Miljø og kollektivtrafikk

Gi oss 76-bussen tilbake

Gi oss 76-bussen tilbake

Dette var appellen til bystyret fra beboerne på Teisen, Fjellhus og Ulven.

Det er krevende for innbyggerne å finne fram i offentlig forvaltning og de demokratiske beslutningsprosser. Oslo kommune er intet unntak. Først vil en streve litt med å finne sakene og vedtakene på nett. Men så er det språket da.

Ta en sak fra siste bystyremøte i Oslo hvor innbyggere hadde brukt sin rett til å fremme et såkalt innbyggerforslag. Under overskriften «Gi 76-bussen tilbake til Fjellhus, Teisen og Ulven!» skrev de blant annet: «Ruter fjernet 76-bussen fra Teisen, Ulven og Fjellhus 1. april i år. Groruddalsporten storvel krever at 76-bussen blir satt i rute på Fjellhus og Teisen igjen, om enn i en annen trasé, f.eks ved å kjøre opp Teisenveien, inn til Solvang og ut samme vei.»

Naturlig nok vil lokalbefolkningen sjekke ut om politikerne i Rådhuset lytter og tar på alvor folks bekymringer. Men det første som slår imot dem er at bystyrets vedtak ble at «Innbyggerforslaget tas ikke til følge.» Og det er også dette vedtaket som kommunen selv kommuniserer i kortform ut på Twitter. Og de fleste stopper med å lese vedtaket.I alle fall hadde de som kontaktet meg stoppet der, og var misfornøyde.

Men behandlingen var jo egentlig mer positiv enn som så, for en enstemmig fagkomite sier: «Komiteen viser til innbyggerforslaget «Gi 76-bussen tilbake til Fjellhus, Teisen og Ulven!». Ruteomleggingen får store konsekvenser for de berørte innbyggeres hverdag. Særlig eldre, bevegelseshemmede og funksjonshemmede innbyggere uten bil, vil ikke lenger vil komme seg til offentlige kontorer, i banken eller ut for å gjøre andre nødvendige ærend. Komiteen er enig i at Ruter må gjøre helhetsvurderinger av passasjergrunnlaget til hele rute 76, og at en ruteendring har blitt bedre for flere. Ruter må likevel gå i dialog med berørte innbyggere på Teisen, Ulven og Fjellhus, kartlegge reisebehovet og finne gode alternative løsninger i tråd med foretakets mandat om å gjøre kollektivtrafikken, sammen med sykkel og gange, til et naturlig førstevalg.

Komiteen viser til Ruters presentasjon i Samferdsel- og miljøkomiteens møte den 18. januar som viser at det jobbes med informasjonsinnhenting og mulige løsninger i løpet av første kvartal og ber byråden orientere bystyret om resultatet av dette når det foreligger. Komiteen mener det er viktig å opprette et kollektivtilbud som bedre dekker behovene til beboerne i dette området, som for eksempel en ringbuss eller tilbringerrute (gjerne betjent med minibuss) som tar beboerne til og fra knutepunktene i nærheten.»

Bystyret tok absolutt innbyggerforslaget til følge, i den forstand at det kan bli en god løsning for beboerne i området.

Nei til ny 8-felts motorvei i Smalvollveien

Nei til ny 8-felts motorvei i Smalvollveien

Som bystyremedlem vil jeg heie på kampanjen Nei til motorvei på Tveita.

Statens vegvesen har lagt opp til en ny trasé til E6 som et ledd i Manglerudprosjektet. Ifølge de foreløpig planene vil denne munne ut rett nedenfor Tveita, i en 8-felts motorvei langs Smalvollveien. Blir denne motorveien realisert, vil dette få store konsekvenser for bomiljøet på Tveita i form av støy og luftforurensning. Det er ingen god løsning å flytte et trafikk- og støyproblem fra Manglerud, til et nytt sted – på Tveita. Her bor det mange tusen beboere og alle vil bli berørt!

Roger Pihl setter dette i perspektiv i Akers Avis: "Vi har fått tre parallelle motorveier gjennom Groruddalen: Trondheimsveien, Østre Aker vei og E6/Strømsveien. Det er borti tjue parallelle kjørefelter til sammen! Du vil ikke tro hvor mange biler det er plass til på disse veiene, hvor mye støy og svevestøv de lager - enten de er fossilbiler eller elbiler. Men det er likevel ikke nok! Nei, da! Nå skal Groruddalen få en fjerde motorvei, åtte nye felter med åpent støyhelvete er foreslått anlagt ved foten av Tveita. I tillegg til en tofelts lokalvei. Ti nye felter skal vi få! Ti felter! Da er vi oppe i minst tretti kjørefelter tvers gjennom et område med flere innbyggere enn Stavanger."

