Internasjonal politikk
Krigshovedkvarteret "et sted på Østlandet"
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Internasjonal politikk
- Publisert søndag 11. april 2010 00:00
I detalj beskriv vi anleggets funksjon, øvelsesmønster og innredning. Vi valgte ikke å offentliggjøre anleggets eksakte geografiske plassering, men opplyste hva som er anleggets offisielle navn. Anleggets offisielle navn ble også offentliggjort av Lundkommisjonen i 1996.
NRK Dagsrevyen hadde i går kveld en omfattende reportasje hvor de offentliggjør bilder og film av anleggets inngangsparti i kombinasjon med opplysning om at anlegget adresse er søkbar (om man vet dets offisielle navn) på internett. De avslutter med: "NRK har av sikkerhetshensyn valgt å ikke omtale anlegget med sitt offisielle navn i artikkelen." Ut fra at anleggets offisielle navn fra før av er offentlig kjent har imidlertid NRK i praksis, i motsetning til Ikkevold, offentliggjort krigshovedkvarterets eksakte beliggenhet.
Jeg synes det er uproblematisk. Men for NRK Dagsrevyens seere hadde det vært vel så interessant om statskanalen hadde bidratt til en debatt om hvilken militærpolitisk tenkning som ligger bak å etablere slike anlegg, - slik vi prøvde med artikkelen i 1984.
Og da vi i 1987 igjen skulle skrive om anlegget skjedde dette:
STATSMINISTERENS KONTOR GREP INN MOT IKKEVOLD NTBtekst - 26.05.1987 -
Seksjon: inn - Kategori: Kultur og underholdning, Politikk - Emne: Forsvaret - Klasse: Media, Bedrifter, Militæret
Oslo (NTB):
Med varsel om strafferettslig forfølgelse har departementsråd Dag Berggrav ved statsministerens kontor fått avisa Ikkevold til å ta ut en gradert stedsopplysning fra en artikkel i avisas juni-nummer. Mot slutten av en lengre oversiktsartikkel over den sivile beredskap beskriver Ikkevold krigshovedkvarteret for Regjeringen og Stortingets ledelse, det såkalte Sentralanlegget, som er meget velutstyrt og avansert. Ikkevold ga i sin opprinnelige versjon en omtrentlig stedsplassering av anlegget, som etter redaksjonens mening lå innenfor grensen for hva som kan skrives uten å skade hensynet til rikets sikkerhet. Artikkelen ble forelagt statsministerens kontor og Sikkerhetsstaben i Forsvarets overkommando.
Ubotelig skade
Departementsråd Dag Berggrav, som er ansvarlig for at Regjeringen kan fungere i krig og leder Koordineringsrådet for sivil beredskap, svarte Ikkevold med en kategorisk advarsel mot å stedfeste krigshovedkvarteret.
- Stedsplassering av krigshovedkvarter er gradert Hemmelig. Det må ikke gis eller kunngjøres opplysninger som kan stedfeste beliggenheten av et slikt anlegg. Det vil i en gitt situasjon kunne være til ubotelig skade at sted er kjent eller stedfestet. Den tekst som foreligger vil kunne føre til strafferettslige reaksjoner, skrev Berggrav til redaksjonen i Ikkevold.
Med henvisning til blant annet et leserbrev i Dagbladet og statens egen stillingsannonsering for krigshovedkvarteret sendte Ikkevold et nytt brev til statsministerens kontor, der redaksjonen hevdet at en stedsangivelse på Ikkevolds presisjonsnivå eller høyere er gjort flere ganger før.
Departementsråd Berggrav fastholdt imidlertid sin advarsel mot å trykke opplysningen.
Østlandet
Ikkevold gikk i trykken mandag. I artikkelen om den sivile beredskap står det nå at krigshovedkvarteret ligger "et sted på Østlandet", og en redaksjonell beklagelse over at enkelte opplysninger som redaksjonen ønsket å gi måtte strykes.
