Internasjonal politikk

Må greske barn sultes enda magrere?

Må greske barn sultes enda magrere?

Grekerne spør seg: Hvis den tyske utenlandsgjelda kunne halveres i 1953 – hvorfor kan ikke den greske halveres i 2015?

"Den greske regjeringen la i mars fram et forslag til hvordan den vil få det greske samfunnet ut av den enorme samfunnskrisa landet er inne i. Forslaget ble forkasta av alle mektige instanser på EU-sida, fra EU-kommisjonen og sentralbanken til Amgela Merkel. De vil ha nye kutt i pensjoner og andre innstramminger av det slaget som grekere har hatt mer enn nok av.

I disse skjebnesvangre ukene – både for Hellas og for EU – har ikke grekerne noen andre forhandlingskort enn å vise til den sosiale katastrofa som rammer så mange i det greske samfunnet, til barn som besvimer på skolen forde de ikke får mat nok, til mødre som vil gi fra seg ungene sine fordi de ikke klarer å ta seg av dem, til at mer enn annenhver ungdom går uten arbeid.

Helsevesenet ligger i ruiner fordi sjukehus stenges, leger og sjukepleiere sies opp, alt på direkte ordre utafra. Det setter sine spor. Barnedødeligheten økte med 43 prosent fra 2008 til 2010. Malaria er tilbake etter 40 års fravær, og tuberkulose rammer flere enn før. Syrizas budskap til resten av EU er: Den som vil forsvare EU, må hindre at Hellas bryter sammen økonomisk – uansett om det skulle skje ved at Hellas tvinges ut av euroen eller ved å fortsette en kuttpolitikk som landet verken økonomisk eller sosialt kan tåle," skriver Dag Seierstad blant annet. Les hans artikkel nedenfor.

Tysk fagbevegelse står bak et solidaritetsopprop med det greske folket. De mener valget av Syriza er en mulighet for ny økonomisk politikk ikke bare i Hellas, men i hele Europa.

 

Må greske barn sultes enda magrere?

Av Dag Seierstad

Etter beinharde forhandlinger fikk den nyvalgte regjeringen i Hellas i februar et aldri så lite pusterom. Den fikk et lån stort nok til å holde økonomien flytende fram til 1. juli – mot å godta noen forpliktelser som er vage nok til at forhandlingene i Brussel og Berlin vil fortsette med stadig nye forhandlingsbrudd og stadig mer nervekrig med grekere og tyskere i hovedrollene.

Den greske regjeringen la i mars fram et forslag til hvordan den vil få det greske samfunnet ut av den enorme samfunnskrisa landet er inne i. Forslaget ble forkasta av alle mektige instanser på EU-sida, fra EU-kommisjonen og sentralbanken til Amgela Merkel. De vil ha nye kutt i pensjoner og andre innstramminger av det slaget som grekere har hatt mer enn nok av.

I disse skjebnesvangre ukene – både for Hellas og for EU – har ikke grekerne noen andre forhandlingskort enn å vise til den sosiale katastrofa som rammer så mange i det greske samfunnet, til barn som besvimer på skolen forde de ikke får mat nok, til mødre som vil gi fra seg ungene sine fordi de ikke klarer å ta seg av dem, til at mer enn annenhver ungdom går uten arbeid.

Helsevesenet ligger i ruiner fordi sjukehus stenges, leger og sjukepleiere sies opp, alt på direkte ordre utafra. Det setter sine spor. Barnedødeligheten økte med 43 prosent fra 2008 til 2010. Malaria er tilbake etter 40 års fravær, og tuberkulose rammer flere enn før.

Så brutale var de vilkåra som den greske regjeringen måtte godta for å få de kriselåna som i mai 2010 og oktober 2011 skulle berge Hellas fra konkurs og samtidig sikre tyske og franske banker mot store tap på lån til greske låntakere.

Å videreføre en kuttpolitikk som fra måned til måned har økt statsgjelda, jagd fjerdeparten av grekerne ut av arbeid og 200.000 av de best kvalifiserte unge ut av landet, er så meningsløst at mer av det samme, umulig kan friste.

I valgkampen sendte Syriza dette budskapet til resten av EU: Den som vil forsvare EU, må hindre at Hellas bryter sammen økonomisk – uansett om det skulle skje ved at Hellas tvinges ut av euroen eller ved å fortsette en kuttpolitikk som landet verken økonomisk eller sosialt kan tåle.

EU har derfor valget mellom kuttpolitikk og demokrati. Hvis ikke demokratiske krefter kan endre det greske samfunnet slik velgerflertallet ønsker, kan brunere krefter vinne fram – først i Hellas, men også i andre land.

Syriza gikk ikke til valg på å melde Hellas ut av valutaunionen og har et overveldende flertall av velgerne med seg på det. Sannsynligvis oppfatter de en euro som tryggere enn en drakme. For den greske samfunnsøkonomien ville fordelen ved å stå utafor valutaunionen, nettopp være at de nye drakmene ville falle i verdi i forhold til euroen. Dermed ville alt gresk næringsliv bli mer konkurransedyktig både hjemme og utenlands. Det kunne få i gang den veksten som må til for å betale ned noe av den enorme gjelda.

Men samtidig blir all utenlandsgjeld tyngre å bære. Halveres drakmene i verdi, dobles utenlandsgjelda. Det umulige valget ser slik ut: Hva slår mest ut, gjeldssjokket eller bedre konkurranseevne?

Men det er mye som står på spill også på EU-sida i konflikten.

Økonomiredaktørene Martin Wolf og Wolfgang Münchau i Financial Times, markedsøkonomiens mest toneangivende avis iEuropa, har i en serie artikler argumentert for at hvis Hellas forsvinner ut av valutaunionen, vil det bli like ille for eurosonen som for Hellas. Penger ville raskt og i strie strømmer flyttes vekk fra land som kunne tenkes å følge Hellas ut av valutaunionen. Dermed ville den dramatiske ubalansen, både den økonomiske og den politiske, mellom nord og sør i eurosonen øke ytterligere.

Den greske statsgjelda er økt fra 120 til 177 prosent av bnp i løpet av de åra da krisepakker og kuttpolitikk skulle få gjelda ned. Statsminister Tsipras vil forhandle om å få satt gjelda ned såpass at Hellas har mulighet for å betjene den. Merkel står fremst i et talekor av EU-politikere som avviser alt slikt.

Økonomene i Syriza peker på at slik ble ikke Tyskland behandla etter 1945. I 1953 kom en fram til en internasjonal avtale om at halvparten av den enorme tyske utenlandsgjelda skulle ettergis, at gjelda bare skulle nedbetales i år der Tyskland hadde handelsoverskudd med utlandet – og at nedbetalingen aldri skulle være over tre prosent av eksportinntektene.

Grekerne spør seg: Hvis den tyske utenlandsgjelda kunne halveres i 1953 – hvorfor kan ikke den greske halveres i 2015?

(publisert i Nei til EUs avis Standpunkt)


