Innvandrere, antirasisme

Hurtigspor på IKEA er i gang!

Hurtigspor på Ihttp://www.ivarjohansen.no/administrator/index.php?option=com_content&view=article&layout=edit&id=5991#editorKEA er i gang!

Bydel Alna svarer på regjeringens føringer om å etablere raskere løsninger for å få flyktninger med kompetanse ut i jobb.

14 nyankomne til Norge deltar i et opplæringsprogram som skal få dem raskere ut i jobb. Dette er et unikt samarbeid mellom NAV Alna, IKEA Furuset og Oslo Helsfyr voksenopplæring, hvor elevene lærer norsk og samfunnsfag, samtidig som de får en praktisk innføring i norsk arbeidsliv. Målgruppen er nyankomne flyktninger og innvandrere med «Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnsfag i til sammen 600 timer» (Jf. Introduksjonsloven § 17).

Etter om lag fire måneders intensiv norskundervisning i klasserommet vil deltakerne rett etter påske starte opplæringen på IKEA Furuset. Tre dager i uka vil de få en praktisk innføring i norsk arbeidsliv med IKEA som ramme. Her får deltakerne opplæring på lik linje som nyansatte, samtidig som det er lagt til rette for språktrening. I tillegg er kandidatene på skolen to dager i uka hvor de får trene på de språklige utfordringene de møter på IKEA og drøfte sider ved norsk arbeidsliv som er ukjent for dem. Opplæringen som varer ut året vil bestå av klasseromsundervisning, digitalt og på arbeidsplassen. Hurtigsporet varer et år, og målet er at deltakerne i opplæringsprogrammet utstyrt med verktøy og erfaringer som gjør dem klare for arbeidslivet.

Les mer under "les mer."

Et flott opplegg, som jeg heier på.

Rik på tillit

Rik på tillit

Det er merkeleg korleis tillit avlar tillit. Tillit er ein fornybar ressurs. Viss alle får vere med på køyreturen, skriver Guro Gravem Johansen.

"Det er ein ting eg hugsar spesielt godt frå den første dagen Lwanda var utvekslingsstudent på utdanningsinstitusjonen der eg jobbar. Rykket i kroppen hans.

Cape Town er ikkje Oslo. Men kontrasten mellom den generelle frykten som hadde tatt bustad i Lwanda og den generelle tryggleiken eg tok for gjeve i gatene i Oslo, minte meg på noko om det å bo i Noreg. Tilliten. Utlendingar som besøker Noreg blir ofte fascinert over turisthyttesystemet vårt, at vi berre kan legge nøkkelen under dørmatta og så kan folk kome og gå, og attpåtil legge igjen litt vaskemiddel til nestemann. Over at du kan passere T-banesperringa, som nettopp IKKJE er ei sperring, utan streng kontroll. Denne norske tilliten er kanskje ein mykje viktigare del av norsk identitet enn brunost og binders. Vi smykker oss med den, vi er stolte av den," skriver Guro Gravem Johansen som gjesteblogger.

Les hele teksten hennes nedenfor, under "les mer."

Høyreekstrem vold og nynazisme: Flyktningeretorikken bør ettergås

Høyreekstrem vold og nynazisme: Flyktningeretorikken bør ettergås

Ingebrigt Steen Jensen skriver:

"Nyheten om økt høyreekstrem mobilisering fra potensielt voldelige miljøer i landet vårt er skremmende, men dessverre ikke helt uventet. Når vi får presentert absurde teorier om at jødiske miljøer står bak flyktningene som kommer til Norge, vekker det mildt sagt smertefulle minner. Her må det mobiliseres på bred front både fra folket og myndighetene.

Og kanskje er det lov å minne om at mange av oss har advart mot konsekvensene av en stadig mer kritisk og til tider hatsk retorikk mot flyktningene. Selv om den i seg selv er verken nazistisk eller rasistisk, kan den bidra til å legitimere slike holdninger. Dette har mange advart mot helt siden standarden ble satt med "gullstoler" og "ankerbarn" - og nå med politisk fokus på å frata tredjegenerasjons innvandrere statsborgerskap for en mulig løgn fra besteforeldrene.