- Det er gledelig at Ikkevold rettet seg etter vår påpekning av at avisa var i ferd med å trykke graderte opplysninger. Hvis ikke måtte man hatt grunn til å stille spørsmålstegn ved deres motiver, sier Dag Berggrav til NTB. Han har underrettet Forsvarssjefen om Ikkevolds henvendelse og sitt svar.
Ikke hemmelig
Redaksjonsmedlem Ivar Johansen i Ikkevold, som har skrevet artikkelen om den sivile beredskap, sier til NTB at Berggravs begrunnelse er urimelig og ulogisk, og i praksis betyr et sitatforbud.
- Man kan ikke late som om en opplysning er hemmelig når den vitterlig har vært trykt i en av landets største aviser, sier Johansen.
Dag Berggrav avviser dette, og sier at det er stor forskjell på en påstand i et leserbrev og en bekreftelse gjennom et større avisoppslag.
Kommentarer
1. At adresse og telefonnummer er tilgjengelig i Brønnøysund er klossete, men ingen stor sak. De som har som jobb å vite hvor SA ligger vet det godt.
2. Mer alvorlig er at detaljerte tegninger over ventilasjonsanl egg, strømforsyning, innredning osv er åpent tilgjengelig. De kan gjøre planlegging av aksjoner mot anlegget mye enklere.
3. At informasjonen sannysnligvis har lekket ut betyr nemlig ikke at beskyttelsesbeh ovet er opphørt. Vi vet fra historien at det at etterretningsor ganisasjonene sitter på detaljert informasjon ikke er det samme som at den er tilgjengelig for operative planleggere. Dokumentene på RA bør derfor snarest klausuleres og informasjon om adresse og telefon etc. fjernes fra åpne nettsider.
4. Om vi skulle ha bygget et hovedkvarter til bruk for regjeringen i krise/krigssitu asjoner i dag, ville vi neppe ha bygget et atomsikkert anlegg i fjell. SA er uttrykk for trusselvurderin gen i terrorbalansens tid på slutten av 1950-tallet. Men når det først ligger der, er det åpenbart mer fornuftig å benytte det enn bare å kassere det.
Hva jeg ikke sa, men som er en selvfølge for "slike som meg", er at det er fornuftig å sikre seg at regjeringsappar at, ordensfunksjone r osv ikke lett kan settes ut av spill, at kommandolinjer forblir intakte osv i en krise/krigssitu asjon. Da unngår vi slike scener som f eks i Kirgisistan eller på Haiti osv hvor fravær av et styringsdyktig matapparat gjør at det blir fritt fram for kriminelle bander, plyndring og selvtekt. (Husk vi snakker om "worst case scenarier") Det er derfor verken umoralsk eller uklokt at vi har et opplegg for å beskytte landets ledelse, eller vitktigere: ledelsens evne til å utøve sine ledelsesfunksjo ner, som er såpass omfattende at det ikke kan gjøres tilgjengelig for alle og enhver
DET LIGGER I HOLE.
Informasjonen har gjennom flere år vært alminnelig tilgjengelig i bøker, aviser, Lundkommisjonen s innstilling og Brønnøysundregi steret. På nettsteder som Milforum.net ligger info. Og altså en rekke oppslagsbaser på nett. Det siste døgnet har også navn og detaljert stedsplassering lagt på PSTs Facebook-sider.
Etter NRK Dagsrevyens oppslag er navn og stedsplassering alminnelig kjent i det offentlige rom. Slik denslags anlegg er i en rekke andre land.
På 50-60-tallet bygget alle NATO-land et krigshovedkvart er. Tyskland i Eifel, Storbritannia i nærheten av Bath, Norge på Sundvollen, osv. Tanken var at den såkalte varslingstiden skulle strekke til for en tur fra hovedstaden til bunkeren. Dette var på den tiden USA innbilte seg og resten av verden at det eksisterte et ”Missile gap.” Årlig ble det arrangert STABEX-øvelser, hvor ledende byråkrater kranglet inne i fjellet om hvem som skulle markere Kongen. (Han hadde eget bad.)
Ganske snart oppdaget man at ideen var dårlig, tiden strakk ikke til, og de aller fleste land bygget nye, bunkere eller oppga tanken. Det var liten vits i å sitte i dette hølet og vente på å dø, kanskje opptil to måneder etter resten av befolkningen. Norge bygget nytt omkring 1985, denne bunkeren ligger under regjeringskvart alet R4. Byggingen var omgitt av så mye absurd hemmelighold at de fleste bygningsarbeide re i Norge fikk høre om den. Det var mye artig du kunne få høre over en øl på Justisen.
Den britiske professor Peter Hennesy (Hennesy, Peter. (2003). The Secret State. London: Penguin.) har skrevet historien om det britiske hovedkvarteret, han var tidligere statssekretær i Forsvarsdeparte mentet, og nå altså professor i statsvitenskap. Han brukte offentlighetslo ven, skaffet seg adgang, tok med studentene sine på eksekusjon til bunkeren, boka har flere bilder og en analyse av realismen i forutsetningene for denne type bunkere. Den er lik null. Den kalde krigen produserte en masse sprøyt, utgitt som vitenskap. Hele ideen om multivariat analyse var opprinnelig tenkt som en måte å forhåndsvarsle et overraskelsesan grep. Eksempelvis, kunne en fordobling av antallet godstog forbi en bestemt stasjon i Øst-Tyskland varsle et angrep? Satellitter og computere bakset med slik problemer. Det vil ikke si at metoden er ubrukelig til å løse andre problemer, men likningen som forutsa atomgrep lykkedes det aldri å skrive.
Nye begreper så dagens lys, er det noen som husker ”throw-weight” som et mål på atombombers ødeleggelseskra ft? Bare tull, noe USAs forskere kom opp med som et argument for at USA skulle ha flere stridshoder. Oppdagelsen av at en atomkrig utkjempet med mer enn noen få hundre bomber ville utslette alt liv på jorda, gjorde at interessen for bunkere dabbet av.
Norge har nå tre bunkere. En under R4, en på Sundvollen og en ved Vangsvillaen på Lillehammer, tidligere Wehrmachts hovedkvarter. Den på Sundvollen ligger på høyre side av veien fra Sundvollen til Stubdal, noen kilometer nordover. På venstre side ligger en stor parkeringsplass , nokså nylig inngjerdet, der står biler som tilhører Forsvaret. Til Vangsvillaen ble blant annet Kåre Willoch brakt i hast under sin statsministerti d. Han skal ikke ha vært begeistret for uten varsel å bli forflyttet i rask bil fra Oslo. Jeg hører ham i baksetet, ”er det virkelig nødvendig at”…
Det store spørsmål er, hva brukes alt dette til nå? Bunkeren under R4 er nok operativ, men alt det andre? Arkiv for følsomt materiale, slik som en del av våre kystfort? Er det bare sysselsettingst erapi for securocrater?
Hva koster dette?
Alle demokratisk sinnede nordmenn bør hjelpe til med å avsløre systemet. En regjering som har tenkt å koke seg selv, mens vi andre steker, fortjener ikke vår lojalitet. Norsk sikkerhetspolit ikk er ikke verdt navnet. I følge admiral Stanfield Turner, tidligere CIA-sjef er det 165 a-bombemål på norsk jord. Det er vår ”sikkerhetspolit ikk” som har ført til dette, Norge er ganske enkelt et svampområde (”sponge area”) som skal sørge for at 165 færre atombomber faller på USA.
Vent ikke på Obama, begynn avrustningen og ny atompolitikk med å vise norske statsvitere omkring i kaldkrigens absurde labyrinter!
Jeg vil heller snu på flisa: Det er svært betenkelig både etisk og moralsk, når man er en del av et demokrati, å bidra til å svekke de ordninger som møysommelig er utviklet over mange tiår for å sikre Stortinget og regjeringens funksjonsdyktig het i en krise/krigssitu asjon. I en slik situasjon er det jo avgjørende å sikre at de folkevalgte, det være seg en rødgrønn eller blå regjering, fortsatt kan ivareta det mandat norske velgere har gitt dem. Til dette kommer at det dreier seg om 100 % passive, ikke-voldelige, beskyttelsestil tak!
