Internasjonal politikk

Det folket ikke vet…

Det folket ikke vet…

Norge deltar i krigshandlinger, men vi snakker ikke om det. Les NRK-journalist Eirik Veum i Forsvarets Forum:

"Dagsrevyen, 2. april 2018. For første gang kunne vi i NRK publisere et videoopptak av norske soldater i kamp med krigere fra terrorgruppen IS. Forsvarsledelsen hadde bestemt seg for å offentliggjøre opptaket tatt 21. september 2017. Bildene viste hvordan et kjøretøy med en antatt selvmordsbomber ble beskutt av personell fra Telemark bataljon. IS-terroristen ble drept. Hendelsen skjedde utenfor byen Anah i det vestlige Irak. På opptaket kunne en høre norske stemmer.

– Kjør på, kjør på, kjør på. Bra skyting. Nydelig.

– Bra jobba. Spot on. Jævlig bra jobba.

Samme kveld publiserte nrk.no en artikkel. Den hadde hovedfokus på hendelsen, men ga også mer informasjon om det norske Irak-bidraget.

I nyhetsredaksjonen var vi spente. Hvordan ville NRKs publikum reagere på opptaket? I motsetning til andre utenlandsoppdrag har det ikke vært bred oppmerksomhet om Irak. Få kjente til at norske soldater har deltatt i krigshandlinger på bakken. Det er blitt skapt et inntrykk av at de er rådgivere og instruktører, men ikke at de er ute ved frontstillingene. Utover kvelden spredte saken seg til andre medier. Det ble livlig i kommentarfeltene. Mange spurte hvorfor ikke stortingspolitikerne og forsvarsledelsen har fortalt mer. Andre var redde. Hvis nordmenn dreper IS-krigere i Irak, vil terrorister da komme hit for å drepe oss? Det var også dem som reagerte med sinne. Hvorfor skal norske soldater gjøre jobben som irakerne bør gjøre selv? Er det riktig at vi skal hjelpe dem i deres krig?  

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skal ha ros for at han nedgraderte opptaket. Han ønsket åpenhet om Norges krigføring og ville vise virkeligheten slik den er. Det riktig å gjøre i et land som sender soldater i krig.Åpenheten hjelper samfunnet til å håndtere veteraner som kommer hjem. Åpenhet vil også forberede folket på at ikke alle nødvendigvis vender tilbake i live.  

Støtter politikerne åpenheten? Stortingets avgjørelse om å bidra i kampen mot IS ble avgjort i lukkede møter i den utvidete forsvars- og utenrikskomiteen. Siden da har det vært lite oppmerksomhet. Er det slik at norske politikere nok en gang kvier seg for å snakke om krig? To forsvarsministere har riktignok vært tydelige ved enkelte anledninger, men er det nok?   

Norge deltar i krigshandlinger, men vi snakker ikke om det. Stillheten er en hån mot demokratiet og et problem for vårt samfunn. Vi får hjem krigsveteraner, men mange vet ikke at det er det de er," skriver Eirik Veum i Forsvarets Forum.

Skal Tyskland få atomvåpen?

Skal Tyskland få atomvåpen?

Erling Borgen ber om et nytt påskeopprør.

"Det er min klare oppfatning at kampen mot atomvåpen er vår tids viktigste politiske spørsmål. I juli i fjor vedtok 122 av FNs medlemsland et forbud mot atomvåpen. Norge deltok ikke i forhandlingene – og var ikke tilstede da FN-vedtaket ble gjennomført. For en skam.

Nå pågår kampen her i landet for å få Norge til å undertegne og ratifisere forbudsvedtaket fra FN. Hittil har 60 land undertegnet forbudsvedtaket og 14 land ratifisert, Når 50 land har ratifisert, kommer FN-vedtaket til å bli internasjonal lov. Dette kommer til å skje.

Ni land i verden har atomvåpen. USA og Russland har alene nesten 14 000 atomvåpen. En atomkrig vil ødelegge verden. Eller slik filosofen og matematikeren Bertrand Russell formulerte det: ”Hvis den tredje verdenskrigen utkjempes med atomvåpen, vil den fjerde krigen utkjempes med treklubber”.

I disse dager foregår det en dramatisk debatt i Tyskland, om landet skal skaffe seg atomvåpen. Dette har knapt vært omtalt i norske media.

I Norge i dag trenger vi et nytt påskeopprør og mange andre opprør for å tvinge norske politikere til å undertegne FNs atomforbud, " skriver Erling Borgen blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Hvor er fredsbevegelsen?

Hvor er fredsbevegelsen?

Hvis vi ikke kan takle et russisk angrep med Nato-støtte, lurer jeg på hvor mye vil det koste utafor, skriver Arild Rønsen.

Og han utfordrer blant annet oss SV-ere: "SV og Rødt er vanligvis flinke til å omfordele – fra én-prosenten til de mange. Men ingen av partiene har noen gang svart på hvor mye penger vi skal bruke på militært forsvar, den dagen de har fått flertall for å melde oss ut av Nato. Hvor mye, SV og Rødt? Kanskje noe i nærheten av Trumps ønske om fire prosent? Altså 160 milliarder? Det minste vi kan be om, er et svar.

Jeg mener vi burde legge ned det militære forsvaret, og legge alle pengene i potten for sivilforsvar. Det ville gitt oss mer trygghet, og vært ufattelig mye billigere. Sørg for at folk veit hvor bomberommene er, og ikke minst – bygg dem der de ikke fins. Bevilg mer penger til kystvakta, gjerne også til overvåkingsfly. Men ikke til bombefly!

I Einar Gerhardsens ungdom var han – i likhet med alle kommunister, sosialister og sosialdemokrater – tilhenger av «det brukne gevær». Arbeidere over hele verden skulle ikke krige mot hverandre. De skulle knytte solidariske vennskapsbånd, på tvers av landegrensene. Det er på tide at den norske venstresida slutter seg til denne tradisjonen. Ned med våpnene!" skriver Arild Rønsen blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer." Hva mener du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

 

Valgt av oligarker

Valgt av oligarker

Dag Seierstad skriver om den gang det ikke var noe betenkelig for amerikanere å påvirke valg i andre land.

"Donald Trump ser ut til å tro at Vladimir Putin aldri har prøvd å påvirke valgresultatet i USA. Men i 1996 var det begeistring i en del amerikanske medier over at amerikanere hadde vunnet presidentvalget for Boris Jeltsin. Men det er sjølsagt noe helt annet – sjøl om det viste seg at det ikke var sant.

Så seint som i februar ga opinionsmålinger Jeltsin seks prosent – med fem andre presidentkandidater foran i sporet.  Zjuganov lå øverst med 20 prosent. Panikken bredte seg både i Kreml og lengre vest: hvordan unngå at kommunisten Zjuganov ble Russlands neste president?

Aller viktigst ble støtten fra IMF – visstnok etter et amerikansk initiativ. I februar 1996 ble Russland gitt et lån på 10,2 milliarder dollar. De siste ukene før valget fikk millioner av lønnstakere og pensjonister utbetalt det de hadde krav på etter måneder uten lønn og pensjon.

Fra flere hold ble det kritisert at lånet fra IMF ble brukt på denne måten. Fra IMF ble det svart at å bruke penger på sosiale formål ikke bare var akseptabelt, men ønskelig. Det viktigste målet for kampanjen til oligarkene var å knuse Zjuganov. Det skjedde ved å fortelle velgerne at Zjuganov ville ha Gulag-samfunnet tilbake. Det skryter da også rådgiverne fra USA om at de anbefalte.  Men det hadde vært hovedbudskapet i alle valgkampene til Jeltsin fra så langt tilbake som i 1989.

