Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 10. oktober 2014 02:44

Det er tvingende nødvendig å skifte fokus fra institusjoner som NATO og militært forsvar over til FN og bærekraftig utvikling. Verden har midlene - økonomi, mennesker og ressurser - til å kunne håndtere de store utfordringene vi står overfor, men da må de store midlene vi bruker på det militæret også avsettes til fredsfremmende og bærekraftige tiltak, som fremmer demokrati og verdighet for verdens befolkning. Bort fra militarisme og over til tillitsskapende arbeid som fremmer demokrati og samarbeid, skriver Trine Eklund og Alexander Harang i Norges Fredslag blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

Moderne trusler bekjempes med gammeldags militarisme

Av Trine Eklund og Alexander Harang, Norges fredslag

I uke 38 inviterte regjeringen til tre konferanser om aktuelle trusler vi står ovenfor. Det paradoksale er at de aller fleste trusler som her ble adressert, ikke lar seg overvinne med den type sikkerhetspolitiske virkemiddel landet vårt investerer tyngst i, altså det militære.

Det siste tiåret har vist hvor galt det kan gå når "fiender" så absolutt skal bekjempes med våpen. Krigføring på Balkan, i Afghanistan, Irak og Libya har kostet Norge, våre allierte og de angrepne enorme lidelser og ressurser. Vår militarisme skaper store miljø-ødeleggelser og gruslegger infrastruktur det vil ta generasjoner å gjenoppbygge. Slikt skulle en tro at Norge og NATO ville ta mer lærdom av. Allikevel besluttet alliansen under sist toppmøte i Wales å satse enda mer på det militære. Forsvarsbudsjettene skal økes, og våpenindustrien skal stimuleres til å levere enda mer krigsmateriell i tiden som kommer. I denne situasjonen bør vi stille spørsmål ved om det er tvingende nødvendig å satse enda mer på militærmakt for å kunne imøtekomme dagens komplekse trusselbilde.

På miljøkonferansen 16. september la daværende spesialrådgiver for FN, Jens Stoltenberg frem FNs siste klimarapport, som han selv har vært med å forfatte. Med glød og entusiasme forklarte han hvor viktig det er å redusere CO2 utslipp, og hvilke virkemidler vi har til rådighet for å klare de store miljøutfordringene verden står overfor. Denne uken gikk han så til stillingen som generalsekretær i NATO, og tar lederskap innen den sektor som forurenser mer enn noen annen - den militære sektor.

På trussel- og sikkerhetskonferansen i regi av UD 17. september, belyste fjorten nasjonale og internasjonale eksperter akutte trusler verden står overfor i dag. Det alle slo fast, inklusive vår egen forsvarsminister, er at trusselbildet i dag er fundamentalt endret i forhold til hva vi er vant til å forberede oss på. Ingen av de andre innlederne mente at truslene de tok for seg kan eller bør bekjempes med våpen. En av de mest uforutsigbare truslene som ble adressert under konferansen er cyber kriminalitet, hvor en altså stjeler informasjon og går til angrep på andres infrastruktur og informasjon over nettet. Direktør Orting fra "European Cyber crime Center" i Haag, som arbeider for å beskytte oss mot dette, fortalte at vi ikke kan slåss mot denne type trusler, og at vi derfor heller bør gi unge god utdannelse og arbeid som en motvekt mot problemet. Ikkevoldelig konfliktforebygging synes altså å være svaret.

Klima ødeleggelsene, som i dag anses å være den største trusselen vi står overfor, kan heller ikke bekjempes med våpenmakt. Mye av vårt naturlige liv på jorden er også i ferd med å forsvinne fordi vi ødelegger skog, jord og planter og dreper dyr for penger og profitt. Denne type miljøkriminalitet omfatter illegalt fiske, uansvarlig gruvedrift, utslipp av miljøgifter i jord- og skogbruk, nedhugging av skog og drap av utrydningstruede dyrearter. Denne naturvandalismen kan bekjempes med strengere lover og mer naturoppsyn. Bruk av militærmakt er imidlertid ingen god løsning på dette problemet heller. Fattigdom kan heller ikke bekjempe med våpen. Tilsvarende må epidemier og andre helsetrusler bekjempes med forskning og medisiner, ikke med våpenmakt.

Våre menneskeskapte problemer kan bekjempes om vi vil. Da ikke med våpen, men ved å utvikle bærekraftige lokale samfunn, ikkevoldelig konfliktløsning, gode lederegenskaper og gi folk utdannelse. Det globale samfunn må ville dette, og da bør vi bruke FN som utviklingsarena for et ikkevoldelig verdenssamfunn, hvor konflikter løses på en sivilisert og human måte. Dermed må vi også overføre penger fra militær til sivil sektor. Verdens militære forbruk, som samlet beløper seg til 1 750 milliarder dollar årlig, er helt ute av proporsjoner i forhold til de marginale midler verden avsetter til å bekjempe de største truslene vi står ovenfor som menneskehet.

Det er tvingende nødvendig å skifte fokus fra institusjoner som NATO og militært forsvar over til FN og bærekraftig utvikling. Verden har midlene - økonomi, mennesker og ressurser - til å kunne håndtere de store utfordringene vi står overfor, men da må de store midlene vi bruker på det militæret også avsettes til fredsfremmende og bærekraftige tiltak, som fremmer demokrati og verdighet for verdens befolkning. Bort fra militarisme og over til tillitsskapende arbeid som fremmer demokrati og samarbeid.

(også publisert i Ny Tid)