Internasjonal politikk

Dag Seierstad: Om å syns synd på USA

Dag Seierstad: Om å syns synd på USA

"Risikerer USA å miste det teknologiske overtaket som har gjort militær dominans mulig?Er USAs militær-industrielle basis i fare? Det var overskriften på en artikkel i The New York Times forleden. Forfatteren var Peter Navarro, handels- og industrirådgiver for president Donald Trump.

Ifølge Navarro er farene mange, men den største og mest akutte kommer fra Kina. Det fastslås i en 150 siders rapport bestilt av Donald Trump. En sterk industri er ifølge Navarro helt avgjørende for det nasjonale forsvaret av USAs sikkerhet. Da har det vært nødvendig – fortsatt ifølge Navarro – med toll på import av stål og aluminium for å trygge nøkkelindustrier, effektive hindre mot Kinas «frekke tyverier av amerikanske patentrettigheter og teknologier», en betydelig økning av forsvarsbudsjettet og tøffe handelstiltak for å sikre like konkurransevilkår for amerikanske arbeidere, bedrifter og bønder.

Men dette er ikke nok. Den rapporten som nå foreligger, påviser 280 sårbare forhold som bidrar til at det militær-industrielle grunnlaget for USAs forsvar er i fare," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

 

Om å syns synd på USA

Av Dag Seierstad

Risikerer USA å miste det teknologiske overtaket som har gjort militær dominans mulig?Er USAs militær-industrielle basis i fare? Det var overskriften på en artikkel i The New York Times forleden. Forfatteren var Peter Navarro, handels- og industrirådgiver for president Donald Trump.

Ifølge Navarro er farene mange, men den største og mest akutte kommer fra Kina. Det fastslås i en 150 siders rapport bestilt av Donald Trump. En sterk industri er ifølge Navarro helt avgjørende for det nasjonale forsvaret av USAs sikkerhet. Da har det vært nødvendig – fortsatt ifølge Navarro – med toll på import av stål og aluminium for å trygge nøkkelindustrier, effektive hindre mot Kinas «frekke tyverier av amerikanske patentrettigheter og teknologier», en betydelig økning av forsvarsbudsjettet og tøffe handelstiltak for å sikre like konkurransevilkår for amerikanske arbeidere, bedrifter og bønder.

Men dette er ikke nok. Den rapporten som nå foreligger, påviser 280 sårbare forhold som bidrar til at det militær-industrielle grunnlaget for USAs forsvar er i fare.

Rapporten starter med tre oppdagelser som er ment å sjokkere:

- USA-forsvaret er i stor grad avhengig av det rapporten kaller «konkurrerende land». Verst er avhengigheten av Kina.

- Mange deler av forsvaret flytter kritisk viktig virksomhet utenlands for å oppnå konkurransedyktige priser og adgang til utenlandske markeder.

- Manglende oversikt over produksjons- og forsyningskjeden bidrar til at slike kjeder omfatter utenlandske underentrepriser som i gitte situasjoner kan ramme amerikanske interesser.

Kina er – ifølge rapporten – et hovedproblem bak alt dette: «Kina er en betydelig og økende risiko for forsyningene av materiale som er strategisk og kritisk viktig for USAs nasjonale sikkerhet»

Rapporten skildrer en situasjon der USA-selskap «tvinges til å konkurrere» med stater som på ulike måter støtter næringslivet sitt «på USAs bekostning». Ingen bidrar så effektivt som Kina til at USA «risikerer å miste det teknologiske overtaket som har gjort vår militære dominans mulig»

Punkt for punkt prøver rapporten å fortelle hvor ynkelig det står til for USA i konkurransen med Kina. Det fastslås for eksempel at USA ikke har stor nok produksjon til å dekke militære behov for sterke nok lommelykter. Samtidig har så mye av tekstilindustrien blitt flytta utenlands at USA-forsvaret ikke lenger kan forsynes med polyester-fibre som er sterke nok til militærtelt. Mens «et vellykket angrep på solindustrien vår har ført til at Kina produserer 70 prosent av alle solcellene i verden»

Rapporten skremmer med at Det kinesiske kommunistpartiet har vedtatt et næringspolitisk program («Made in China 2025») som legger vekt på kunstig intelligens, datakraft, roboter, sjølgående kjøretøy og medisinsk utstyr med høy yteevne.

