Helsevesen
Migrasjonshelsetilbudet svekkes?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Helsevesen
- Publisert lørdag 16. mars 2013 00:00
Fra en helsesøster i en av bydelene har jeg fått denne henvendelsen:
"Jeg har hørt rykter om at Migrasjonshelse skal nedlegges, og dette uroer meg. Dette skal tas opp i bystyret i den nærmeste framtid. Det har ikke vært gjort noen høring til oss helsesøstere som driver med Smittevern i bydelene. Vi har den første kontakten med våre nye landsmenn, og er den største gruppen som benytter oss av Migrasjonshelse. De har opparbeidet kompetanse siden 1996 og har et lite budsjett på 3-4 mill.
På Migrasjonshelse er det konsultasjoner for å kartlegge helsesituasjonen, både fysisk og psykisk, av lege, helsesøster og psykolog. Det tas blodprøver og synstester, og de blir viderehenvist ved åpenbare behov til spesialisthelsetjenesten. De behandler pasienter uten personnummer og hjelper dem med å finne fastlege, og sender helseopplysninger videre til fastlegen.++
Det er sagt at disse nå skal få hjelp i egen bydel, men fastlegen tar ikke klienter uten personnummer. Henvisning til Legevakten er bare aktuelt ved akutt sykdom. Migrasjonshelse er en billig tjeneste. Den er en stor hjelp for oss i smittevernsarbeidet, som ser at klienter trenger mer utredning i forhold til andre helseaspekt enn tuberkulose. De har opparbeidet kompetanse over mange år på å møte nye mennesker fra ulike kulturer som er helt ukjent med vårt helsestell.
For oss er det uforståelig at den nedlegges, nesten for oss som samarbeider med dem i skjul, og uten at kostnaden vedrørende dette er utredet. I alle fall er det ukjent for oss. Og blir det virkelig billigere og bedre å legge dette ut i hvert enkelt bydel? Det tviler jeg på. Den beregningen bør komme på bordet. De som taper på dette er de nye landsmenn og til syvende og sist samfunnet, hvis ikke åpenbare helseproblem blir løst raskt, før de ytterligere fastner og blir kroniske."
Er Byrådets planer kloke og ansvarlige? Bystyremedlem Gulay Kutal (SV) har sendt fram 16 spørsmål Byrådet skal besvare overfor bystyret ( se Les mer, nedenfor). Hva tenker du om denne endringen?
Les mer om tjenestetilbudet nedenfor
Les byrådens notat til bystyret
Dette er fakta om Migrasjonshelses virksomhet i 2012:
I 2012 hadde vi 643 nye pasienter. Vi regner med at ca. 60 % av målgruppen derfor tok imot tilbudet om en frivillig og gratis helseundersøkelse hos oss. De var her gjennomsnittlig til 1,7 konsultasjoner. Alle var først til en kartleggings- + prøvetaking + rådgivningssamtale hos helsesøster/sykepleier. De som hadde behov for det, kom også til en konsultasjon (eller flere) hos lege. Med pasientens samtykke sendte vi epikrise til neste ledd i helsetjenesten når de var ferdig her (dvs. til fastlegen, helsestasjon, skolehelsetjenesten). De som kun var til en konsultasjon hos helsesøster/sykepleier, fikk også tilsendt resultatet av helseundersøkelsen. De som kommer til lege her, får resultatet av legen.
Den primære målgruppen er asylsøkere, overføringsflyktninger og familiegjenforente fra land som også må gå til den lovpålagte tuberkuloseundersøkelsen.
I 2012 hadde 342 av våre pasienter fastlege (dvs. de hadde personnummer eller var asylsøkere med D-nummer) Mange av disse kjente ikke til fastlegen sin/hadde aldri vært der. 301 hadde ikke fastlege fordi de ikke hadde personnummer. De var dermed ikke innmeldt i Trygdekassen, men oppholdt seg lovlig i landet i påvente av å få, i de fleste tilfeller svar på søknaden om familiegjenforening, og personnummer.
