Internasjonal politikk

NATO og atomvåpen

NATO og atomvåpenI Soria Moria-erklæringen heter det: ”Regjeringen vil arbeide for at NATO-landene skal gå foran når det gjelder bekjempelse av masseødeleggelsesvåpen. [...] NATO må kontinuerlig vurdere sin atomstrategi for å redusere atomvåpnenes rolle i internasjonal politikk.” Nei til atomvåpen mener at dette burde ha blitt konkretisert nærmere i St.meld. nr. 27 - Nedrustningsmeldingen. Endringer i NATOs atomvåpenstrategi er ikke omtalt i meldingen. I stedet hevder man at atomvåpnenes betydning er tonet betydelig ned i NATOs strategiske konsept fra 1999 i forhold til tidligere NATO-konsepter, noe Nei til atomvpåpen ikke er enige i. De savner en klarere redegjørelse for hvilke initiativ Norge vil ta for å oppheve NATOs avhengighet av atomvåpen.
Nei til atomvåpen har derfor levert tydelige synspunkter til høringen Stortingets utenrikskomite i går holdt om meldingen.


Notat fra NTA til høringen om St.meld. nr. 27 om nedrustning og ikke-spredning:

NATO og atomvåpen

Soria Moria-erklæringen: ”Regjeringen vil arbeide for at NATO-landene skal gå foran når det gjelder bekjempelse av masseødeleggelsesvåpen. [...] NATO må kontinuerlig vurdere sin atomstrategi for å redusere atomvåpnenes rolle i internasjonal politikk.”
Nei til atomvåpen mener at dette burde ha blitt konkretisert nærmere i St.meld. nr. 27. Endringer i NATOs atomvåpenstrategi er ikke omtalt i meldingen. I stedet hevder man at atomvåpnenes betydning er tonet betydelig ned i NATOs strategiske konsept fra 1999 i forhold til tidligere NATO-konsepter, noe vi ikke er enige i. Vi savner en klarere redegjørelse for hvilke initiativ Norge vil ta for å oppheve NATOs avhengighet av atomvåpen.
Dette notatet diskuterer NATOs atomvåpenstrategi sett i lys av Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NPT), som alle NATO-land er forpliktet av. Ikke-spredningsavtalen er i krise. Ved Tilsynskonferansen i 2010 vil innsatsen for nedrustning bli et sentralt tema. Her kan tiltak fra NATOs side gi en svært positiv signaleffekt og bidra til at nedrustningen kommer i gang igjen. 

NATO og Ikke-spredningsavtalen (NPT)

Vi mener at den gjeldende NATO-strategien på flere måter er i konflikt med forpliktelsene i NPT. Under Tilsynskonferansen i år 2000 forpliktet medlemslandene seg til en handlingsplan for atomnedrustning i 13 punkter. NATOs strategi bryter også med flere av disse forpliktelsene. Det har blitt hevdet at NATOs atomvåpenstrategi ikke kan være noe problem i forhold til NPT, fordi det ikke var noen land som protesterte på strategien da NPT trådte i kraft i 1970. Men meningen med denne avtalen var jo at man skulle jobbe framover mot en atomvåpenfri verden, og da er det ikke naturlig at NATO i 2008 fremdeles skal ha en atomvåpenstrategi med bakgrunn fra den kalde krigen.

NATOs atomvåpenstrategi utgjør en formell forpliktelse for NATOs atomvåpenstater til å bidra til alliansen med atomvåpen og bidrar på den måten til å legitimere at disse statene opprettholder og videreutvikler sine atomarsenaler. Dersom NATO ga avkall denne strategien ville det være et viktig bidrag til å komme i gang med den nedrustningen man er forpliktet til i NPT.

NATOs atomparaply

Ifølge Ikke-spredningsavtalens handlingsplan er alle NATO-land forpliktet til å redusere atomvåpnenes rolle i sin sikkerhetspolitikk for derved å redusere faren for at de noen gang blir brukt. Allikevel står alliansens strategiske konsept fortsatt fast på at atomvåpen er den øverste garanti for de alliertes sikkerhet. Det faktum at nye medlemsland i NATO automatisk blir lagt under alliansens atomparaply bidrar til å forsterke atomvåpnenes betydning.
Ifølge Canberra-kommisjonen for eliminering av atomvåpen er ”innehav av atomvåpen i enhver stat et konstant stimulus for andre stater til å skaffe seg slike våpen”. Hvordan kan vi nekte land utenfor NATO å skaffe seg atomvåpen eller søke seg inn under en atomparaply, når vi selv insisterer på at atomvåpen er avgjørende for vår egen sikkerhet?

