Internasjonal politikk

Ombudsmannsnemnda for Forsvaret: En befaringsrapport fra Afghanistan

Ombudsmannsnemnda for Forsvaret: En befaringsrapport fra AfghanistanNår jeg som medlem av Ombudsmannsnemnda for Forsvaret reiser på befaring til Afghanistan er det ut fra oppgaven å "ivareta de almenmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell", og ikke en kritisk evaluering av norsk Afghanistanpolitikk. Men man gjør seg jo sine observasjoner og refleksjoner. I befaringsrapporten fra nemndas siste besøk skriver vi for eksempel: "Flere påpekte at reelt sett har utviklingen i Faryab - og de nærliggende provinser i nord – de siste par årene gått gal vei. Det ble understreket det inkonsekvente i at mens de militære styrkene bygger opp sikkerhet, så mangler til dels samordningen og samvirket mellom sikkerhetsarbeidet og de to andre utviklingspilarene fra Norges side: utviklingstiltak som skal bygge opp det sivile samfunn (skoler, veier, brønner osv) samt myndighets- og nasjonsbygging."

En annen nyttig observasjon som vi beskriver i vår rapport er dette: "I Afghanistan brukes begreper som ”opprørerere” og Taliban. En norsk etterretningsoffiser understreket at motstanden ISAF, USA og Norge møter i Afghanistan ofte er Taliban. Men statsbyggingen innebærer at man bryter opp og utfordrer gamle maktstrukturer. Motstanderen kan derfor i mange tilfelle like gjerne være: De kriminelle miljøer. Narkotikakartellene. Fundamentalister. Korrupsjonsinteressene. Eller det kan være de gamle krigsherrer eller lokale makthavere. Her går interessene på kryss og tvers.  Når derfor en lokal politisjef eller guvernør identifiserer AAF-ere (Anti Afghanistan Fighters) er det ikke nødvendigvis Taliban. Det kan det like gjerne være rivaliserende aktører innenfor korrupsjon- eller narkotikatrafikk han vil kvitte seg med."

Les rapporten under.


Ombudsmannsnemnda for Forsvaret
Nemndas befaring i Afghanistan 2010

Deltagere: Ombudsmann Kjell Arne Bratli, Bjørn Hernæs, Ivar Johansen
Nemnda besøkte Mazar-e-Sharif, Meymaneh og Kabul.

Nemnda ble ønsket velkommen av oberst Gjermund Eide, norsk kontingentleder. Nemnda ble gitt utførlige briefer. Nemnda møtte personell og avdelingstillitsvalgte. Forrige befaring ble foretatt høsten 2008.  I hovedsak er de norske styrkenes lokalisering og oppsetning tilsvarende som den gang. For PRT Meymaneh er det endringer bl.a. ved opprettelser av to fremskutte feltbaser (Forward Operating Base, FOB), i Qeysar og Ghowrmach, og med en tredje feltbase som nå bygges ved landsbyen Ata-Khan-Khvajeh, et stykke nord for Meymaneh. Noen endringer har skjedd med stabs- og ledelse i ISAF, ny leir ved KAIA NORD, en avdeling av norske spesialstyrker i Kabul-regionen er trukket hjem.

Norsk kontingentstab (NCC) i Camp Nidaros, Mazar-e Sharif

NCC Afghanistan er delt geografisk mellom hoveddelen i Mazar-e Sharif og et mindre logistikkelement (NSE) på flyplassen i Kabul, (KAIA = Kabul International Airport). I tillegg til drift og understøttelse av de andre norske avdelingene i Afghanistan, er NCC bindeleddet mellom avdelingene i Afghanistan og Fellesoperativt hovedkvarter (FOH) i Bodø/Stavanger – som har ansvaret for alle norske utenlandsoperasjoner.

NCC-staben består av befal og mannskaper som ivaretar det nasjonale ansvaret innenfor personellforvalting, etterretnings- og sikkerhetstjeneste, operasjoner, logistikk, samband og økonomiforvaltning. Staben inneholder også støtteelementer innenfor militærpoliti, prest, veterinær, presse- og informasjon og juridisk rådgivning. De norske styrkene i Afghanistan har også sitt eget feltpostkontor, som er driftet av feltpostmesteren.

Nasjonalt støtteelement NSE (logistikkavdeling) i Camp Nidaros


Nemnda fikk grundig gjennomgang av de logistiske utfordringer som man står overfor. NSE er en nasjonal logistikkressurs som understøtter de norske avdelingene i Afghanistan med logistikktjenester. NSE har kapasiteter innen planlegging og ledelse, forsyning, vedlikehold, reparasjoner og berging. I tillegg inngår visse ingeniørkapasiteter i form av håndverkere og tyngre maskinkapasiteter.

NSE har et vidt spenn av oppgaver. Den gjennomfører blant annet daglig vedlikeholdsarbeid på infrastrukturen i de norske bidragenes fasiliteter i Mazar-e Sharif, Meymaneh og på KAIA (Kabul International Airport). Den støtter videre allierte med tjenester dersom det er kapasitet til dette. NSE har også drevet opplæring og kursing av personell i den afghanske hæren – ANA. I ingeniørtroppen finnes tømrer, elektriker og murer som løser oppdrag både i og utenfor de norske leirene. I tillegg finnes et maskinlag som disponerer gravemaskiner, bulldosere, hjullastere, mobilkran og flere andre tunge maskiner.

Med opprettelse av nye fremskutte baser er også NSE’s området for transport- og kolonneforflytninger utvidet fra i all hovedsak å foregå mellom Mazar-e-Sharif og Meymaneh til nå i større grad kjøring også videre vestover til Ghowrmach-området. Det har også vært kjørt transportkolonner mellom Kabul og Mazar-e-Sharif, en tur på 14-15 timer over Hindu Kush-fjellene.

Provincial Reconstruction Team (PRT) i Meymaneh


Stabiliseringsstyrken PRT jobber med å kartlegge samfunnene i provinsene, vise tilstedeværelse og informere lokalbefolkningen om valg og andre viktige hendelser. PRTs hovedfunksjon er å understøtte det valgte sentralstyret i Kabul, den afghanske nasjonale hæren (ANA) og det afghanske nasjonale politiet (ANP), og å bistå disse i utviklingen av provinsene. PRT er også en viktig institusjon i arbeidet for avvæpning av illegale væpnede grupper, identifisering av narkotikavirksomhet og svekkelse av makten til regionale krigsherrer.

PRT Meymaneh holder til i Camp Meymaneh ved flystripa i utkanten av sentrum av Meymaneh. Nemnda ble ønsket velkommen av sjef, oberstløytnant Knut Fredheim. PRT Meymaneh består av omlag 420 ISAF-soldater fra Norge og Latvia, hvorav Norges andel er rundt 300. Norge har bidratt i PRT-sammenheng siden sommeren 2004 og tok over rollen som ledende nasjon i PRT Meymaneh fra britene 1. september 2005. Provincial Reconstruction Team er små enheter bestående av militære ISAF-styrker og sivile aktører som FN og lokale- eller internasjonale hjelpeorganisasjoner.
Det sivile elementet i det norskledede PRT Meymaneh består av politiske rådgivere, politi og utviklingsrådgivere, som er utsendt av sine respektive fagdepartement. Deres oppgaver er å støtte demokrati- og samfunnsutvikling innenfor sine fagfelter og skal bla.a. samordne arbeidet med den afghanske utviklingsplanen, hvor Norge er en av donorene. De samarbeider tett med afghanske myndigheter og internasjonale organisasjoner på flere nivå. Nemnda ble i denne sammenheng også briefet av sivil koordinator i PRT Meymaneh, ambassadesekretær Sigurd Marstein.

Det militære elementet støtter aktivt opp om de sivile rådgiverne og deres oppgaver. Dette innebærer blant annet å bidra til den grunnleggende sikkerheten i området, støtte ANP og ANA, og gi støtte til myndighetene i planleggingen og gjennomføringen av drift og operasjoner.
Det norske bidraget består blant annet av Military Observation Teams (MOT). Lagene observerer situasjonen i hele provinsen og formidler informasjon. Lagene er spisset i ulike fagområder og er godt trent og drillet til oppgaven. MOT-ene rekrutteres fra oppklarings- og jegeravdelinger, og de opererer over lange perioder på egen hånd ute i felt. Deres oppgave er å være bindeledd til forskjellige deler av befolkningen på distriktsnivå. De har blant annet kontakt med landsbyråd, lokalpolitikere og politi.

PRT har en kjerne av utrykningsstyrker, Task Force Unit, fra Telemark Bataljon. Videre har Norge tre helikoptre på evakueringsberedskap, og stillinger innen styrkebeskyttelse, stab, lege, prest og verkstedsarbeid.

Operational Mentoring and Liaison Team (OMLT)


Nemnda møtte både brigadesjefsmentor, oberst Roy Abelsen (Camp Spann) og oberstløytnant Frode Ommundsen, fra OMLT Kandak (Kandak = afghansk bataljon) i Camp Griffin utenfor Meymaneh. Nemnda besøkte denne og fikk en innføring i arbeidet med å mentorere og hvordan det er å delta i felt sammen med de afghanske styrkene.

Et av Forsvarets satsingsområder i Afghanistan er OMLT. Opplæringsstyrken består av utenlandske offiserer som trener, gir råd og fungerer som mentorer for sine offiserskolleger i den afghanske hæren - ANA.

Hovedmålet til OMLT Kandak er å støtte afghanerne med trening og utdanning, samt bidra i operasjonsplanlegging og operasjoner sammen med afghanerne. Norge har OMLT-personell på alle nivå av den afghanske hæren i Nord-Afghanistan.

Opplæringsstyrken består av utenlandske offiserer som trener, rådgir og fungerer som mentorer for sine offiserskolleger i den afghanske hæren – ANA (Afghan National Army). Arbeidet ble igangsatt i 2006, og arbeidet i teamet gjennomføres i tett samarbeid med den amerikanske Task Force Phoenix. Målet er å få den afghanske hæren opp på et nivå slik at den kan ivareta sikkerheten i landet på egen hånd.

For å skape fred i Afghanistan må de fleste samfunnsorganisasjonene bygges opp på nytt. En grunnleggende forutsetning for at dette skal skje, er at Afghanistan igjen blir preget av sikkerhet – ivaretatt av afghansk politi og den afghanske hæren. ISAFs hovedmål er at afghanerne selv skal sørge for tryggheten i eget land, og oppbyggingen av den afghanske hæren står sentralt i dette arbeidet. OMLT-oppdraget legges stor vekt på av norske myndigheter og medfører deltagelse i planlegging og gjennomføring av afghanske hæroperasjoner over hele Afghanistan. Nordmennene fremhever det norske bidraget som utfordrende og at det krever mentorer med kompetanse langs hele skalaen fra tropps- til brigadenivå. Dette belaster i stor grad styrkene hjemme i Norge ved at dette dreier seg om høyt kvalifiserte, sentrale og erfarent nøkkelpersonell.

Flere påpekte at reelt sett har utviklingen i Faryab - og de nærliggende provinser i nord – de siste par årene gått gal vei. Det ble understreket det inkonsekvente i at mens de militære styrkene bygger opp sikkerhet, så mangler til dels samordningen og samvirket mellom sikkerhetsarbeidet og de to andre utviklingspilarene fra Norges side: utviklingstiltak som skal bygge opp det sivile samfunn (skoler, veier, brønner osv) samt myndighets- og nasjonsbygging. Nemnda ble orientert om en forestående større operasjon i Faryab-provinsen, som den norskledede stabiliseringsstyrken sammen med de afghanske sikkerhetsstyrkene og provinsmyndighetene skal gjennomføre. Målet med operasjonen er å bedre sikkerhetssituasjonen, slik at myndighetene og hjelpeorganisasjoner kan starte med små og større bistandsprosjekter. I følge oberstløytnant Knut Fredheim blir Operasjon Chashme Naw en av de største operasjonene som har vært gjennomført med norsk deltagelse i Faryab. Det er en styrke på flere hundre soldater og politimenn fra Afghanistan, Norge og USA som skal gå inn i området nord og nordvest for Meymaneh by. Sikkerhetssituasjonen der beskrives som krevende og den humanitære standarden svært lav. Hovedmålet er å få et bedre forhold til lokalbefolkningen, bedre sikkerheten for den afghanske befolkningen i området og gi mulighet for å starte utviklingsprogram og bygge infrastruktur. Afghanerne leder operasjonen, nordmennene er en støttende styrke. En annen viktig målsetning for denne operasjonen er å skape sikkerhet i området gjennom kontinuerlig tilstedeværelse av afghanske sikkerhetsstyrker.

