Internasjonal politikk

NATO ruster opp

NATO ruster opp

"NATOs siste toppmøte legger til rette for kraftig opprustning i Europa. Forsvarsbudsjettene økes, våpenindustrien loves gode tider. Risikoen øker for væpnet konflikt med Russland og potensiell storkrig på vårt eget kontinent," skriver Alexander Harang, leder i Norges Fredslag, blant annet i dette blogginnlegget.

"Det er dårligere tider for nedrusting i Nato enn på veldig lenge. Arbeidet for nedrusting bør derfor prioriteres høyere, ikke lavere. På samme måte som nedrustning er et tegn på tillit mellom stater, er også nedrustningsarbeidet i seg selv tillitsbyggende arbeid.

Er det noe verden trenger mer av etter et konfronterende og aggressivt Nato-toppmøte, er det nettopp slik tillitsbygging."

 

NATO ruster opp

Av Alexander Harang, leder i Norges fredslag

NATOs siste toppmøte legger til rette for kraftig opprustning i Europa. Forsvarsbudsjettene økes, våpenindustrien loves gode tider. Risikoen øker for væpnet konflikt med Russland og potensiell storkrig på vårt eget kontinent.

Møte. USA har lenge presset på for at deres allierte i Nato skal bruke mer penger på det militære. Historisk har ikke dette presset vært særlig vellykket. I dag er det bare Storbritannia, Hellas og Estland, i tillegg til USA, som bruker mer enn 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på eget forsvarsbudsjett.

Nato har i mange år uttrykt dette 2 %-målet som en felles ambisjon, men da uten faktisk å forvente at medlemmene ser seg forpliktet til dette. Dermed har de 24 Natolandene som ikke når 2 %-målet kunnet leve ganske greit med det, også innad i alliansen. Igjennom kriseåret 2014 er denne holdningen endret, og Natotoppmøtet i Wales (4. -5. september) uttrykte dette kraftfullt.

I toppmøtets slutterklæring heter det seg at alliansen nå enes om å reversere nedrustningstrenden i Nato. Det ble besluttet at alle stater som i dag når 2 %-målet skal fortsette med dette, mens de som ikke gjør det skal reversere kutt og øke sine investeringer i det militære i takt med deres BNP-vekst. Toppmøtets slutterklæring gir medlemslandene inntil ti år på nå 2 %-målet.

Videre pålegges Natomedlemmene å bruke sine forsvarsutgifter på nye våpen heller enn på øvrige militære utgifter. Toppmøtet besluttet at minst 20 % av de alliertes forsvarsutgifter skal brukes på større våpenanskaffelser eller egenutvikling av tilsvarende krigsmateriell.

Med industrien. Når Nato nå bereder grunnen for større nyinvesteringer i våpen, søker man også å inkludere våpenindustrien tettere i sine planer. Natotoppmøtet i Wales var derfor tydelig på at det er et generelt mål for alliansen å styrke våpenindustrien i medlemslandene.

Det uttrykkes også gjentatte ganger i flere av konferansens dokumenter at EUs arbeid for å styrke EUs våpenindustri ikke står i strid med Natos innsats ovenfor våpenindustrien i medlemslandene. De to institusjonenes innsats for å styrke europeisk våpenindustri anses som gjensidig utfyllende fra Natohold.

Nato-toppmøtet uttalte også enighet om at Natos atomvåpen og rakettskjold også i framtiden skal utgjøre en avgjørende del av alliansens «forsvar». Atomvåpnene som her omtales er mellom 200 og 300 amerikanske atombomber utplassert i Tyskland, Belgia, Nederland, Italia og Tyrkia, som ledd i Natos «nuclear sharing»strategi. Denne atomvåpenkapasiteten utgjør ifølge Natos strategiske konsept alliansens overordnede sikkerhetsgaranti. De amerikanske B-61 bombene det her er snakk om, skal også oppgraderes og videreutvikles fra denne høsten av. Prislappen for atomopprustningen er på omlag 70 milliarder kroner. Denne regningen vil imidlertid USA og Barack Obama ta selv, da man ikke ønsker videre debatt om disse upopulære atomvåpnene i Europa akkurat nå.

