Innvandrere, antirasisme

Bydel Grünerløkka med grønn innovasjon for nyankomne flyktninger

Bydel Grünerløkka med grønn innovasjon for nyankomne flyktninger

Nå må jeg heie på bydel Grünerløkka. Med DIT-prosjektet (Do it Together) etablerer bydel Grünerløkka en grønn innovasjonsplattform for nyankomne flyktninger.  Dette er ofte svært motiverte folk som etter mange år på mottak endelig skal få mulighet til å delta i samfunnet gjennom jobbdeltagelse eller utdanning. Men etter å ha startet på programmet forstår mange raskt at det kommer til å bli vanskelig å konkurrere med andre norske om de stadig færre ufaglærte arbeidsplassene. Med utviklingen av en ny plattform (DIT) ønsker bydelen å skape nye, fremtidsrettede og bærekraftige jobber. De starter i første omgang med to prosjekter:

SinsenSalaten:

Et urbant jordbruksprosjekt hvor de skal dyrke salater og andre grønne spiselige planter ved bruk av metoder som hydroponi og aeroponi. Mange av de kommunale gårdene som ble bygget på 30-50 tallet har store tomme vaskekjellere. Etter å ha fått Boligbygg med på laget skal de nå gå inn i disse kjellerne og installere utstyr som muliggjør plantedyrking i vann. Dette er en effektiv metode hvor man kontrollerer miljøet 100%, og ved bruk av LED-lys kan plantene vokse døgnet rundt. Man kan dyrke både horisontalt, vertikalt og i etasjer. Ett av målene med prosjektet er å finne noen som bor i den aktuelle gården (som per i dag er deltaker på intro eller mottar andre ytelser) som kan drifte kjelleren. Dersom pilotprosjektet blir vellykket ønsker bydelen å skalere opp og gå inn i flere slike gårder.

Sykkelprosjektet:

Oslo kommune satser tungt på sykkel og har en ambisjon om at 16% av alle reiser skal foregå på sykkel innen 2025. Bydelen ser her store muligheter for å skape nye ufaglærte jobber. De har allerede med stor sukses startet med sykkelopplæringskurs for kvinner med minoritetsbakgrunn som ikke kan sykle. Nå ønsker de å utvide ved blant annet å tilby sykkelinstruktørkurs sammen med Syklistenes landsforening. Målet er å sertifisere nyankomne flyktninger som sykkelinstruktører slik at de kan dra rundt i bydelen og tilby sykkelopplæring til barnehagene og barneskolene basert på Bymiljøetatens «Sykkelskolen». Dette er god integrering og «jobbsnekring». De ser også for seg å trene opp sykkelbud slik at det skal bli lettere for disse å ta seg jobber i et stadig økende segment av leverandørselskaper som Foodora, Justeat osv.

Med flere sykler på veiene vil det nødvendigvis også være et behov for mer sykkelreparasjon og vedlikehold. De er derfor i full gang med å etablere sykkelhubber i bydelen. Disse hubbene skal fungere som knutepunkter for syklister i nærmiljøet hvor man kan få levert syklene sine til reparasjon og  service. Her skal de blant annet ansette flyktninger med bakgrunn som mekanikere, men også folk innen salg og service, som kan ta seg av driften.

Og som bydelen sier: "Vi er også i tidlig fase med vår startup som har et større skalerbart potensiale. Her vil bydelen trene opp en pool med sykkelbud og deretter utvikle en applikasjon som gir forbruker tilgang på de aktive sykkelbudene i sitt nærområde, en «Uber» for sykkelbud med andre ord. Vi har et stort internt marked i bydelen, men ser også et stort potensiale i det kommersielle markedet. Et slikt tilbud vil kunne løse en stor utfordring for delingsøkonomien da det ikke finnes tilstrekkelig tilpassede logistikktjenester i dag."

Afghanistan: Tør noen fortsatt mene at retur er trygt?

Afghanistan: Tør noen fortsatt mene at retur er trygt?

Ifølge afghanske myndigheter ble 40 personer drept da seks væpnede menn gikk til aksjon mot Intercontinental-hotellet i Kabul lørdag. De jaktet på utlendinger opp gjennom etasjene. Taliban har tatt på seg skylden for angrepet, som startet i 21-tiden lørdag kveld. Først 17 timer senere fikk afghansk politi, med støtte fra norske styrker, kontroll på stedet.

Minst to mennesker ble drept i tillegg til to av gjerningsmennene i angrepet mot et Redd Barna-kontor i Jalalabad i Afghanistan onsdag morgen. Angrepet startet med at en selvmordsbomber sprengte en bilbombe ved inngangen til hjelpeorganisasjonens kontorer, før en gruppe væpnede menn tok seg inn på området..Afghanistan er så farlig at både Røde Kors og FN er blitt tvunget til å trappe ned hjelpen det siste året.

På Utenriksdepartementets nettsider gis følgende reiseråd: «Utenriksdepartementet fraråder reise til eller opphold i Afghanistan som ikke er strengt nødvendig.»

Men den norske regjering, ved statsråd Sylvi Listhaug, mener fortsatt det er trygt å sende tilbake afghanske flyktninger til landet. Aps uklare holdning imponerer meg heller ikke, som når Støre sa: «- Å stanse returer av alle til Afghanistan vil sende et galt signal og være i strid med en praksis vi har hatt, sier Støre, som sier det er viktig å verne om grunnprinsippet om at det er personer med beskyttelsesbehov for har rett til asyl.» Kan noen med minste grad av troverdighet fortsatt hevde at retur av flyktninger er trygt?

Staten stenger Oslos integreringsmottak for flyktninger

Staten stenger Oslo integreringsmottak for flyktninger

Utlendingsdirektoratet (UDI) sendte i går en pressemelding som ble innledet slik:

"Stadig færre asylsøkere gjør at det er vanskelig å fylle opp de 500 plassene i integreringsmottakene. UDI har derfor valgt å si opp kontrakten med Oslo kommune.- Jeg ønsker å understreke at vi er fornøyde med samarbeidet med Oslo kommune, både som driftsoperatør og som leverandør av fulltidsprogrammet til beboerne, sier fungerende avdelingsdirektør Borghild Fløtre i UDI. Det er kontrakt for drift av 150 mottaksplasser ved Ila integreringsmottak i Oslo, som UDI nå sier opp."

Det er de praktiske konsekvensene av H/Fr.P-regjeringens steng-de-ute-politikk. Det er klart at med den inhumane flyktninge- og asylpolitikken regjeringen fører, og med sterk støtte fra Ap, må det nødvendigvis komme færre flyktninger til Norge. Men det er jo ille at vellykketheten i regjeringens politikk skal måles i hvor sterkt vi klarer å neglisjere de sterke appeller som kommer fra FN's flyktningeapparet om å stille opp i den felles internasjonale flyktningedugnaden.

Og så er det selvsagt meningsløst å bygge opp og ned et mottaksapparat, avhengig av "konjukturene" - som er det vi med beste vilje kan kalle regjeringens inhumane flyktningepolitikk. Kommune-Norge har bedt om at vi tar i mot flere flyktninger, slik at mottaksapparatet kan holdes på et akseptabelt nivå.

Oslo Mottak fungerer i dag aldeles utmerket, og det er riktig ille at dette nå må stenge.

Markering av Krystallnatta

Markering av Krystallnatta

I dag er det 9. november, som vil si at det er Krystallnattmarkering. Krystallnatta markeres for å minnes nazistenes overgrep mot jøder i Tyskland i 1938. Rundt 267 synagoger ble brent ned, over 7500 butikker ble vandalisert og rundt 200 jøder ble slått ihjel denne natta. I tillegg ble mer enn 26 000 jøder sendt til konsentrasjonsleire. På morgenen dagen etter lå det knust glass overalt i gatene fra alle butikkene som hadde blitt ødelagt. Derav navnet Krystallnatta.

