Innvandrere, antirasisme

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert søndag 10. april 2016 03:52

EU håper at Tyrkia blir varig lagerplass for flyktninger som vil til Europa, skriver Dag Seierstad.

"EU har inngått en avtale med Tyrkia om at alle flyktninger som kommer seg fra Tyrkia til Hellas, skal sendes tilbake til Tyrkia. Tanken bak er at en med det får slutt på strømmen av flyktninger i overfylte gummibåter fra Tyrkia til Hellas.  Avtalen forutsetter at Hellas oppretter interneringsleirer som fanger opp alle som kommer i land på ei gresk strand. I praksis må leirene bygges som fangeleirer for å hindre at flyktningene kan dra videre til andre EU-land. Lykkes dette, er håpet at den uimotståelige flyktningstrømmen i retning av Europa kan stoppes i Tyrkia.

Avtalen er nokså enstemmig fordømt av alle frivillige organisasjoner som har engasjert seg i hjelpearbeidet for flyktningene. De oppfatter ikke Tyrkia som et «trygt land» å returnere flyktninger til. Det gjør heller ikke en del europeiske regjeringer. Fra den britiske avdelingen av Amnesty International sies det at «dette er en mørk dag for FNs flyktningkonvensjon, for Europa og for menneskeheten.» skriver Dag Seierstad blandt annet.

Avtale på sandgrunn

Av Dag Seierstad

EU har inngått en avtale med Tyrkia om at alle flyktninger som kommer seg fra Tyrkia til Hellas, skal sendes tilbake til Tyrkia. Tanken bak er at en med det får slutt på strømmen av flyktninger i overfylte gummibåter fra Tyrkia til Hellas.  Avtalen forutsetter at Hellas oppretter interneringsleirer som fanger opp alle som kommer i land på ei gresk strand. I praksis må leirene bygges som fangeleirer for å hindre at flyktningene kan dra videre til andre EU-land. Lykkes dette, er håpet at den uimotståelige flyktningstrømmen i retning av Europa kan stoppes i Tyrkia.

Men vil denne tilbakesendingen fra Hellas gå knirkefritt? Mange av de flyktningene som har klart å komme til Hellas har betalt i dyre dommer for å komme så langt - og kan i tillegg ha opplevd å ha satt livet på spill underveis. Hvordan vil de reagere på å bli sendt automatisk tilbake til Tyrkia?

Avtalen innebærer at EU skal betale Tyrkia drøyt tre milliarder euro over en treårs-periode som bidrag til å dekke utgifter som Tyrkia får ved å ta seg av så mange flere flyktninger. Tyrkia har krevd det dobbelte, altså seks milliarder euro. Det forhandles det fortsatt om.  Avtalen mellom EU og Tyrkia skiller mellom flyktninger fra Syria og flyktninger fra andre land. For hver syrisk flyktning som sendes tilbake fra Hellas, forplikter EU seg til å ta imot en syrer som alt har kommet til Tyrkia og som ikke har prøvd å flykte videre til land i EU. Flyktninger fra Irak, Afghanistan og andre land får ingen slike muligheter gjennom den avtalen som er inngått. De må bli i Tyrkia.

Én grunn til at avtalen særbehandler syriske flyktninger, er at de er den klart største delen av flyktningbefolkningen i Tyrkia. Det skal være rundt tre millioner syriske flyktninger i landet, mot 170 000 fra Irak og 40 000 fra Afghanistan. For Tyrkia er det et sentralt punkt i avtalen at tyrkiske statsborgere fritas for visumplikt til land i EU. For regjeringene i mange EU-land er dette et svært følsomt spørsmål. Et annet krav har vært å gjenoppta forhandlingene om tyrkisk medlemskap i EU. Motforestillingene er mange mot begge disse avtalepunktene rundt om i EU.