3. juli 1996 stemte 40 millioner på Jeltsin og 30 millioner på Zjuganov. I prosent var forskjellen 54 mot 41. Seks prosent stemte blankt. De velgerne ville ikke ha noen av dem," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Fem på tolv

Fem på tolv

Ingeborg Breines holdt appell ved en markering mot militarisering forleden dag. Hun sa blant annet:

"Vi er her fordi vi vil ha en skikkelig debatt om hva som er sikkerhet, hva som gjør oss trygge i dag. Vi vil ha matsikkerhet – ren luft og rent vann som er trygt for oss, for våre barn og barnebarn – og for alle. Vi vil styrke FN og legge ned NATO. Militæret kan verken løse klima- eller miljøkrisen, derimot er det den aller største forurenser. Militæret kan ikke få bort atomtrusselen eller løse konfliktene som oppstår ved stadig større ulikheter. Derfor vil vi flytte ressurser fra militært forsvar til reelt forsvar av menneskeheten og vår unike planet.

Vi er her fordi vi skulle ønske at Norge som et rikt lite land ville gå foran og vise hva et land som baserer seg på fredskultur og dialog kan få til. Vi kan bidra til å skape skjønnhet, mening og glede. Fornøyde, kreative folk begår ikke vold og  lager ikke krig," sa hun blant annet.

Les hele hennes appell under "les mer."

Israelske poteter - med blodsmak

Israelske poteter - med blodsmak

Det er grunn til å bruke forbrukermakten til å tenke igjennom hva du handler.

For egen del ser jeg etter opprinnelsesland til varene. For meg er det naturlig å unngå varer fra Israel, og særlig der de er produsert på okkupert palestinsk jord.

I butikkene er det nå mye israelske poteter. I det hele tatt: Frukt og grønnsakavdelingene i matvarebutikkene har et sterkt innslag av israelske varer i disse dager.

Det kan godt være at man ikke helt kan komme unna israelske produkter, f.eks. innenfor datautstyr, men dess større grunn er det å innta en solidarisk holdning der valget er enkelt. Det finnes gode alternativer i matbutikkenes frukt- og grønthyller.

Det kan også godt være at noen palestinere får seg jobb i israelsk-eid næringsliv i de okkuperte områder, på samme måte som nordmenn skaffet seg arbeid ved å jobbe for tysk-kontrollerte bedrifter i det daværende okkuperte Norge. Men det er et meget bredt sivilsamfunn av israelske og palestinske organisasjoner som ber oss om boikott. Og om jeg ikke klarer å gjøre dette fullt ut, er et solidarisk bidrag på veien bedre enn å gi blanke blaffen. For å ta mitt dagligliv: Selv om jeg ikke klarer å leve hundre prosent sunt i matveien, er ikke alternativet å være gjennomført usunn.

Boikott av det daværende Apartheid-regimet i Sør-Afrika var en viktig grunn til at Nelson Mandela og hans folk seiret.

Og israelske myndigheter er livredde for boikott, fordi den virker. Den israelske nasjonalforsamlingen har vedtatt en lov som forbyr innreise for folk som støtter en boikott av Israel eller bosetningene på okkupert land.

Lik og spre dette budskapet.

Fredspriskandidat Trump

FredspriskandidatTrump

Erling Borgen skriver:

"På G7-møtet i helgen klarte Trump å gjøre seg til uvenner med lederne for demokratiske land. I natt ble han bestekompis med diktatoren Kim.

Vi lever i en skremmende og fascinerende verden.

Politiske ”eksperter”, blant annet på TV2, diskuterer om Trump kan ha sjanse til å få Nobels fredspris, fordi han tok Kim i hånden.

Nord-Korea har trolig 15 atomstridshoder. USA og Trump har flere tusen atom-missiler. 1550 av dem er klare til utskyting. De er stasjonert under jorden. De er montert om bord på fly, på skip og i ubåter. USA har stasjonert atomvåpen i fem europeiske land.

Men fredspriskandidat Trump synes ikke dette er nok. Han vil modernisere og styrke atomstyrken til USA. Litt av et paradoks, ikke sant.

Donald Trumps plan for å styrke USAs atombombe-arsenaler vil koste 1,2 trillioner dollar. Det er uvirkelige og uforståelige tall. Hvor mye er det? En trillion dollar er en million dollar ganget med en million.

I norske kroner er dermed 1,2 trillioner dollar omkring 9800 milliarder kroner. NITUSEN ÅTTE HUNDRE MILLIARDER KRONER…. til atombomber og masseødeleggelsesvåpen ,som et flertall av FNs medlemsland har vedtatt å forby.

Det er det dramatiske bakteppet for samtalene mellom Trump og Kim i Singapore," skriver Erling Borgen.

Kapitalisme på russisk

Kapitalisme på russisk

Fra ineffektiv kommandoøkonomi til oligarkstyrt kapitalisme. Hva slags kapitalisme utvikler seg i Russland?

Dag Seierstad skriver: "Som sosialt system har den russiske kapitalismen store svakheter. De radikale markedsreformene har mislyktes hvis målet var å etablere et mer effektivt økonomisk system enn det sovjetiske. Den russiske kapitalismen preges av teknologisk stagnasjon og fattiggjorte arbeidere.

Mens kapitalismen i vest blir stadig mer institusjonell, selskapene eier i stigende grad hverandre, blir kapitalismen i øst sterkt privat: Produksjonsmidlene, enten det dreier seg om storkonsern, banker eller media, havner i lomma på enkeltpersoner. Disse personene slutter seg sammen i allianser for å øke sin innflytelse og for å verge seg mot andre allianser. Den russiske kapitalismen har skilt ut en nyrik overklasse som sprenger alle grenser for å vise med hvilken rett de kan boltre seg i overfloden sin.

Skillet mellom offentlig og privat sektor er langt mer uklart enn lenger vest. Private banker forvalter store deler av de offentlige budsjettene på måter som ville vekke skandaleoppslag i enhver vestlig løssalgsavis – og utløse mistillitsforslag mot enhver statsråd med ansvar for skandalene.

Gammel parti- og statsmafia glir over i nye, framstormende mafiastrukturer. Ingen aner hvor de uoversiktlige overvåkingsorganene fra sovjettida slutter og hvor tilløpene til en moderne rettsstat begynner.

Dette har ført Russland fram til en samfunnsøkonomi som i sin struktur likner mer på det som var der før 1990, enn på kapitalismen i Vest-Europa og Nord-Amerika. Det som fantes av samfunnsmessig begrunna planøkonomi er borte, mens forholdet mellom arbeid og kapital er som det var i vest før arbeidsfolk begynte å organisere seg, " skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Agenda med policy-notat om norsk fredsengasjement

Agenda med policy-notat om norsk fredsengasjement

Tankesmien Agenda har lagt fram et policy-notat om norsk fredsarbeid. Notatet vektlegger blant annet mer fleksibilitet, økt risikovilje, og mindre intern rotasjon i UD som noen av nøklene for å få på plass et mer effektivt og velfungerende diplomati.

De foreslår følgende tiltak for å styrke norsk fredsarbeid:

-  Sørge for at norske diplomater med mandat til å spille en slik rolle har tillit til å snakke med alle som har vilje til fred og tid til å stå løpet ut, herunder unngå at kontroll - og rapporteringsrutiner undergraver slikt arbeid

-  Vurdere økt lokalt handlingsrom og ressurser på utvalgte sterke ambassader med mulighet for å bygge og akkumulere kompetanse og relasjoner over tid, der man også har høyere grad av spesialisering i UD

-  Bidra inn i de internasjonale organisasjonene, særlig FN, med å få til en sterkere kobling mellom fredsavtaler og politiske spenninger på den ene siden og gjenoppbygging og utvikling på den andre

-  Øke støtten, både økonomisk og med personell, til flere av FNs fredsbevarende operasjoner

-  Prioritere reform av FNs fredsarbeid i valgkampen for en fast plass i Sikkerhetsrådet 2021-2022

Her er jeg sikker på et meningene er delte. Les notatet. Hva mener du? Noe du savner? Noe som slett ikke hører hjemme her?