Kanskje kan man til og med oppfordre noen av de mest kritiske retorikerne til å ettergå sine uttalelser i lys av den nye trusselen vi står overfor, og som altså ikke kommer fra flyktninger eller asylsøkere, men fra "gode nordmenn"?"

Vi må tora å ta debatten!

Vi må tora å ta debatten!

Tydelig Oddny I. Miljeteig:

"Det største trugsmålet mot vårt samfunn er lygna om at somme menneske er meir verde enn andre.

Når USA stengjer gruppe av menneske ute, er det ikkje berre alvorleg. Det er fælsleg. For USAs historie er historia om immigrasjon, om menneske og kulturar som har smelta saman: «The melting pot.» Men USAs historie er også historia om omsynslaus diskriminering av dei opphavlege innbyggjarane, nett slik Australia har behandla sine urinvånarar. Både USA og Australia høyrer til «den nye verda.» Begge har mørke kapittel i rasismens historie. Australia si behandling av flyktningar er sjølve definisjonen på inhumanisme. Når rasismen blir kopla med nasjonalsjåvinisme, viser Europas 1900-talshistorie meir enn noko anna kor fælsleg resultatet kan verta.

Vi må tora å ta debatten no. Det er på tide å sjå ubehaget i kvitauga, 16 år etter at Benjamin Hermansen vart drepen på Holmlia av nynazistar avdi han hadde feil hudfarge. Det handlar ikkje om isolerte ekkokammer på nettet. Det handlar om sterke krefter og rørsler midt iblant oss. Midt i Europa. No treng vi modige styresmakter på alle nivå. Vi treng humanismens faneberarar i stort og smått. For folkeretten. For solidariteten. For nestekjærleiken. For anstendigheit mellom menneske. Vi må tora å ta debatten!"

Les hele hennes tekst under "les mer."

Tilgivelse....

Tilgivelse....

"De fleste nordmenn som har begått en feil eller to for lenge siden, blir tilgitt av oss andre etter hvert. Det er i nærheten av å være en god nasjonal egenskap etter min mening.

Så til de grader at en mann kan bli olje- og energiminister et tiår eller så etter å ha begått et overgrep. En langrennsløper kan ha kræsjet en bil i sterkt beruset tilstand og fortsatt være nasjonalhelt. En toppsjef kan tilgis for å ha fikset litt på eksamenspapirene og fortsatt lede et statseid gigantselskap. Jeg synes alt dette er ok, for det er menneskelig å feile og gudommelig å tilgi.

Men romsligheten gjelder ikke flyktninger som kan ha fortalt en usannhet for sju eller sytten år siden, om alder eller opprinnelsesland, for å skape seg en fremtid uten at det har gått ut over noen. Et sted må grensen gå, og sannelig gikk den akkurat her. Men det er helt tilfeldig," skriver Ingebrigt Steen Jensen.

Oslo: Flyktningers menneskevern, menneskerettigheter og behov for internasjonal beskyttelse

Oslo: Flyktningers menneskevern, menneskerettigheter og behov for internasjonal beskyttelse

Gode holdninger og ambisjoner for flyktninger: Oslo kommune skal være en kommune som stiller opp for mennesker som trenger internasjonal beskyttelse utenfor eget hjemland og vil bygge sitt arbeid for asylsøkere og nyankomne flyktninger  på disse hovedlinjene:

- Flyktningers menneskeverd, menneskerettigheter og behov for internasjonal beskyttelse.

- Asylsøkere og nyankomne flyktningers behov for særskilt innsats fra kommunen knyttet til deres spesielle livssituasjon, deres spesielle juridiske status og de særskilte ordningene som er etablert innenfor statlige rammer.

- Fokus på flyktningenes egne ressurser hvor målet for alle tiltak er å gjøre flyktninger selvhjulpne i arbeidsmarkedet, boligmarkedet og nærmiljøet så raskt som mulig.

- Koordinering av samlet innsats for asylsøkere og nyankomne flyktninger som befinner seg i byen. Mellom etater og bydeler, mellom kommune og stat og mellom kommunen og ikke-statlige aktører som næringsliv og frivillige organisasjoner.

- En ambisiøs politikk hvor det settes som mål at den enkelte bydel skal ligge over landsgjennomsnittet når det gjelder resultater av integreringsarbeidet.

Og dette følges opp med 8 konkrete føringer for denne innsaten, samt 19 konkrete tiltak.

Byrådet sender nå fram en sak om dette til Oslo bystyre. God politikk utformes gjennom dialog, så derfor: Hva synes du om forslaget? Har du innspill og forslag? Skriv innspill i kommentarfeltet under, eller send henvendelse til bystyrepolitikerne.

 

Hva betyr det å være flyktning?

Hva betyr det å være flyktning?

"Jeg husker den siste dagen. 28. februar 2014, på grensen mellom Syria og Libanon. Jeg var redd for å se meg tilbake, for jeg visste det ville være siste gangen jeg så Syria. Jeg ville gråte, for nå hadde jeg ikke lenger en identitet. Jeg forlot alt, min far som jeg kanskje aldri mer skal se igjen.

Nå må vi som er flyktninger ta ansvar for våre liv. Når du har overlevd krigen og døden, er det en viktig melding som må sies: Vi må bevise at prisen for frihet er verdt det vi har betalt.

Jeg må som krigsflyktning også huske hvor jeg kom fra. Jeg er ikke sulten, ikke naken, ikke uvitende, ikke terrorist. Jeg har kommet fordi jeg mistet landet mitt," skriver Reem Alatasi, flyktning fra Homs i Syria og nå bosatt i Verdal.

Les hele teksten hennes under "les mer."

Andreas Hompland: Full skjering mellom godhetstyranniets elite og det trumphaugske trollitariatet

Andreas Hompland: Full skjering mellom godhetstyranniets elite og det trumphaugske trollitariatet

Andreas Hompland som gjesteblogger:

"Denne veka er ikkje utan alternative lysglimt, for det har vore full skjering mellom godhetstyranniets elite og det trumphaugske trollitariatet. Utvisings- og ekskluderingsminister Listhaug har mobilisert "pesa" og andre i sitt politiske nærområde til å stå opp mot dokkens og ulsteinars føleri og den sjyniske asylindustriens hylekor av hat, hån og nedlatenhet. Ho henger også kristenkorset rundt sin rakrygga hals i kampen mot korstoget som har ein visjon om å avkristna Norge med angrep på skulejulegudstenester. Slike jenter det vil sylvilistar ha; det forstår også vi som er sylvilismens nyttige idiotar.

Asylvi tar ikkje regi, ikkje frå Erna Solberg, ikkje frå Solveig Hornes kampanje mot netthets, og heller ikkje når Espen Teigen bruker hennar namn som psevdonym. Han er ein av Fremskrittspartiets påleggskalvar, nylig nominert på førsteplass i Nord-Trøndelag. Teigen er han ein verdig arvtakar etter den uregjerlige Per Sandberg (noen som minnest han frå før at han blei ein fiskeriminister på land?), som flytta kandidaturet sitt til Sør-Trøndelag for å sikra attval, men ikkje vidare til Troms der han og kona bur og er i full krig med partiets stortingsmann Øyvind Korsberg, som dei har "et ikke-eksisterende forhold" til. Mens Korsberg klagar på sandbergsk maktspel, kalla den uredigerbare nestleiaren sin kollega løgnaktig og hemngjerrig i boka "Mot min vilje".

Ein kan seia mye om Kristoffer Joners autentisitet som samfunnsaktør og skodespelar - med og utan anorakk. Men regi tar han, og det skapte ei monsterbølgje med Ann-Magrit Austenå på den fjerde nattevakt mellom måndag og tysdag. Ettersom eg er datateknisk analfabet, betalte eg ikkje min avlat, men eg kunne også sagt med min gamle kollega Sissel Benneche Osvold: Jeg skriver om, ikke under.

Lik og del - ikkje mitt skriftstykke, men dette diktet av Tor Jonsson:

FRAMTID

Den som ber fana, skal aldri sjå

draumane meisla til røyndom.

Difor er striden stor.

Og ætter som kjem etter våre,

skal tørke den salte tåre

med same ord.

 

Fanene logar i kvardags strev.

Dagane græt og går under

etter den tunge tid.

Men over kvar sjel som sovna,

brenn faner som bitter lovnad

om meire strid."

Godhetstyrann, en hedersbetegnelse

Godhetstyrann, en hedersbetegnelse

Det å bli kalt godhetstyrann er en hedersbetegnelse.

"Godhetstyrann er en hedersbetegnelse, noe vi alle bør strebe etter å være. Vi ønsker å bringe ny mening til ordet, og har derfor lansert en ny definisjon til Språkrådet:

Godhetstyrann /1gu:hetsty,ran/ substantiv m (godhetstyrannen – godhetstyranner – godhetstyrannene) en som gir av sin tid og sitt engasjement for å hjelpe andre; en som tror på solidaritet og ikke veldedighet; en som sier «velkommen hit»; en som tar standpunkt og ikke tror nøytralitet er en løsning; en som tar til orde mot fremmedfrykt og rasisme; en som ønsker en human asyl- og flyktningpolitikk; en som tror på et mangfoldig og inkluderende samfunn for alle;

Denne definisjonen er mer korrekt enn den negative betydningen som preger bruken av ordet i dagens ordskifte. Hver eneste dag stiller frivillige opp og gjør en innsats for å skape et varmere samfunn, for å ta imot folk som har flyktet, for å skape små øyeblikk av lykke i liv som har vært preget av frykt og flukt. Dette er godhetstyrannens sanne natur, og det fortjener de honnør for. Ikke latterliggjøring," skriver Ingrid Aspelund , leder, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom.

Jeg går nå med merket "Godhetstyrann", produsert av Norsk Folkehjelp.

Sturla Stålsett: Har vi en flyktningkrise?

Sturla Stålsett: Har vi en flyktningkrise?

Sturla Stålsett stillte spørsmålet i en appell foran Stortinget, og fulgte opp: Hvem er den i tilfelle krise for, først og fremst? Oss her, eller de som flykter hit?

"Vi er her kjære venner – for å si fra til regjeringen og til Stortinget: Vend om! Dere setter verdiene på hodet og går i feil retning.

Det er flyktningene som har behov for beskyttelse. Det er ikke Norge. Flyktningkrisen er krise for dem som må flykte. Den er ikke en krise for vårt land, vår økonomi, vår velferdsmodell.

Nå er det om å gjøre å vise at vårt land og vår velferdsmodell er bygget på verdier som tåler å møte vanskelige tider – vanskelige tider for naboen vår, for nesten vår, for medmenneskene våre. Det er det som beviser bærekraft. Bærekraften styrkes ikke ved å stramme inn, skremme fortvilte folk, og stenge ute barn og familier fra muligheten til å søke asyl og framtid sammen med sine kjære," sa Stålsett blant annet.

Les hele hans appell nedenfor.

Utmerket med kommunalt drevet asylmottak på Ila

Utmerket med kommunalt asylmottak på Ila

Byrådet foreslår at Oslo kommune skal drive et asylmottak med inntil 180 plasser i gamle Ila Hybelhus.

Dette synes jeg er veldig bra. Både fordi det er behov for å styrke integreringsarbeidet og fordi Oslo må ruste seg til å ta imot det antall flyktninger som skal bosettes i Oslo de kommende år. Oslo skal ta sin del av ansvaret for at Norge kan være en nødhavn for folk som flykter fra krig og forfølgelse.

Byrådet mener at Oslo bør påta seg rollen som driftsoperatør for et statlig mottak, der det gjennom tett samarbeid med UDI og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kan legges til rette for at mottaket primært benyttes av beboere som skal bosettes i Oslo.

I dag er det ingen ordinære asylmottak i Oslo. De to nåværende transittmottakene i Oslo, Refstad med 350 plasser og Torshov med 180 plasser driftes av henholdsvis Hero og Norsk Folkehjelp. Ved et slikt kommunalt mottak kan integreringsarbeidet starte på et langt tidligere tidspunkt enn tilfellet er i dag. Mottaket vil være et selvfinansierende prosjekt ved at kommunens driftsutgifter dekkes av Staten, ved UDI.

Både statsminister Erna Solberg og ledelsen i Kommunesektorens Interesseorganisasjon (KS), har oppfordret kommunene til selv å ta ansvar for å opprette og drifte asylmottak. Fordelene ved å etablere et kommunalt asylmottak er særlig knyttet til mulighetene for styrket innsats ved tidlig integrering av flyktninger som skal bosettes i Oslo.

Dette heier jeg på! Nedenfor har jeg listet opp syv felter som vil profitere på en slik løsning.