rom og areal.

Ahus har i dag et gjennomsnittsbelegg på 96 % og mangler allerede 69 senger for å komme ned på 85 %. Men 85 % skal bare gjelde for nye sykehus, ifølge utviklingsplanen. I eldre bygg som Ahus, Kalnes og Drammen sykehus (under prosjektering) skal man «jobbe smartere, endre logistikk og pasientflyt, såkalt ompakking av sykehusarealer». Ahus har holdt på med det i noen år, og det er grenser for hvor langt strikken kan tøyes. Utbyggingsplaner med sikte på å redusere dagens kapasitetsunderskudd og eller øke kapasitetsøkningen i framtida foreligger ikke. Så hvor skal pasientene i Groruddalen ta veien, om ikke til Aker?

Regional utviklingsplan konsentrerer seg om utviklingen av Oslo Universitetssykehus  og har ingen samlet framstilling av forventet befolkningsvekst, alderssammensetning og sykelighet i Oslo og Akershus. Påstanden om at samlet overføring av Groruddalsbydelene i 2027 vil gi ledig kapasitet på Ahus er tatt ut av løse lufta.

Dessuten er samlet og samtidig overføring av Ahus-bydelene og Bjerke til Aker bra for pasientene. Vi oppholder oss ikke i enten spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten, vi veksler mellom dem. Egen sykehussektor som samsvarer med Oslo kommunes inndeling i helseregioner vil bidra til bedre samhandling, mellom bydelene og mellom sykehuset og kommunen. HSØ planlegger klattvis overføring og Bjerke til Gaustad. Det vil spre Groruddalen på tre forskjellige sykehus og føre til mer fragmenterte helsetjenester. På høringen sa Lofthus riktignok at nå skal HSØ regne på Ahus sitt behov. Det er på overtid. Avgjørelsen om å holde våre bydeler på vent er allerede nedfelt i Regional utviklingsplan. Uten at Helse Sør-Øst har tatt hensyn til eksisterende underkapasitet og uten at foretaket har brydd seg med å skaffe oversikt over hva framtida vil bringe. Hadde rekkefølgen vært omvendt og hensynet til pasientene ivaretatt ville konklusjonen blitt en annet," skriver Inger Ljøstad, medlem av styret i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Oslo.

Oslo kommune: Slakter sykehusplaner for Oslo-området

Oslo kommune: Slakter sykehusplaner for Oslo-området

Dersom bystyret følger byrådets forslag til høringsuttalelse på Helse Sør-Øst RHF (HSØ) sin utviklingsplan frem mot 2035 gis planen, og dermed også helseministerens beslutninger, full slakt:

«Kommunen er (..) sterkt kritisk til gevinstrealiseringen HSØ forutsetter med reduksjon av behovet for senger med 15% for alle pasienter. Erfaring viser at mange sykehusprosjekter har endt med underkapasitet. Tallgrunnlaget som er presentert for Oslo kommune synes svært usikkert og har en rekke iboende risiko- og sårbarhetsmomenter som ikke er kommentert eller analysert. Det er krevende å få god oversikt over beslutningsgrunnlaget og prosessene når det fremstår som mangelfullt og lite tilgjengelig.

Konsekvensene av beslutninger fattet i foretaksmøter og forslag som fremmes i planen, har store konsekvenser på kort og lang sikt. Dersom sykehusene i Oslo dimensjoneres som her foreslått overføres det betydelig risiko til kommunen, i tillegg til den oppgaveøkningen kommunen må håndtere uavhengig av sykehusenes utvikling. Kommunen vurderer at det fremdeles er svært høy risiko for utilstrekkelig kapasitet i Oslo. Hvordan denne risikoen skal møtes, er ikke utforsket i stor nok grad,» heter det blant annet i forslaget til høringsuttalelse.

Les hele forslaget på link nedenfor.

Ønsker du å påvirke uttalelsen, så kontakt medlemmene av bystyrets helse- og sosialkomite.

Ebba Wergeland: Ta vare på sykelønnsordningen!

Ebba Wergeland: Ta vare på sykelønnsordningen!

40 år etter at sykelønnsordningen ble innført, er fraværet på samme nivå. Hvorfor mener så mange at vi ikke har råd til ordningen lenger? spør lege Ebba Wergeland.

"Avtalen fra 1990 om å frede sykelønnsordningen hindret ikke lovendringer som svekket sykmeldtes personvern og oppsigelsesvern . Sykmeldte fikk plikt til å informere arbeidsgiver om sin «funksjonsevne» (folketrygdloven § 8–8). Det skulle angivelig lette tilbakeføring til arbeidet, men informasjonen gir også grunnlag for oppsigelse. Lovforslaget om lignende informasjonsplikt for sykmeldende lege ble stanset av Legeforeningen.

Hvis vi kutter ytelsene slik svenskene har gjort, kan vi kanskje komme ned på svensk fraværsnivå. Men vil vi det? Når ytelsene kuttes, er det dem som har minst som må endre fraværsatferden mest. De tar feriedager i stedet for karensdager og går på jobb når de burde vært hjemme. Den svenske staten sparte på bekostning av dem med langvarig sykdom, nedsatt arbeidsevne eller lav inntekt, eller alt på en gang.

I 1978 sa Stortinget at den nye sykelønnsordningen var rettferdig. I 2018 er den er «for god», eller som det nå heter: «sjenerøs». Det er politisk enklere å kutte i «sjenerøse» ordninger enn i rettferdige ordninger. Hvem er det som ivrer for kutt? Benkows analyse gjelder fortsatt. Det er de som selv har god råd, god helse og god jobb. I 1978 skulle den nye sykelønnsordningen utjevne forskjeller. Det er ikke mindre viktig nå, når forskjellene øker. La oss ta vare på en sykelønnsordning som gjør forskjellene litt mindre," skriver Ebba Wergeland blant annet.

Les mer nedenfor.

Obligatorisk tvangsvaksinasjon av barn?

Obligatorisk tvangsvaksinasjon av barn?

Barnevaksinasjonsprogrammet er det beste helseforebyggende tiltaket innenfor medisinfeltet. Gjennom vaksinasjonsprogrammet har norske barn opp gjennom årene blitt vaksinert mot smittsomme og dødelige sykdommer. Det har resultert til at omtrent 95 % av den norske befolkningen i dag er vaksinert mot alle de kjente smittsomme sykdommene, inkludert meslinger. Siden 1969 da første vaksinen mot meslinger ble en del av vaksinasjonsprogrammet har antall dødsfall på grunn av meslinger gått ned. Siste dødsfall ble registrert i 1989. I følge WHO (World Health Organization), er det registrert en økning på 300 % i meslingtilfeller i Europa fjor. I 2016 døde 13 mennesker av meslinger, mens i 2017 var antall døde opp i 35. Dette uroer mange, også i Norge.

Oslo Arbeiderparti har derfor i bystyret fremmet forslag om at "Oslo Kommune skal søke opp mot nasjonale myndigheter for å få til en hjemmel for et prøveprosjekt i Oslo med obligatorisk barnevaksinasjon." I bystyrets helse- og sosialkomite onsdag gikk Arbeiderpartiet, MDG og Fremskrittspartiet inn for dette. SV sitter ikkeden komiteen, og SVs standpunkt vil avgjøre hva som får flertall og blir vedtatt i bystyret. Jeg heller mot å si ja til forslaget, men er i tvil -særlig knyttet til tvangssituasjonen.

Om tvang skriver Ap i sitt tilsvarende forslag på Stortinget:

"Mulige sanksjoner knyttet til obligatorisk innkalling bør ikke være like strenge som i Frankrike eller Italia. Det er ikke straff av foresatte som er poenget, men beskyttelse av barn mot sykdom, slik de har rett på etter norsk lov og FNs barnekonvensjon. I utgangspunktet virker det for strengt å nekte barn skolerett eller at familier skal fratas barnetrygd. En mulighet som kan gi barn økt beskyttelse og bør vurderes, er at myndighetene nekter uvaksinerte barn å dra til områder hvor risiko for sykdomsutbrudd er forhøyet. Regjeringen bør se på denne og andre mulige sanksjonsmuligheter når den utarbeider forslag til lovendring."

Det er altså ikke snakk om svært inngripende sanksjoner, og det omfatter ikke alle vaksiner. For folk flest vil det bety at man slipper å gi samtykke til vaksinasjon. For de som nekter å motta vaksine vil det kunne innebære bøter eller utreisenekt dersom de velger å ta med barna til land som er utsatt for meslinger, kusma og røde hunder. Hvordan eventuell utreisenekt skal håndteres er uklart.

Hvilket standpunkt mener du jeg og SV skal innta i bystyret?

Et fremtidsrettet, stort, sykehus kan ikke bygges på Gaustad

Et fremtidsrettet, stort,  sykehus kan ikke bygges  på Gaustad

Det er arkitektene Dag Hovland og Tor Winsnes som konkluderer slik til planene om å selge Ullevål sykehus og tomta for så å bygge nytt sykehus på Gaustad:  

1. Det kan ikke bygges et effektivt, samvirkende regionsykehus med utgangspunkt i Rikshospitalet.  

2. Det er ingen reelle tomtereserver.  

3. Risikoprofilen knyttet til utbygging på Gaustad er langt høyere enn den som diskvalifiserte Ullevål sykehus som utbyggingsområde.  

