Internasjonal politikk
Israel: Makt bak kravene
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Internasjonal politikk
- Publisert søndag 16. mai 2010 09:08
Det må settes makt bak kravene overfor Israel. Norge må ta en lederrolle internasjonalt for dette, skriver Bård Vegar Solhjell, og poengterer:- Vi må samle støtte for Norges politikk om ikke å handle våpen med Israel
- Vi må utfordre USA til å holde tilbake økonomisk og annen støtte til Israel
- Vi bør vurdere toll og restriksjoner på varer fra okkuperte område, samt vurdere andre smarte sanksjoner som rammer brudd på internasjonal lov.
- Vi må bygge en sterk internasjonal front mot blokaden av Gaza.
- Vi bør utvide vårt eget etiske regelverk for pensjonsfondet (f.eks til statsobligasjoner), og argumentere for slike regelverk internasjonalt.
Solhjell understreker: Dette er ikke noen boikott av Israel, men smarte sanksjoner målrettet mot brudd på internasjonal lov. Norge er ikke nøytrale, vi er en politisk aktør som tar stilling. Vi støtter FNs resolusjoner som kritiserer okkupasjonen og byggingen av muren. Det som mangler er at dette ikke bare blir ord, men handling.
Makt bak kravene
Av Bård Vegar Solhjell, nestleder SV
Det må settes makt bak kravene overfor Israel. Norge må ta en lederrolle internasjonalt for dette.
”Palestine is desolate and unlovely” skrev Mark Twain i 1867. Man kan forstå han. Selv om Jordandalen og slettene ved Middelhavet er frodige, er dalene og høydedragene vi kaller Galilea, Samaria og Judea karrige og ugjestmilde. Her bor store deler av den israelske og palestinske befolkningen i byer som Jerusalem, Betlehem, Hebron, Ramallah og Nazareth – i dag også i ulovlige bosetninger. Det er dette lille området som er kjernen i konflikten mellom israelere og palestinere.
I fire dager har jeg besøkt mange av byene i området. Jeg har snakket med palestinske og israelske politikere fra de fleste fløyer. Jeg har møtt lokale og internasjonale organisasjoner og observatører.
Hvilke inntrykk sitter jeg igjen med? Hva kan det internasjonale samfunnet og Norge gjøre?
På den ene siden har jeg et klarere bilde. Okkupasjonen er enda mer brutal enn jeg visste. Israel har total militær kontroll på Vestbredden, og det er utallige dokumenterte eksempler på overgrep fra de israelske styrkene. Som en tidligere kommandosoldat uttrykte det til meg: ”There is no nice way to occupy a country”.
Den ulovlige muren Israel bygger på palestinsk jord skiller palestinske familier fra hverandre og mennesker fra jobbene sine. Det bygges gradvis ut ulovlige bosetninger som spiser Israel inn på palestinsk territorium. Fra noen av disse foregår det omfattende trakassering – også i enkelte tilfeller drap – av palestinere. Israelske myndigheter gjør lite for å stoppe det. I palestinsk Øst-Jerusalem tvangsflyttes palestinere fra sine hjem og israelske bosettere flytter inn i de samme husene. Blokaden av Gaza skaper fattigdom og setter en stopper for sosiale utviklingen der.
Det foregår en systematisk segregering på Vestbredden. Det bygges egne veier for ulovlige bosettere som palestinerne ikke kan kjøre på. Det er veisperringer som skal hindre at palestinerne kommer seg rundt fritt. Det er forskjell på vannforsyningen til palestinere og israelere på Vestbredden. Det er liten tvil om at Israel systematisk forskjellsbehandler mennesker på bakgrunn av nasjonalitet.
De juridiske, politiske og økonomisk fakta jeg har referert over – bosetningen, muren, veiene, blokaden – er tungt dokumentert av FN, av internasjonale observatører og organisasjoner og av israelske uavhengige organisasjoner.
For eksempel: FN (UNWRA) dokumenterte 464 fiendtlige angrep fra ulovlige bosettere på palestinere i 2009. Jeg så selv den norskledede observatørstyrken TIPH (Temporary International Presence in Hebron) i aksjon. De observerer, tar bilder og dokumenterer ulovligheter og overgrep i Hebron by.
Å kalle okkupasjonen brutal slik jeg gjør er en meningsytring. Men bruddene på internasjonal lov, bruddene på menneskerettigheter og blokaden av Gaza er ikke meningsytringer. Det er dokumenterte fakta, med mindre man ikke stoler på FN, internasjonale organisasjoner og observatørenheter som TIPH.
På den andre siden er det nyanser i denne konflikten som man må forstå og erkjenne for å kunne fylle ut bildet. Både israelere og palestinere har nasjonale historier som kan bidra til forklare hvorfor vi er der vi er i dag. Det har bodd arabere kalt palestinere i området i uminnelige tider. Så sent som i 1880 utgjorde de over 80% av befolkningen i området. Det har også bodd jøder i området i uminnelige tider, og jødene skriver sin nasjonale og religiøse historie tilbake til det samme området. Derfor må en rettferdig fred gi rom for at begge folk kan leve verdige og sikre liv der.
Jerusalem er en sentral by i jødedomen og kristendomen, men også i Islam. Et langt steinkast ovenfor klagemuren – jødenes viktigste helligdom – ligger Al Aqsa-moskeen, som er den tredje viktigste helligdommen i Islam. I lange perioder har ulike folkegrupper levd fredelig side ved side her. Palestinere og jøder bor spredt utover ulike strøk i byen. I dag kaller situasjonen likevel på en tostatsløsning. Ingen løsning kan finnes uten en deling av Jerusalem, og en sikring av religionsfriheten og alles tilgang til Gamlebyen.
Jeg er overbevist om at Norge har en rolle å spille i å skape fred. Men Norges rolle er ikke meglerens. Vi skal ha en lederrolle i arbeidet med at det internasjonale samfunnet setter makt bak kravene overfor Israel.
1. Vi skal fortsette å være en tung økonomisk aktør i Midtøsten. Norge leder den såkalte giverlandsgruppa, og har gjennom det en nøkkelrolle i å bygge opp den palestinske staten. Det foregår nå en interessant utvikling på Vestbredden med høy økonomisk vekst i fjor og en økonomisk plan med bred internasjonal støtte. Dette skaper utvikling og reduserer fattigdom, men det øker også sjansen for at palestinerne en dag kan erklære en egen stat.
2. Vi må ha kontakt med alle viktige politiske parter, også de vi er dypt uenige med. Få om noen regjeringer i den vestlige verden har kontakt med Hamas, det største partiet ved det siste valget i Palestina. De arabiske landene vil ikke sitte ved samme bord som Israels utenriksminister, Avigdor Libermann. Begge deler kan man forstå, men det bidrar ikke til fred. Den interne politiske splittelsen i landene er en del av problemet, og det finnes ingen løsning uten bred forankring. Alle seriøse politiske krefter i de to land må møtes med alvor, og konfronteres med sine meninger og handlinger. Norge må møte alle.
3. Vi må legge mer vekt på demokratispørsmål i regionen. Jeg er svært bekymret for anti-liberale strømninger på begge sider. Israels sterkeste kort har vært at de er et liberalt demokrati. Dette utfordres nå av klappjakt på fredsstemmer og forslag om å begrense finansieringen av frivillige organisasjoner. På palestinsk side foreligger rapporter om overgrep og vilkårlige fengslinger både på Gaza og Vestbredden. På Gaza er det Hamas som tar ut Fatah-folk, på Vestbredden brukes sikkerhetsstyrker til det motsatte.