I dag ser vi et Europa der høyreekstremisme og rasistiske grupperinger er på fremmarsj. Det er på tide å stå sammen mot denne tendensen. Minne oss selv på hva som kan skje når sånne grupperinger får for mye fotfeste i befolkninga. Og minne oss selv på hvorfor det er så viktig at vi hver dag tar kampen mot rasisme og fremmedhat, hvor enn vi befinner oss.

Jeg oppfordrer alle til å bli med på markering av Krystallnatta.

Antirasistisk Senter i samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund og Nationaltheatret markerer også i år Novemberpogromene / Krystallnatten for 79 år siden, med miniseminar og fakkeltog.

Seminaret finner sted i Kulturhuset ved Youngstorget (i Youngsgate), og starter kl 16:30. Anastasia Crickley, leder av FNs rasediskrimineringkomité (CERD), vil innlede om statenes forpliktelse til å motvirke spredning av rasistisk propaganda, herunder til å forby rasistiske organisasjoner. Deretter følger en samtale med Crickley og Fritt Ord-prisvinner Anne Sender, ledet av direktøren ved HL-senteret Guri Hjeltnes, om ytringskultur, ytringsfrihet og hvordan man kan hindre nazister i å marsjere i våre gater. Det blir enkel servering.

Etter seminaret, kl 18:00, starter fakkeltoget fra Youngstorget med retning Nationaltheatret. På trappen foran Nationaltheatret holdes appeller. Hovedappellen holdes av statsminister Erna Solberg. Der vil det også bli servert noe varmt å drikke.

Det er til å bli lei seg av

Det er til å bli lei seg av

Det er til å bli lei seg av.

Staten (ved IMDI) har nå sendt anmodning til norske kommuner om neste år kun å bosette 4.400 flyktninger, inklusive enslige mindreårige. Kun halvparten av landets kommuner blir spurt. Oslo har fått anmodning om å bosette 300, som nesten bare er en tredjedel av anmodningen for i år.

Det er å bli lei seg av at i en situasjon hvor flyktninger på flukt fra krig, miljøkatastrofer og forfølgelse er flere enn noen gang – og FNs høykommisær for flyktninger i denne situasjonen appellerer til oss om å stille opp – sier Norge i praksis nei til å stille opp i fellesdugnaden.

Det er å bli lei seg av at kommunene nå må bygge ned et kompetent og godt mottaksapparat.  KS har på vegne av kommune-Norge appellert til regjeringen om å ta imot flere kvoteflyktninger, men regjeringen sier nei.

Det er Stortinget som nå før jul skal fatte vedtak om hvor mange flyktninger Norge skal tilby seg å ta i mot neste år. I en måned hvor nordmenn forventes å bruke 45 milliarder kroner på julegaver, skal vi få testen på om gavmildheten bare skal gjelde våre nærmeste, eller om vi i vår overflod også skal vise noe mer solidaritet for flyktningene enn Høyre og Fr.P-regjeringen legger opp til.

Jeg blir ikke bare lei meg, men sint, om Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet svikter. Nyttårsaften sender vi opp raketter for 300 millioner kroner. Skal det være for noe mer enn for å markere at egoismen rår?

Eit mellombels liv

Eit mellombels liv

"Å vera flyktning utan varig opphald er å leva eit liv i frykt og på vent, eit mellombels liv. Alle flyktningars mål er å finna ein trygg stad å leva. Ja, og så er nok alle flyktningars mål også at dei ein gong skal få venda attende til heimen og heimlandet – og det livet dei levde før dei måtte flykta. Det er «berre» det at det livet finst ikkje meir. Heimstaden er ikkje som han var, om han i det heile finst. Familien er dels død, dels spreidd for alle vindar. Naud, svolt og elende er krigens trufaste fylgjesvein. Den eine krigen fylgjer den andre, somtid så tett at sivilsamfunnet ikkje får tid til å bli sivilsamfunn att før neste krig kjem.

