Barn på flukt

Barn på fluktKloke ord fra Ingvar Ambjørnsen i VG Helg i dag:

"Første gang jeg kom i kontakt med papirløse barn, var i Hamburg på midten av nittitallet. Guttunger på tretten, fjorten som solgte dop i gaten der jeg bodde. De var satt til verden av foreldre som ikke var registrert noe sted, og vokst opp i konstant angst for staten og politiet. Utenfor skolen. Utenfor helsevesenet. De hadde ikke en sjanse, og begynte å bli gamle nok til å forstå det selv.

En slik eksistens – helt utenfor alt, er det vanskelig å forestille seg i et gjennomsiktig samfunn som det norske. Det nærmeste vi kommer er de ureturnerbare. De som har fått avslag, men som av ulike grunner ikke kan sendes noe sted. Norges nye pariakaste.

Men i motsetning til gateguttene i Hamburg, vet de uønskede barna i Norge at myndighetene følger dem med falkeblikk. Og at norsk politi når som helst kan komme og hente dem. På skolen, der de får lov til å gå, slik at de hver dag skal få føle på sin egen annerledeshet. Eller på mottaket. Dag eller natt. I år etter år. Mange av disse barna er født her. De snakker norsk. Deres identitet er norsk. De barna som ikke er født her, har minner fra noen av de verste diktaturene vi kjenner til – og som våre politikere kappes om å ta avstand fra.

Måten norske myndigheter behandler disse barna på, er en stor skam," skriver Ambjørnsen blant annet.

Onsdag får vi en test på hvordan det står til med nestekjærligheten i Oslo bystyre. Bystyrets finanskomite skal behandle forslaget Marianne Borgen og jeg har fremmet om "verdig behandling av papirløse migranter." Fortell politikerne hva du mener!

Les Ingvar Ambjørnsen
Les sakskartet til bystyrets finanskomite
Les interesseorganisasjonenes innspill
Fortell politikerne hva du mener

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode (3 tall)