Flott at vi nå får en stor felles kampanje fra mange hold for å få Vanunu til Norge. Stort press på UD, Regjering og UDI er helt nødvendig, da de dessverre skylder på hverandre - og på Israel. Vi har ansvar for å invitere og å overbevise Israel. Alle formaliterter er i orden, og Israel har ingen rett til å nekte Vanunu utreise iom. at han har sonet sin dom. Jeg er medl. av SV og undertegner gjerne oppropet !

Jeg støtter oppropet. La Mordechai Vanunu få norsk pass, slik at han kan komme til Norge.

Oppropet støttes: La Mordechai Vanunu få norsk pass.

HVOR GÅR GRENSEN?
SV må gå ut av regjeringen

I Morgenbladet av 22. d.m. er det et meget tankevekkende intervju med Nils Christie om moral, der han bl.a. uttaler: ”Vi har en dyp forpliktelse til å gripe inn når noen krysser grensene for våre grunnleggende verdier”. Han knytter dette til det personlige ansvar. Politiske partier består av enkeltpersoner. Har de også de et moralsk ansvar? Finnes det grenser som heller ikke der skal krysses?

SV sin rolle i regjeringen i lys av det som skjer i Palestina og Israel kan knyttes til en slik betraktning. SV vil ikke gå inn for boikott av Israel og tier helt stille om Vahnunu og andre ”følsomme” spørsmål på Stortinget. Den etniske rensingen som skjer i Palestina er nå av en slik karakter at kompromisser med USA og Israel sin politikk ikke lenger kan forsvares. SV har etter min vurdering nå gått over en moralsk grense. I sin higen etter innflytelse på norsk innenrikspolitikk har de lagt utenrikspolitikken på hyllen. Spesielt ille er dette da SV ble stiftet på grunnlag av opposisjon til AP sin utenrikspolitikk (NATO) og fordi SV var det eneste utenrikspolitiske opposisjonspartiet på Stortinget. Nå har ikke Norge annen utenrikspolitisk opposisjon enn partiet Rødt.

Valget kan se ut til å stå mellom forsøk på å begrense privatiseringen i Norge og solidaritet med palestinerne. Jeg mener at det siste nå er det viktigste. APs privatiseringsiver, med Stoltenberg i spissen, vil bli lettere dersom SV går ut av regjeringen, men det er det de må gjøre.

Kvelingen av all utenrikspolitisk debatt på stortinget gjør også noe med oss utenfor. Vi umyndiggjøres og risikerer rett og slett å bli avstumpet. At det gjøres en rekke kompromisser i utenrikspolitikken kan forsvares, men ikke at vi andre ikke få vite hvorfor og får bli del av de demokratiske beslutningene. Vi vet at USA står bak det meste i norsk utenrikspolitikk og at de reelt har makt til å svekke oss dersom vi setter oss opp mot dem, men det vil aldri AP si åpent og nå heller ikke SV. Tenk om Gahr Støre for en gangs skyld sa et Norge ønsker å gjøre så og så, men press fra USA gjør at vi ikke får det til. Hva mener dere at vi bør gjøre? Hvor går grensen for hvor langt vi skal la oss presse? Vi vet at USA på dagen kan stoppe bosettingene på Vestbredden og kreve muren fjernet bare ved å innstille den økonomiske støtten til Israel, men de gjør de ikke. Alle vet det, men nesten ingen tør si det høyt. Dette bidrar til å svekke den moralske motstandskraften i en hel befolkning. Neste gang kan det være verre tiltak vi står over for. Hva slags politisk klima var det i Norge som gjorde at bl.a. Aftenposten tok det standpunkt avisen gjorde i saken om Carl von Ozzietsky. Hvordan kunne deporteringen av jødene i Norge skje med så liten motstand fra de som tok del i dette?

Fortielsens spor skremmer.


Johan-Ditlef Martens

Jeg støtter oppropet! Det er en skam at Vanunu holdes som gissel av Israel.

Rødts Johan-Ditlef Marten er forutsigbar og programmert når han kritiserer SV.

Bare ta to eksempler på at kritikken er gal:

"SV vil ikke gå inn for boikott av Israel", sier han, mens det jeg leser i den offentlige debatt er kritikk fra Israelvennene om det motsatte.
Dette Følg link vedtaket i SVs landsstyre for et år siden understreker nettopp forbrukerboikott av Israel som et viktig tiltak.

Og den dagen samtlige av SVs stortingsrepresentanter er med på et helt tydelig opprop for at Vanunu må få norsk nødpass skriver Martens at SV "tier helt stille om Vanunu og andre ”følsomme” spørsmål på Stortinget."

SV er særs tydelig på våre standpunkter på bl.a. Israel/Palestina, men graden av gjennomslagskraft er avhengig av to forhold: 1) SVs egen styrke og 2) evnen til at vi alle klarer å skape en bred opinion. Martens har behov for å skryte av eget parti, men ved å bruke tid og ressurser på å prate ned og redusere andre Palestinavenners betydning undergraver han samtidig solidaritetsarbeidet.