Gjennom de årene ISAF har operert i landet har man erfart at effekten blir dårlig når de militære styrkene trekker seg ut av området umiddelbart etter operasjonen. Det skaper et sikkerhetsvakuum der opprørere og kriminelle kan returnere og fortsette sin virksomhet. Derfor er det viktig at sikkerhetsstyrker blir igjen i området, etter at operasjonen er ferdig. Under operasjonen skal Norge bygge flere nye kontrollposter for de afghanske sikkerhetsstyrkene. Deretter vil afghanerne selv stå for bemanningen og sikkerheten, blant annet ved å patruljere i området og opprettholde en god dialog med lokalbefolkningen. På sikt vil operasjonen også føre til bygging av nye veier og annen infrastruktur, noe som forventes å føre til et enklere og bedre liv for lokalbefolkningen.

Operasjonen er tilrettelagt som en "counter insurgency" (COIN). I bunn og grunn handler det om å gjennomføre operasjoner som gir lokale sikkerhetsledere og myndigheter økt tillit blant lokalbefolkningen.

I Afghanistan brukes begreper som ”opprørerere” og Taliban. En norsk etterretningsoffiser understreket at motstanden ISAF, USA og Norge møter i Afghanistan ofte er Taliban. Men statsbyggingen innebærer at man bryter opp og utfordrer gamle maktstrukturer. Motstanderen kan derfor i mange tilfelle like gjerne være: De kriminelle miljøer. Narkotikakartellene. Fundamentalister. Korrupsjonsinteressene. Eller det kan være de gamle krigsherrer eller lokale makthavere. Her går interessene på kryss og tvers.  Når derfor en lokal politisjef eller guvernør identifiserer AAF-ere (Anti Afghanistan Fighters) er det ikke nødvendigvis Taliban. Det kan det like gjerne være rivaliserende aktører innenfor korrupsjon- eller narkotikatrafikk han vil kvitte seg med.

Nemnda ble videre orientert om den ”nye åpenhetslinje” vis a vis media, hvor journalister/fotografer i større grad vil kunne være med norske styrker over tid.

ISAF


Her jobber til en hver tid norske stabsoffiserer med vidt forskjellige arbeidsoppgaver. Nemnda ble orientert om den nye ledelsestrukturen, med en hovedoppdeling i en strategisk ledelse med ISAF HQ i Kabul (ledet av en 4-stjernes general og det som betegnes som det utøvende hovedkvarteret, ISAF Joint Command (IJC), ledet av 3-stjernes general. IJC er lokalisert i “garnisonen” ved Kabul International Airport (KAIA).

42 land deltar i operasjonen (inkludert samtlige 26 NATO-land). Ytterligere 20 land bidrar økonomisk til gjenoppbygging og stabilisering.
I samtaler med norsk tjenestegjørende personell ble ISAF’s endrede strategi belyst. Selv om det fortsatt gjenstår mye i arbeidet for å stabilisere landet, er det på mange områder skjedd en positiv utvikling i hverdagen for store grupper:

- Flere enn 65.000 afghanske soldater og 80.000 afghanske politifolk er opptrent.
- 2/3 av Afghanistan betegnes som så sikkert at gjenoppbygging kan gjennomføres og afghanske sikkerhetsstyrker kan kontrollere området.
- Til tross for en meget stor opiumsproduksjon betegnes mer enn halvparten av Afghanistans 32 provinser i dag som fri for opiumdyrkning, mot 6 provinser i 2006.
- 82 % av afghanerne har nå adgang til helsevesen, mot 9 % i 2002.
- Tre ganger så mange afghanere har strøm i dag som i 2002.
- Mer enn fire millioner flyktninger er vendt tilbake. Norge støtter repatrierings- og integrasjonsarbeidet gjennom bl.a. FN og bistandsorganisasjoner.
- I 2009 gikk mer enn syv millioner barn på skole, hvorav 2,4 millioner er jenter. Til sammenligning gikk kun 900.000 gutter på skole i 2001, og ingen jenter.
- Det finnes (ved utgangen av 2009) 16 uavhengige TV-stasjoner og 60 uavhengige radiostasjoner i landet.
- 75 % av afghanerne har adgang til en telefon. Mobilnettet er allerede godt utbygd, og utvides stadig.
- Det afghanske bruttonasjonalprodukt (BNP) er steget med over 70 % siden 2002Regionkommando Nord (Regional Command – North, RC-N) i Camp Marmal, Mazar-e Sharif. Hovedkvarteret for ISAF-styrkene i Nord-Afghanistan ligger i Mazar-e Sharif. Regionkommando nord (RC-N) er en av ISAFs fem regionale kommandoer i Afghanistan og er under tysk ledelse. RC-N ligger vegg-i-vegg med den norske leiren Camp Nidaros. Norge har den nest største kontingenten i RC-N, nest etter Tyskland, og er representert i sentrale stillinger innen de fleste fagområder. RC-N fører kommando over alle NATO-styrkene i nordregionen (i praksis omtrent alt territorium nord for Hindu Kush-fjellkjeden). RC-N fører blant annet kommando over utrykningsstyrkene (QRF), helikopter- og flykapasiteter og feltsykehuset I Nord-Afghanistan. RC-N fører likeledes kommando over de forskjellige PRT-ene i nord.

RC-Ns oppgave er å gjennomføre militære operasjoner i nært samarbeid med sivile aktører og afghanske sikkerhetsstyrker innenfor operasjonsområdet, som strekker seg over alle de nordlige provinsene i Afghanistan.

Nasjonalt støtteelement Kabul International Airport (KAIA)


Nemnda ble mottatt av oberstløytnant Johan A. Volden. Nemnda hadde samtaler med annet tilstedeværende norsk personell. Det nasjonale støtteelementet på flyplassen i Kabul er underlagt NCC og håndterer alle fly til og fra Norge. I tillegg kommer en rekke flygninger mellom de norske leirene i Afghanistan. Personellet ved NSE kan også utføre oppdrag i Kabul, som f.eks. eskortekjøring. Ved flytting til ”nye” KAIA på nordsiden har det norske elementet fått bedre plass, samt forlegningsrom i nybygd kaserne. Dusj- og toalettfasiliteter er felles i bygget. NSE har eget område med kontor- og lagertelt, samt en viss overnattingskapasitet. Her finnes også containerbasert dusj/toalett. NSE KAIA består av kun fem personer.