Det er ikke fornuftig å selge den eneste sentrale eiendommen som kan sikre Oslos sykehuskapasitet på kort og lang sikt, sier de to arkitektene.

Les mer på linken nedenfor.

Ullevål-nedleggelse: Høy pasientrisiko og manglende sykehusdekning

Ullevål-nedleggelse: Høy pasientrisiko og manglende sykehusdekning

«Sykehusutbyggingen på Gaustad og nedlegging av Ullevål sykehus fører til unødvendig bruk av mer enn 30 milliarder kroner, høy pasientrisiko, manglende sykehusdekning i Oslo og Akershus og negative miljøeffekter,» skriver Rolf Kåresen, tidligere sjefslege på Ullevål Sykehus.

Han sier bl.a.: «Det er høy risiko i Gaustad prosjektet. Det gir en god begrunnelse for at styret i Helse Sør-Øst henviser til sitt vedtak i sak 072/2017 (2) og ber om en utredning av «delt løsning» dvs fortsatt drift både på Ullevål og Gaustad med et uendret Rikshospital.  En avgjørelse om Gaustad-prosjektet skal fullføres må vente til både ROS-analysene og utredning av Ullevålsalternativet er ferdig. Men dette må ikke berøre Aker og Radiumhospitals prosjektene. De må gå sin gang uavhengig av hva det blir til med Gaustad og Ullevål. I diskusjonen om faseforskyvning av enten Gaustad eller Aker, er svaret opplagt: Det er Gaustad som skal forskyves. Den tid man da vinner brukes til å gjøre den konseptfaseutredning av alternativ 2, delt løsning mellom Ullevål og Rikshospitalet, som begge kvalitetssikringene påpekte burde gjøres bedre, men som Oslo Universitetssykehus-ledelsen valgte å se helt bort fra da de anbefalte alternativ 3 som løsning. Først med en slik utredning kan man gjøre en reell vurdering av hvilke av de to alternativene som er det beste og billigste.»  

Les hele hans dokument på linken nedenfor.

Er det klokt å legge ned Ullevål sykehus?

Er det klokt å legge ned Ullevål sykehus?

Dagens planer er ikke resultatet av en grundig utvelgelsesprosess, men en ad-hoc løsning beheftet med mange problemer, skriver Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt for Legeforeningen ved Ullevål sykehus.

"Dagens planer er ikke resultatet av en grundig utvelgelsesprosess, men en ad-hoc løsning beheftet med mange problemer. Hovedproblemet med forslaget er at det er uklart hva vi vil oppnå. Vi styrker ikke kapasiteten i nevneverdig grad. Og vi risikerer å svekke akuttfunksjonene. Nedleggelse og oppdeling av Norges største akuttsykehus er et drastisk grep. Å blande sammen akuttvirksomheten på Ullevål med Rikshospitalets planlagte virksomhet vil også skape utfordringer. De avanserte behandlingsmiljøene skal samles på Rikshospitalet. Men hva da med det sykehuset på Aker? Fagmiljøene er urolige for at sykehuset vil kunne komme til å mangle mange viktige funksjoner. Tilsvarende bekymringer gjelder virksomheten som skal drives på Ullevål framover. Hvordan vil kreftsenteret, fødeklinikken og barnevirksomheten klare seg når lyset i resten av sykehuset slokker? Dette er forhold som må avklares.

Nedleggelse av sykehus, har skapt store problemer blant annet i Stockholm, hvor det nye sykehuset har blitt for lite, og med uhensiktsmessige løsninger. I Oslo universitetssykehus har vi allerede brent oss da vi la ned Aker. Nå er det Ullevål som foreslås nedlagt. I sykehuset er mange bekymret for at de fremlagte planene vil svekke behandlingstilbudet," skriver Aasmund Bredeli blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Uansvarlig reduksjon av sengeplasser i Oslo

Uansvarlig reduksjon av sengeplasser i Oslo

Dette er det tydelige budskapet fra Bjørg Marit Andersen, professor dr.med og tidligere avdelingsoverlege ved Oslo Universitetssykehus Ullevål. Hun leder nå interimsstyret for Redd Ullevål-aksjonen:

"Oslo universitetssykehus (OUS) har laget en utviklingsplan 2035 (april 2018) som viser til realisering av fremtidens sykehusutbygging i Oslo. Her skal Rikshospitalet (RH), Aker sykehus og Radiumhospitalet bygges ut mens Ullevål sykehus skal legges ned.

Av beredskapshensyn skal bare 85 % av sengekapasiteten være belastet- noe som reduserer antall aktive senger til 1790.  Radiumhospitalet og en stor del av Rikshospitalet og Ullevål sykehus er også region- og landsdekkende, og Lovisenberg og Diakonhjemmet er private sykehus med sengeplasser kjøpt av Helse Sør-Øst. Dette reduserer sengetallet med minst 600 senger. Igjen står færre enn 1200 somatiske senger, dvs. 1,8 per 1000 Oslo-innbyggere; betydelig lavere enn landsgjennomsnittet; 2,6/1000 (2016). Hvis Ullevål sykehus med 800 somatiske senger legges ned som bestemt, blir sengetallet minimalt i Oslo; 400; dvs. 0,6 senger per 1000 innbyggere eller omtrent som i Afrika!

Dagens sengekrise med kort liggetid og få pasientsenger vil føre til ren nød innen Oslo-regionens helsevesen når befolkningen øker. Robotiserte opplegg kan sørge for «effektivisering» av pasienten og innleggelser kan forhindres med reisende helseteam og telefonsamtaler. Men dårlige pasienter kan ikke plasseres i rundt om på venterom og i korridorer. De trenger fremdeles ei god seng å ligge i - og godt stell og behandling av flinke fagfolk med ansvar," skriver hun blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer."

Williams mor presses ut i jobb

Williams mor presses ut i jobb

William er seks år og lider av den sjeldne muskelsykdommen Nemalin Myopati. Sykdommen gjør at han ikke klarer å bevege seg. Lungene hans er så svake at de ikke klarer å trekke inn luft selv. Han er avhengig av respirator for å leve. William må snus én gang i timen og trenger kontinuerlig overvåkning – hver time, hvert minutt. I tillegg til at mamma er der og passer på, er det kontinuerlig tilsyn fra en assistent.

Han kan når som helst få en slimpropp (det har skjedd og det kommer til å skje igjen) i trachen (pusterøret i halsen) som da akutt må skiftes. Siden han er avhengig av maskiner, kan altså en akuttsituasjon oppstå til enhver tid, da de kan gå i stykker. Han klarer kun å bevege bitte litt på fingrene, ellers har han ingen muskelfunksjoner som fungerer. Han kan ikke puste, spise, snakke eller bevege seg. Han kan kommunisere ved at han klarer å bevege øynene, og kommuniserer noe med øyestyrt PC. Og han bruker små lyder som informasjon til oss som kjenner han godt.

Williams mor Elin har hatt 100 % pleiepenger, men nå sier NAV at hun må ut i en jobb og derfor få  redusert pleiepenger til 35 prosent. Moren er fortvilet:

"Jeg og min sønn skal ikke straffes for at jeg klarer å legge behandlingen og pleien opp på så måte at det muliggjør skolegang. Det skjer nemlig ikke av seg selv! Den eneste grunnen til at han, med sin alvorlige muskelsykdom, kan være hjemme og på skolen er fordi jeg jobber med helsen hans hver eneste dag. Jeg må jobbe forebyggende, grunnleggende, intensivt og både med vedlikeholds- og etterbehandling for at han skal være i live - hver dag. Mye av den tiden jeg bruker de få timene han er på skole, er til akkurat det. Jeg sørger for at alle timer for oppfølging fungerer, at legene er oppdatert på formen per tlf. og mail, at alt av medisiner bestilles og kommer hjem, opprettholder hjelpemidler, lager sondematen hans, vasker leiligheten hver dag for å forhindre bakterier og smitte osv. Dette er livet til et alvorlig sykt barn og mammaen hans – og det er ikke noe å leke med! Vi snakker på liv og død her. Det er ikke William sin feil at han ble født syk, men det er min oppgave og holde han i live og gi han alt han fortjener.

Jeg kan ikke jobbe, jeg kan aldri ta den risikoen når det handler om liv og død hos det kjæreste jeg har. Jeg lever med et barn som kan dø når som helst. Jeg sparer staten for enorme pengesummer fordi jeg klarer å holde han hjemme fra sykehuset så mye som jeg gjør,» skriver Elin.

Elin har sendt inn klage på avgjørelsen, og fått beskjed om at det er 6 mnd behandlingstid på klagen. Hun får aldri ro og trygghet.

Mange spør meg hva de selv kan gjøre. En av mine anbefalinger er å sende mail til de personer som, hver for seg, har tilsynsansvar for at familien får tilstrekkelig hjelp: Bydelsutvalgsleder på Grünerløkka Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., helsebyråd i Oslo Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. og helseminister Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Nærmeste administrativt ansvarlige i kommunen er bydelsdirektør Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.id. Ansvarlig i NAV er Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. direktør for NAV Arbeid og ytelser.