Internasjonal politikk

Satelittkrigen. Norsk militarisering av polområdene og verdensrommet

Satelittkrigen. Norsk militarisering av polområdene og verdensrommetModerne krigføring er i stadig voksende grad avhengig av satellitter – til etterretning, våpenstyring, kommunikasjon etc. Gjennom sin plassering nær polene har de norske satellittstasjonene på Svalbard og i Antarktis en unik styrke – bare de kan nå satellitter i polar bane på hver runde de gjør rundt jorden. Samtidig har Norge bundet seg til å bruke Svalbard og Antarktis bare i fredelig øyemed. Og tilsynet som skal sørge for at traktatene overholdes, har ikke innblikk i hva slags data som lastes ned.

Journalist Bård Wormdal undersøker forholdene – han snakker med aktørene på alle sider av bordet, han sporer opp hva slags satellitter det dreier seg om og hva slags informasjon de gir, og han viser hvor sentral informasjonen er i moderne krigføring i dag, særlig amerikansk. Linjen til Norge er lett å trekke: Daglig tas det bilder av Afghanistan som er så detaljerte at de kan brukes til å spore Taliban i fjellområder man ellers mangler enhver oversikt over, bilder som lastes ned på Svalbard. Er det rimelig å tro at det norske Forsvaret ikke utnytter dette? Eller utnytter Forsvaret disse dataene bevisst i krigføringen?

Det er viktig dokumentasjon Bård Wormdal legger fram i sin bok.


Satelittkrigen
Norsk militarisering av polområdene og verdensrommet

Av Bård Wormdal
 

Utenriksdepartementet benekter at satelittbasen Svalsat på Svalbard brukes av satellitter til spionasje og krigføring i strid med Svalbardtraktaten, slik det blir hevdet i den nye boka "Satellittkrigen."  Forfatteren av "Satellittkrigen", Bård Wormdal, tilbakeviser kritikken.

Satellittstasjonen Svalsat ved Longyearbyen på Svalbard har siden etableringen for vel ti år siden vokst til å bli den største bakkestasjonen i verden for å styre og laste ned data for satellitter som går over Nordpolen.      De fleste av de om lag et hundre satellittene som nå bruker Svalbard,  brukes til viktige sivile formål som værvarsling og klimaforskning.   Men det er også en rekke satellitter som brukes til ulike typer militære formål.  I Svalbardtraktaten, som gir Norge suverenitet over Svalbard, heter det i forordet at øygruppen skal brukes til fredelige formål og i paragraf ni at det på øygruppen ikke skal være virksomhet  med  "krigslignende hensikter".    Norge bryter Svalbardtraktaten, som er undertegnet av Norge og 39 andre land.

I en tale til norsk næringsliv 17. september 2008 i Oslo pekte Jonas Gahr Støre på sammenhengen mellom  de militære begrensningene i Svalbardtrakten og hvordan traktaten ble til.  Svalbardtrakteten ble inngått som en del av fredsoppgjøret mellom krigstrøtte seiersherrer etter første verdenskrig i Paris, og Støre mente derfor forbudet mot å bruke øygruppen i krigsøyemed ikke er "unaturlig for en traktat fra en fredskonferanse."

Offisielt har da Norge også vært sterkt opptatt av å ikke tillate militær aktivitet på Svalbard i strid med avtalen.  I 1958 kunne utenriksminister Halvard Lange forsikre det russiske utenriksministeriet om at den norske regjeringa hadde stoppet planene om en flyplass i Ny-Ålesund som kunne bli brukt av militære.   Den dag i dag er det en egen tosidig avtale mellom Norge og Russland som regulerer bruken av flyplassen ved Longyearbyen.   Bruk av flyplassen for militære fly – selv for sivile transportoppdrag  -  er blitt avslått.  