Generelt

Nemnda fikk en gjennomgang av ISAFs gjeldende prinsipper. Disse har endret seg noe over tid og går ut på å forhindre Talibans tilgang til og støtte blant befolkningen, og beskytte befolkningen med en konstant tilstedeværelse, en såkalt «Stage, Clear, Hold and Build». «Stage»-fasen omfatter forberedelser, inkludert aktiv involvering av afghanske myndigheter og lokale ledere. «Clear»-fasen består i at ISAF-styrker og afghanske sikkerhetsstyrker rykker inn i områder og rydder det for opprørere imot den afghanske regjeringens utviklingsplaner på provinsielt nivå. «Hold»-fasen omfatter en konstant tilstedeværelse av sikkerhetsstyrker i området for å beskytte sivilbefolkningen mot opprørsaktivitet, samt etablere de første elementene av godt styresett og utvikling i området. «Build»-fasen omfatter igangsettelse av utviklingsarbeid i provinsen samt overlatelse av ansvaret for det bestemte området til afghanerne selv.

I PRT Meymaneh ble det understreket at Talibans aktivitet i det hittil forholdsvis rolige Nord-Afghanistan har økt siden forrige gang nemnda var på befaring, med stadig flere registrerte kamphandlinger i de norske ansvarsområdene. Antall sikkerhetshendelser steg fra 135 i 2008 til 293 i 2009, mens antall direkte angrep gikk opp fra 61 til 165 i Faryab-provinsen. I 2008 ble Ghowrmach-distriktet overført fra Badghis-provinsen til Faryab-provinsen, og er det distriktet hvor uroligheter har økt mest. Bare i Ghowrmach gikk angrepene opp fra 36 i 2008 til 83 i 2009.

I slutten av 2009 økte den norske aktiviteten i provinsen, og antallet sikkerhetshendelser økte betydelig. Blant annet ble i slutten av desember et av de norske MOT-lagene beskutt med rakettdrevne granater og håndvåpen av et ukjent antall opprørere vest i Faryab. Likeledes ble norske soldater utsatt for to ulike angrep. Under en rutinepatrulje ble et MOT-lag beskutt fra flere hold, og behøvde flystøtte og forsterkninger. Senere ble to andre enheter fra Meymaneh-leiren tatt under ild i Ghowrmach-distriktet. Også en patrulje bestående av afghanske hær- og politistyrker, støttet av norske mentorer (OMLT), ble tatt under ild i området vest for Meymaneh. Afghanske og norske styrker støttet av helikoptre og dronefly måtte også foreta en operasjon for å etterforsyne en afghansk grensepost som var angrepet to dager tidligere. Hensikten var å evakuere skadd personell og etterforsyne posten med mat og ammunisjon. Året 2009 ble avsluttet med at norske soldater fra Telemark Bataljon, sammen med afghansk politi, havnet i intense skuddvekslinger med opprørere. Striden varte i syv timer.

I perioden like før nemndas besøk ble en enhet fra den norske stabiliseringsstyrken i Meymaneh tatt under ild av et større antall opprørere vest for Meymaneh. De norske soldatene ble angrepet av mellom 30 til 50 opprørere utrustet med håndvåpen, maskingeværer og RPG'er, og de norske soldatene besvarte ilden med skarpskyttere og CV9030F1. Angrepet varte i over tre timer, og endte med tre drepte opprørere og en såret.
Norske styrker har heldigvis hatt forholdsvis få sårede og drepte (fem døde siden januar 2002). En norsk soldat ble drept i januar 2010 da hans stormpanservogn kjørte på en veibombe sørøst for Ghowrmach (en nedgravd veisidebombe). Under beskyting fra opprørerne ble avdøde og to skadde hurtig evakuert av stabiliseringsstyrkens helikopter i Meymaneh.

Taliban-opprørere angrep også norske soldater som var ute på oppdrag med den afghanske hæren da de skulle møte afghanske landsbyledere. Kamphandlingene varte i tre timer.

Oberstløytnant Fredheim fortalte også om stridskontakt der barn kom i skuddlinjen fra opprørere. Han er tydelig i sin mening om opprørerne som ikke skiller mellom sivile, barn eller militære styrker og ser dette som et eksempel på at opprørere og kriminelle ikke tar hensyn til sine egne landsmenn. Fredheim gir videre ros til de norske soldatene som fikk brakt ungene i sikkerhet bak en pansret bil.Ved forrige befaring ble det gitt uttrykk for at sikkerheten og muligheten til å operere med tyngde ble svekket da en infanterigruppe på rundt 100 soldater som skulle følge etter QRF-styrken i juni 2008, allikevel ikke ble sendt til Afghanistan som forutsatt. Det ble også denne gang gitt utrykk for at en PRT-styrke på 400+ (vel 300 nordmenn og rundt 100 latviere), er lite for et såpass stort og krevende operasjonsområde.

ISAF øker nå det militære nærvær i Faryab med mellom om lag 700 amerikanske soldater. Disse skal i hovedsak mentorere og støtte det afghanske politiet (ANP). Styrken vil også ha med seg kirurgisk team til Role 2 sykehuset i Meymaneh og flere helikoptre, noe som bl.a. vil bidra til styrking av Medevac i regionen. Samtidig starter United States Agency for International Development (USAID) opp med utviklingsarbeid. At amerikanske militære enheter og USAID nå kommer til regionen ansees av norsk ledelse som en styrking i regionen. Nemnda ble også fortalt at Storbritannia har en tilsvarende organisasjon som USAID.

Nemnda besøkte den nye leiren for den afghanske bataljonen, som huser 800-1000 afghanske soldater i Meymaneh. Leiren er bygget av Norge. Leiren gjør at ANA kan huse et tilstrekkelig antall soldater i regionen til selv å ivareta sikkerheten på sikt.Ordningen med innleiet LOG-fly til Afghanistan, samt leiet fly for transport i Afghanistan sies å fungere bra, og er vesentlig for personellets følelse av bl.a. å kunne komme raskt hjem til Norge, både ved permisjon og ved andre situasjoner. Det er en del værmessige og flyoperative begrensninger som kan skape noe ekstra ventetid. Forsvaret leier også inn tunge sivile transportfly for gods. Fra våren 2010 har Strategic Airlift Capability (SAC) operativ kapasitet med tre nye transportfly av typen Boeing C-17, noe som vil ha stor betydning. SAC er et samarbeid mellom 13 Nato-land samt Sverige og Finland.  Avtalen gir transportmuligheter med stor last over lange distanser, og vil minske leiebehov for sivile fly for å frakte last til Afghanistan. Norges andel er 400 flytimer per år. Den norske styrkesjefen sier seg svært godt fornøyd med at logflyet + andre transporter nå kan lande direkte i Mazar-e-Sharif. Dette har gitt betydelig effektiviseringsgevinst, minskede kostnader og forenklet transporten for personellet, bl.a. ved hjemreiser.

Mye av det tyngre og omfattende utstyret til Afghanistan går sjøveien. Dette er ugradert materiell som ikke krever sikringsstyrker ombord. Selv om transportveien er lang og tar tid, er det lønnsomt. Leirene fungerer stort sett bra og personellet sier seg alt i alt fornøyd. I Meymaneh er leiren hovedsakelig basert på container-rom samt noe telt, mens leiren i Mazar-e Sharif er basert på telt. Personellet sier seg godt fornøyd med å bo i teltleir (Camp Nidaros) og det fremkom ingen klager på selve boformen, men det stilles spørsmål om sikkerheten ved angrep av f.eks. krumbanevåpen. Teltenes levetid er uansett begrenset og det må i nær fremtid tas en beslutning om neste leir skal bestå av telt, containere eller bygges som permanent leir. Personellets ønske er at sikkerheten mot bl.a. granatnedslag bør være dimensjonerende for valget i Mazar-e Sharif. For Meymanehs del er det neppe tvil om at den nye leiren har økt sikkerheten for personellet.Personellet betegner velferdstilbudet som godt. Tilbudet i Camp Nidaros er dimensjonert for betydelig større styrker enn dagens, mens i Meymaneh er det plassmangel for enkelte deler av velferden. Dette gjelder blant annet for antall pc-er og IP-telefon. Særlig viktig er tilgangen på internett og IP-telefoner for gratis samtaler med familie og venner hjemme i Norge. Dette gjør kontakten enklere og dermed oppholdet lettere for personellet. Nemnda vil understreke det uvanlig store informasjonsbehov (bl.a. å kunne lese lokalaviser på nett) under operasjoner langt hjemmefra, og avdelingene bør utrustes med tilstrekkelig antall PCer og IP-telefoner. Etter nemndas oppfatning synes denne delen av velferdstilbudet i Meymaneh underdimensjonert.

Mannskapene fremhever videre viktigheten av velutstyrte treningsrom og i de tre ”hovedleirene” finnes en godt utstyrt treningshall. Derimot er det dårlige muligheter for utendørsaktiviteter, med unntak av jogging, som foregår på betong- og/eller grusveiene. Løpingen foregår da på runder i indre leir. Måltidene betegnes som svært bra.

Prestetjenesten og velferdstjenesten karakteriseres begge som gode, profesjonelle og nødvendige. I Camp Nidaros fungerer kantinetelt, filmtelt og kirketelt bra, mens forholdene ikke er like gode i Meymaneh. Nemnda har allikevel godt inntrykk av veldrevne militærbaser, der den enkelte soldat tas godt vare på. I Meymaneh er det styrkeelementer som lever under feltmessige forhold over lang tid, og det må etter nemndas oppfatning tas særlig høyde for deres velferd når de er i hvilemodus i basen.Toalett, vask- og dusjforhold for personellet er stort sett i spesielle containere (ablution), i to av leirene. Sanitærforhold og hygiene betegnes som god og er kontinuerlig overvåket. Den norske styrken har ”no-can rule” – altså alkoholforbud. Dette ut fra at man befinner seg i et muslimsk land og at det skaper en trygg og sikker ramme for tjenesten. Det kan oppleves til dels problematisk at en del samarbeidende land ikke følger samme regel. Nemnda ser den norske holdningen som svært positiv.Nemnda har hatt en rekke møter og samtaler med personellet. Samtlige befal, menige og sivile som nemnda møtte, poengterte at det ikke finnes en ensidig militær løsning på de problem Afghanistan står oppe i. Tvert om understreket de sterkt at en effektiv sivil gjenoppbygging er helt avgjørende for å få Afghanistan på fote igjen. Det ble likeledes sterkt understreket ønske om at sivile hjelpeorganisasjoner i raskere tempo og større utstrekning kunne bidra til gjenoppbygging i de områder hvor det skapes grunnleggende sikkerhet av ISAF. At amerikanske militære enheter og USAID nå kommer til regionen ansees av norsk ledelse som en styrking av dette arbeidet. Nemnda ble også fortalt at Storbritannia har en tilsvarende organisasjon som USAID.

Nemnda fikk orientering om de norske sivile bistandsbidrag av sivil koordinator Sigurd Marstein. Dette er en ny stilling som skal samordne all norsk sivil innsats i Nord-Afghanistan i forhold til lokale myndigheter, organisasjoner og i forhold til ISAF.
 
Nemnda er av den oppfatning at befal og soldater viser innsiktsfull forståelse i en situasjon der Norge står sammen med det internasjonale samfunn midt i en komplisert og krevende operasjon som krever et bredt sett av virkemidler – hvorav den militære styrken er ett av virkemidlene. Personellet viser engasjement overfor oppdraget og oppgavene, og de har reflekterte holdninger, medfølelse og medmenneskelighet overfor det samfunn de virker i og de mennesker de kommer i berøring med. Så langt nemnda kan bedømme det er soldatene godt rustet for oppdraget. Flere av soldatene har nylig avsluttet førstegangstjenesten og så inngått avtale om tjeneste i IntOps. For befalets del er det fortsatt forholdsvis mange reserveoffiserer/spesialister som tjenestegjør i IntOps. Etter at nemnda ved flere befaringer har møtt soldater som nylig har avsluttet førstegangstjenesten, er det nemndas oppfatning at verneplikten og førstegangstjenesten sikrer tilgang på den beste delen av ungdomskullene til Forsvaret, og gir en kvalitet på personellet som mange land misunner Norge.De norske soldatene utfører en krevende jobb, den er risikofylt og risikoen har vært økende.  Selv om det har skjedd samfunnsmessige bedringer i Afghanistan, er den underliggende sikkerhetssituasjonen vanskelig. Styrkene opererer oftere i felt, de konfronterer opprørere oftere og må dermed regne med å måtte komme i flere intense kamphandlinger. Det må også fremover påregnes et høyt antall episoder med angrep, raketter, improviserte eksplosiver og selvmordsangrep. Norske styrker har vært og vil være i farlige situasjoner som innebærer at de også må ta eller gi liv i kamphandlinger.