USAs nye atomvåpendoktrine og nye roller for atomvåpen

NATOs strategiske konsept holder muligheten åpen for førstebruk av atomvåpen. USA har nå en erklært doktrine om forkjøpsangrep, eventuelt med atomvåpen. Det er ikke lenger bare atomvåpenstater som står på USAs liste over land de kan bruke atomvåpen mot. Bruk av atomvåpen mot land som mistenkes for å utvikle kjemiske eller biologiske våpen vil bryte med de negative sikkerhetsgarantiene for ikke-atomvåpenstater som var en forutsetning for forlengelsen av NPT i 1995. Vi frykter at noe av dette også kan bli NATOs politikk, innarbeidet i et konsept for forsvar mot terrorisme. Amerikanske atomvåpen i Europa - ”nuclear sharing”

En av grunnpilarene for NPT (Artikkel II) er at stater som ikke har atomvåpen skal avstå fra å skaffe seg slike våpen. Men NATO-landene legger i praksis opp til å bryte med dette i en krigssituasjon, gjennom ordningen med ”nuclear sharing”. Amerikanske taktiske atomvåpen er fortsatt utplassert i 5 ikke-atomvåpenstater (Belgia, Italia, Nederland, Tyrkia og Tyskland). I fredstid er disse våpnene under amerikansk kontroll, men hvis det bryter ut krig, kan de bli overført til landenes nasjonale styrker. Denne strategien kommer blant annet til uttrykk i militærøvelser, der belgiske og tyske piloter læres opp til å bruke atomvåpen.

De atomvåpnene det her dreier seg om er uten vesentlig militær betydning, men ifølge NATOs strategiske konsept er de ”essensielle for den politiske og militære forbindelsen mellom USA og Europa”. Men trenger man atomvåpen som bindemiddel for å holde NATO-alliansen sammen?
I 2001 sendte Hellas i det stille alle atomvåpnene som var plassert der tilbake til USA. Dette viser at en tilbaketrekking kan gjøres uten å involvere andre enn USA og "vertslandet". Også i andre deler av Europa har mange nå begynt å stille spørsmål ved NATOs atomvåpenstrategi. Parlamentarikere, spesielt i Belgia, men også i Danmark, Tyskland og Nederland, har tatt til ordet for fjerning av de amerikanske atomvåpnene fra Europa. Ordførere i nærheten av alle utplasseringsstedene i Europa har bedt om at atomvåpnene fjernes fra deres lokalsamfunn.

Ferske tall offentliggjort av Federation of American Scientists sier at antallet amerikanske atomstridshoder basert i Europa har blitt kuttet fra ca 480 til mellom 150 og 240, med tilbaketrekkingen av atomvåpen fra Ramstein i Tyskland i 2005 og fra Lakenheath i Storbritannia i juni 2008. Ved å holde denne tilbaketrekkingen hemmelig, har NATO og USA kastet bort gode anledninger til å engasjere Russland i diskusjoner om reduksjoner i deres arsenal av taktiske atomvåpen, og til å bedre sitt eget ”kjernefysiske image” overfor resten av verden.
De fleste av vertslandene vil snart kjøpe en ny generasjon av fly og de må bestemme seg for om disse skal kunne utføre kjernefysiske oppdrag eller om de kun skal være til konvensjonell bruk. Dette vil være en god anledning til å avslutte ”nuclear sharing” for godt.
Våre forslag

NATOs strategiske konsept er viktig som alliansens ansikt utad. Positive endringer vil øke NATO-lands troverdighet i arbeidet for nedrustning og ikke-spredning og det vil styrke NPT. Vi støtter den norske regjeringens samarbeid med Tyskland for at NATO skal ta ansvar for atomnedrustning og forventer å se praktiske resultater i løpet av de neste to årene.

Norge må avvise alle direkte forslag eller indirekte forsøk på tilføyelser i alliansens atomvåpen-politikk som på noen måte kan gjøre bruk av atomvåpen mer sannsynlig. I forbindelse med NATO-toppmøtet i april 2009 bør Norge ta initiativ til en omskrivning av konseptets kjernefysiske paragrafer, slik at man avslutter ”nuclear sharing”, går bort fra førstebruk av atomvåpen og reduserer atomvåpnenes rolle i sikkerhetspolitikken.
Parallelt med prosessen med å endre NATOs strategiske konsept, bør Norge arbeide for at man:

- inngår bindende avtaler om at atomvåpen ikke skal utplasseres i nye medlemsland.
- trekker resten av de amerikanske taktiske atomvåpnene ut av Europa.
- starter forhandlinger med Russland om ødeleggelse av taktiske atomvåpen.
- inngår bindende avtaler om at atomvåpen ikke skal brukes mot land som ikke har slike våpen (negative sikkerhetsgarantier).

Det eksisterer flere forslag til hvordan man kan engasjere Russland i denne prosessen, med en steg for steg-tilnærming med tillitsbyggende tiltak. Vi mener at NATO bør ta det første initiativet, for eksempel ved å dele informasjon om hvor mange amerikanske atomvåpen som er utplassert i Europa og på hvilke baser.

Les mer her: http://www.neitilatomvapen.no/faktabank/nato-og-atomvaapen.aspx.