Helsevesen

Odd-Henning, 6 år: Hundre prosent pleietrengende

Odd-Henning, 6 år: Hundre prosent pleietrengende

Hei! Jeg heter Odd-Henning og er 6 år, og 100 % pleietrengende.

Jeg ble født frisk som en fisk, men en sommerdag i 2013 ble livet mitt forandret. Denne dagen skulle ferien fra barnehagen begynne. Det siste mamma sa til barnehagetantene mine var: "Det er nok store forandringer når han kommer tilbake til høsten". Jeg hadde begynt å snakke mye siden jeg var nesten 2 år, så det var det mamma mente ville være mye forandringer med til høsten. Forandringer ble det, men langt ifra det vi hadde drømt om. Jeg druknet, men mamma og ambulansepersonell hjalp meg. Jeg ble flydd til Rikshospitalet. Mamma og pappa ble kjørt i taxi. De visste ikke om jeg levde når de kom frem. Jeg ble lagt i kunstig koma for at hjernen skulle få slappe av så skadene skulle bli så små som mulig. Dessverre ble de større enn hva mamma og pappa håpet på.

Jeg er nå 100% pleietrengende. Har ikke språk, men jeg lager noen lyder når jeg har vondt, "roper" når jeg vil ha litt oppmerksomhet/kjeder meg eller når jeg er fornøyd. Jeg svarer ofte med en lyd når folk spør meg om noe, dette er mitt ja. Men du må kjenne meg GODT for å vite hva jeg "sier"! Jeg er lett mottakelig for bakterier siden jeg har et rør i halsen som jeg puster igjennom. Høst, vinter og vår er mine værste fiender. De gjør at jeg får økt slimdannelse, virus og bakterieinfeksjoner. Ofte det blir en tur på sykehuset for å få litt ekstra oksygen noen dager.Jeg har hatt lungebetennelse 1 gang, og det kostet meg nesten livet. Men jeg klarte meg!

Legene sier at jeg har det best hjemme med mamma og pappa siden de kjenner meg og vet hvilke behov jeg har. De vet også hvordan de skal forebygge sykdom. Jeg har en fantastisk primærlege på barneavdelingen på lokalsykehuset som sier at tiltakene mamma og pappa gjør har vært med på å holde meg så frisk som det går an. Det er bl.a å gi meg intensiv fysioterapi, riktige medisiner og inhalasjoner til enhver tid, unngå syke folk (borte og hjemme). Når jeg er syk så er det bare mamma jeg roer meg hos.

Jeg har noen fra kommunen her også, men de kjenner meg ikke så godt. Siden de fleste er utenlandske og har dårlig språkforståelse så blir det mye misforståelser. De har heller ikke fått tilstrekkelig informasjon om mine medisiner og tiltak som brukes føre medisiner blir eneste utvei, fra den som lærer de opp. Jeg har blitt mye feilmedisinert. 3 medisiner jobber litt på samme måte, så for mye medisiner kan bli livstruende for meg.

Jeg tåler heller ikke sondemat, så mamma må lage all mat til meg selv. Mamma har vært hjemme med meg disse 4 årene, men de 2 siste årene har hun ikke fått pleiepenger. For mitt handikap er varig. Hvorfor skal jeg og de andre barna miste vår rett til den beste hjelpen vi kan få? Som da er våre foreldre❤️

Med vennlig hilsen Odd-Henning.


Kommentarer   

+5 #1 Unni Fonneland 24-09-2017 20:48
Disse mødrene og fedrene bør ha fortjenestemeda lje og ikke trekk i ytelser! Har noen regnet på hva det ville koste om barn med så store skader skulle bo på institusjon? Men det er kanskje "et annet budsjett"???
+6 #2 Odd Inge Haugen 24-09-2017 20:51
Dette innlegget gjør meg bare trist og lei, men også fly forbanna! Forbanna fordi vi i verdens rikeste land (de påstår i hvertfall så!!!), ikke har råd til å gi de svakeste blant oss den omsorg, pleie, respekt og kjærlighet som de absolutt trenger! Jeg har sagt det mange ganger, blant annet til flere av mine lokale politikere: "Det skulle vært dere,- som hadde fått oppleve hvordan det aller mest dyrebare dere har i livet fikk en skjebne som ville prege dem/dere resten av livet!" Det skal innrømmes at jeg har mistet total respekt for enkelte politikere, både av lokale og sentrale størrelser i måten de behandler og ikke minst hvilket syn de har på denne gruppen! Jeg nevner ikke navn, men lar spekulasjonene henge i lufta! Poenget mitt er at vi skal løfte opp de svakeste blant oss, for de trenger og fortjener å bli sett og respektert!! Det er disse som fortjener skattelette, og ikke "topp 1 %-klubben" i Norge!
+3 #3 Tone Glad 24-09-2017 21:31
Skjønner ikke at dette skulle være så vanskelig. De kronisk og langvarig syke og permanent skadde barna trenger foreldrene sine. De foreldrene som ønsker å gi barna sine kjærlig omsorg og pleie skal ha vår støtte! Det blir fryktelig feil å skape usikkerhet på hvordan de skal klare oppgaven sin økonomisk. Som om de ikke har nok å bære på fra før!
+2 #4 Bård Langseth 24-09-2017 21:54
Når vi får mye penger blir vi mer opptatt av å kjøpe oss fine ting enn å ta vare på hverandre. Mye penger er ødelrggende for mennrsker.Mye penger skaper kalde mennesker og de blir seg selv nok. Så rikt land blir kaldt land.Dumt men sant.
+3 #5 Kristin Gjekstad 24-09-2017 23:15
Det er en skam at denne moren ikke få r pleiepenger, mens velferdsprofitø rer tillates å gi et elendig tilbud og belønnes av staten i et slikt omfang at de kan salte ned millioner på Cayman Islands. Men etter valget å dømme er det det slik vi ønsker å ha det her i landet.
+1 #6 Roy Olsen 25-09-2017 16:39
Jeg har forstått det slik at det kan gjøres unntak fra den nye regelen i særtilfelle. Hvis noe er særtilfelle så må det jo være dette. Dumt å gjøre politikk av dette.
+1 #7 Bente Bakken Rasmussen 26-09-2017 19:35
Det er et lite tankekors i vår urettferdige verden- at Norge har råd til å skaffe 52 jagerfly til en innkjøpsverdi av 71,5 milliarder og med driftskostnader (Inkl anskaffelseskos tnadene) på kr 268 milliarder kroner. Det utgjør en ÅRLIG driftskostnad på 7 milliarder.( fra 2017-2054) . da er det jo klart at Norge ikke har råd til noen fredsbevarende styrker i heimen.. Det er en skam at ikke foreldre med trengende barn får den nødvendige hjelpen.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode