Innvandrere, antirasisme

Flyktninger på flukt: Blant annet en konsekvens av norske militærintervensjoner

Flyktninger på flukt: Blant annet en konsekvens av norske militærintervensjoner

Fredsrådets Hedda Bryn Langemyr med en tydelig appell på arrangementet Omkamp på Stortinget - Folk for Syria.

Så langt har FN vært handlingslammet og ute av stand til å få gjort noe med situasjonen i Syria. Men vi kan ikke legge hele ansvaret på FN.

Dagens flyktningesituasjon er også en konsekvens av enkeltstaters utenrikspolitikk og mangel på handling når det trengs. Når det gjelder dette er heller ikke Norge uskyldig. Norsk våpeneksport og deltakelse i militære intervensjoner er også en medvirkende årsak til at så mange mennesker nå er på flukt.

Det er på tide at de folkevalgte tar ansvar, og begynner å handle. Situasjonen krever nytenkning, og en vilje til å finne nye, gode løsninger. Regjeringen må tørre å se bort ifra avtaler og vedtak fattet på bakgrunn av en situasjon som ikke finnes lenger. Å avvise mennesker på flukt basert på kategoriske og feilaktige oppfatninger om kapasitet, ressurser og plass er uakseptabelt for et land som kaller seg selv en fredsnasjon!, sa Fredsrådets Hedda Bryn Langemyr blant annet på markeringen foran Stortinget i dag.

Les hele hennes appell nedenfor.

 

Omkamp på Stortinget - Folk for Syria

Appell ved Fredsrådets Hedda Bryn Langemyr, Norges Fredsråd

Krigen i Syria er godt inne i sitt fjerde år. Mens Europa tidligere har sluppet unna med hjertesukk og fordømmelser, har krigens konsekvenser denne sommeren for alvor skylt inn på Europas strender, og tvunget oss til å ta situasjonen inn over oss. Sterke bilder av gummibåter fylt til randen av desperate mennesker på flukt over Middelhavet har fått den norske befolkningen til å bråvåkne og ta tak i det som er den største humanitære krisen i vår tid. I sosiale medier har nyoppstarta hjelpegrupper og private initiativ mobilisert tusener av nordmenn. Og dere, det norske folk, har stilt opp med medmenneskelighet og hjertevarme nok til alle flyktningene som har funnet veien hit.

Politikerne har på sin side valgt å stille seg på sidelinjen av denne dugnaden. De har stått på stedet hvil siden Stortingets Syria-forlik i juni, og enkelte har til og med aktivt gått inn for å sabotere dette forliket. Selv ikke de katastrofale lidelsene vi har vært vitne til de siste månedene har fått de folkevalgte til å gjøre mer. Stortingspolitikerne har bare blitt enig om å ønske 8000 kvoteflyktninger velkommen til Norge. Fordelt på 3 år betyr dette at landets 428 kommuner i snitt vil ta i mot 6,2 kvoteflyktninger hver per år. Dette er alt for få! Hver dag legger tusener av mennesker ut på flukt med et håp og en drøm om å en dag kunne leve et liv i fred og frihet, og langt flere enn 8000 av disse trenger vår hjelp. Basert på det engasjementet og den folkelige viljen vi ser nå er det tydelig at den norske befolkningen - folk flest - ønsker og er villige til å bidra mer og ta et større ansvar.

Dagens flyktningesituasjon er ekstraordinær. Ikke siden andre verdenskrig har Europa sett større flyktningestrømmer. Det er en utfordrende situasjon som krever mye av alle. Den krever mye av overnasjonale og internasjonale organisasjoner som FN og EU; av enkeltstater; av ideelle og frivillige organisasjoner, og den krever mye av oss som medmennesker. Så langt har FN vært handlingslammet og ute av stand til å få gjort noe med situasjonen i Syria. Men vi kan ikke legge hele ansvaret på FN. Dagens flyktningesituasjon er også en konsekvens av enkeltstaters utenrikspolitikk og mangel på handling når det trengs. Når det gjelder dette er heller ikke Norge uskyldig. Norsk våpeneksport og deltakelse i militære intervensjoner er også en medvirkende årsak til at så mange mennesker nå er på flukt. Det er på tide at de folkevalgte tar ansvar, og begynner å handle. Situasjonen krever nytenkning, og en vilje til å finne nye, gode løsninger. Regjeringen må tørre å se bort ifra avtaler og vedtak fattet på bakgrunn av en situasjon som ikke finnes lenger. Å avvise mennesker på flukt basert på kategoriske og feilaktige oppfatninger om kapasitet, ressurser og plass er uakseptabelt for et land som kaller seg selv en fredsnasjon!