Hvis Tyrkia skulle bli medlem av EU, vil folketallet i EU øke fra 510 millioner til 590 millioner. Det ville bety at nesten hver sjette EU-borger ville være en tyrker. Det er også slik at folketallet i Tyrkia øker med nærmere en million i året – slik at det om et par år bor flere mennesker i Tyrkia enn i Tyskland der befolkningen for tida synker med et par hundretusen i året.  Dette ville forrykke grunnleggende maktforhold innad i EU. I det viktigste beslutningsorganet, EU-rådet, har hvert land et antall stemmer som svarer til folketallet i landet. Tyrkia ville derfor om få år hatt flere stemmer i EU-rådet enn Tyskland. I EU-parlamentet ville det være likedan. Tyrkia ville ha flere medlemmer i dette parlamentet enn Tyskland.

Terrorfrykten har ført til at det i flere EU-land vil være liten stemning for å ta inn et stort muslimsk land som medlem av EU. Det har politikere både i Frankrike og i Øst-Europa gitt klart uttrykk for de siste dagene. Den sterkeste motforestillingen er nok likevel å ta inn 80 millioner tyrkere i EUs felles arbeidsmarked. Arbeidsløsheten er stor i Tyrkia, og mange tyrkere er villige til å jobbe til enda dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn de som i dag hersker på bunden av EUs kriserammede arbeidsliv.

Avtalen er nokså enstemmig fordømt av alle frivillige organisasjoner som har engasjert seg i hjelpearbeidet for flyktningene. De oppfatter ikke Tyrkia som et «trygt land» å returnere flyktninger til. Det gjør heller ikke en del europeiske regjeringer. Fra den britiske avdelingen av Amnesty International sies det at «dette er en mørk dag for FNs flyktningkonvensjon, for Europa og for menneskeheten.»

Tyrkia gir ikke asyl til flyktninger fra land i Asia eller Afrika og definerer dem heller ikke som «flyktninger». De har status som «gjester» som får anledning til å oppholde seg i Tyrkia og også til å ta seg arbeid. Men det betyr på sikt opphold på ytterst usikre vilkår.  Mange hjelpeorganisasjoner reagerer også på særbehandlingen av flyktninger fra Syria i forhold til flyktninger fra andre konfliktområder. Europasjefen til Amnesty International har sagt at avtalen ser ut som «sukkerglasur på de cyanidpiller som flyktningvernet i Europa har vært tvunget til å svelge».

Det er Angela Merkel som – antakelig motvillig – pressa fram avtalen med Tyrkia. Hun har etter hvert måttet konstatere at de 28 EU-regjeringene ikke er i stand til å samarbeide om å utvikle noen felles politikk overfor flyktningkaoset både ved EUs yttergrenser og ved mange grenser mellom EU-land. Med alle sine svakheter skyver avtalen med Tyrkia i hvert fall på kort sikt noe av flyktningbelastningen vekk fra EU og over på Tyrkia.  Men ganske snart vil alle motsetninger mellom EU-regjeringene blusse opp igjen. For hvor skal de syriske flyktningene som EU skal ta imot, få slå seg ned? Til nå har de 28 EU-regjeringene ikke klart å fordele kvoter seg i mellom.

Verre er det at enhver kvoteløsning undergraves av EUs eget regelverk for fri bevegelse innad i Schengen-området. En flyktning som får asyl i et EU-land, har samme rett som EU- og EØS-borgere til å bevege seg fritt mellom Schengen-land. Alt tyder på at flyktningene har faste meninger om hvor de vil slå seg ned. Det har særlig Tyskland og Sverige opplevd. En av grunnene kan være den enkle at det er der nye flyktninger har flest slektninger og bekjente. Angela  Merkel kan derfor ikke utelukke at avtalen med Tyrkia bare gir EU et kort pusterom, og at siste utvei  blir å bygge opp murer mot den frie bevegelsen av mennesker både ved yttergrensene til EU og ved grensene mellom EU-land.

(publisert i Klassekampen)