De 643 pasientene var fordelt på bydel slik:
St. Hanshaugen 76 pasienter 11,8 %
Alna 69 pasienter 10,7 %
Gamle Oslo 60 pasienter 9,3 %
Grünerløkka 58 pasienter 9 %
Bjerke 56 pasienter 8,7 %
Sagene 47 pasienter 7,3 %
S. Nordstrand 46 pasienter 7,2 %
Grorud 38 pasienter 5,9 %
Østensjø 36 pasienter 5,6 %
Frogner 34 pasienter 5,3 %
Nordstrand 30 pasienter 4,7 %
Stovner 30 pasienter 4,7 %
Vestre Aker 26 pasienter 4 %
Nordre Aker 25 pasienter 3,9 %
Ullern 12 pasienter 1,9 %
Henvisende instans for de 643 pasientene i 2012 var:
Helsesøstre i bydelene 616 pasienter 25 %
Helsesøstre ved Diagnosestasjonen 50 pasienter 7,8 %
Introduksjonsprogrammene 231 pasienter 35,9 % (Vår erfaring er at svært mange av disse ikke har vært igjennom annet enn TB screeningen, selv om de har vært i Norge lenge)
Asylmottak 19 pasienter 3 % (Ble nedlagt i 2012)
Schwensensgate Bosenter 66 pasienter 10,3 %
Pasienten selv/familien/venner 58 pasienter 9 %
Sosialkontor/NAV 43 pasienter 6,7 %
Barnevern 3 pasienter 0,5 %
Lege 8 pasienter 1,2 %
Andre 4 pasienter 0,6 %
Oppholdsstatus til de 643 pasientene i 2012:
Familiegjenforening 311 pasienter 48,4 %
Innvilget asyl 174 pasienter 27,1 %
Overføringsflyktninger 98 pasienter 15,2 %
Asylsøkere 30 pasienter 4,7 % (En del velger å bo utenfor mottak nå som asylmottakene i Oslo er nedlagt)
Arbeidsinnvandring 8 pasienter 1,2 %
Enslig mindreårige asylsøkere (EMA) 6 pasienter 0,9 %
Innvilget opphold på HUM 6 pasienter 0,9 %
Student 1 pasient 0,2 %
Adopsjon 1 pasient 0,2 %
Botid i Norge før kontakt med Migrasjonshelse:
< 3 måneder 236 pasienter
> 3 - < 6 måneder 120 pasienter
> 6 - < 12 måneder 137 pasienter
> 12 – 24 måneder 71 pasienter
> 24 – 36 måneder 40 pasienter
> 36 måneder 39 pasienter
Opprinnelsesland, største 10 grupper i 2012:
Somalia 205 pasienter
Eritrea 66 pasienter
Afghanistan 55 pasienter
Iran 25 pasienter
Pakistan 21 pasienter
Irak 21 pasienter
Etiopia 20 pasienter
Kongo 18 pasienter
Filippinene 16 pasienter
Det vil si at de fleste trenger tolk. I utgangspunktet regner vi 60 minutters konsultasjoner på en voksen person. Når vi har familier m. barn, setter vi opp 2,5 t. m. tolk til første samtale. Ved behov for videre oppfølging hos lege, avpasses konsultasjonslengden (dvs. tiden vi bestiller tolk for) etter problemstillingen.
Gulay Kutal (SV) har bedt Byrådet besvare følgende spørsmål overfor bystyret:
1. Hva slags saksbehandling har det vært på beslutningen om å legge ned dagens Migrasjonshelse-senter?
2. Foreligger det noe nytt bystyrevedtak om nedleggelsen (dvs. som opphever vedtaket fra 23.10.1996)?
3. Vedr. nedleggelsen: Hvorfor endre noe som fungerer bra både for bydelshelsetjenesten og målgruppen?
4. Når skal dagens virksomhet ved dagens Migrasjonshelse-senter opphøre?
5. Hva skal skje med personalet ved dagens Migrasjonshelse-senter?
6. Når skal Samhandlingsarena Akers Ressurssenter for Migrasjonshelse starte opp?
7. Hvor mange stillingshjemler vil bli lagt til det nye Ressurssenteret for Migrasjonshelse på Aker?
8. Skal helsesøstrene få utvidet sine oppgaver når førstegangs helseundersøkelse nå blir lagt til bydelene?
9. Vil bydelene få økte ressurser i sammenheng med endringer?
10. Mener man det blir billigere/mindre ressurskrevende for kommunen å bygge opp et tilsvarende helsetilbud i alle bydelene, enn å beholde, evt. styrke, dagens ordning?
11. Er fastlegene villige til å yte sin del av helseundersøkelsen gratis?
(OBS! De får ikke trygderefusjon for pasienter uten personnummer)
12. Vil fastlegekontorene betjene slike som ikke har fått tildelt fastlege eller som ikke har fått personnummer? Vil de få et tilbud, eller må de vente til de har fått personnummer? (Det kan ta mange måneder.)
13. Er det uproblematisk for fastlegene å bruke nødvendig tid (ca. 1 time) pr. enkeltpasient?
(Gj.nitt konsultasjonstid på dagens Migrasjonshelse-senter er 1 time. Mange i pasientgruppen har komplekse, sammensatte problem. Det passer dårlig for fastlegenes kjappe konsultasjoner, og bruk av tolk er tidkrevende.)
14. Hvilken helsepolitisk føring ligger bak nedleggelsen av dagens Migrasjonshelse-senters kliniske virksomhet?
15. Er nedleggelsen av den kliniske virksomheten ved dagens Migrasjonshelse-senter i tråd med Samhandlings-reformens målsetning om å forebygge mer, behandle tidligere og samarbeide bedre?
16. Er nedleggelsen i tråd med helselovgivningens prinsipp om likeverdige helsetjenester?
(Det er kommunens ansvar å sikre kvalitativt gode og likeverdige helsetjenester også til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.)