Internasjonal politikk

Hva gjør Norge i EUs militærprosjekt?

Hva gjør Norge i EUs militærprosjekt?

– Da Norge for 25 år siden inngikk EØS-avtalen, ble det understreket at avtalen ikke omfatter utenriks- og sikkerhetspolitikk. Har regjeringen helt glemt det, spør Kathrine Kleveland,leder i Nei til EU.

EU er i ferd med å utdype militærsamarbeidet sitt. Det er gjort vedtak om utvikling av et felles kommandosenter (MPCC), en felles kommandostruktur (PESCO) for de militære foregangsstatene, finansiering av EUs kampgrupper over fellesbudsjettet og opprettelse av et felles forsvarsfond (EDF). Sistnevnte får et årsbudsjett på rundt 14 milliarder kroner. Forsvarsfondet blir omtalt som et «taktskifte» og som «en tilknyttet og utfyllende del av implementering av EUs globale strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikken når det gjelder forsvar og sikkerhet», heter fra i et faktaark fra EU-kommisjonen 7. juni.

Mens Sverige og Danmark avstår, blir Norge invitert med i fondets pilotprosjekt. EU-minister Frank Bakke-Jensen vil at pilotprosjektet (PA) innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31 for samarbeid utenom de «fire friheter».

Folket har to ganger sagt tydelig nei til EU-medlemskap og dermed nei til et sikkerhets- og utenrikspolitisk veivalg som innebærer støtte til EUs militære oppbygging.

– Nei til EU krever at Norge trekker sitt bidrag til EUs kampgrupper og ikke deltar i EUs forsvarsfond. Foran stortingsvalget bad de alle partier klargjøre om de er for eller imot at Norge blir del av EUs militære oppbygging og støttespiller for unionens globale strategi. Såpass skylder de velgerne.

Les mer nedenfor.

 

Hva gjør Norge i EUs militærprosjekt?

Av Jan Steinholt, Nei til EU

– Da Norge for 25 år siden inngikk EØS-avtalen, ble det understreket at avtalen ikke omfatter utenriks- og sikkerhetspolitikk. Har regjeringen helt glemt det, spør Kathrine Kleveland,leder i Nei til EU.

EU er i ferd med å utdype militærsamarbeidet sitt. Det er gjort vedtak om utvikling av et felles kommandosenter (MPCC), en felles kommandostruktur (PESCO) for de militære foregangsstatene, finansiering av EUs kampgrupper over fellesbudsjettet og opprettelse av et felles forsvarsfond (EDF). Sistnevnte får et årsbudsjett på rundt 14 milliarder kroner. Forsvarsfondet blir omtalt som et «taktskifte» og som «en tilknyttet og utfyllende del av implementering av EUs globale strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikken når det gjelder forsvar og sikkerhet», heter fra i et faktaark fra EU-kommisjonen 7. juni.

Mens Sverige og Danmark avstår, blir Norge invitert med i fondets pilotprosjekt. EU-minister Frank Bakke-Jensen vil at pilotprosjektet (PA) innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31for samarbeid utenom de «fire friheter». 

Avgjørende veivalg

På tross av at det ikke eksisterer formaliserte avtaler mellom EU og Norge på det utenrikspolitiske området, har ulike regjeringer knyttet Norge tett opp mot den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken (Common Security and Defence Policy, CSDP). Også gjennombidrag til EUs kampgrupper.

– Dette er ille nok. Ved i tillegg å delta i EDF, blir Norge direkte delaktig i å iverksette de offensive globale og militære ambisjonene til en union vi ikke er medlem av. Ved siden av å bidra til økt spenning i et allerede spent Europa, utfordrer EUs globale strategi også norske interesser og norsk suverenitet i nordområdene, sier Kleveland.  – Her er det snakk om et avgjørende veivalg for norsk forsvars- og utenrikspolitikk.

Krever at Norge trekker bidrag

Folket har to ganger sagt tydelig nei til EU-medlemskap og dermed nei til et sikkerhets- og utenrikspolitisk veivalg som innebærer støtte til EUs militære oppbygging.

– Nei til EU krever at Norge trekker sitt bidrag til EUs kampgrupper og ikke deltar i EUs forsvarsfond. Foran stortingsvalget bad vi alle partier klargjøre om de er for eller imot at Norge blir del av EUs militære oppbygging og støttespiller for unionens globale strategi. Såpass skylder de velgerne.

Større debatt i Danmark

Presset øker også mot Danmark, som i 1992 fikk innvilget forbehold mot deltakelse i EUs militære arm. Den danske Folkebevægelsen mod EU er engasjert i kampen mot å undergrave forsvarsforbeholdet.

– Heldigvis behøver Danmark ikke å delta i dette militære vanviddet. Da danskene sa nei til Maastricht-traktaten i 1992, var det blant annet for å unngå en EU-supermakt med eget militær. Forsvarsforbeholdet vårt sikrer oss mot å delta i nettopp det, heter det i et innlegg fra Rina Ronja Kari, medlem av EU-parlamentet for Folkebevægelsen mod EU.

– Når man først slipper de vrange britene, er veien banet for å omdanne EU til en militær stormakt.

– På tvers av EU-systemet har det lenge vært et ønske om å bruke betydelig mer penger på våpen, slik at borgernes skattepenger havner hos våpenprodusenter. Men samtidig har EU-toppen tatt et stort skritt på veien mot en egentlig felles EU-hær. Det starter med et samarbeid mellom noen EU-land, men skal senere breies ut. Militærsamarbeidet skyter fart Norge er paradoksalt nok tettere tilknyttet til EUs militærsamarbeid enn Danmark.

– Til nå har denne tvilsomme tilknytningen til EUs militære samarbeid ikke fått dramatiske konsekvenser,  ettersom EUs kampgrupper heldigvis aldri har vært sendt ut i strid, blant annet på grunn av krangel om finansieringen, sier Kathrine Kleveland.

– Denne situasjonen er i dramatisk endring. Etter Brexit og valget av Donald Trump til ny president i USA, har det blitt satt turbofart på EUs militære opprustning og unionens globale ambisjoner.

– I mange år har det på grunn av indre uenighet vært et stort sprik mellom ambisjoner og realiteter. Nå er situasjonen en annen. Den britiske «bremseklossen» er borte, den europeiske skepsisen til USA og president Trump er stor. Den skjerpede tonen mellom EU og USA – og delvis NATO – lar seg ikke skjule bak erklæringer om at EU-hæren bare skal ha en «supplerende » og «utfyllende» rolle til NATO.

(publisert i Nei til EUs medlemsblad)


Kommentarer   

0 #1 Trine Eklund 17-10-2017 11:42
Den norske nobelkomite ga EU fredsprisen. Er det noe Europa og Verden ikke trenger mer av er det militær makt med opprustning, militær adferd og enorme pengesummer til militær trening, organisering, innkjøp av militært materiell og våpenkjøp. Stopp vanviddet - før det er for sent !

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode