Det er med stor glede jeg ser at SV regnes som FREDSPARTIET i norsk politikk. Det er hovedårsaken til at jeg stemmer SV og gikk fra SP til SV for flere år siden. Norge, Europa og ikke minst Verden trenger ikke flere kriger for å løse konflikter, men en jevn, konstant oppbygging av fredsrelaterte tiltak med løsing av de mange konflikter ved å snakke,forhandle,megle og respektere ulikheter. Verden består av et mangfold som skaper konflikter og uenighet, men det er et mangfold vi skal ta vare på og akseptere, og konfliktene er vi nødt til å løse uten mer krig, imperalisme, overlegenhet, arroganse eller annen form for vold.Derfor er SV framtidens politiske parti og 100% nødvendig i dagens politikk nasjonalt såvel som internasjonalt !
GRATULERER SV, bruk betegnelsen "FREDSPARTI" for alt det er verd, ikke minst nå i valgkampen og i de kommende 4 år sammen med SP og AP i regjering. Med denne utmerkelsen skal vi vinne valget 14 sept.

I den grad partier har et kosthold består vel SV sitt av kameler og intet annet. Det gikk som kjent ikke lang tid etter soria moria før sentralstyremedlemmer i SV demonstrerte mot sin egen regjering utenfor stortinget. Smaker kamelene fremdeles greit?

Til anonymus Geek: Nå er det nå en gang slik at vi har et flerpartisystem i Norge, hvor ingen partier har flertall alene. Det betyr at partiet som står hverandre nærmest må samarbeide og inngå kompromisser.

I dette samarbeidet har SV oppnådd svært mye, og presset Arbeiderpartiet langt mot Venstre. Høyresida i Ap er derfor svært sure, f.eks. på at Ap har måttet legge sitt EU-standpunkt tilside. Bare det å få lagt EU-ballen død i 4 år har vært svært viktig. Sånn sett har kanskje de inntatt det største kamel-måltidet.

Om du skulle ønske at SV har sterkere innflytelse er det (for å holde meg til ditt språkbruk) bare kjøttvekta som teller: SVs oppslutning.

Siden 1990-tallet har Norge bygd opp en unik utenrikspolitisk profil. Stikkord engasjementspolitikk, humanitær stormakt. Som en del av denne «merkevarebyggingen» (de kaller det faktisk det) har norske myndigheter søkt en høyprofilert rolle som megler og tilrettelegger i en lang rekke konflikter, hvorav Sri Lanka var én. Den underliggende tanken var hva Johan Galtung kalte «Transcend-metoden». Her oppmuntres partene til å oppdage sine «virkelige» interesser hjulpet av konstruktiv dialog, bistand og norsk meglerekspertise.

Når vi et tiår senere ser tilbake på denne politikken, må det sies at resultatene ikke har stått i forhold til innsatsen. Nyere forskning kan bidra til å forklare hvorfor. Voldelige konflikter og borgerkrig sett under ett viser at inngripen utenfra har vist seg å ha dårligere resultater enn engasjementspolitikkens tilhengere vedkjenner seg. «Humanitære» intervensjoner kan bidra til å forlenge stridighetene. De kan også komplisere situasjonen på bakken fordi timingen er feil.

Mens situasjonen forverret seg på Sri Lanka, satt FN på gjerdet. Altfor lenge. Da intervensjon utenfra kom i form av indisk inngripen i 1987, ble flyktningleirene over grensen til Tamil Nadu en kilde til politisk uro både i vertslandet og i Sri Lanka. Dette mellomspillet endte med drapet på statsminister Rajiv Gandi i 1991 av en tamilsk selvmordbomber.

I sin studie av borgerkriger etter annen verdenskrig viser Sarah K. Lischer at humanitær hjelp kan gi nye krefter til stridende parter og bidra til at krigshandlingene forlenges. Dette var trolig grunnen til at Sri Lanka avslo Norges velmente krav om en våpenhvile da krigen gikk inn i sin siste fase. LTTE hadde brukt tidligere våpenhviler til å regruppere og å forberede nye offensiver.

En annen utfordring er, som Stephen Stedman m.fl. har vist, at jo mer sammensatte de internasjonale intervensjonene er, med humanitære, politiske og militære aspekter, desto større fare er det for å favorisere en av partene og derigjennom ende opp som en aktør i konflikten. Indias fredsintervensjon endte som krigførende part. Det samme er tilfelle med intervensjon med pengemakt, det foretrukne norske virkemiddelet. Singalesiske kilder har gang på gang hevdet at norske penger bidro til å holde liv i LTTE. Uten forskning er det vanskelig å vurdere sannhetsgehalten i dette. Hva vi nå vet er at norske myndigheter valgte å vende det blinde øyet til LTTEs beskatning av det tamilske miljøet i Norge.

I sin milesteinsartikkel «Lite land som humanitær stormakt?» viser Professor Øyvind Østerud til at fredsmekling sjelden er vellykket med mindre en rekke faktorer allerede ligger på plass. Siden krigsutbruddet 23. juli 1983 hadde internasjonale aktører alt stått bak et stort antall resultatløse fredsinitiativer. Da Norge påtok seg en aktiv rolle på Sri Lanka, skjedde dette uten offentlige tilløp til kritisk analyse. Lite har endret seg siden den gang. Vi har fortsatt lite etterprøvbar uavhengig forskning om erfaringene fra og virkningene av det norske fredsdiplomatiet.

Det er altså grunn til å spørre om idealisme virkelig er et fullgodt substitutt for realisme? Mens den norske utenrikspolitiske elite mente å vite at «det finnes ingen militær løsning på konflikten», var det nettopp en militær løsning som fant sted.

Ivar J: En venstreside som er opptatt av å dytte i hverandre kameler, samt et AP som presses mot venstre fører heldigvis til at flertallsgrunnlaget deres forsvinner. Folk flest vil ikke ha sosialisme.

Da Nato vedtok hurtigutrykningspolitikken, med norsk velsignelse (Krohn Devold) skrev Nils Morten Udgård i sin lederartikkel i Aftenposten:"USA har nå gjort NATO til et redskap i sin imperiebygging." Og SV er med.
Hvorfor er det så lite debatt om krigen vi er med i?

Anne Marie: SV sloss konsekvent mot NATO, NATO-politikken og den offensive out-og-area-strategi hele tida. På alle arenaer. Det være seg i den offentlige debatt, på Stortinget og i regjeringen. Men vår gjennomslag f.eks. i de besluttende organer er ikke større enn det vår størrelse tilsier. Ønsker man MER SV-politikk kan man jo ikke gå hen f.eks. å stemme Ap eller Sp.

Ja, sorry men det har vel mest sansynlig å gjøre med at medlemmene av Norges Fredsråd også er SV-medlemmer eller noe slikt.
Norge er med i en krig hel, og en annen kanskje/delvis. Hverken Rødt eller SV har tenkt seg å gjøre noe ved det i løpet av de neste 4 årene etter hva jeg har skjønt. Det er patetisk og sørgelig.

Fredsparti? Her snakker vi om et parti som konsekvent har stemt for alt av krigsbevilgninger de siste fire åra og hvis finansminister forbereder et statsbudsjett der det inngår nye bevilgninger til mer krig. SV er like mye fredsbevegelsens parti som Frp er arbeiderklassens parti.

Å svelge kameler er kanskje som å begynne å røyke? Du hoster og piner deg igjennom det i starten, men etterhvert blir du avhengig og må ha din daglige kamel og vel så det. Det ser ihvertfall ikke ut til at SV har spesielle vanskeligheter med å sitte i en regjering de er prinsipielt uenig med. Eller kanskje de prøver å slutte, men får det ikke til fordi kamelene har tatt kontroll?

akkurat som AP var fredspartiet 1940, vi så jo hvordan det gikk

@alex: Prøver du å si at vi må vente oss en invasjon av norsk territorie enten av Irak, Afghanistan eller Osama Bin Ladin, sånn i løpet av det nermeste? Spennende teori...

Til Johan: Norges Fredsråd har lest SVs program og konstaterer at SV er partiet med best fredspolitikk. Den slåss vi konsekvent for hele tida, men som du vet: SV er det ENESTE partiet som står for en antiimperialistisk politikk på Stortinget og som ønsker det norske styrkene tilbake fra Afghanistan. Inntil vi kan skape flertall, som konsekvens av et ikke minst godt utenparlamentarisk arbeid av fredsvenner, vil SV på Stortinget og i regjering måtte sloss for å dreie politikken lengst mulig til venstre. Det betyr at det underveis er nødvendig å inngå kompromisser. Vi flytter noen brikker, men ønsker å komme lenger. SV gjør sin del av jobben, men såvel i Stortinget som i regjeringen er det kjøttvekta som avgjør. Et sterkt SV er viktig.

@Ivar: SV kunne helt fint stille ultimatum på noen punkter. Det har Rødt jo valgt å gjøre -- bare at de da av en for meg uforståelig grunn har valgt å sette dette kravet på en veldig defensiv møte ( a la "ikke rør ved ordningen vi allerede har"). Å sette ultimatum på "ikke delta i krig" -- noe som burde være en selfølge for alle til venstre for midterlinjen -- er det derimot ingen som gjør.
Hvis man derimot ikke setter ultimative krav, så lar Ap få en alle de saker som ikke er så viktige for dem , mens de får de alle seirene på alt "viktig".
Jeg ønsker venstrepartiene lykke til i valgkampen likevel, og håper da så sannelig på at det faktisk skjer noe på dette område i den neste fireårsperioden. Krigen holder på allerede lenger enn andre verdenskrig, og det blir bare verre og verre.

@ivar+Johan: Ja det kan godt være at SV på papiret er det største fredspapiret. men det er jo liksom ikke så særlig viktig når stortingsrepresentantene ikke følger det i noen særlig grad.

Johannes:

Hvis SV, Ap og Sp. hver for seg stiller med et knippe av ultimate - absolutte - krav blir det opplagt ingen rødgrønn regjering, og vi overlate makta til Høyre og Fr.P.. Den norske befolkning fortjener en regjering som dreier politikken til venstre.

Alle SVs stortingsrepresentanter har lojalt sloss for SVs program både internt i regjeringskoalisjonen og i den offentlige debatt.

Rødt har stått på Torget å agitert. Det har også SV, men i TILLEGG har vi påtatt oss å gå inn å styre landet ved å gå i regjering. I en regjering bestående av flere partier må man kompromisse, men innad har SV slåss sterkt for maksimalt å nå fram med SVs primærstandpunkter.

Høyresida i Ap mener SV har fått for sterkt gjennomslag i regjeringen, og er sure. Men det ville være meningsløst om SV skulle sloss igjennom SV-seire i regjeringen, og når saka kom til Stortinget skulle Ap ha rett til å gå sammen med H/FR.P. og stemt ned det som er blitt regjeringens politikk. Særlig for SV er/har det vært viktig at Ap har vært tvunget til å stemme slik SV har vunnet fdram i regjeringen i en del viktige saker.

Så har dette naturligvis en konsekvens for SVs stemmegivning i andre saker, som Afghanistan. Men, som du vet, sammensetningen av Stortinget er slik at den store alliansen A/H/Fr.P./Sp/V vil ikke endre en tøddel på Norges engasjement i Afgh.

@Ivar:

Rødt og SV mener tydeligvis ca. samem ting og har ca. samme strategi, sistnevnte er jeg så uenig med. Men mest av alt virker det som om de er interresert i å hakke løs på hverandre.
Norge har i løpet av de siste fire år blitt et Norge markert av større forskjeller med flere fattige. Størsteparten av krigsinnsatsen som landet er involvert i har nå skjedd under de rød-grønne. Det er ingen utsikt til at det blir bedre.
SV og Rødt har tydeigvis besluttet at krigsinnsatsen ikke vil stoppe før de to partier sammen får flertall, dvs ikke i løpet av de neste 185 år. Hvis jeg husker rett har de to partier befolkningsflertallet bak seg i dette spørsmålet. Å stille et ultimativt krav på et slikt punkt kan derfor neppe virke som super strange for noen som helst. Og nei, heg synes ikke det å drive en full-scale imperialistisk angreps- og invasjonskrig på den andre side av verden kan sammenliknes med om der er 1000 eller 10000 barnehagerplasser mer eller mindre. Ja, barnehager er viktige, og skøytehalelr og blomster, osv. , men hvis det går på bekostning av å delta i massemord, så er et liksom ikke verdt det.

Politikk tar TID !
Det tar tid å bygge opp en effektiv fredspolitikk som fungerer på et bredt plan. Det er SV iferd med å gjøre sammen med 22 fredsorganisasjoner som utgjør Norges Fredsråd. NFR har gått gjennom alle programmene fra de politiske partiene på en seriøs og analyserende måte og funnet at SV og "De Grønne" er de 2 partiene som har den mest allsidige og støttende fredspolitikken. Det er fredsorganisasjonene som som står for tiltakene og fremmer disse for partiene på Stortinget. Høyre og FrP har ingen ting om fredstiltak i sine program, kun om forsvarspolitikk. Disse to partiene satser på militære tiltak for å fremme fred,som for meg er selvmotsigende og motstridene - en får ikke FRED og demokrati ved å gå til krig ! Ingen angrepsmakt har vunnet en krig etter annen verdenskrig. Da er det på tide å finne andre løsninger - satse på FN. brobygging, ikke-voldelig konfliktløsing osv, og bytte bort NATO med sterk satsing på FN og FN`s mange livgivende tiltak som gir HÅP