Politikerne sier de vil bidra mer - i Syrias nærområder. Tiltak rettet mot flyktningene “der de er” er selvfølgelig også viktig - og dessuten rimeligere enn å ta i mot flere kvoteflyktninger her. Denne uken krevde derfor Norges 11 største humanitære organisasjoner at norske myndigheter bruker mer av neste års statsbudsjett på Syria og nærområdene. Men vi kommer ikke utenom det faktum at Syrias nærområder er fylt til randen av flyktninger. Kapasiteten er sprengt, og det vil den fortsette å være uavhengig av hvor mange pengegaver og politikere som sendes fra Norge. Å få dekka basisbehov i en teltleir er uansett en midlertidig løsning. Det handler om overlevelse, det er ikke et liv, og det er ihvertfall ikke noe å bygge en fremtid på. Å bidra økonomisk i nærområdene fritar oss ikke fra vårt ansvar til å stille opp på hjemmebane. Men det ene utelukker ikke det andre!

Tidligere var det bare partiene helt til høyre som forsøkte å skremme oss fra å ta i mot flere kvoteflyktninger med scenarioer om strømmer av asylsøkere i retning Norge. Men nå slenger også Jonas Gahr Støre seg på trenden, og argumenterer mot en økning fordi det «er ingen god løsning å si kom hit alle sammen». Men kjære Støre: når vi vet at Tyskland og Sverige innvilger permanent opphold til alle Syria-flyktninger mens Norge kan friste med uverdige forhold på PU på Tøyen, er det verken gitt at Norge er førstevalget eller at det er her de ender! Flesteparten av flyktningene som kommer til Europa havner i land med en langt rausere flyktning- og asylpolitikk enn hva vi har. At vi kommer til å se en økning i asylsøkere også her i landet, hersker det liten tvil om, men Norge bør også tilby asyl til krigsflyktninger som nå er stuet sammen på overfylte mottak i Syrias nærområder. Det handler ikke om å si “kom hit alle sammen”, men om å ta VÅR del av ansvaret! Vi har ressurser nok til å slutte å snakke om et “enten-eller”, og heller handle ut i fra et “både-og”! Vi har plass, råd, kapasitet og folkevilje til å bidra både i nærområdene og på hjemmebane - det eneste vi mangler er den politiske viljen!

Om to dager er valgkampen over, og flyktningkatastrofen kommer antakelig etter hvert til å miste medienes interesse. Da er det spesielt viktig at vi ikke lar vårt engasjement forsvinne av den grunn. Vi må ta vare på den hjertevarmen og åpenheten vi har vist de siste ukene med oss også fremover, og skape det om til et vedvarende engasjement som kan gjøre en forskjell på lengre sikt. Refugees Welcome to Norway-gruppen på facebook teller nå 85 000. Da er det politikere og sivilsamfunns ansvar å skape kanaler hvor dette engasjementet kan fortsette å få utløp både humanitært, menneskelig, men også i høyeste grad politisk.

Det som er viktig nå er at vi kan skape strukturer hvor vi kan omforme vårt engasjement til en fredspolitikk Norge kan være stolt av.

Vi krever:

1 Refugees Welcome to Norway må få økonomisk hjelp til etablering av en demokratisk organisasjon som på lengre sikt kan ivareta det massive engasjementet, og det bør gjøres rom for at deler av denne organisasjonen også kan jobbe politisk.

2 I dag preges flyktningedebatten av mangel på kommunikasjon mellom politikere og store humanitære aktører på den ene siden, og folk flest på den andre. Vi må her få på plass en tettere dialog og samarbeid for å omgjøre folkets handlekraft og solidaritet til politisk påvirkning og praksis.

3 Vi krever en direkte og utvetydig beskjed - her og nå - fra partilederne om hvilke skritt de skal ta for å revidere Syriavedtaket. Og vi krever at de gjør alt de kan for å fatte et vedtak som gjenspeiler det folkelige engasjementet vi ser her i dag!

Takk til flyktningene som har åpnet øynene våre og vist oss hva slags verden vi lever i - og takk til alle dere i Norge som er villig til gjøre noe med det!

Kommentarer   

+3 #1 Eric Van Brug Wilting 12-09-2015 20:52
Nettopp. Det er min oppfatning at når Pentagons strateger og NATO med Norge som løpegutt, så MÅ man ta med de humanitære kostnader med i sitt krigsbudsjett. Ikke overlate det til "bøssebærere". Vi begynner å bli lei av disse krigene som er direkte planlagt.
+1 #2 Micella 14-09-2015 08:26
Masse-flyktning -strømmen er planlagt for lenge siden...

Dette skal oversvømme Europa med kaos - og ut av kaos kommer "redningen" - bare vent å se...

EU og allt som har skjedd de siste årene.. krig på krig...på krig... Den som ikke skjønner tegninga.. skjønner ikke mye.

SELVFØLGELIG! skriver ikke media om dette... kjøpt opp og eid av den samme agendaen....
#3 Terje Enger 14-09-2015 12:59
Hvorfor stemmer vi på EU vennlige partier?

Jeg forutsetter at du er et menneske som ikke profiterer på andres elendighet, som mener at et lands myndigheter har forpliktelser overfor borgernes ve og vel, at du for eksempel er lønnsmottaker eller pensjonist, forelder eller kort og godt borger av landet vårt og har stemmerett.
Grunnen til spørsmålet er at EU har demonstrert for all verden at de ikke er i stand til å ta vare på egne borgere. For grekere, spanjoler, rumenere, bulgarer og italienere er faktisk borgere i EU men levestandarden til flertallet i disse landene forverres måned for måned eller oftere.
Hva gjør våre EU vennlige partiledelser med det? Jo, de påstår at ofrene har skylda. Samlebetegnelse n ”grekerne” er korrupte, snyter på skatten, late, lever over evne o.s.v.
Men de slår seg selv på kjeften, for de er for EUs politikk som har slike konsekvenser. De tar ikke avstand fra de politikerne som har vært i ledelse og regjering, nei, de mener at det er noe i veien med folket. Men når folket våkner og stemmer massivt for en annen politikk i en folkeavstemning (Hellas) så slår man ganske enkelt fast at det går ikke, landets gjeld skal betales av arbeidere, småbønder, husmødre og pensjonister selv om alle (t.o.m.IMF) er innforstått med at det er umulig. Ledigheten er skyhøy og verst for de unge.
Angela Merkel og Wolfgang Schauble har tatt ledelsen i ”forhandlingene ” og det har Tyskland tjent over 100 milliarder euro på. Det syns EU partiene er rimelig. Nå da flyktningene strømmer inn over grensene i Europa faller også det siste fikenbladet i integreringspro sjektet, og EU / EØS prosjektet er fullstendig avkledd. Schengen, området som ble presentert for oss som; passfrihet, vennskap og sameksistens blir gradvis erstattet av en mur av piggtråd, stålgjerder, hundepatruljer og soldater. Hvor er alle de borgere og medier som hylte av begeistring for enhver avhopper fra Warszawapakt landene?
Tar de ikke Møllers tran lenger?
Terje Enger
Medlem Søndre Land SV
#4 Trine Eklund 14-09-2015 13:53
USA/NATO fortsetter å dronebombe folk i Irak og Syria - hver dag. Bombene dreper, lemlester, ødelegger hjem og infrastruktur- og skaper stadig flere flyktninger og IS tilhengere.Våre politikere aksepterer dette istedenfor å invitere pres.Assad og IS til forhandlingsbor det. Syria selv må være med å forhandle om sin egen fremtid.
#5 Torgeir Salih Holgersen 14-09-2015 14:41
Man trengte ikke å være spåmann for å forstå at Vestens støtte til destabilisering av Syria måtte føre til total katastrofe. Jeg er ingen spåmann, men jeg skreiv følgende 1. mars 2012, på et tidspunkt da blodsytgytelsen i Syria fortsatt var på et ganske moderat nivå sammenlignet med andre kriger i nyere tid:

"Møtet i "Venner av Syria" i Istanbul i dag legger opp til massiv væpning av de syriske opprørsstyrkene . Dette er en oppskrift for full borgerkrig som kan komme til å gjøre borgerkrigene i Bosnia og Libanon små i forhold når det gjelder antall dødsofre. Spørsmålet er hva statene som kaller seg "Venner av Syria" har å tjene på å føre det syriske folket til offerbenken på denne måten.

Hele artikkelen her: globalgeopolitikk.blogspot.no/ .../...

You have no rights to post comments