Nemnda opplever at unge mennesker som i gitte situasjoner må ta avgjørelser som kan innebære liv eller død, er fornøyd med den støtte de får i avdelingen. De som nemnda hadde kontakt med, understreker at de føler seg trygge på de oppgaver de har ansvar for og at de fungerer godt som samlet norsk styrke. Mange understreker at de opplever tjenesten som svært meningsfylt. Noen gir uttrykk for at nok er nok, og at de ikke vil inngå nye, eller forlenge, kontrakter om utenlandstjeneste.

For soldatene er det viktig at de og deres nærmeste vet at den jobben de gjør, blir satt pris på.
Viktig er det også at det formidles et så korrekt bilde som mulig av operasjonene. Nemnda er fornøyd med at Forsvaret nå legger seg på noe større åpenhet rundt enheter og operasjoner, og at media får bedret tilgang til informasjon ved bl.a. tilstedeværelse over tid.
Nemnda konstaterer at norske soldater får gode skussmål av andre allierte nasjoner, som reflekterte, kunnskapsrike, språkmektige, diplomatiske og faglig dyktige. De norske avdelingene har tidligere bistått lokalbefolkningen med bl.a. brønnboring for å få rent vann. Det er afghanske entreprenører som har utført arbeidet på brønnen og det er afghanske lokale ledere (landsbyråd) som bestemmer hvor brønnene skal være. Som ved tidligere befaringer understreker flere at den norske sivile bistand ikke synes tilstrekkelig. Det blir også gitt uttrykk for et forholdsvis spent forhold mellom militære og sivile hjelpeorganisasjoner. Soldatene som nemnda var i kontakt med gir uttrykk for at de føler seg som ”soldater med humant ansikt”, at de er medmennesker og derfor savner å kunne gjøre mer for å avhjelpe nød og bistå befolkningen direkte når nødvendig. PRT-sjefen har ingen midler til rådighet (håndkasse) for å kunne bistå sivilbefolkningen i sitt område.

Sikkerhet i tjenesten

Nemnda ble orientert om en pågående diskusjon om bruk av genferkorset (sanitetskorset) under operasjoner i Afghanistan. I henhold til Genevekonvensjonen skal det røde korset beskytte bæreren mot å bli beskutt, tilsvarende gjelder for alt som er merket med genferkorset. Sanitetspersonellet kan bære våpen til egenbeskyttelse.

Sanitetspersonellets opplevelse er at det røde korset i felt gir ingen beskyttelse og at hverken Taliban eller andre opprørere/kriminelle grupper respekterer rødt kors, eller for den saks skyld andre sanitetssymbol (halvmånen). Tvert om blir kjøretøy med sanitetskors blinket ut som mål, og angripes både med raketter og annen beskytning - samtidig som sanitetskjøretøy ikke har tilstrekkelig høy egenbeskyttelse i form av tyngre våpen. Sanitetssoldatenes bevæpning er HK-416, mens ildoverfall erfaringsmessig skjer fra hold langt utenfor rekkevidden til dette våpenet. I realiteten har sanitetssoldatene da ikke noe å forsvare seg med. Dette oppleves som en uholdbar situasjon, der soldatene har en selvforsvarsrett, men ingen reell selvforsvarsevne.

Til nemnda ble det opplyst at flere nasjoner har fjernet det røde korset allerede, og at det i andre nasjoner var en pågående diskusjon om det samme. Et synspunkt var at det også for norske sanitetsoperasjoner på bakken vil være langt tryggere å fjerne det røde korset og da kunne operere med betydelig høyere egenbeskyttelse og større effektiv ildkraft. Det ble også nevnt mulighet for bedret bevæpning til selvforsvar av eksisterende sanitetsvogner.

Nemnda er gjort kjent med at saken er tatt opp med Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) for avgjørelse. Nemnda tar ikke stilling til selve saken, men vil peke på det særlige ansvar som Forsvaret har for å ivareta sikkerhet for eget personell, enten gjennom tilstrekkelig egenbeskyttelse eller ved at sanitetspersonellet sikres tilstrekkelig gjennom sikringsstyrker. Nemnda regner med at denne sak undergis høy prioritet av FOH og finner sin løsning raskt. Slik nemnda erfarer det har antall direkte kamphandlinger/trefninger økt betydelig uten at bruk av improviserte eksplosivinnretninger (IED) eller hjemmelagede bomber minsker. IED er fortsatt et meget brukt våpen og er foruten selvmordsbombere en stor kilde til skader blant de allierte styrkene og sivilbefolkningen. Disse våpnene blir satt inn og brukt ved hjelp av en lang rekke midler og teknikker, inkludert bil- og lastebilbomber, bomber ved veikanten og selvmordsbomberes belter og jakker.

Norske styrker har et visst antall IED-jammere og har bedret sikkerheten og gjort det tryggere for styrkene å bevege seg utenfor leir. Særlig vekt skal også legges på at veistandarden er økt hva gjelder fast dekke, hvilket gjør det langt vanskeligere å plassere veibomber midt i vei. Ved at de nå må settes fra siden, er sjansen for å overleve økt i kjøretøyer med pansret side. For de tunge transportkjøretøyene (lastebiler) er det sterkt ønsket fra personellet at bilene utrustes med jammere. Sjåførene har økt kjøringen i områder som er uten asfalt, bl.a til feltbasene i Bagdis-provinsen. Generelt har både kjøremengde og kjøring i mer utsatte områder økt.

Veistandarden utenfor hovedvei er i det hele tatt av en slik art at belastningen på rullende materiell er uvanlig stor. Dette setter store krav til logistikk- og vedlikeholdspersonell. Logistikkavdelingen ble berømmet av flere. Ved verkstedet i Camp Nidaros understrekes det som ”kritisk mangel” og lite arbeidsmiljøvennlig at en traverskran med tilstrekkelig løftekapasitet mangler. Slik kran er nå prioritert.