Tradisjonen tro hadde også koalisjonen «Nei til krig - Nei til Nato» parallellmøte med Natotoppene i Wales. I denne fredskoalisjonens uttalelse sies det at Nato bidrar til å eskalere Ukrainakonflikten, at deres basepolitikk og ekspansjon østover, og nå nye forsøk på å inkludere Ukraina i militært samarbeid mot Russland, er farlige steg mot storkrig i Europa.

I lys av dette tar også fredsorganisasjonene til orde mot Natos nye pålegg om medlemstatenes opprustning, modernisering av alliansens atomvåpen og deres rakettskjoldutbygging.

Drivkraft for opprustning. Gjennom hele forrige ukes Nato toppmøte ble Ukrainakrisen benyttet som argument for ny Natoopprustning. 

Opprustning ble portrettert som et samstemt ønske fra Russlands naboer. Det er heller ingen tvil om at Russlands annektering av Krim og militære støtte til separatister i Øst-Ukraina allerede har bidratt til mange nye våpenanskaffelser i området. Russlands nærmeste naboer synes likevel ikke å bevege seg i noen samlet «Natoflokk » i denne saken. 


Den 28. august kom en ny studie fra Det internasjonale fredsbyrå, om nye trender i det militære forbruk i Øst-Europa og Sentral-Asia.

Denne analysen påviser at militariseringen vi nå ser hos Russlands naboer er igangsatt før årets Ukrainakrise. Natonaboenes strategi ovenfor Russland har også vært ulik gjennom året. Ungarn har søkt taushet ovenfor Russland.

Ungarn øker nå sine forsvarsinvesteringer i tråd med Natopresset, men da uten helt store entusiasmen. Polen har derimot valgt en langt mer konfronterende strategi mot Russland, og landet gjør seg nå avhengig av langt større våpenimporter og vestlig militær bistand enn tidligere.

I Tsjekkia har man søkt nedrustning over lang tid, og vekstprognosen for deres forsvarsbudsjett er fortsatt langt lavere enn det Nato ønsker.

Tsjekkerne har også en lang tradisjon med dyp folkelig forankring for ikke å ønske vestlige militærbaser på sin jord. Dette både for å unngå konfrontasjon med Russland og for å forhindre at egne byer blir bombemål i en fremtidig krig.

I motsatt ende av skalaen har vi de tre baltiske landene, som alle brukte rundt 1 % av sitt BNP på forsvar i 2013, men som i løpet av 2014 vil passere Natos 2 %-mål. Alle søker de økt Natonærvær i deres land og større våpeninvesteringer i eget militære, som motvekt til et mer aggressivt Russland.

Bygge tillit. Økt militarisering i Nato landene vil bidra til ytterligere polarisering mellom Russland og Vesten. Dermed øker også sjansen for ny storkrig i vår egen verdensdel. Reell sikkerhet oppnås ikke gjennom mer militær avskrekking, men økt politisk samhandling i dagens situasjon.

Den norske politiske eliten er likevel samstemt i at Nato nå er viktigere for norsk sikkerhet enn tidligere. Dette bunner i en grunnleggende misforståelse av hvordan sikkerhet best kan oppnås på lengre sikt.

Det er dårligere tider for nedrusting i Nato enn på veldig lenge. Arbeidet for nedrusting bør derfor prioriteres høyere, ikke lavere. På samme måte som nedrustning er et tegn på tillit mellom stater, er også nedrustningsarbeidet i seg selv tillitsbyggende arbeid.

Er det noe verden trenger mer av etter et konfronterende og aggressivt Nato-toppmøte, er det nettopp slik tillitsbygging.

(også pubilisert i Ny Tid)

Anbefalt lesning:

Stortingets søvngjengeri, av Frode Ersfjord, leder av Fredsinitiativet

FN taper i konkurransen med NATO, av Gunnar Garbo

Afghanistan: Krigen vi tapte, av Fredrik Græsvik

Er grunnlova til hinder for krig, av Eirik Holmøy

You have no rights to post comments