Vi må huske på at de som utviklet disse ordningene, bygde anlegg, etc., hadde opplevd 9. april og felttoget i Norge i april-mai 1940. Da hadde det jo med all tydelighet vist seg å være katastrofalt ikke å ha slike beredskapsordni nger. For dem handlet det nettopp om å sikre de legitime myndigheters beslutningsdykt ighet og sikre ivaretakelsen av nasjonale interesser innenfor en alliert sammenheng dersom en ny krise skulle inntreffe.
Disse tingene synes jeg egentlig alle de som er med på å "avsløre de nasjonale hemmeligheter" burde sette seg ned og tenke igjennom. Nei, sjansen for at anleggene må tas i bruk i dag er ikke store, men hvis noe slikt skulle inntreffe tror jeg vi alle ville satt pris på at det nasjonale lederskap var beslutningsdykt ig, for en ting er sikkert: Er ikke landets legitime myndigheter i stand til å fatte beslutninger i en slik situasjon, vil noen andre gjøre det.
Jeg blir egentlig både trist og lei meg over hvor umodne mange er i forhold til disse tingene. Det er også litt leit i forhold til de tusenvis av vernepliktige som har tjenestegjort på disse stedene siden 50-tallet og gjennom sin lojalitet bidratt til den nasjonale dugnaden det har vært å bygge ut og hegne om disse ordningene. En mulig forklaring på denne hodeløsheten et at det er for lenge siden krigen. Den nasjonale hukommelse er kort. Faren for at dyrekjøpt erfaring må høstes på nytt - til kanskje enda høyere pris - er stor. Kanskje ikke i morgen, eller i et ti-tjue års perspektiv, men en gang i fremtiden.
Håper ikke dette undergraver respekten hos andre når det gjelder å hemmeligholde det de faktisk har plikt til å holde tett om.
Historikken er omtrent som følger: Ca. 1960 begynte USA å føle seg truet av russiske atomvåpen, "the missile gap" en innbilt underlegenhet som var et resultat av den hysteriske kommunistskrekk en hos USAs elite. Omtrent som den paranoide kong Christian den 7 som hadde fått ny garde, og visstnok døde av skrekk da den kom trommende inn på slottsplassen.
USA bygget sin første bunker nær Mount Weathers i Virginia. Den kan sees på Google Earth. I tillegg utvidet de en hemmelig traktat UKUSA, som gjør at alle engelsktalende NATO-land skulle utveksle etterretningsin formasjon, nærmest i sanntid. For at alle NATO-land skulle føle seg likebehandlet måtte alle bygge bunker. Regjeringene behøvet ingen informasjon, som f.eks. den på New Zealand. I boka Secret Power av Nicky Hager har Statsminister David Lange et forord hvor han uttrykker sin vrede over ikke å ha bltt funnet verdig til rikets innerste hemmeligheter. Richelson og Balls bok "The Ties that Bind" er kommet i to utgaver, og skildrer det hemmelige avlyttingssyste met i stor detalj. Vår lokale avdeling ligger i Jåttåvågen og er koplet til Menwith Hill i Storbritannia. Lojalitetsteste n for norske securocrater er at de påstår å kunne lese UKUSA etterretningen. Hvilket de selvfølgelig ikke får lov til, det er USA som skal beskyttes, graderingen heter: "For US Eyes only. NOFORN". Tilslutningen til dette systemet sikrer ingen nordmenn, den kan sette oss i livsfare, allesammen, i en krise situasjon, derfor INGEN LOJALITET.
Er dette noe du også ville sagt i dag, eller har du i årenes løp innsett hvor dum den overskriften var?
I stedet for å benyttes seg av dette anlegget valgte regjeringen ,og landets mest sentrale embedsmenn og - kvinner, å samles i Regjeringens representasjons bolig i Oslo sentrum og Forsvarsdepartementet.
Regjeringens kriseråd holdt sitt første møte klokken 18.30.
abcnyheter.no/.../...
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.