Kommentarer   

0 #1 Ragnar Fjærestrand 15-04-2015 07:10
Du kan jo lure på det. Først slakter dem millioner av mennesker og som belønning får dem slettet mye av sin gjeld til Europa. For 2500 år siden sto den demokratiske vugge i hellas og siden da så hadde vi et miltærkupp der i 1967 Hvor vesteb satt med hendene i fanget og så på og Grunderen av FRP og høyre siden jublet av gled og ba om at det måtte holde t5il evig tid sammen med vår mektige allierte
0 #2 Hans-Johan Karlsen 15-04-2015 07:43
Stort sett fordi når Norge, EØS, EU, IMF og andre store organisasjoner og pengefond, sier ja til å redusere gjelden til andre land, mener de at de skal bygge ned sitt statsapparat og sine velferdsløsning er. Slik at de altså ikke kan oppnå å bli på linje med de skandinaviske velferdstatene. Dette gjelder nok for Hellas som for afrikanske, asiattiske som sør/mellomameri kanske land. Dette har skjedd uansett hvilken side som har hatt flertall i storting regjering eller konstitusjonell e sammenfatninger i vestlige land.
0 #3 Tore G. Bareksten 15-04-2015 09:54
Deler av den greske gjelden går helt tilbake til militærdiktatur et. Disse pengene ble dels brukt til å undertrykke folket, dels plassert på private konto i sveitsiske banker, deler av den nyere gjelden har korrupte politikere puttet i egne lommer og sendt videre til samme bankene i Sveits. I flere land i Afrika, Sør-Amerika og Asia ga vestlige banker lånt til halvgale diktatorer. Når disse ble styrt av vanlige folk som ikke hadde fått noen glede av disse lånene, skulle man fra et rettferdighetss yn tro at det bare var to muligheter. Enten at bankene tok selvkritikk på å låne penger til diktatorer som undertrykket egen befolkning og skrev av lånet som tap. Eller at bankene holdt diktatorer og korrupte politikere personlig ansvarlig og krevde å få igjen pengene fra sveitsiske bankkonto. Men bankene vil ikke ta konsekvenser av grisk støtte til forbyterske regimer, de vil ikke kreve pengene tilbake fra Sveits, de vil at vanlige folk skal ta ansvar å betale for sin egen undertrykkelse gjennom tap av lønn, pensjon og velferdsgoder. Man må nesten være bedriftsøkonom for å se logikken i dette.
-1 #4 Tove Laupstad 15-04-2015 10:52
Pensjonsalder med dertil offentlig pensjon?
Arbeidsledighet med dertil tap av skattbar inntekt?

Gjester Hellas x. 2 pr år.

Korrupsjon og penger under bordet overalt! Sjelden skattbar inntekt... Ikke hoteller, Taxi eller de små souvenirbutikke ne. Snyltere, de fleste av dem!

Naaaa.. La EU betale... De har selv valgt det!
Og kommer til å gjeste mitt elskede Hellas fremdeles...
+1 #5 Viktig poeng 15-04-2015 11:54
Bareksten har et viktig poeng. Grekerne er ofre. Har i tillegg gått i "ikke betale skatt" fella. Skatt til hva? Hva med myndighetene som brukte enorme beløp på å bygge OL-anlegg som står og forfaller.
0 #6 Einar Jan Larsen 15-04-2015 14:46
Gitt de store gassreservene Hellas har, og hvor de starter utvinning og videreforedling i disse tider, så vil de i sitt samarbeide med Israel, og Kypros kunne forsyne Europa med gass i tyve år. Dette vil faktisk kunne avhjelpe stort på gjelden, men nå er gribbene, og særlig tyskerne frempå og krever at Hellas skal selge sine statlige og halvstatlige bedrifter som vil kunne gi enorm profitt i fremtiden.
+1 #7 Isak Mamen Finne 15-04-2015 19:43
Hadde Hellas uteblitt fra eurosamarbeidet ville de ikke fått tilgang til så store låneopptak i utgangspunktet samt at økonomien deres ville vært mer konkurransedykt ig. Uansett må nå deler av gjelden slettes for at de skal kunne være i stand til å komme seg. Kreditorene MÅ ta sin del av ansvaret.
0 #8 Barbro Marianne Eide 17-04-2015 01:49
Har akkurat sett "Europas syke økonomi" (faktisk på NRK utrolig nok).
Sjokkerende klart om alt som for oss vanlige dødelige har svevd i tåka om nyliberalisme og deres kyniske ransideologi.
Endelig skjønner jeg mekanismer jeg ikke har fått taket på... og hvorfor jeg ikke har fått taket på dem.
Denne usminkede virkelighetsbes krivelsen er dypt sjokkerende og urovekkende.
(Jeg følte hele tiden at Hellas gjeldskrise ikke skyldtes at vanlige folk der hadde levd så fryktelig mye over evne, at poenget var å få makt over samfunnsstrukti ren til å tvangspåføre en ideologi over dem. De fleste lo av meg.)
Og om noen ellers lurer på hvorfor den blåblå regjeringen vil gjøre privatiserings- raseringsprosje ktet sitt irreversibelt, finnes det gode svar her... og den sier bare alt en trenger å vite ift artikkelen over.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode