Internasjonal politikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 15. april 2015 03:42

Grekerne spør seg: Hvis den tyske utenlandsgjelda kunne halveres i 1953 – hvorfor kan ikke den greske halveres i 2015?

"Den greske regjeringen la i mars fram et forslag til hvordan den vil få det greske samfunnet ut av den enorme samfunnskrisa landet er inne i. Forslaget ble forkasta av alle mektige instanser på EU-sida, fra EU-kommisjonen og sentralbanken til Amgela Merkel. De vil ha nye kutt i pensjoner og andre innstramminger av det slaget som grekere har hatt mer enn nok av.

I disse skjebnesvangre ukene – både for Hellas og for EU – har ikke grekerne noen andre forhandlingskort enn å vise til den sosiale katastrofa som rammer så mange i det greske samfunnet, til barn som besvimer på skolen forde de ikke får mat nok, til mødre som vil gi fra seg ungene sine fordi de ikke klarer å ta seg av dem, til at mer enn annenhver ungdom går uten arbeid.

Helsevesenet ligger i ruiner fordi sjukehus stenges, leger og sjukepleiere sies opp, alt på direkte ordre utafra. Det setter sine spor. Barnedødeligheten økte med 43 prosent fra 2008 til 2010. Malaria er tilbake etter 40 års fravær, og tuberkulose rammer flere enn før. Syrizas budskap til resten av EU er: Den som vil forsvare EU, må hindre at Hellas bryter sammen økonomisk – uansett om det skulle skje ved at Hellas tvinges ut av euroen eller ved å fortsette en kuttpolitikk som landet verken økonomisk eller sosialt kan tåle," skriver Dag Seierstad blant annet. Les hans artikkel nedenfor.

Tysk fagbevegelse står bak et solidaritetsopprop med det greske folket. De mener valget av Syriza er en mulighet for ny økonomisk politikk ikke bare i Hellas, men i hele Europa.

Må greske barn sultes enda magrere?

Av Dag Seierstad

Etter beinharde forhandlinger fikk den nyvalgte regjeringen i Hellas i februar et aldri så lite pusterom. Den fikk et lån stort nok til å holde økonomien flytende fram til 1. juli – mot å godta noen forpliktelser som er vage nok til at forhandlingene i Brussel og Berlin vil fortsette med stadig nye forhandlingsbrudd og stadig mer nervekrig med grekere og tyskere i hovedrollene.

Den greske regjeringen la i mars fram et forslag til hvordan den vil få det greske samfunnet ut av den enorme samfunnskrisa landet er inne i. Forslaget ble forkasta av alle mektige instanser på EU-sida, fra EU-kommisjonen og sentralbanken til Amgela Merkel. De vil ha nye kutt i pensjoner og andre innstramminger av det slaget som grekere har hatt mer enn nok av.

I disse skjebnesvangre ukene – både for Hellas og for EU – har ikke grekerne noen andre forhandlingskort enn å vise til den sosiale katastrofa som rammer så mange i det greske samfunnet, til barn som besvimer på skolen forde de ikke får mat nok, til mødre som vil gi fra seg ungene sine fordi de ikke klarer å ta seg av dem, til at mer enn annenhver ungdom går uten arbeid.

Helsevesenet ligger i ruiner fordi sjukehus stenges, leger og sjukepleiere sies opp, alt på direkte ordre utafra. Det setter sine spor. Barnedødeligheten økte med 43 prosent fra 2008 til 2010. Malaria er tilbake etter 40 års fravær, og tuberkulose rammer flere enn før.

Så brutale var de vilkåra som den greske regjeringen måtte godta for å få de kriselåna som i mai 2010 og oktober 2011 skulle berge Hellas fra konkurs og samtidig sikre tyske og franske banker mot store tap på lån til greske låntakere.

Å videreføre en kuttpolitikk som fra måned til måned har økt statsgjelda, jagd fjerdeparten av grekerne ut av arbeid og 200.000 av de best kvalifiserte unge ut av landet, er så meningsløst at mer av det samme, umulig kan friste.

I valgkampen sendte Syriza dette budskapet til resten av EU: Den som vil forsvare EU, må hindre at Hellas bryter sammen økonomisk – uansett om det skulle skje ved at Hellas tvinges ut av euroen eller ved å fortsette en kuttpolitikk som landet verken økonomisk eller sosialt kan tåle.

EU har derfor valget mellom kuttpolitikk og demokrati. Hvis ikke demokratiske krefter kan endre det greske samfunnet slik velgerflertallet ønsker, kan brunere krefter vinne fram – først i Hellas, men også i andre land.

Syriza gikk ikke til valg på å melde Hellas ut av valutaunionen og har et overveldende flertall av velgerne med seg på det. Sannsynligvis oppfatter de en euro som tryggere enn en drakme. For den greske samfunnsøkonomien ville fordelen ved å stå utafor valutaunionen, nettopp være at de nye drakmene ville falle i verdi i forhold til euroen. Dermed ville alt gresk næringsliv bli mer konkurransedyktig både hjemme og utenlands. Det kunne få i gang den veksten som må til for å betale ned noe av den enorme gjelda.

Men samtidig blir all utenlandsgjeld tyngre å bære. Halveres drakmene i verdi, dobles utenlandsgjelda. Det umulige valget ser slik ut: Hva slår mest ut, gjeldssjokket eller bedre konkurranseevne?

Men det er mye som står på spill også på EU-sida i konflikten.

Økonomiredaktørene Martin Wolf og Wolfgang Münchau i Financial Times, markedsøkonomiens mest toneangivende avis iEuropa, har i en serie artikler argumentert for at hvis Hellas forsvinner ut av valutaunionen, vil det bli like ille for eurosonen som for Hellas. Penger ville raskt og i strie strømmer flyttes vekk fra land som kunne tenkes å følge Hellas ut av valutaunionen. Dermed ville den dramatiske ubalansen, både den økonomiske og den politiske, mellom nord og sør i eurosonen øke ytterligere.

Den greske statsgjelda er økt fra 120 til 177 prosent av bnp i løpet av de åra da krisepakker og kuttpolitikk skulle få gjelda ned. Statsminister Tsipras vil forhandle om å få satt gjelda ned såpass at Hellas har mulighet for å betjene den. Merkel står fremst i et talekor av EU-politikere som avviser alt slikt.

Økonomene i Syriza peker på at slik ble ikke Tyskland behandla etter 1945. I 1953 kom en fram til en internasjonal avtale om at halvparten av den enorme tyske utenlandsgjelda skulle ettergis, at gjelda bare skulle nedbetales i år der Tyskland hadde handelsoverskudd med utlandet – og at nedbetalingen aldri skulle være over tre prosent av eksportinntektene.

Grekerne spør seg: Hvis den tyske utenlandsgjelda kunne halveres i 1953 – hvorfor kan ikke den greske halveres i 2015?

(publisert i Nei til EUs avis Standpunkt)