Utenriksdepartementet: Kommunal Israel-boikott lovlig

Utenriksdepartementet: Kommunal Israel-boikott lovlig

Så er det entydig fastslått det mange av oss har hevdet lenge: Kommunal innkjøpsboikott av israelske varer er fullt lovlig. Etter å ha behandlet kommunale innkjøpsboikotter i halvannet år, har Utenriksdepartementet konkludert: Regjeringen kan ikke hindre slike vedtak.

«– Kommunal anskaffelsesboikott rettet mot varer og tjenester produsert i bosettinger på okkupert område strider ikke mot Norges internasjonale forpliktelser på handelsrettens område,» skriver statssekretær Audun Halvorsen (H) i et brev til Fylkesmannen i Troms, som har vurdert vedtaket i Tromsø bystyre.

Selv om Solberg-regjeringen ikke kan stoppe lokalpolitikere i å vedta flere kommunale boikotter, har UD en sterk appell om å la være:

– Regjeringen mener likevel at et slikt vedtak er lite tjenlig og noe vi ikke tilråder. Regjeringen ser ikke boikott som et hensiktsmessig virkemiddel for å løse konflikten mellom israelerne og palestinerne, skriver statssekretær Halvorsen videre i brevet.

Men da handler det om politisk uenighet, og ikke juss. Og her er regjeringen på kollisjonskurs med tydelige signaler fra FN. FNs generalforsamling og FNs sikkerhetsråd har i en rekke resolusjoner fastslått at bosettingene er ulovlige. Senest i desember i 2016 oppfordret FNs sikkerhetsråd i resolusjon 2334 alle medlemslandene å differensiere mellom Israel og de okkuperte palestinske områdene.

I januar 2018 kom FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) med en rapport som slår fast at det er umulig for selskaper som har virksomhet i eller er involvert i forretninger i bosettinger å kunne etterleve FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv (UNGP) og folkeretten. Å frastå å handle varer og tjenester fra bosettingene, er å frastå i medvirkning i menneskerettighetsbrudd.

Palestinavenner i kommunestyrer og fylkesting bør snakke sammen, og vurdere form og innhold på lokale initiativ.

Jon Hellesnes: Den farlige norske serviliteten overfor USA

Jon Hellesnes: Den farlige norske serviliteten overfor USA

Tydelig prof. emeritus Jon Hellesnes:

"Norge er i ferd med å bli militarisert på ein måte som er direkte farleg for landet. Det har skjedd utan at «nyordninga» har hatt førsteprioritet som sak i det konstitusjonelle politiske systemet og i media. Det er som om det har skjedd eit militærkupp eller ein okkupasjon. Men realiteten er vel heller den at altfor mange har late altfor mykje skure altfor lenge. Dermed har militærpolitikken blitt avgjort så å seie administrativt. I ly av den norske serviliteten overfor USA har USA/NATO-komplekset gjort Norge til ein base for etterretning og militær aktivitet retta mot Russland.

Serviliteten overfor USA i den norske politiske eliten inneber at staten Norge ikkje berre seier ja til NATOs åtakskrigar, men også aksepterer NATOs atomvåpen-strategi.

Så lenge kjernefysiske våpen finst, utgjer dei ein eksistensiell trussel mot sjølve menneskearten. Ei vanleg innvending mot dette frå slike som Jens Stoltenberg er at atomvåpen-strategien sikrar fred; for strategien går ikkje ut på å krige med atomvåpena; den går derimot ut på å bruke dei som avskrekking for å hindre krig. Dette er å pynte på realiteten.

NATO er ingen forsvarsallianse. NATO er ein amerikansk hersketeknikk! Tida er mogen for ei folkereising mot både USA-servile politikarar og den stadig meir aggressive militærpolitikken."

Les hele hans tekst nedenfor.