I haust fyller 130 einslege mindreårige asylsøkjarar med mellombels opphald 18 år – og då skal dei sendast ut. Dei vert kalla oktoberborna. No går oktober over i november. På grunn av ei lovendring som Høgre og FRP innførte med fleirtal frå AP og SP i fjor haust, har talet på einslege mindre årige som berre får bli til dei blir 18 år eksplodert. Samstundes har talet på einslege mindreårige som forsvinn frå mottaka og rømmer til andre land skote i veret. Sidan ordninga med mellombels opphald for asylborn vart innført i 2009 (ja, av den raud-grøne regjeringa – det vert ikkje ei rettare ordning for det!), har halvparten av alle som har fått mellombels opphald forsvunne. Politiet fryktar at endå fleire vil flykta utover hausten, før 17-årsdagen, skreiv VG 27. oktober.

Regjeringa, dei held no på med sitt, som om unge menneske er pakkepost og ikkje menneske i starten på livet. Ville du ha reist til Kabul, for ikkje å seia ha sendt ditt 17-18-årige barn eller barnebarn dit? Nei, ikkje eg heller. Vi skal alltid ta omsyn til barnets beste. Og det veit vi i 2017, at eit mellombels liv, slik Noreg tilbyr dei einslege mindreårige, det er ikkje det vi meiner med eit liv," skriver Oddny Miljeteig blant annet.

Les hele hennes artikkel under "les mer.".

En dugnad for flyktningene

En dugnad for flyktningene

Stadig flere mennesker er på flukt, men de krysser ikke lenger våre grenser. Det fjerner ikke vårt ansvar for å hjelpe, uttalte 12 organisasjoner som er engasjert i flyktningespørsmålet.

Stadig flere mennesker er på flukt. FNs høykommissær for flyktninger har lagt fram en omfattende rapport der de beregner at rundt 1,2 millioner mennesker vil ha behov for kvoteflyktningplasser neste år. Hopetall av organisasjoner på flyktningefeltet oppfordrer til at Norge bør ta imot minst 5.000 kvoteflyktninger. Høyre-Fr.P-regjeringens svar til dette er i ille: I forslaget til statsbudsjett 2018 foreslås det å halvere antallet kvoteflyktninger. 

KS (Kommunesektorens Interesseorganisasjon) er klar: Norge bør stille opp i den internasjonale dugnaden ved å ta imot flere kvoteflyktninger, og på den måten utnytte og beholde den kompetansen som er bygget opp i kommunene. Det er en fordel med en jevnere bosetting. Oslo bør overfor Staten understreke at vi støtter KS, og kan ta imot flere flyktninger enn det som foreløpig anmodning antyder.

At langt færre flyktninger kommer seg hit, gjør at de lidelsene som utspiller seg virker – og er – lenger unna. Lidelsene er ikke mindre reelle av den grunn. Norge – og Oslo - bør derfor være med og ta vår del av ansvaret i den internasjonale dugnaden, sa jeg blant annet i bystyret i går.

Les hele innlegget under "les mer."

Asylsøkere må få lov til å jobbe

Asylsøkere må få lov til å jobbe

Asylsøkere må få lov til å jobbe, men Fr.P, Høyre og Ap gjør nåløyet for smått.

Arbeiderpartiet i Oslo bystyre har (med støtte fra Høyre) fremmet forslag om at kommunen søker Staten om å få gjennomføre en prøveordning for å gjøre det mulig å gi en midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere som enda ikke har fått innvilget opphold. De ønsker å erstatte kravet om gjennomført intervju, med et krav om høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få opphold i Norge, som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse. Kravet om identitet skal ligge fast.

Ap følger dermed helt ordrett opp det forslag Høyre/Fr.P-regjeringen, ved minister Sylvi Listhaug, sendte fram til Stortinget før sommeren med «Prop. 149 L Endringer i utlendingsloven mv (videreføring av innstramninger mv.)»

Da saken var ute på høring var det flere av høringsinstansene som mente at forslaget ikke går langt nok og at det ikke bør stilles vilkår om sannsynlighet for innvilgelse eller dokumentert identitet. De mener at forslaget vil omfatte for få personer.

Når det gjelder vilkåret om høy sannsynlighet for innvilgelse av oppholdstillatelse, anfører Juss-Buss blant annet at asylsøkeres mulighet til å kunne arbeide er så viktig at den ikke bør avhenge av hvilken sannsynlighet søkeren har for å få bli i Norge. Dette synspunktet støttes av flere, som Kirkerådet, Bjørgvin Bispedømmeråd og NOAS. Juss-Buss mener det ikke er grunnlag for å hevde at en slik adgang for personer med lav sannsynlighet for innvilgelse vil føre til økt tilstrømning av asylsøkere uten beskyttelsesbehov.

NOAS mener at ID-kravet bør fjernes og skriver blant annet: «For at flere asylsøkere skal kunne jobbe, er det helt nødvendig også å endre id-kravene for å få midlertidig arbeidstillatelse, som i dag er langt strengere enn for å få beskyttelse/asyl.» Lignende synspunkter anføres også fra blant annet Antirasistisk Senter og Selvhjelp for Innvandrere. Norsk Folkehjelp foreslår at midlertidig arbeidstillatelse i forkant av asylintervju gis til alle asylsøkere som har bidratt til å sannsynliggjøre sin identitet, selv om de ikke kan fremlegge godkjent reisedokument.

I Oslo bystyre inntar derfor MDG, SV og Venstre samme standpunkt og foreslår at bystyret ber byrådet søke regjeringen om å få gjennomføre en prøveordning hvor flyktninger som ikke har fått endelig opphold skal få muligheten til å arbeide, men uten det strenge nåløyet som regjeringen, med støtte fra AP, ønsker.

Oslo kommune støtter helsesenter for papirløse migranter

Oslo kommune støtter helsesenter for papirløse migranter

Sier ja til deres søknad om støtte på kr. 400.000.

Papirløse migranter er personer som befinner seg i Norge uten oppholdstillatelse og benevnes iblant som irregulære migranter eller illegale innvandrere. Papirløse migranter omfatter de mennesker som har fått avslag på tidligere asylsøknad men som forsetter å bli i Norge og de mennesker som befinner seg utenfor asylprosessen, dvs. de personer som ikke har søkt asyl eller aldri har vært registrert av norske myndigheter. Statistisk Sentralbyrå har estimert at det bor 18 000 papirløse i landet i dag.

Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors driver et helsesenter for papirløse migranter på hemmelig adresse i Oslo. De tilbyr vanlig helsehjelp der en kan møte sykepleier, lege, psykolog og fysioterapeut etc. for konsultasjon. All helsehjelp er gratis, og rundt 900 personer får helsehjelp i løpet av året. Bymisjonens Sturla Stålsett har sagt dette om grunntankene bak senteret: «– Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig: En ting er asylpolitikk, en annen ting er de helt grunnleggende rettighetene til helse for et menneske som trenger det.»

Staten nekter å bidra til å finansiere senterets aktivitet, og Fr.P.-leder og finansminister Siv Jensen har uttalt: «–Vi skjønner de humanitære og menneskelige vurderingene som ligger til grunn for slik hjelp. Men de har faktisk ikke lov til å bo her, og organisasjonene bidrar til å forlenge deres illegale opphold. Vi vil innføre forbud mot å gi helserelatert bistand til illegale innvandrere. Vi vil lovpålegge dem meldeplikt hvis de kommer i kontakt med illegale innvandrere. Kirkens Bymisjon og andre undergraver Stortingets vedtatte politikk og det vil vi ha slutt på,» sier Frp-leder Siv Jensen.

