Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert tirsdag 12. april 2016 03:25

"Våre nye landsmenn – fra Syria blant annet, kommer til Norge som flyktninger fra en grusom borgerkrig. De ønsker en trygg fremtid for seg selv og sin familie. De har Internett og bruker sosiale medier som deg og meg. De ønsker å jobbe. Bidra. Og for å bidra, ønsker de å lære seg norsk, slik at de kan integreres i det norske samfunnet. Med norsk språkkunnskap på plass vil de bli eksponert for vår rasisme og fremmedfrykt, så fort de logger seg på Facebook. Ikke bare fremmedfrykt for de som nylig har kommet, men for de som er født og oppvokst i Norge også. Så det er kanskje like greit at de ikke lærer seg språket vårt?

Definerer kommentarfeltet oss? Er det slik nordmenn flest tenker? Jeg tror ikke det. Derimot er jeg redd for at mange av oss ikke tør å stå opp mot de som hater. De som frykter. Redde for konsekvensene. Sosiale medier ga oss en stemme. La oss ikke la hatretorikken få vinne. La oss ikke overlate inntrykket våre nye landsmenn får av oss til de som hater. La oss være flere som viser hva som bor i oss. At vi ikke er så redde. At vi ikke er så fremmedfiendtlige. At vi klarer å skille sak og person, uansett hvor du kommer fra, og når du kom til Norge.

La oss vise våre nye landsmenn at du er norsk selv om du ikke er tredje generasjon nordmann," skriver Hans-Petter Nygård-Hansen blant annet.

Les hele hans tekst under "les mer."

Ikke la innvandrere lære seg norsk!

Av Hans-Petter Nygård-Hansen

Når kommentarfeltet i sosiale medier er full av rasisme og fremmedfrykt, er det kanskje like greit at våre nye nordmenn ikke lærer seg norsk?

Våre nye landsmenn – fra Syria blant annet, kommer til Norge som flyktninger fra en grusom borgerkrig. De ønsker en trygg fremtid for seg selv og sin familie. De har Internett og bruker sosiale medier som deg og meg. De ønsker å jobbe. Bidra. Og for å bidra, ønsker de å lære seg norsk, slik at de kan integreres i det norske samfunnet. Med norsk språkkunnskap på plass vil de bli eksponert for vår rasisme og fremmedfrykt, så fort de logger seg på Facebook. Ikke bare fremmedfrykt for de som nylig har kommet, men for de som er født og oppvokst i Norge også. Så det er kanskje like greit at de ikke lærer seg språket vårt?

Hat på Facebook

Kommentarfeltene i sosiale medier løper løpsk. Løpsk med hatprat, rasisme, trusler om vold, voldtekt, drap og det som verre er. Lurer du på om nordmenn frykter innvandrere og spesielt muslimer, trenger du ikke å søke lenge i kommentarfeltene på Facebook, før frykten og hatet bekreftes.

I Norge er vi opptatt av integrering. Skal nye landsmenn bli norske, må de integreres. Lære seg norsk. Gå på skole. Jobbe. Bli en del av det norske miljøet og fellesskapet. Det høres enkelt ut, spesielt om våre nye landsmenn også vil bli integrert. Holder det derimot at de som kommer ønsker å bli integrert, eller må vi også ønske det – ønske at de skal integreres? Ønske at de skal bli norske?

Hvor lang tid tar det å bli norsk?

Har du hørt om Kjell A. Nordstrøm? Ikke det? Kjell er en svensk professor, økonom, forfatter og foredragsholder, og rangeres blant de ti beste ”Management thinkers” i hele verden. En fascinerende mann, som holdt et fantastisk foredrag om fremtiden under en konferanse jeg var på for kort tid siden. Under foredraget spurte han publikum hvor lang tid det tar å bli en amerikaner. Svaret er at det kan ta alt fra et halvt år, til kanskje tre. Da har du amerikansk statsborgerskap og pass. Du betaler skatt. Du er en amerikaner. Kommer du fra Pakistan, og har fått oppholdstillatelse og pass i Amerika, har du blitt en «Pakistani American». Du kommer fra Pakistan, men du er først og fremst en amerikaner.