Beboernes krav er:

- Vi ønsker oss et grønnere Groruddalen med satsing på kollektiv transport framfor enda flere biler og mer tungtransport.

- Vi ønsker at planene fra Oslo kommune om Breivollen blir realisert og at Alna-elva blir utviklet til et flott turområde.

- Vi ønsker at folk i Groruddalen blir hørt!

- Skulle en ny E6-trasé bli realisert i Smalvollveien, ønsker vi at et lengre tunnel-alternativ utredes, slik at den munner ut ved dagens E6.

Klokt sagt!

Den fossile blindveien

Den fossile blindveien

Analyser viser at det er en overgang fra fossile til fornybare energiformer som raskest kan få de arbeidsløse i arbeid, skriver Dag Seierstad.

"Over 100 regjeringer undertegna så tidlig som i november 2010 den såkalte Cancun-erklæringen om at utslippene av klimagasser må begrenses så kraftig at den globale oppvarminga kan holdes under to grader i forhold til nivået før industrialiseringa skjøt fart. Da må størstedelen av de kjente fossile energiressursene bli liggende der de er – uten å brennes opp.

Men en stor del av de fossile energireservene er i hendene på profittstyrte, børsnoterte selskaper. Selskapene fortsetter å leite, langs stadig flere kyster, på stadig større havdjup, med metoder (som såkalt fracking) som kan få fram olje og gass som før var utilgjengelige – og jo mer i retning av Arktis, jo raskere stadig økende CO2-utslipp som gjør arktiske farvann isfrie.

De energiselskapene som tenker så fossilt, tenker samtidig så kortsiktig – og slik må det være når aksjekursen bestemmer strategiene til selskapene – at de ser en effektiv klimaavtale som den mest akutte trusselen mot profitten innafor den tidshorisonten de legger til grunn," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Tomme kommunale hus: Bostedsløse får etablere byøkologisk boligprosjekt

Tomme kommunal hus: Bostedsløse får etablere byøkologisk boligprosjekt

I dag vedtar flertallet i Oslo bystyre (Ap, MDG, SV, Rødt og Venstre) at "Bystyret ber byrådet gå i dialog med Arbeids- og bosamvirket Lysopp Husmannsplass for å realisere det byøkologiske prosjektet i tråd med intensjonene i innbyggerforslaget."

Dette er en løsning jeg er svært fornøyd med, og har jobbet for. Gjennom mange år har bygningene på husmannsplassen Lysopp stått tomme, og som det skjer når bygninger står tomme; betydelig bygningsmessig forfall. Tidvis har de vært okkupert av bostedsløse ungdommer. Gjennom et innbyggerinitiativ til bystyre har ungdommer bedt om å få overta stedet for å sette i stand og ta vare på bygningsmassen med formål om å starte et byøkologisk bofellesskap. Og som et arkitektfirma uttaler vil de se på hvordan stedet med "enkle midler og stor grad av dugnadsinnsats kan gjøres til et by-økologisk forsøksområde med ulike offentlige aktiviteter og tilbud.»

Dette er bra! I byrådserklæringen heter det at «det skal være en variasjon i boligtyper og størrelser slik at mennesker med ulik bakgrunn kan bo over hele byen» og at vi vil «stimulere til ny bærekraftig arkitektur som eksperimenterer med nye boformer». Hva er vel da mer naturlig å la driftige ungdommer ta i bruk av felleskapseiendom som ellers bare står tomme og forfaller.

Neste kan kanskje bli Enga gård.

Les mitt innlegg i bystyredebatten nedenfor, under "les mer."

Kollektivtrafikk: Byrådet inviterer bystyret til å behandle holdeplass-struktur

Kollektivtrafikk: Byrådet inviterer bystyret til å behandle holdeplass-struktur

Byrådet har besluttet å be Ruter gjenåpne holdeplassene Welhavens gate og Jomfrubråten, og flytte den østgående holdeplassen for Einars vei til å stå overfor den vestgående holdeplassen.

Byrådet fremmer nå sak til bystyret om prinsipper for holdeplasstruktur for kollektivtrafkken i Oslo.

Prinsippene skal gi forutsigbarhet i utformingen av kollektiv-tilbudet. Som det heter i saken: «Ruters faglige anbefaling er en holdeplasstruktur som gir best mulig tilbud for flest mulig, samtidig som det i vurderinger av enkeltholdeplasser må tas hensyn til flere forhold, blant annet til grupper med lavere mobilitet. I tillegg trekker Ruter frem at det er viktig at de reisende medvirker. Byrådet slutter seg i hovedsak til prinsippene.»

Men samtidig understreker byrådet: «Bystyret har vedtatt store endringer i transportsystemet i Oslo de neste årene, blant annet med mål om å redusere biltrafikk og øke antallet kollektivreisende. I tillegg er det nødvendig med omfattende utbedringsarbeider for trikk i Oslo sentrum.

Byrådet vil derfor inntil videre legge til grunn at det utøves en mer restriktiv praksis for nedleggelse av holdeplasser enn det som normalt ville følge av prinsippene.»

Saken skal nå behandles av bystyrets samferdsels- og miljøkomite, som fremmer innstilling overfor bystyret. Du kan påvirke behandlingen ved å kontakte politikerne. Jeg anbefaler flest mulig å bruke denne muligheten.

Nasjonal transportplan: Luftpenger

Nasjonal transportplan: Luftpenger

Ketil Raknes, tidligere statssekretær og nå høyskolelektor for Høyskolen Kristiania, er tydelig:

"Det er for tiden NTP-fest i norske medier. Nasjonal Transportplan 2018-2029 skal legges frem før påske og Dagsrevyen, TV2, Aftenposten og andre presenterer daglig gladsaker om nye veitraseer, togskinner, skipstunneller og mye annet fantastisk som skal bygges de neste 10-12 årene.

Jeg har jo vært med på en sånn runde selv i den rødgrønne regjeringen der vi lekket prosjekter for rundt 500 milliarder kroner i løpet av noen måneder. Problemet er at den politiske kostnaden av å selge ut alle disse luftpengene kommer til å bli betydelig.

Det mange velgere ikke forstår er at Nasjonal Transportplan er et uforpliktende dokument på høyde med et partiprogram. Bare ideen om at Norge skal bruke 1000 milliarder kroner på tog, tunneller og veier i samme perioden som eldrebølgen slår inn for fullt, handlingsregelen skal ned til 3 prosent og oljefondet vil slutte å vokse får alle embetsmenn i Finansdepartementet til å le høyt. Mange av disse prosjektene er også totalt ulønnsomme som for eksempel ferjefri E39 som er en ide som er så dårlig og preget av Veivesenets megalomani at den burde vært skrinlagt for lenge siden.

Mandag så jeg også på Dagsrevyen at regjeringen ikke trenger å prioritere noen stamvei mellom øst og vest, men har tenkt å bygge tofelts motorveier over alle fjelloverganger samtidig!

Jeg bare sier det nå slik at jeg kan si etterpå at det var det jeg sa. NTP kommer til å bli stående som det største enkeltstående løftebruddet i moderne norsk politisk historie."

Kollektivtransport: Oslos eldreråd advarer mot reduksjon i antall holdeplasser

Kollektivtransport: Oslos eldreråd advarer mor reduksjon i antall holdeplasser

Oslos eldreråd med en klar advarsel til byrådet om nedleggelse av holdeplasser:

"Oslo ble i 2014 medlem av WHOs nettverk for aldersvennlige byer. Gode transportmuligheter er et av flere innsatsområder. Tilrettelegging av transport bidrar til økt deltagelse i aktiviteter for eldre.

Transportøkonomisk institutt har gjort en undersøkelse om «En aldrende befolknings krav til transportsystemet» (2011). Avstanden til holdeplass ble omtalt som den viktigste faktoren i kollektivtilbudet for eldre over 80 år (55%). Videre er sitteplass på buss (50 %), avganger per time (38 %), sitte/hvilemuligheter på holdeplass (34 %), på- og avstigninger på buss/bane (30 %), sjåførens kjørestil (28 %) viktige faktorer for at eldre skal benytte seg av kollektivtilbudet. Mulighet for reise om vinteren er en viktig problemstilling. Manglende brøyting og strøing av fortauene betyr at flere eldre blir isolert hjemme i lengre tid. Desto lengre avstanden er til bussholdeplassen eller banen, jo verre er det å komme fram.

Flere holdeplasser for buss og trikk er lagt ned samtidig som det skal satses på et bilfritt byliv. Ruter har definert at den optimale avstanden mellom hver holdeplass i Oslo er 600 meter. Rådet mener at en avstand mellom holdeplasser på 600 meter ikke er optimal for eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Det må også tas hensyn til gangavstand fra egen bolig og til nærmeste holdeplass. Vi etterspør i den forbindelse om det er foretatt en vurdering av konsekvensene for disse gruppene. Hvis Oslo kommune skal leve opp til sin intensjon om å være en aldersvennlig by er det svært uheldig at man reduserer antall holdeplasser i kollektivtransporten. Det sentrale eldreråd vil derfor advare mot en slik utvikling."

Det samme gjelder selvsagt også for andre bevegelseshemmede. Les eldrerådets henvendelse nedenfor.

Lysopp Husmannsplass blir trolig byøkologisk bo-prosjekt

Lysopp Husmannsplass blir byøkologisk bo-prosjekt

En gjeng driftige ungdommer har sendt fram et innbyggerforslag til Oslo bystyre om å få lov til å ta i bruk en kommunal plass som over mange år har stått tom og forfaller: «Vi ber bystyret fatte vedtak i vår favør, og at forhandlinger om leiekontrakt igangsettes. Ved et slikt vedtak vil dugnadsgruppen stifte Arbeids- og Bo-Samvirket Lysopp Husmannsplass."

Overfor bystyret begrunner de sitt initiativ slik:"Vi i dugnadsgruppen er fire unge personer som har påbegynt dugnadsarbeid på Lysopp Husmannsplass i Oslo Kommune. Husmannsplassen er eid av fellesskapet med Boligbygg (BBY) som forvalter. Lysopp Husmannsplass har over usedvanlig lang tid stått tomt og forsømt, og vi mener at BBY svikter i sin oppgave i å vedlikeholde eiendommen.

Vi har ved flere anledninger anmodet å få bruke plassen til diverse aktivitet og boligformål via telefon, skriftlige henvendelser og direkte aksjon, uten å lykkes. Vi har derfor startet dugnad på plassen og ønsker å stifte et Arbeids- og Bo-samvirke, med bruksrett til eiendommen slik at vi blir sikret bolig, og får igangsatt vår plan for å starte et By-økologisk prosjekt, i tråd med de tradisjoner som finnes i lignende prosjekter, slik at vi gjennom å dele erfaringer kan sammen komme frem til den beste modellen for flatt strukturert selvforsynt moderne by økologi. Vi ønsker blant annet å gjennomføre et kollektivt boligtilbud, med fokus på trygghet og økologi der LHBTQl-personer er i sentrum.

Vi anerkjenner at samhold i tråd med vedtektene i vårt samvirke sikrer personer som oss en fremtid med stor mulighet for selv ivaretakelse. Vi ønsker å være i størst mulig grad selvforsynt og ønsker å drifte og vedlikeholde eiendommen. Vi ønsker å føre en grønn agenda og å ha et lavt karbon avtrykk. Vi vil så langt det lar seg gjøres med hensyn til de arkeologiske funn dyrke grønnsaker, og sjekke mulighetene for enkelt dyrehold, som ikke kommer til ulempe for FOD-gården eller det øvrige dyreliv."

Trolig vil bystyrets flertall støtte initiativet og byrådet anbefaler da at ungdommene får kjøpe bygningene, kombinert med festekontrakt. Dette er bra, og noe jeg har heiet på underveis.

Sporveisarbeiderne: Ruter stikker kjepper i trikkehjulene

Sporveisarbeiderne: Ruter stikker kjepper i trikkehjulene

Våre krav tl Ruter er klare. Slutt å legge ned holdeplasser, og ta de heller i bruk! skriver dagens gjesteblogger Sebastian Döring, i Oslo Sporveiers Arbeiderforening

"Dronning Eufemias gate er en av våre nyeste og flotteste traséer. Vel, fullt så ny er den ikke, og det er litt av problemet.

Sporveien har lenge ønsket å bruke traséen vår utenfor Barcode og Sørenga. Dette er en bydel som vokser i et forrykende tempo, i takt med behovet for kollektivtransport. Ruter på sin side påstår det ikke er trikker nok til å drifte denne strekningen, noe direktørene i Sporveien ikke er enig i. Ref. Aftenposten 2015. Det virker som det bussvennlige Ruter på sin side, er mer opptatt av å legge ned trikkeholdeplasser, enn å ta de i bruk.

Vi sitter allerede på et splitter nytt spor til vår nye bydel, hvorfor brukes det ikke? Dette kunne vært en fin endeholdeplass frem til vi får bygd nytt spor til Gamlebyen. «Linje 10» kunne gått f. eks til Majorstuen via Grensen, eller Frogner. De lokale hadde fått et tilbud som er tilkoblet det øvrige trikkenettet, og turistene kunne tatt trikken til Operaen. Vinn vinn!

Sporet og broen til Gamlebyen er utsatt til 2020. Dette skyldes at Follobanen er forsinket og at Jernbaneverket er livredde for at en evt. etablering av trikkespor skal forsinke de ytterligere. De ser ut til å glemme at trikken også er viktig, for trikk og tog har nemlig like mange reisende hver dag. Med nye trikker rundt hjørnet er sporet nødt til å være ferdig i 2020. Da er det for sent å begynne. Ruter ser ikke til å gjøre noe for å få løst denne problemstillingen foreløpig.

Med litt velvilje hadde vi også bygd et butt-spor ut til Sørenga og hatt en endeholdeplass der. Her er det god plass til skinner som kunne gått halvveis ut til kaia. Da hadde man hatt skinneforbindelse med hele byen. Nyt dagen på Sørenga og ta trikken hjem igjen! Våre krav Ruter er klare. Slutt å legge ned holdeplasser, og ta de heller i bruk!" skriver Sebastian Döring.

Hva tenker og mener andre om dette?

Hver Oslo-borger kaster 46 kg fullt brukbar mat hvert år

Hver Oslo-borger kaster 46 kg fullt brukbar mat hvert år

Fagfolk strides litt om tallene, men det sies at vi hvert år kaster vi i Norge hele 355.000 tonn matavfall. Mat som egentlig kunne, for ikke å si burde, ha vært spist. Av dette er hovedtyngden fra husholdningene, med hele 217.000 tonn. Hver eneste dag kastes det 190.000  brød.

Og for å ta det ned på Oslo-nivå: I gjennomsnitt kaster hver Oslo-borger 46 kg fullt brukbar mat hvert år.

NRK Forbrukerinspektørene har de siste dagene hatt fokus på hvor galt vi er ute å kjøre:

Alle nyfødte geitekillinger tas livet av rett etter fødselen, selv om de kunne blitt til nydelig kjøtt. Tusener av verpehøner gasses og brennes istedenfor at vi bruker dem til mat. Tonnevis av grønnsaker blir kastet, fordi de har feil form eller størrelse.

Og som Ungdommens bystyremøte minner oss om: Matproduksjon er en av de største årsakene til klimaendringer og artsutryddelse. Samtidig som vi produserer nok mat til å brødfø hele verdens befolkning lever 795 millioner i sult. Vi som lever i rike, vestlige verden har et alvorlig overforbruk.

Det er utmerket når Ungdommens bystyremøte utfordrer Oslo bystyre. Les hva jeg sa i bystyredebatten under "les mer."

Oslolufta: Regjeringen prioriterer privatbilen foran folks helse

Oslolufta: Regjeringen prioriterer privatbilen foran folks helse

Luftkvaliteten i Oslo var denne uka så dårlig at helserisikoen blir ansett som betydelig. Ifølge nettstedet airqualitynow.eu, var Oslo mandag den byen i Europa med den dårligste luftkvaliteten.

Helsemyndighetene gir da klar beskjed: Barn med luftveislidelser som astma, og voksne med alvorlige hjerte, kar- eller luftveislidelser må redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene.

Hovedkildene til forurensning i Oslo er utslipp fra transport og vedfyring.

Folkehelseinstituttet anslår at det i Oslo årlig dør 185 personer for tidlig på grunn av luftforurensning.

Likevel brukte regjeringen om lag 20 måneder på å effektuere stortingsvedtaket som er bakgrunnen for at det etter hvert kan bli permanente lavutslippssoner. Dette er selvsagt helt uakseptabelt.

Jeg er enig med SV-partisekretær Kari Elisabeth Kaski når hun sier: – Regjeringen har prioritert privatbilen foran folks helse.

For som hun påpeker: Regjeringen har somla lenge med å gi kommunene mulighet til å sperre av visse deler av byene for de mest forurensende bilene. Nå vil det ta både vinter og vår før lavutslippssonene er på plass. Det bekymrer meg at folk nå må puste inn forurensa luft enda en vinter.

I en situasjon hvor folk får alvorlige helseproblemer vil jeg – litt tabloid – si: Det er riktigere å sette bilen inne, framfor barna.