4. Vi må være en aktiv pådriver for at verden setter makt bak kravene. For få år siden hadde vi med to regjeringer å gjøre som ville ha en tostatsløsning. Det er lite som tyder på at Israels regjering vil det nå. Vi er kommet dit at Israels okkupasjon må få konsekvenser. Det internasjonale samfunn må sette makt bak kravene sine, og vise Israel at det har en kostnad å bryte internasjonal lov.
- Vi må samle støtte for Norges politikk om ikke å handle våpen med Israel
- Vi må utfordre USA til å holde tilbake økonomisk og annen støtte til Israel
- Vi bør vurdere toll og restriksjoner på varer fra okkuperte område, samt vurdere andre smarte sanksjoner som rammer brudd på internasjonal lov.
- Vi må bygge en sterk internasjonal front mot blokaden av Gaza.
- Vi bør utvide vårt eget etiske regelverk for pensjonsfondet (f.eks til statsobligasjoner), og argumentere for slike regelverk internasjonalt.
Dette er ikke noen boikott av Israel, men smarte sanksjoner målrettet mot brudd på internasjonal lov.
Norge er ikke nøytrale, vi er en politisk aktør som tar stilling. Vi støtter FNs resolusjoner som kritiserer okkupasjonen og byggingen av muren. Det som mangler er at dette ikke bare blir ord, men handling.
(VG 16. mai 2010)
Kommentarer
kurl.no/wX7
12 May 2010
Amnesty International today urged the Israeli government not to imprison nuclear whistleblower Mordechai Vanunu, who is facing a return to jail within days.
The Israeli Supreme Court ruled on 11 May that Vanunu, who served 18 years in prison for revealing information about Israel’s nuclear programme, must serve a further three months for meeting a foreign national, a violation of the restrictions imposed on him by the military since his release.
“If Mordechai Vanunu is imprisoned again, Amnesty International will declare him to be a prisoner of conscience and call for his immediate and unconditional release,” said Philip Luther, Amnesty International’s Deputy Director for the Middle East and North Africa.
amnesty.org/.../...
Forstår ikke ledelsen og politikerene i SV at det ikke lenger nytter med vakre ord og meninger når det alltid stemmes mot egne ord og partiprogram ? OECD og Oljeutvinning fra sand er 2 eks. denne uken. Når er nok - nok for makteliten i SV ? Er det ikke bedre å stå rakrygget og oppreist i oposisjon enn lefling med høyrepolitikern e i AP ?
OECD-medlemskap : Jeg ønsker selvsagt et sterkest mulig gjennomslag for SV-standpunkter i regjeringen. Dessverre nådde ikke SV fram i regjeringen med vårt syn i denne saken.
Palestinerne trenger en skarp omlegging av den norske politikken. Det er nå en gang slik at dette ikke alene fikses på bakrommet men bare kan komme som resultat av en bred folkelig mobilisering. Her er politisk debatt/ord faktisk en del av dette.
SV fikk ikke til en representasjon på Free Gazabåtene, men vi jobber gjennom mange andre kanaler.
Onsdag inviterer f.eks.SVs utenriks- og forsvarsfraksjo n på Stortinget til felles rødgrønt møte på Stortinget med Yehuda Shaul fra den israelske organisasjonen Breaking the Silence.Yehuda Shaul er tidligere soldat i det israelske militæret, og kommer til Oslo i anledning kirkeuka for fred i Palestina og Israel. Organisasjonen samler inn vitnesbyrd fra soldater som har tjenestegjort i Gaza og på Vestbredden. Målet er ”å bryte tausheten" om det som israelske soldater foretar seg i det okkuperte palestinske området. Organisasjonen fikk mye oppmerksomhet i fjor da tidligere israelske soldater avslørte menneskerettigh etsbrudd under krigen i Gaza.
Og vi har under vurdering flere initiativ og tiltak, både i egen regi og tiltak som kan vise den store bredden det er i motstanden mot Israels okkupasjonspoli tikk.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.