Norsk, men først og fremst en utlending

Som pakistaner i Norge, er det motsatt. Du er en «norsk pakistaner». Du bor i Norge, men du er først og fremst pakistaner. Ikke den store forskjellen, men det sier likevel mye om hvordan vi ser på «deg».  I Norge tar det ikke like kort tid å bli nordmann. Ikke tre år, som i Amerika, men tre generasjoner, mente Kjell A. Nordstrøm. Syriske flyktninger som kommer til Norge i dag, er «norsk syrere», og vil være det i tre generasjoner. Hvor integrerte vil de føle seg, når de først og fremst ikke er norske, og kanskje aldri vil bli det?

Hadia Tajik er norsk!

Hadia Tajik er andregenerasjons pakistaner i Norge. Født i Norge, nærmere bestemt i Bjørheimsbygd i Rogaland. Hun har aldri vært noe annet enn norsk, men omtales (blant annet på Wikipedia) som norsk-pakistansk. Norsk, men først og fremst pakistansk.

Derfor blir hun også hetset og truet på det groveste i kommentarfeltet hvis hun mener og ytrer noe som kan oppfattes kontroversielt. Hun vil aldri bli «norsk nok», og derfor bør hun sendes «tilbake til Afrika», foreslåes det i Facebook-kommentarfeltene, når VG skriver at «AP-Tajik vil fjerne kongen». For det første er Pakistan ikke i Afrika. For det andre er Hadia Tajik norsk. Født i Norge. Norsk statsborger, med norsk pass. Og for det tredje er Hadia Tajik ikke alene om å ville avskaffe monarkiet. Men fordi hun har et «unorsk» navn, og har en «unorsk» hudfarge og en «unorsk» tro, så er hun ikke norsk, til tross for at hun er født her. Hun er bare andregenerasjon.

Les også: Rasisme og sjikane mot Tajik (Øyvind Solstad i VG)

Integrasjon er ikke en «one way road»

Hva med «norsk syrerne» som skal bli norske – hvor integrerte og velkomne vil de føle seg når de har fått sin oppholdstillatelse? Når det norske passet er på plass? Når de har fått seg jobb, betaler skatt og har lært seg norsk? Når de kommer seg på Facebook og blir presentert for det norske innvandrerhatet? Når de forstår at de kan integrere seg så mye de vil, men at det ikke vil hjelpe noe som helst, for vi aldri vil la de integreres. De vil aldri bli norske nok. Ikke barna deres heller. De vil alltid først og fremst være syrere som bor i Norge. Og som skal sendes ut, om de mener og ytrer noe som «ekte nordmenn» kan mene, men som aldri noen med annen kulturell bakgrunn kan mene… Da skal de nemlig voldtas, drepes eller sendes tilbake «dit de kommer fra».

Integrasjon går begge veier. Det er ingen «one way road». Hvis vi ikke ønsker oss en utvikling av parallellsamfunn, må vi ta vår del av «jobben». Vi må også integreres i den nye hverdagen. Vi må åpne for integrering. Løsningen kan ikke være at våre nye landsmenn ikke lærer seg norsk, for at de skal slippe å lese og forstå kommentarfeltene på Facebook.

Vi er bedre enn kommentarfeltet

Definerer kommentarfeltet oss? Er det slik nordmenn flest tenker? Jeg tror ikke det. Derimot er jeg redd for at mange av oss ikke tør å stå opp mot de som hater. De som frykter. Redde for konsekvensene. Sosiale medier ga oss en stemme. La oss ikke la hatretorikken få vinne. La oss ikke overlate inntrykket våre nye landsmenn får av oss til de som hater. La oss være flere som viser hva som bor i oss. At vi ikke er så redde. At vi ikke er så fremmedfiendtlige. At vi klarer å skille sak og person, uansett hvor du kommer fra, og når du kom til Norge.

La oss vise våre nye landsmenn at du er norsk selv om du ikke er tredje generasjon nordmann.

Og for ordens skyld; Jeg stemmer ikke på Arbeiderpartiet eller Hadia Tajik. Jeg er også for monarkiet. Jeg er altså uenig med Hadia Tajik, og alle andre som vil «fjerne kongen». Men jeg går ikke av hengslene av den grunn. Det burde ikke du heller!

Kom igjen da, #BrukHue.