Men det rødgrønne flertallet i Oslo gjør en forskjell. Kirkens Bymisjon har har søkt om kr. 400.000 til Helsesenter for papirløse migranter for 2018, og byrådet anbefaler at bystyret bevilger beløpet.

Dette er bra!

Norge bør ta imot minst 5.000 kvoteflyktninger neste år

Norge bør ta imot minst 5.000 kvoteflyktninger neste år

Kvoteflyktningordningen utgjør et av få lovlige alternativer til båtsmuglere og farlige grensepasseringer. Det er en ordning som skal sørge for at torturofre, enslige kvinner, syke, spesielt utsatte barn og forfulgte som ikke kan få tilstrekkelig beskyttelse i nærområdene, kan få en mulighet i et annet land.

12 norske organisasjoner ber nå Stortinget vedta å ta i mot minst 5000 kvoteflyktninger for 2018. Kravene fremmes i et felles brev fra organisasjonene til partiene på Stortinget.

Der heter det at tolv norske hjelpeorganisasjoner ber Stortinget vedta:

* Økt støtte til nærområdene i bistandsbudsjettet.

* At Norge tar imot minst 5.000 kvoteflyktninger neste år.

* At kostnader til flyktninger i Norge holdes utenfor bistandsbudsjettet.

Amnesty, Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Redd Barna er blant organisasjonene som står bak appellen.

Samtidig utfordrer KS (Kommunesektorens Interesseorganisasjon) regjeringen til å ta imot flere overføringsflyktninger til Norge, for å beholde kompetanse som er bygget opp i kommunene.

– Hovedstyret mener det bør vurderes å øke tallet på overføringsflyktninger til Norge, for å beholde mest mulig av kompetansen som er bygget opp i mange kommuner. Det er en fordel med en jevnere bosetting, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen (H) til Kommunal Rapport.

Når kompetansen beholdes i mange kommuner, kan også kapasiteten økes raskere når det igjen blir behov for det. – Det kommer nå et unormalt lavt antall flyktninger til Norge. Den internasjonale situasjonen tilsier at det vil øke, sier Helgesen.

Dette heier jeg på!

Stovner bydel, et eksempel på vellykket integrering

Stovner bydel, et eksempel på vellykket integrering

Tormod Bakke er tydelig om sin bydel, Stovner:

"Jeg er 61 år og har bodd mesteparten av mitt voksne liv nord i Groruddalen. De siste 26 årene på Haugenstua i Stovner bydel. På 1970-tallet bodde det få innvandrere her. Haugenstua-gjengen var beryktet og herjet over hele Oslo sammen med Uranienborg-gjengen på Oslo vest. På 1980-tallet skrev Dagbladet og en rekke andre aviser om de enorme sosiale problemene på Stovner. Rus og kriminalitet florerte. Siden den gang har det vært jobbet meget godt med integrering i bydelen vår. Politikken er gjennomført hele veien fra barnehage til videregående skole. Politi og barnevern har gjort et viktig arbeid, med informasjon og tidlig inngripen før problemene og konfliktene ble for store.

I dag er det innvandrerne som sørger for et normalt liv i en bydel som ellers er dominert av pensjonister, trygdede og sosialklienter. Det er mest innvandrere som er i jobb, både menn og kvinner, og det er stort de som har barn i barnehage og skole. Det er i økende grad de som går i kirke, og de som deltar aktivt i fritidsaktiviteter for ungdom. Dette er veldig tydelig i blokkområdene som der jeg bor, mindre utpreget i områdene med rekkehus og eneboliger. For å beholde et godt og variert bomiljø i Groruddalen, er det viktig at vi beholder denne variasjonen. Ytterligere fortetting med nye blokker er ikke ønskelig," skriver Tormod Bakke blant annet.

"Til tross for at 80 % av barna på skolene har innvandrerbakgrunn har Stovner bydel klart integreringen på en imponerende måte, og både fagfolk og journalister burde komme hit for å lære hvordan det bør gjøres."

Les hele hans artikkel under "les mer."