Det har vist seg at satellitter som settes i bane rundt Nordpolen og Sydpolen er spesielt godt egnet til  å observere – eller spionere på  – alle områder av   jordkloden.   Satellittene går i fast bane.  Jorda  snurrer sakte som kjent. I løpet av et døgn har satellittene vært over alle deler av kloden.   Det er bare satellittstasjonen på Svalbard som er nært nok Nordpolen for å kunne ta ned data fra alle de 14 omløpene av jorda som satellittene gjør i løpet av et døgn.   Svalbards nærhet til Nordpolen er årsaken til at USA, Kina, Sør-Korea, Taiwan, India og andre land bruker satellittdata lasta ned på Svalbard. 

National Geospatial-Intelligence Agency, NGA, er en amerikansk militær etterretningssorganisasjon  som skal gi " direkte støtte for amerikanske styrker i krig."    NGA har kontrakter med minst fire satellittsystem som har fått tillatelse av Post- og teletilsynet til å bli styrt og å laste ned data på Svalbard.  Satellittsystemene er canadiske Radarsat 2, italienske Cosmo-Skymed og de tyske satellittsystemene TerraSar-X og Rapid Eye.   Forsvarets forskningsinstitutt, som sitter på den beste militærtekniske kunnskapen i Norge, mener både TerraSar-X og Radarsat 2 burde hatt krav om tidsforsinkelse for transport av data fra Svalbard for å unngå konflikt med Svalbardtraktaten, noe satellittene ikke har.

Opplysningene er hentet fra offentlige norske dokumenter og pressemeldinger fra den amerikanske etterretningsstjenesten NGA.

Det er også en rekke koblinger mellom Svalsat på Svalbard og det omstridte interkontinentale amerikanske rakettforsvaret, det dyreste våpensystemet i verden til dags dato og som den nye regjeringa i Soria Moria-ærklæringen sa at den rød-grønne regjeringen er imot.   Den tyske satellitten TerraSar-X er i en årrekke brukt i tester for å utvikle rakettforsvaret .  Den amerikanske militære satellitten NFIRE får i oppgave å oppdage fiendtlige interkontinentale raketter og sende opplysningene med laser-teknologi til TerraSar-X.   TerraSar-X skal etter det overføre opplysningene ned til bakken.  

Svalsat er også viktig for at radarsystem i det interkontinentale rakettforsvaret skal fungere blant annet fordi amerikanske satellitter som bruker Svalbard gir informasjon om vekslende energimengder fra sola, noe som er viktig for at radarsystem skal fungere i verdensrommet.

Det er ikke bare USA og europeiske land som bruker Svalbard til militære formål. Det fins grundig dokumentasjon på at land som Taiwan, Sør-Korea og India har satellitter for militær  etterretning som bruker Svalbard for  styring og nedlasting av data.

Helt siden satellittstasjonen ble etablert har norske myndigheter sett at driften av satellittstasjon kunne komme i konflikt med Svalbardtraktaten.    Post- og telettilsynet fikk ansvaret for å gi tillatelser etter et eget regelverk, mens Sysselmannen på Svalbard fikk ansvar for kontroll.   Både Post- og teletilsynet og Sysselmannen syntes dette ble vanskelig nesten fra dag en.   En tilsynsrapport fra Sysselmannen for elleve år siden etterlyste muligheter for å kontrollere innholdet i datastrømmen, og to år etter mente Post- og teletilsynet at det var nødvendig med et nytt regelverk for å gi tillatelser som er tilpasset stadig mer avanserte satellitter.  Høsten 2003 fikk Svalbard fiberforbindelse med fastlandet, delvis betalt av Pentagon.   Data kunne da  med ett overføres til brukere over hele verden i løpet av millisekunder,  og til en langt lavere pris enn tidligere.    Fortsatt er ikke regelverket modernisert, selv om det også de siste årene har vært en kraftig forbedring av nye satellittsystem. 

 Post- og telettilsynet har nå gitt tillatelse til satellittsystem som offisielt har militære og sivile oppgaver, for eksempel italienske Cosmo-Skymed.  Om tillatelsene er innenfor eller utenfor Svalbardtraktatens begrensninger for militær virksomhet blir oppfatta som " kvalifisert gjetning", i følge informerte kilder i Post- og teletilsynet.

Satellittstasjonen Svalsat er eid av Kongsberg Satellite Services, som er et aksjeselskap 50 prosent eid av Næringsdepartementet og 50 prosent av Kongsberggruppen.   I Kongsberggruppen har Næringsdepartmentet en stor eierandel.  Det er derfor den norske stat som sitter på den største eierandelen i selskapet som styrer Svalsat.   Det burde være nok en garanti for at virksomheten er i tråd med internasjonale avtaleverk.

Utenriksdepartementet var i forrige uke raskt ute og avviste at Norge bryter Svalbardtraktaten.  Dette ble i en e-post fra underdirektør Frode Overland Andersen til NRK begrunnet med to forhold:

-  Dataene er tilgjengelige, enten fritt eller kommersielt. Ingen data leveres leveres direkte til militære brukere, heller ikke norske, skriver Andersen.

Begge påstandene er ikke riktige.   De fire satellittsystemene som har kontrakt med amerikansk militær etterretning, NGA, som er omtalt tidligere, har alle restriksjoner i forhold til salg av data.  I en avtale mellom USA og Canada har USA sikret seg at data fra den canadiske satellitten Radarsat 2 ikke blir solgt til land som ønsker å skade USA.   Tyskland har etablert et eget regelverk for å sørge for at data fra landets nye satellitter ikke skal skade landets sikkerhetsinteresser.   Det italienske satellittsystemet har både en sivil og en militær del, og de militære dataene er selvfølgelig ikke til salgs på det åpne kommersielle markedet.   Like selvsagt er det at land som Taiwan, Sør-Korea og India heller ikke selger militære etteretningsdata om sine konfliktområder skaffet til veie gjennom nedlasting av data fra satellitter på Svalbard.  Dette er også grundig dokumentert i boka.

Utenriksdepartementet tar også feil når departementet påstår at data ikke leveres direkte til  "militære brukere, heller ikke norske".   Det er flere år siden Post- og teletilsynet med åpne øyne begynte å gi tillatelser til satellitter for militære og sivile formål.  Det norske Forsvaret har i mange år fått data Svalsat.   Rådata fra canadiske Radarsat er i en årrrekke gått til Etterretningstjenesten på Fauske for analyse for deretter å bli brukt til planlegging av overvåkningstokt med fly av Barentshavet og i andre operasjonelle avdelinger.  Forsvaret har også brukt satellittdata fra Svalbard i flere NATO-øvelser.  Et eksempel er Cold Response i Indre Troms i 2009, som var siste stoppested for en dansk kontingent som skulle sendes til Afghanistan. 

I Dagsnytt 18 9. november gjentok polarrådgiver Karsten Klepsvik  i Utenriksdepartementet  argumentasjonen fra Utenriksdepartementet, samt at han påstod at norske tilsynsmyndigheter har innsyn i hvilke data som sendes ut og at data ikke går til militære brukere.

Sysselmannen på Svalbard er rette tilsynsmyndighet.  Som det går fram i boka har Sysselmannen ingen kontroll av data som sendes fra satellittstasjonen, og har også uttrykt misnøye med at det er gitt tillatelser til satellitter med militære kapasiteter.

Kategorisk slo også Klepsvik fast at det italienske satellittsystemet Cosmo-Skymed,  canadiske Radarsat 2 og det tyske satellittsystemet TerraSar-X ikke bruker Svalsat, slik det står i boka.      En rekke presentasjoner som Kongsberg Satellite Services selv har lagt ut på Internett  og  informasjon på selskapets egne hjemmesider  er tilstrekkelig dokumentasjon for å underbygge    at disse satellittene bruker Svalsat.  Jeg mener det er grunnlag for å si at polarrådgiver Karsten Klepsvik enten er dårlig orientert eller taler mot bedre vitende.

Nestleder i Sosialistisk Venstreparti og parlamentarisk leder for SV, Bård Vegard Solhjell, har for andre gang skriftlig bedt utenriksminister Jonas Gahr Støre  om å redegjøre for Stortinget om  forholdet mellom Svalbardtraktaten og militær virksomhet ved Svalsat.  Dette til tross for at både Støre og Solhjell tilhører parti som sitter med regjeringsmakt, og til tross for at Støre for snart to år siden forsikret Stortinget etter spørsmål fra nettopp Solhjell at satellittvirksomheten på Svalbard er i tråd med Svalbardtraktaten. 

Sovjetunionen og senere Russland har ved flere anledninger vært kritisk til norsk satellittvirksomhet på Svalbard.   De nye opplysningene i boka Satellittkrigen kan komme til å skape kraftige reaksjoner mot norsk Svalbardpolitikk, som allerede er under sterkt press fra mange kanter. En uavhengig vurdering gjort på oppdrag av Stortinget eller Utenriksdepartementet av alle sider ved driften  av satellittstasjonen på Svalbard  kunne bidratt til et klarere rammeverk og føre til at  også Norge kommer til  respektere internasjonale avtaleverk.

Les bokas forord og første kapittel

Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook

Kommentarer   

#1 Haakon 29-11-2011 14:02
Stakkars taliban.
Vi er så slemme mot disse mennene som ikke har respekt for menneskeverd, kvinner, menneskerettigh eter, ikke har fremtidstanker, ikke tror på noen form for utvikling, ikke noe demokrati, ikke vil ha utdannelse, sykehus for kvinner osv. Som faktisk i vår tid bruker steiner til å ta liv av kvinner som har vært så idiotiske at de har latt seg voldta.
Og - de kan ikke sitte stille å se på resten av verden leve sitt liv slik de vil heller. De må blande seg inn og drepe noen sivile.

Og det reagerer vi på. Overfølsomme som vi er. Stakkars taliban.
Vi er så slemme med dem, vi. Stakkars. Stakkars taliban.

PS. Satellitter kan snakke med hverandre, Ivar. Det er bare å sende noen signaler videre så kommer signalet til nordpolen, sydpolen, ekvator eller hvor du vil ha dem.
#2 Elizabeth Chapman 30-11-2011 19:48
Flygerne, før luften ble det nye område for krigføring, advarte sterkt mot slik utviding av kriger. Sikkert ikke alle, men noen advarte.
Italia var det første land å droppe bomber. De brukte et område i Afrika, der det bodde "undermennesker " som prøvekluter.
Ja, det foregår umenneskelige ting i Afghanistan, og Vesten kunne hjulpet dem, og gjør det: via f. eks jordmødrene Røde Kors har sendt i mange år, gjennom alle org. som har ville gi dem hjelp, være rollemodel for de Afghangere som trengte det.
Når vil menneske lære at å drepe gjør man bare ting verre. Ville Haakon lære noe av at hans familie/venner blir drept av folk fra et land langt borte? Hvordan se forskjell fra talilban og en uskydig?
Vestfold er et lite område. Det har hendt forferdelig ting her også, begått av Norskfødte, mistilpasset , folk. j

Det er bare så trist at mennesker ikke lære at vi trenger å sette alt inn på å finne bedre måter å leve sammen med, forstå hverandre på, og forandre systemmer i verden som deler oss i de som har, og de som ikke har.

Det er skremmende at militær opprustning girer opp til starwars. Lar vi bare dette skje?
#3 Bård Wormdal 30-11-2011 23:40
De som ønsker mere informasjon om boka Satellittkrigen anbefales å ta en titt på www.facebook.com/.../

You have no rights to post comments