For å få til dette, «stiller Kina vilkår for å gi utenlandske selskap adgang til det kinesiske markedet». Det brukes «høy toll, byrdefulle lisenskrav, diskriminerende reguleringer og krav om lokalt innhold ved offentlige innkjøp»

Kina satser også på «lav rente på lån, subsidierte tilbud av offentlige tjenester og lave krav til miljø-, helse- og sikkerhetsstandarder». Det tas i bruk «piratkopiering, illegale eksportsubsidier og overkapasitet for å presse ned priser slik at konkurrenter kan skyves vekk fra verdensmarkedet»

Det europeiske handelskammeret «har dokumentert at allerede i 2015 produserte Kina 28 prosent av bilene i verden, 41 prosent av skipa, over 50 prosent av kjøleskapa, over 60 prosent av alle tv-apparatene, over 80 prosent av datamaskinene og over 90 prosent av mobiltelefonene». Kina har i tillegg stått for «et systematisk tyveri av USAs våpensystemer». Forunderlig nok står det ingen ting om hvordan slikt tyveri foregår. Men for å få til alt dette, har Kina økt utgiftene til forskning og utvikling til 2,5 prosent av bruttonasjonalproduktet sitt, en større andel enn USA får til.

En av de alvorligste sårbarhetene er mangelen på arbeidskraft som er dyktig nok i mange avgjørende yrker». Det er mangel både på ingeniører og forskere, og det «er altfor få faglærte til å bygge og vedlikeholde våre stridsvogner, våre skip og våre fly»

I bestillingen til Donald Trump vises det til at etter 2000 har tallet på industriarbeidere gått ned med fem millioner. Da «er det betenkelig» at tallet på stem-studenter er så mye lavere enn i Kina. (Stem står for «science, technology, engineering, mathematics.) Sjokkerende nok viste det seg at fjerdeparten av stem-studentene i USA er kinesiske statsborgere – ifølge den rapporten president Trump har bestilt.

Det har lenge provosert president Trump at USA drar på et enormt og stigende underskudd i handelen med andre land. Nesten halvparten av underskuddet, 375 milliarder dollar, skriver seg fra handelen med Kina.

Det sies ingen ting i rapporten om at dette underskuddet innebærer at USA-samfunnet «lever over evne» ved å forbruke mer enn det klarer å produsere, eller at dette merforbruket må finansieres ved at USA år for år øker gjelda si til resten av verden.

Rapporten trekker heller ikke fram at det kinesiske regimet de siste 30 åra har løfta 800 millioner mennesker ut av fattigdom, men nevner bare i forbifarten at lønnsnivået i Kina har økt slik at det er lønnsomt for store internasjonale konsern å flytte virksomhet over til land med lavere lønninger enn de kinesiske.

Det er lite som tyder på at ledelsen i Beijing er mindre opptatt av å sikre kinesisk makt – og gjerne overmakt – overfor naboland og i verdenspolitikken enn lederne i Washington. Foreløpig får vi nøye oss med å fable om hvilken rapport president Xi Jinping kan ha bestilt for å sikre et framtidig «teknologisk overtak som gjør militær dominans mulig»

Blant kildene:

«Assessing and strengthening the manufacturing and defense industrial base and supply chain resiliency of the Unites States», september 2018

Peter Navarro: «America’s Military-Industrial Base Is at Risk», The New York Times, 4.10.3018

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

(publisert i Klassekampen)


Kommentarer   

0 #1 Kjetil Næss 20-10-2018 10:02
Den militære dominansen har nok også mye med størrelsen på det militære komplekset til USA er, samt hvor ryggløse andre statsledere har vært - og er - overfor USA. Men i praksis kan jeg ikke se at man kan kalle USA en militær stormakt lenger. Først og fremst fordi Kina, Russland og Iran har høyteknologiske våpen, men også fordi høyteknologi ikke kan erstatte intelligens hos generalene i Pentagon. Etter Natos opprettelse på slutten av 40-tallet og frem til i dag har ikke USA hatt én eneste militær suksess. Og det er ganske ille å tenke på når de kun har invadert tredje-rangs land uten et godt forsvar. Skulle USA være dumme nok til å prøve seg på Kina, Russland eller Iran, tror jeg det kommer til å gå ille for dem.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode