Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 05. februar 2015 04:00

Etisk handel betyr at Oslo kommune i sin innkjøpspolitikk ikke kan støtte krigsprofitører på okkupert palestinsk grunn.

Senest fredag sa utenriksminister Børge Brende: «- Jeg er svært bekymret over meldingene om at Israel legger 450 bosettingsenheter på Vestbredden ut på anbud. Uansett om dette er gamle eller nye planer er bosettingspolitikken i strid med folkeretten .» FNs sikkerhetsråd har bedt om at man avholder seg fra å gi Israel noen form for assistanse som kan brukes i forbindelse med de folkerettsstridige bosettingene av okkuperte områder.

Bydelsutvalgene har et reglementspålagt “ansvar for å føre tilsyn med bydelens virksomhet”, også på anskaffelsesområdet. Bystyret kan være uenig i det saklige innhold i bydelsutvalg Groruds vedtak, men det er klart uriktig å hevde at “saken ligger utenfor bydelsutvalgets fullmakt til å vedta.” Tilsyn er et av bydelsutvalgets særs viktige ansvarsområder. I Oslo kommunes anskaffelsesregler er det presisert at vi skal legge prinsippene i FNs Global Compact til grunn og støtte og respektere de internasjonale menneskerettighetene og sentrale arbeidstakerrettigheter, fremme miljøansvar og motarbeide korrupsjon.

Bydelsutvalget har derfor gjort riktig da de ba bydelsadministrasjonen "unngå innkjøp av varer produsert i Israel og de israelskokkuperte bosettingene i Palestina." Etisk handel betyr at vi ikke kan støtte krigsprofitører på okkupert palestinsk grunn.

Les mitt innlegg fra bystyremøtet under "les mer."

Oslo bystyre 4. februar 2015

Ivar Johansen, SV

Sak Boikott av Israel – Ugyldig vedtak i bydel Grorud

I delmål 6 i Oslo kommunes anskaffelsesstrategi heter det at “Oslo kommune skal gjennomføre anskaffelser med vekt på samfunnsansvar,”

Dette samfunnsansvaret er presisert til at vi skal legge prinsippene i FNs Global Compact til grunn og støtte og respektere de internasjonale menneskerettighetene og sentrale arbeidstakerrettigheter, fremme miljøansvar og motarbeide korrupsjon.

Anskaffelser og innkjøp er ikke noe man først og fremst pusler med her i Rådhuset. Det er ute i virksomhetene jobben gjøres, innenfor rammen av vedtatt strategi.

Bydelsutvalgene har et reglementspålagt “ansvar for å føre tilsyn med bydelens virksomhet”, også på anskaffelsesområdet. Bystyret kan være uenig i det saklige innhold i bydelsutvalg Groruds vedtak, men det er klart uriktig å hevde at “saken ligger utenfor bydelsutvalgets fullmakt til å vedta.” Tilsyn er et av bydelsutvalgets særs viktige ansvarsområder.

Hvis byrådets uttalte politikk om vektlegging av etisk handel, FNs Global Compact og menneskerettighetene skal være annet enn uforpliktende preik, må kommunen ved innkjøp konkret vurdere om man “medvirker til brudd på menneskerettighetene.”

Senest fredag sa utenriksminister Børge Brende: «- Jeg er svært bekymret over meldingene om at Israel legger 450 bosettingsenheter på Vestbredden ut på anbud. Uansett om dette er gamle eller nye planer er bosettingspolitikken i strid med folkeretten .»

FNs sikkerhetsråd har bedt om at man avholder seg fra å gi Israel noen form for assistanse som kan brukes i forbindelse med de folkerettsstridige bosettingene av okkuperte områder.

Byrådslederen framhever av og til sin juridiske utdannelse, men jeg har forståelse for at spesialområdet internasjonal anskaffelsesjuss ikke er der han er sterkest. Landets fremste spesialist på dette er juss-professor Peter Ørebech. Han sier kommune-Norge selvsagt ikke kan vedta en handelsboikott, men at dette ikke hindrer kommuner – innenfor rammen av privatautonomien – å vedta hvilke varer de ønsker å bruke/ ikke bruke. En statlig boikott ville være en handelsboikott, mens det bydelsutvalget på Grorud har vedtatt er en forbrukerboikott. Professoren har en meget grundig artikkel om dette i det juridiske tidsskriftet “Kritisk juss”, som jeg anbefaler.

For øvrig, ordfører, kan jeg anbefale en av høstens bestselgere fra mitt forlag, Anette Storeides bok om de norske krigsprofitørene. Ved landssvikoppgjøret etter tyskernes okkupasjon av Norge ble 3355 straffet som krigsprofitører, hvorav 777 fikk fengselsstraff etter tvangsarbeid.

Hvis Oslo skal legge et menneskerettighetsperspektiv og folkeretten til grunn i anskaffelsespolitikken kan vi ikke støtte krigsprofitører på okkupert palestinsk grunn.