Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 08. juli 2014 02:46

Krystallklar beskjed til bydel Nordre Aker: Psykisk syk får ikke forsvarlige helse- og omsorgstjenester, slik han lovmessig har krav på.

Etter at bydel Nordre Aker fjernet personalet rundt ham har 33 år gamle Erling bare blitt dårligere. Legen hans mener bydelen er mer opptatt av byråkratiet, enn av individer som trenger hjelp.  Saken har vært behandlet som klagesak hos Fylkesmannen, og som i sin beslutning er krystallklar.

«Etter en samlet vurdering er Fylkesmannen kommet til at bruker ikke har mottatt forsvarlige helse- og omsorgstjenester fra bydelen etter (…) den 16. september 2013. Fylkesmannen finner at bydel Nordre Aker har brutt forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4.1 Fylkesmannen ber bydelen merke seg våre vurderinger og innrette sin virksomhet på en slik måte at de helse- og omsorgstjenester bruker mottar fra bydelen er i samsvar med loven.»

"At byråd Aud Kvalbein, på tross av anmodning fra et flertall i Oslo bystyre, har nektet/unnlatt å sikre at bydelens beslutning er basert på korrekt og forsvarlig saksbehandling har forlenget og forsterket lidelsene for en sterkt hjelpetrengende," skriver jeg blant annet som min vurdering av saken. Les under "les mer."

I Oslo er det byrådet som er den øverste ledelse av kommunens administrasjon og som har det overordnede ansvaret for at denne drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser (jfr. Kommunelovens § 20). Når derfor statlig tilsynsmyndighet, Fylkesmannen, slår fast at en sterkt hjelpetrengende ikke har mottatt forsvarlige helse- og omsorgstjenester fra kommunen er det særs alvorlig. Ikke isolert sett at Fylkesmannen har vurdert det faglige skjønn annerledes enn bydelens egne fagfolk. Sånn vil det kunne være. For det tilligger selvsagt ikke politikere å overprøve sosial- og helsefaglig skjønn i de konkrete enkeltsaker.

Derimot er det to andre forhold som opplagt tilligger øverste ledelse av kommunens administrasjon å sikre:

Utforme en standard for forsvarlig saksbehandlingsregler, hvor f.eks. krav til brukermedvirkning, skriftliggjøring, begrunnelse m.v. er tydeliggjort. 

Og ikke minst: sikre korrigeringer når saksbehandlingsfeil blir avdekket. I den aktuelle saken er det krystallklart at en rekke elementære saksbehandlingsregler er brutt, byråden er gjort oppmerksom på dette, men har intet gjort for å rette opp feilene. Korrekt og forsvarlig saksbehandling ville trolig gitt et annet resultat også for beslutningen om innholdet helse- og omsorgstilbudet til vedkommende. At byråd Aud Kvalbein, på tross av anmodning fra et flertall i Oslo bystyre, har nektet/unnlatt å sikre at bydelens beslutning er basert på korrekt og forsvarlig saksbehandling har forlenget og forsterket lidelsene for en sterkt hjelpetrengende.

Bare et eksempel på slik svikt i saksbehandlingen, her sitert fra Fylkesmannens avsluttende brev:

«Fylkesmannen kan ikke se at bydelen vurderte hvilken innvirkning personalendingen ville få for brukers behandlingsopplegg før de tok beslutningen om å skifte hans personalgruppe. Vi kan heller ikke se at bydelen i ettertid har foretatt en slik vurdering. Bydelen har ifølge helse- og omsorgstjenestelovens § 3-1 plikt til å evaluere og eventuelle korrigere sin virksomhet.

Etter at beslutningen om å skifte personalgruppa var tatt har bydelen mottatt en rekke uttalelser fra brukers fastlege og en uttalelse fra hans psykolog som alle uttrykker sterk bekymring for de helsemessige konsekvensene som personalendringen kan få og har fått for bruker. Bydelen har i tillegg fått to skriftlige anmodninger fra Fylkesmannen om å vurdere forsvarligheten av den praktiske bistanden bruker har fått etter personalendringen. Likevel har vi ikke mottatt noen slik vurdering fra bydelen.»

Av dette må en slutte at noen slik vurdering ikke er foretatt, og at bydelen derfor har brutt helse- og omsorgstjenestelovens § 3-1.

Lære av feilene:

Man må ofte – altfor ofte - være rimelig oppegående og ressurssterk for å få tilstrekkelig hjelp fra Oslo kommune. Den syke og hjelpetrengende måtte her skrive et tyvetalls omfattende, grundig gjennomarbeidede, offisielle brev (pluss et utall eposter og telefonhenvendelser), stå frem med sin historie i NRK, og fikk aktiv støtte fra familie, venner, advokat, fastlege, psykolog, pasientombud, brukerorganisasjon, 1 jusprofessor, 1 bydelspolitiker, 1 tidligere stortingsrepresentant, 2 nåværende stortingsrepresentanter, og et flertall i Oslo bystyre.

Så skriver da også byråd Aud Kvalbein i Aftenposten: «Jeg oppfordrer alltid misfornøyde brukere til å benytte seg av retten til å klage. Slik kan vi få prøvet kommunens vedtak og foreta forbedringer. En klage gjør at brukeren får en ny vurdering av sin sak.» Formelt riktig, men hadde jeg vært i hennes sted ville jeg målt vellykkethet i byrådsgjerningen med ønsket kurve for nedgang - ikke økning - i antall klager. Det er jo noe grunnleggende feil at de deler av offentlig forvaltning som relativt sett kanskje øker mest er personalressurser til ombuds- og klageordninger.

Så er det jo også slik at byråden ikke har etablert noe system hvor avgjørelser som dette legges til grunn for forvaltningens framtidige praksis. Hvor man korrigerer kursen. Bydel Nordre Aker vil sikkert behandle tilsvarende saker i samsvar med denne prinsippavgjørelse for hva er som er forsvarlig helse- og omsorgstjeneste. Fylkesmannen fatter mange slike avgjørelser for enkeltbydeler, men det skulle jo være unødvendig at alle de øvrige 14 bydeler fatter tilsvarende, feilaktige, avgjørelser som ender som klagesaker hos Fylkesmannen. Oslo er en kommune, ikke 15 selvstendige enheter. Byrådet burde sikre at bydelene disponerte en felles kunnskapsdatabase hvor lovfortolkninger, prinsippavgjørelser m.v. var tilgjengelig for oppslag.

Mer om bakgrunnen for saken her:

NRKs nettsak:

Kortere innslag på lokalnyhetsoversikt

Hele reportasjen (fire minutter)

Kort oppfølging med pasientombud Thorne 

Innlegg i Aftenposten fra samtlige opposisjonspartier i Oslo bystyre

Totalt unnvikende svar fra byråden

Skriftlig spørsmål til helseministeren

Oppfølgingsspørsmål