Brukerne av kjøretøyene understreket at de fortsatt har en god del nesten utrangert materiell, som er nær ”breakdown”. Hvis vognene får stopp under kjøring, kan dette i tillegg medføre ekstra sikkerhetsrisiko ved at man lettere kan bli utsatt for angrep. Det ble også pekt på at sambandet ombord i vognene er utilstrekkelig og gir svekket kommunikasjon. Nemnda fikk opplyst at HF-kommunikasjon er bestilt, og vil bli montert snarlig.
Personellet etterspør flere pansrede kjøretøy. I en samtale med nemnda ble det fremholdt som en generell utrygghetsfølelse når man kjører ikke-pansret. Nemnda merker seg at dette er noe som har forsterket seg og delvis er endret fra tidligere befaringer. Da ble det fremholdt som operativt nødvendig at man hadde en kombinasjon av pansrede og upansrede kjøretøyer.

Topografien i regionen er slik at i mange områder vil tunge kjøretøy kunne være til direkte hinder og ikke skape nødvendig fleksibilitet. Tidligere har det vært uttrykt bekymring for manglende reservedeler og bekymring for funksjonsfeil ved bruk av blyfri ammunisjon (miljøammo) på HK-16. Våpenet får ved denne befaring ubetinget skryt, og betegnes som betydelig bedre å bruke enn AG-3.Ved tidligere befaringer har det vært en del klager på utrustning og utstyr. Ved denne befaringen fremkom ingen slike. Den norske styrken i Mazar-E Sharif har ikke lenger eget norsk kjøkken, men har inngått avtale med et cateringselskap. Tilsvarende er det på KAIA, mens nordmennene driver eget i Meymaneh. I OMLT er det henholdsvis amerikanerne selv (i Camp Spenn) og ANA i OMLT Kandak. I år fremkom det ingen klager på matens kvalitet og ernæringsmessige innhold.

Annet

Lønn var tema også ved denne befaring. Det ble påpekt at inntekt i IntOps ofte ligger under hva man kan tjene ved avdelinger med høyt aktivitetsnivå (øvelser) i Norge. Enkelte tok også opp plassering på lønnsregulativet og mente at dette lå under sammenlignbare stillinger i Norge. Likeledes ble det reist spørsmål om enkelte stillingsplasseringer, som ble karakterisert som ”tilfeldig”.

Derimot var det denne gang ingen klage på feilutbetalinger av lønn og tillegg. Saker som konkret angår forhold rundt stillings- og lønnsplassering, bonuser m.v.” behandles fortløpende av Ombudsmannen. Personellet hadde en klar oppfatning av at to hjemreiser i løpet av 6 måneders tjeneste er i minste laget, og ønsker seg tre slike. Personellet understreket nødvendigheten av i større grad å kunne trene og oppøve på samme materiell hjemme som ute.Nemnda registrerer at fortsatt er en forholdsvis høy andel av befalsstillingene dekket av personell med annen bakgrunn enn stadig tjenestegjørende personell; som vernepliktig befal og spesialister innen forskjellige sektorer. I særlig grad gjelder dette innen støttefunksjonene.
Nemnda har ved tidligere befaringer også bemerket det lille antall militærpoliti som tjenestegjør i forhold til hvilke oppgaver som skal utføres, og den merbelastning dette nødvendigvis medfører for personellet.

Det er ikke skjedd økning i antall personell siden forrige gang nemnda bemerket dette. PRT jobber med å kartlegge samfunnene i provinsene, vise tilstedeværelse og informere lokalbefolkningen om viktige hendelser, men PRTs hovedfunksjon er likevel å understøtte det valgte sentralstyret i Kabul, den afghanske nasjonale hæren (ANA) og det afghanske nasjonale politiet (ANP) og å bistå disse i utviklingen av provinsene. Norsk styrkesjef fremholder at PRT er en viktig institusjon i arbeidet for avvæpning av illegale bevæpnede grupper, identifisering av narkotikavirksomhet og svekkelse av makten til regionale krigsherrer. Norsk styrkesjef understreket norske styrkers rolle i å sette afghanerne selv i stand til å ivareta sikkerheten i og for sitt eget land.

Sanitet

Det norske helikopterbidraget - Norwegian Aeromedical Detachmen (NAD) betegnes som svært viktig. Detasjementet inngår som støtte for PRT-styrken i Meymaneh.  Soldater må ha muligheten til å bli fraktet raskt ut av et område hvis kamper har oppstått og noen har blitt såret. Under nemndas besøk var det to slike MEDEVAC.

Avdelingen har tre helikoptre til rådighet. Til enhver tid er to helikoptre klare til bruk; et medisinsk helikopter og et sikringshelikopter. Det tredje er et reservehelikopter som blir satt inn hvis et av de andre ikke fungerer.

Det trengs et ekstra mannskap på rundt 60 personer for til enhver tid å ha bemanning på de tre helikoptrene. Mannskapet inkluderer alt fra flyoperativ sektor og medisinsk personell til folk som jobber med logistikk. Det er 339- og 720-skvadronene, henholdsvis på Bardufoss og Rygge, som bytter på å bemanne oppdraget.

Hvis angrep skjer og skader oppstår, er gangen i evakueringen at det ene helikopteret kommer raskt på vingene og henter den skadede soldaten. Personellet ombord starter den medisinske behandlingen, mens Bell-helikopter nummer to sirkler rundt området som en beskyttelsesmekanisme dersom situasjonen tilsier at det er behov for dette. Sikringshelikoptret er utstyrt med høykapasitets mitraljøser.

Den medisinske evakueringsmulighet som ved dette er gitt, gir en åpenbar trygghetsfølelse for personellet på bakken. Helikoptermiljøet i Meymaneh fremstår for nemnda som profesjonelle og flinke folk. Nemnda har ved tidligere anledninger gitt uttrykk for at dette bidraget er viktig, ikke minst for sikkerheten for styrkene i Afghanistan. Bakkestyrkene opererer med stor risiko, de er ofte i kamphandlinger og de har nå en bedret trygghet.

NAD har fløyet flere oppdrag siden oppstart våren 2008. Personellet ved detasjementet gir overfor nemnda sterkt uttrykk for at selv om oppdraget er meningsfylt og viktig, er det svært belastende for det lille helikoptermiljøet som Luftforsvaret har. Etter deres oppfatning er miljøet så lite at man kun kan klare å deployere i Afghanistan i korte perioder – hvis oppdrags- og øvelsesmengde hjemme i Norge holdes på samme nivå.I Meymaneh finnes en kirurgisk enhet og en godt utstyrt sykestue. Kirurgisk enhet er for tiden bemannet med makedonsk personell. Militært hovedhospital (tysk), som kan utføre alle typer operasjoner, finnes i Camp Marmal.
De makedonske legene ved PRT’en roser utstyrsnivået ved enheten. Norsk ”allmennlege” finnes, likeledes tannlege, øvrig helsepersonell og veterinær.

Legeteamet har lagt ned et omfattende arbeid i Meymaneh. Blant annet på anestesiavdelingen på det regionale sykehuset er mange pasienter blitt operert med narkose på sykehuset (som over en million mennesker sogner til). Nemnda er av den oppfatning at dette arbeidet har styrket PRT-ens tillit og troverdighet i regionen.

I Mazar-e-Sharif besøkte nemnda sykestua. Nemnda ble videre orientert om det arbeidet som foregår med utgangspunkt i FSAN og Camp Nidaros med norske anestesileger som driver opplæring på region/lokalsykehus i byen. Dette er et virksomhetsområde hvor Forsvaret/norske leger yter uvurderlig støtte til det afghanske helsevesen.

Hjemmeavdeling og kontaktledd


Nemnda er tidligere orientert om det støtteapparat som finnes i Norge, med kontaktpersonell dedikert alle forsvarsgrener, avdelinger og grupper.
Hærens styrker, IntOps-avdelingen er hjemmeavdeling for alt norsk militært hærpersonell som er i utenlandstjeneste. Hjemmeavdeling er den avdelingen som kaller inn og setter opp styrkene. Den har den personellmessige forvaltningen fra innkalling til dimisjon. Det er gjennom dem man kan komme i kontakt med soldatene og befalet som er ute. IntOps-avdelingen holder til på Terningmoen i Elverum. Personellet der har lang erfaring med avdelinger både i FN- og NATO-tjeneste. IntOps-avdelingen er familiens og pårørendes kontaktledd.

De fleste ved IntOps-avdelingen arbeider daglig med virksomhet knyttet til internasjonal tjeneste, og mange har selv gjort tjeneste utenlands. Det finnes personellkontor, utdanningsseksjon som koordinerer utdanning og forberedelser i Norge før utreise og som har god kjennskap til forholdene ute, og en sanitetsseksjon med leger og sykepleiere. De har også prest med erfaring både fra arbeidet hjemme og i utlandet.
Personellet i IntOps-avdelingen ved Hærens styrker Stab Elverum bemanner på skift en 24-timers kontakttelefon for pårørende. Kontakttelefonen skal være et fast kontaktpunkt som alltid er tilgjengelig for familiene. Den vakthavende offiser som til enhver tid betjener denne telefonen vil formidle meldinger til de som er ute.

Dersom det inntreffer hendelser i hjemmet og det er behov for raskt å få overbrakt melding, skal alle henvendelser fra pårørende til personell gå gjennom vakthavende i IntOps-avdelingen ved Hærens styrker Stab Elverum. De kan raskt komme i kontakt med avdelingen, og sørge for at vedkommende får meldingen.

Det er egne familiekontakter (eller ressurskoordinator) på tjenestestedet i Norge. Vedkommende er familiens direkte kontaktpunkt. Hun eller han har en sentral rolle i arbeidet med å forberede familien på utenlandstjeneste. En viktig del av dette arbeidet går ut på å skape et godt og trygt miljø for de som blir igjen ved bataljonen. Familiekontakten kan hjelpe til med å formidle informasjon til de som er hjemme mens en i familien er borte, og tre støttende til hvis noe uforutsett inntreffer. Personellet synes nå å være mer fornøyd enn tidligere med hvordan arbeidet foregår, og hvordan familie/pårørende ivaretas ved behov.

Les min egen oppsummering og observasjoner gjennom en kronikk i Dagbladet

Kommentarer   

#1 DL 03-05-2010 16:56
Jeg anbefaller deg å lese om kolonitiden i Algeri. Hvor algeriere ble kalt for:
Opprører ( Rebelles)
Banditter (Bandits )
Salopards , Ratons
Fellagas (dreper med kniv )
etc..

Det hjelper ikke om hva vi kaller dem. Dette en krig som vi kommer aldri til å vinne med våpen
#2 Bjørn Krohn 03-05-2010 22:03
Din korte orientering ovenfor synes jeg er ganske beskrivende.

Personer som ønsker at noen grad av ærlighet bør få en sjanse, forstår ikke hvorfor bl.a. Norge er så ivrige i å støtte den ene parten i borgerkrigen. For meg synes det å være svært mange felles trekk med vestlige lands håndtering av partene i den spanske borgerkrigen på 1930 – tallet. Holdningen sikret Spania militærdiktatur i 37 år.

Det er vanskelig å forestille seg at politikere og journalister flest er svært lite informert. Enda verre er det at de synes å trives med sine egne og andres ”løgner”.
At muslimene ikke blir for imponert over Vestens grenseløse hang til uærlighet, taler til deres fordel. Det er flere grunner til å tro at vi iherdig graver vår sivilisasjons grav.

Trolig er flere nasjoner like imponert over seg selv som vi nordmenn er. Da finnes ikke for mye håp; - spesielt når ingen bryr seg om å ta tak i urettferdigheten.

Obama mener jo at noen ganger er krig nødvendig. Det er bare at han og hans forgjengere benytter krig som virkemiddel overfor nasjoner og folk som ikke har skadet amerikanerne. Det fikk visst ikke fiffen i aulaen med seg 10.desember 2009?
#3 Fredrik S. Heffermehl 04-05-2010 00:59
Ivareta "almenmenneskel ige rettigheter" er et rart uttrykk, men må jo også inkludere
den almenne retten til å ikke bli pålagt å utføre ulovlige og straffbare handlinger. I den
utstrekning de norske styrkene i Afghanistan er støttespillere for USAs ulovlige angrepskrig
og okkupasjon er det jo ulovlige handlinger soldatene kommanderes til. Det må være en
nokså almen regel for alle og enhver å ikke bli tvunget til drap og legemsbeskadels e? (Det
er jo det handlingene innebærer når krigen ikke er legitim etter folkeretten).

Sett i et slikt perspektiv blir vel dine tanker om situasjonen og krigens berettigelse betimelige?

You have no rights to post comments