Verdig behandling av papirløse migranter

Verdig behandling av papirløse migranterSammen med Marianne Borgen, og etter inspirasjon fra Trondheim, fremmer jeg et privat forslag i Oslo bystyre:

1.

Bystyret ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato. I mellomtiden bes Byrådet se om det er mulig å finne lokale løsninger.

2.

Bystyret ber byrådet sørge for at papirløse flyktninger i Oslo mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.

3.

Byrådet bes igangsette et arbeid i kommunen for å bedre sitasjonen for barn av papirløse/barnefamilier. Byrådet bes inngå en nær dialog med talspersoner for papirløse migranter, og med helsesenteret for papirløse som drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors for å få et slikt tilbud på plass

Les NRK
Les Adresseavisa
Les på Papirløse.no
Les forslaget under


Oslo bystyre
v/ ordføreren         

 

                                                                                                                                             Oslo, 30. september 2011

 Privat forslag fra Marianne Borgen og Ivar Johansen på vegne av SV

 
VERDIG BEHANDLING AV PAPIRLØSE MIGRANTER

 Det vises til bystyrereglementets § 36, hvor det bl.a. heter:

 "Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen."

 På bakgrunn av dette fremmes et privat forslag som følger:

Norge er i ferd med å få en voksende underklasse av mennesker som har levd i landet i mange år, noen helt opp til 17 år, nesten helt uten rettigheter og ofte i stor nød.

Mens det store flertallet EU-land har gjennomført ulike former for regulariseringer, skiller Norge seg ut ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til papirløse. Det finnes et rom for humanitet i spennet mellom den strenge norske tilnærmingen og de mer humanitære løsningene som er valgt i mange andre land.

Når regulariseringer har blitt gjennomført i det store flertallet av EU-land, har det bakgrunn i primært to forhold: på den ene siden de sterke humanitære hensynene som gjør seg gjeldende for mennesker som har levd papirløst gjennom en årrekke. På den andre siden det mer pragmatiske hensynet til kontroll over arbeidsmarkedet og ønsket om å motvirke en stor, svart arbeidssektor med høy grad av utnyttelse av sårbare mennesker. De samme hensynene gjør seg åpenbart gjeldende i Norge.

De er vanskelig å akseptere en varig "papirløs underklasse" i Norge bestående av mennesker som lever på ubestemt tid tilnærmet uten rettigheter. Spesielt alvorlig er det at denne situasjonen rammer barn. Selv om norske myndigheter har forpliktet seg til å prioritere barns beste, og selv om det er tatt inn i lovverket at barns tilknytning til Norge (eksempelvis gjennom barnehage, skole og sosialt nettverk) skal tillegges særlig vekt, ser vi at utlendingsmyndighetenes fortolkning fører til at flertallet av sakene avgjøres i barns disfavør.

Den norske regjering bør utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn, og at barn som har levd i Norge i lang tid (eksempelvis fire år regnet fra ankomst) skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie.

Regjeringen bør utarbeide en bestemmelse som sikrer at det blir en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder, i samsvar med UDIs forslag fra 2003.

I utarbeidelsen av konkrete lovbestemmelser kan det også være naturlig å se hen til identitet, skjult/åpent bosted og kriminelle handlinger.

Forslag
 

1.

Bystyret ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato. I mellomtiden bes Byrådet se om det er mulig å finne lokale løsninger.
 
2.

Bystyret ber byrådet sørge for at papirløse flyktninger i Oslo mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.

3.

Byrådet bes igangsette et arbeid i kommunen for å bedre sitasjonen for barn av papirløse/barnefamilier. Byrådet bes inngå en nær dialog med talspersoner for papirløse migranter, og med helsesenteret for papirløse som drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors for å få et slikt tilbud på plass.

 
Marianne Borgen /s/                                                         Ivar Johansen /s/

Sosialistisk Venstreparti                                                     Sosialistisk Venstreparti


Følg meg på Twitter eller Facebook


Kommentarer   

0 #31 Anne Marie Sætrum 04-10-2011 00:02
Ivar. Tusen takk for initiativet. Det er en skam at rike Norge behandler folk slik. Jeg har bodd i Zambia, Tanzania og Kenya i mange år.

Zambia hadde på 70-tallet mange flyktninger fra Rhodesia _ Zimbabwe. Jeg hørte ikke at folk klaga.

I Tanzania tok de imot rundt 20 000 flyktninger fra Sør-Afrika. De bodde der minst 20 år, til Sør-Afrika ble fritt.

De hadde også rundt 60 000 flyktninger fra Burundi flere titalls år. De var dyktige farmere, og president Nyerere foreslo at de skulle overlate området til flyktningene så de kunne bsette seg der og dyrke jorda.

Disse var hutuer som ble diskriminert av tutsiene, som hadde president og militærvesen.

Når jeg husker dette, og alle somalierne som kommer til Kenya, skammer jeg meg over rike Norge.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode