Internasjonal politikk
Libya: En uklok aksjon
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Internasjonal politikk
- Publisert mandag 21. mars 2011 01:52
Alle kriger, alle bombeangrep, er begrunnet i den gode saks tjeneste. I humanismens ånd. Snakk om selvforsvar. Avverge andres overgrep osv.Det er grenser for hva verdenssamfunnet skal tolerere av overgrep før vi griper inn. Gadaffis overgrep mot landets befolkning har trolig passert grensen, men det er ikke tilfeldig at akkurat Libya nå blir valgt med tanke på vestens sterke interesser i oljeressursene. Det er vel så mye oljen USA vil ha kloa i, og de er mindre opptatt av overgrep mot innbyggerne.
For meg er det 3 grunner til at vi burde sagt nei til norsk deltakelse:
1. Aksjonen har ikke bred støtte i verdenssamfunnet. Den afrikanske unionen, med sine 53 medlemsland, advarer. Mektige krefter i den arabiske lioga er kritisk. Sterke protesterer fra en rekke latinamerikanske statsledere. Og store nasjoner som Kina, Russland og Tyskland er i mot. Dette kan veldig lett framstå som en konflikt mellom sentrale vestlige land og den muslimske/arabiske verden. Aksjonen frontes av USA, Frankrike og britene.
2. Opprøret i Nord-Afrika, og Libya, har først og fremst vært et folkelig opprør, et lokalt opprør. Aksjonene nå kan lett framstå som at vesten tar over, og vestlig-gjør opprøret. Dette kan både på kort og lang sikt svekke kampen for demokrati og sosiale rettigheter.
3. FN-resolusjonen har ingen ytre grense, bortsett fra okkupasjon. Norge deltar derfor nå i en aksjon som også kan inkludere å sette inn bakkestyrker. Vi kan nå være inne i ny Irak-situasjon som kan medføre store tap av sivile liv, bli en langvarig militær konflikt og som jeg ser særlig tyskerne er redd for: konflikten kan spre seg i regionen.
Så når dette er sagt: Dette er ingen enkel sak, hvor det er et opplagt ja eller nei. Jeg skjønner godt dem som har falt ned på et ja, selv om jeg selv har konkludert med nei. Denne respekten må også prege hvordan vi nå ordlegger oss om de ulike standpunkter.