Internasjonal politikk

Hvor er fredsbevegelsen?

Hvor er fredsbevegelsen?

Hvis vi ikke kan takle et russisk angrep med Nato-støtte, lurer jeg på hvor mye vil det koste utafor, skriver Arild Rønsen.

Og han utfordrer blant annet oss SV-ere: "SV og Rødt er vanligvis flinke til å omfordele – fra én-prosenten til de mange. Men ingen av partiene har noen gang svart på hvor mye penger vi skal bruke på militært forsvar, den dagen de har fått flertall for å melde oss ut av Nato. Hvor mye, SV og Rødt? Kanskje noe i nærheten av Trumps ønske om fire prosent? Altså 160 milliarder? Det minste vi kan be om, er et svar.

Jeg mener vi burde legge ned det militære forsvaret, og legge alle pengene i potten for sivilforsvar. Det ville gitt oss mer trygghet, og vært ufattelig mye billigere. Sørg for at folk veit hvor bomberommene er, og ikke minst – bygg dem der de ikke fins. Bevilg mer penger til kystvakta, gjerne også til overvåkingsfly. Men ikke til bombefly!

I Einar Gerhardsens ungdom var han – i likhet med alle kommunister, sosialister og sosialdemokrater – tilhenger av «det brukne gevær». Arbeidere over hele verden skulle ikke krige mot hverandre. De skulle knytte solidariske vennskapsbånd, på tvers av landegrensene. Det er på tide at den norske venstresida slutter seg til denne tradisjonen. Ned med våpnene!" skriver Arild Rønsen blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer." Hva mener du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

 

 

Hvor er fredsbevegelsen?

Av Arild Rønsen

I forsvarspolitikken utfordres alle medlemslanda i Nato av en opprustningskåt amerikansk president. I en tid da Nato militært sett er overlegen alle potensielle fiender, krever Donald J. Trump massiv opprusting – og høster heiarop fra generalsekretær Jens Stoltenberg. I første omgang handler det om å få forsvarsutgiftene opp til to prosent av BNP, i neste omgang til fire. Kjenner jeg businessmannen Trump rett, ser han for seg at vi havner på tre prosent. Det er sånn USAs president forhandler, og det er sånn han har lyktes som forretningsmann. La oss i denne omgang forholde oss til toprosentmålet.

Om vi ser bort fra desimalene, betyr dette at dagens norske forsvarsbudsjett på 55 milliarder skal økes til 80 milliarder. 25 milliarder pluss. Kvinnene (!) i Arbeiderpartiet og Senterpartiet står aller først i heiagjengen, uten at jeg har registrert en antydning om hvor de skal ta disse milliardene fra. Men dette veit jeg: 25 milliarder i ekstra uttak av oljepenger, er ikke akkurat i tråd med verken Arbeiderpartiets eller Senterpartiets budsjettpolitikk.

Så hvor vil dere kutte – Anniken Huitfeldt og Liv Signe Navarsete? I støtta til landbruket? I bevilgningene til sjukehusene? Skal vi sette jernbanesatsinga på vent? Færre kvalifiserte lærere i skoleverket? Minske kravet til antall ansatte i barnehagene?

På ytterste venstre har det vist seg umulig å få svar på denne typen spørsmål. «Mer til forsvar», hører jeg Audun Lysbakken si – «men ikke til amerikanske F-35». Jeg antar det betyr mer penger til bakkestyrker. Flere krigere, flere bataljoner, helt i tråd med Navarsetes ønske. Fra Rødt hører vi ikke ofte noe om forsvarspolitikk – bortsett fra at partiet er mot Nato, og motstandere av flere F-35 bombefly.

Godt er det. Men hva så?

I SV har veteranen Stein Ørnhøi i årtier vært garantist for mye penger til militært forsvar. Alt tyder på at hans linje fortsatt har støtte i SVs ledende organ. Rødt ser ut til å klynge seg til parolen om et «sterkt nasjonalt forsvar».

SV og Rødt er altså tilhengere av mye penger til krigsindustrien. Kanskje mer enn det som bevilges i dag? Dermed tårner problemene seg opp, og vi er mange som savner svar.

«Rødt ser ut til å klynge seg et ‘sterkt nasjonalt forsvar’.»

SV og Rødt mener forsvarsevnen svekkes med den linja nåværende regjering fører, ei linje helt i tråd med hva den rødgrønne regjeringa førte. Altfor mye overlates til amerikanerne. Utlagt: Hva om USA en dag ser på Norge som et Montenegro? Vil Uncle Sam gripe inn om Putin tar grep om turistbyen Budva? Om så ikke skjer; hvorfor skulle ikke det samme handlingsmønsteret tre i kraft om Putin krevde at Kirkenes skulle være en russisk by?

Mange vil mene at dette er reint tankespinn, i og med at Russland har vært vår fredelige nabo i uminnelige tider. Intet tyder på at Putin ønsker seg kontroll over deler av norsk territorium. Men om så skulle skje? Det er nå blitt comme il faut – for eksempel fra Høyres Heidi Nordby Lunde – å omtale Russland som «fiende». Liv Signe Navarsete uttaler seg på lignende vis. Og spørsmålet til SV og Rødt blir enkelt å stille:

Hvis vi ikke er i stand til å stå imot et russisk angrep med Nato-støtte, hvor mye skal vi da bruke på et militært forsvar som kan motstå et angrep i en situasjon der vi står utafor Nato? Eventuell støtte fra den svenske «lumpen» er neppe noe akseptabelt svar.

SV og Rødt er vanligvis flinke til å omfordele – fra én-prosenten til de mange. Men ingen av partiene har noen gang svart på hvor mye penger vi skal bruke på militært forsvar, den dagen de har fått flertall for å melde oss ut av Nato. Hvor mye, SV og Rødt? Kanskje noe i nærheten av Trumps ønske om fire prosent? Altså 160 milliarder? Det minste vi kan be om, er et svar.

Jeg mener vi burde legge ned det militære forsvaret, og legge alle pengene i potten for sivilforsvar. Det ville gitt oss mer trygghet, og vært ufattelig mye billigere. Sørg for at folk veit hvor bomberommene er, og ikke minst – bygg dem der de ikke fins. Bevilg mer penger til kystvakta, gjerne også til overvåkingsfly. Men ikke til bombefly!

Ifølge meningsmålinger er 10 prosent nordmenn motstander av et militært forsvar. Omtrent samme antall som SV og Rødt samler til sammen. Jeg antyder ikke at alle disse menneskene stemmer på SV eller Rødt. Jeg forsøker bare å få fram at vi er mange som vil at Norge ikke skal basere sitt forsvar på militær kraft. Vi er hundretusener som ønsker en løsning i tråd med den Costa Rica har valgt – intet militært forsvar. En løsning som har ført til fred i landet siden andre verdenskrig, i en del av verden som ellers har vært prega av kontinuerlige krigshandlinger.

I Einar Gerhardsens ungdom var han – i likhet med alle kommunister, sosialister og sosialdemokrater – tilhenger av «det brukne gevær». Arbeidere over hele verden skulle ikke krige mot hverandre. De skulle knytte solidariske vennskapsbånd, på tvers av landegrensene. Det er på tide at den norske venstresida slutter seg til denne tradisjonen.

Ned med våpnene!

(Publisert i Klassekampen)

Kommentarer   

+1 #1 Helge Jenssen 08-08-2018 08:29
Dette er et vesentlig innlegg i en reell fredsdebatt. Det er umulig å tenke fred uten å gå inn på det som virkelig ligger til grunn for krigspolitikken .... Mistenkeliggjør ing, hatholdninger, fiendebilder og herav følgende:bygge murer mot sin nabo. Enkle psykologiske mekanismer slår automatisk inn - pådenne måten skapes det gjensidige onde sirkler. Når min nabo føler seg truet så drives hatil å reagere på samme måte som jeg.... Ved å bygge opp sitt eget destruktive forsvar.
Det er riktig å stille politikerne i de ulike partiene til veggs i disse spørsmålene. Det politiske systemet bygger dessverre på samme mekanismer - og uttrykker seg i interessemotset ninger, de mot oss, vi er bedre enn dem.
Vi mennesker har de samme behov og drifter. Fred og krig har den samme betydning og konsekvens for en nordmann, russer, amerikaner eller kineser.

You have no rights to post comments