Miljø og kollektivtrafikk

Roger Pihl utfordrer Renovasjonsetaten: Hvor gjør vi av hageavfallet?

Roger Pihl: Når Vinmonopolet er mer kundevennlig enn Renovasjonsetaten

Roger Pihl med en utfordring til Renovasjonsetaten i en helsides artikkel i Akers Avis Groruddalen:

"En morgen ble jeg vitne til noe rart, noe jeg ikke ville trodd hvis jeg ikke hadde sett det med mine egne øyne. Renovasjonsetaten stoppet utenfor en av naboene på sin ukentlige henterunde, men i stedet for å ta med seg avfallet, kildesorterte de på stedet. Og det de ikke ville ha med seg, lot de ligge igjen på bakken. Det renovasjonsarbeideren tok ut av naboens søppelkasse og kastet fra seg på bakken, var en pose hageavfall. Vi blir jo frarådet å kompostere på grunn av alle brunsneglene, så det er sannelig ikke lett å vite hva man skal gjøre. Hageavfall er åpenbart et slags spesialavfall på linje med radioaktive isotoper som verken lar seg omdanne til biogjødsel eller miljøvennlig energi.

Muligens kan det være at vedkommende var av den oppfatning at naboen vær så god fikk levere posen med hageavfall selv på en av gjenbruksstasjonene, slik etaten sier på sitt nettsted at man kan gjøre. Imidlertid er det tydelig at etaten mener «skal» når den sier «kan,» men det er bare fordi den ikke fatter konsekvensen av sine  utsagn. Etaten mener at alle som har en liten pose hageavfall skal kjøre til en gjenbruksstasjon for å levere den der. Det vil i tilfelle frembringe det største trafikkkaoset i Norgeshistorien. Eller vent, kanskje ikke alle har bil? Kanskje de må ta bussen med den vesle posen?

I stedet for å kreve at 78 334 bilister skal kjøre til gjenbruksstasjonene, vil det ikke være bedre om gjenbruksstasjonene kjører ut til kundene? Jeg mener, etaten får jo alt råstoffet de vil helt gratis, og lager for eksempel kompost som dere selger og tjener penger på? Så hvor mye mer gratis råstoff kan ikke etaten få hvis den tilbyr seg å hente det? Hva om en hageavfallsbil kommer hjem til kundene én gang i måneden, plukker opp sekkene med hageavfall eller buntene med kvist? Eller, hva om etaten solgte klistremerker til å klebe på sekkene, la oss si 100 kroner for fire sekker, slik at kundene kan kjøpe den transporthjelpen  de trenger? De får det til på Hamar. Jeg vet at slike tanker kan virke uhyrlige rent umiddelbart, men kundeorientering har fungert for Vinmonopolet. Så da virker det nok for Renovasjonsetaten også," skriver Roger Pihl blant annet.

Jeg utfordret Renovasjonsetaten til å kommentere. Les deres kommentar under "les mer" nedenfor.

Flexus - 600 millioner skattekroner rett i søppelbøtta

Flexus - 600 millioner skattekroner rett i søppelbøtta

600 millioner. Sekshundremillioner. Å sløse bort så mye av felleskapets midler er utrolig.

Forrige uke kunne Aftenposten fortelle oss at nå settes det siste spiker i Flexus-likkista: "Flexus-sperreportene ble omtalt som en stor skandale. De har kostet millionvis og stått nytteløst på T-banestasjonene i 13 år. Nå skal de bort."

I 2001 bestemte det daværende borgerlige byrådet i Oslo, under Høyres Erling Laes ledelse, at hovedstaden skulle få et hypermoderne billettsystem til Oslos kollektivtrafikk. Flexus. Tidligere byråd for miljø og samferdsel, Peter N. Myhre, var ansvarlig fagbyråd som ledet prosjektet med å innføre nytt billett-system siden oppstarten, og snek seg "frivillig" ut før behandling av mistillitsforslag.

Det ble brukt 600 millioner kroner på det som i 13 år har stått som ubrukte sperreporter. I 2005 satte Oslo Sporveier opp Flexus-installasjonene på T-banestasjonene på Majorstuen, Nationaltheatret, Stortinget, Jernbanetorget, Grønland og Tøyen.

Aftenposten beskriver det slik: "I 13 år har det stått noen ubrukte sperreporter på de største T-banestasjonene i Oslo. De er restene etter Flexus-prosjektet. 600 millioner kroner ble brukt av kollektivselskapene i Oslo-området på å utvikle et felles elektronisk billettsystem. Med unntak av 2008 ble det lovet ferdig hvert år 2004–2011. Det fungerte aldri slik det skulle og er nå helt forlatt.Underveis har prosjektgruppen vært på rundt 80 utenlandsturer for å lære. Blant annet er Singapore, Seattle, San Francisco, Taipei, New Delhi, Boston og Hongkong besøkt."

Jeg er enig med Dagbladet som omtaler de mange økonomiske skandaler under de 18 år med blått styre slik: "amatørskap og vanstyre."

Bompenger: Nøkkelen ligger i hva vi bruker pengene på

Bompenger: Nøkkelen ligger i hva vi bruker pengene på

Leder i Oslo SV, Sunniva Holmås Eidsvold er uenig med sin bystyrekollega fra Stavanger, Eirik Faret Sakariassen, om bompenger. Hun skriver blant annet:

"I Oslo gjennomfører SV i byråd en sosial og grønn transportrevolusjon. Vi gjennomfører en historisk satsing på kollektivtrafikk, sykkel og gange samtidig som vi reduserer biltrafikken, bedrer luftkvaliteten og kutter klimagassutslippene. Omstillingen vi står midt oppe i er helt nødvendig av hensyn til miljø og helse, men den er også sosial.

Nøkkelen ligger i hva vi bruker pengene på. I Oslo bruker vi over 90 prosent av bompengene på kollektiv og sykkel. Pengene fra bomringen har gått til å øke avgangen på buss, trikk og bane, og bygge sykkelveier. Samtidig som vi har økt bompengene, ser vi en historisk økning i kollektivreiser og reduksjon i biltrafikken.

Mindre bilbaserte byer er bedre både for mennesker og miljø, og det skaper plass til de tingene som vi i SV er glade i: grøntområder, lekeplasser, bebyggelse som gir korte avstander til jobb og barnehage, og mulighet til å bygge effektive kollektivsystemer.

Jeg er gjerne med på å ta i bruk ny og mer rettferdig teknologi for veiprising, der alle må betale basert på hvor langt de kjører og ikke om de tilfeldigvis passerer en bom. Her er teknologien ennå ikke klar. I mellomtiden så må vi tenke nytt om sløsing med felles ressurser til store motorveiutbygginger rundt byene, ikke om bompenger. Jeg kan derfor ikke skjønne hvorfor venstresida skal gi fra oss et av de mest effektive virkemidlene for å skape oss de byene vi ønsker oss," skriver Sunniva blant annet.

Les hele hennes artikkel under "les mer."

Bompengefinansiering: Hva bør SV mene?

Bompengefinansiering: Hva bør SV mene?

«Bompenger er usosialt, urettferdig og ulogisk," mener Eirik Faret Sakariassen, gruppeleder og kommunalråd for SV i Stavanger bystyre.  

Usosialt begrunner han bl.a. med:  

"Vi lever i et land hvor forskjellene mellom de fattigste og rikeste øker. Stavanger har den nest største veksten i ulikhet i Norge. Samtidig har vi et kollektivtilbud som for en god del er dårlig og utilstrekkelig. En del har rett og slett ikke et alternativ som gjør at hverdagen går opp, med levering/henting i barnehage og skole, arbeid, fritidsaktiviteter og praktiske gjøremål. Noen kan enkelt legge om til sykkel, gange og buss, men noen har ikke den friheten. Det å legge en ekstra økonomisk byrde på særlig barnefamilier syns jeg er utfordrende. Allerede i 1984 uttalte SVs Hanna Kvanmo at grensen for bruk av bompenger på Vestlandet «nå må være nådd»."  

Les hele hans begrunnelse under "les mer."  

"Det er djupt usosialt om vi skal la folk som har råd til å bu andre stader få forureine folk som ikkje har råd til å flytte," mener SV-politiker i Hordaland, Marthe Hammer.  

Hun begrunner det bl.a. med:  

"Eg innrømmer at bompengar rammer alle – uavhengig av lommebok dersom ein køyrer bil. Likevel meiner eg byvekstavtalane med bompengar både er omfordelande og heilt naudsynt for å få ein miljøvennleg og attraktiv by med god luftkvalitet.  

Foreløpige tal viser at Bergen i 2017 hadde det lågaste nivået av luftforureining som er målt dei siste 15 åra. I 2015 kunne NRK vise at mellom tusen og to tusen innbyggjarar i Bergen bur i område som gjennom heile året har så dårleg luftkvalitet at det er ulovleg. Dei aller fleste er vanlege folk med låge inntekter, slik som på Danmarksplass og Gyldenpris. Mange har ikkje råd til å flytte. Det er djupt usosialt om vi skal la folk som har råd til å bu andre stader få forureine, slik at fattige barn med astma ikkje kan gå ut å leike om vinteren."  

Les hennes begrunnelse her.  

Debatten bør gå. Hva er god sosialistisk politikk på dette feltet? Skriv dine meninger i kommentarfeltet, og: lik gjerne og del.

 

Oslo sentrum: Ting blir aldri som det var før

Oslo sentrum: Ting blir aldri som det var før

Det eneste vi kan være trygge på er: Ting blir aldri som det var før, og næringsdrivende som ikke har omstillingsevne kan ikke skylde på prosjekter som Bilfritt byliv.

Oslo er i ferd med å bli en grønnere og mer levende by. Det skal bli plass til mer liv i gatene og flere hyggelige møteplasser. Gjennom programmet Bilfritt byliv vil Oslo kommune aktivisere flere områder i byen og bidra til økt byliv i sentrum. Et av virkemidlene for å oppnå økt byliv er å frigjøre områder som har fungert som parkeringsplasser langs gatene og redusere gjennomgangstrafikk. På den måten skapes det mer plass til flere sitteplasser, sykkelveier, lekeplasser, arrangementer og aktiviteter, uteservering, handel og kunst- og kulturtiltak.

Bilaktivister kobler mye av det som de oppfatter som negative nyheter i Oslo til at dette er en konsekvens av bilrestriksjoner i Oslo sentrum. Mesteparten av dette er tull. Det som jeg av og til spøkefullt sier at været i Oslo har blitt så mye bedre med det rødgrønne byrådet.

Hos Estate Nyheter leser jeg «Tall fra Promenaden AS viser at det hittil i år går 7,7 prosent færre mennesker på Karl Johans gate sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. I tillegg får Byfolk tilbakemeldinger fra gårdeierne om nedgang i både omsetning og besøkende.»

I Aftenposten: «Dramatisk økning i antall konkurser i Oslo. De siste 12 måneden har det vært flere konkurser og tvangsavviklinger i norsk næringsliv enn etter finanskrisen i 2009. I Oslo har det vært en økning på hele 39,5 prosent.»

Cecilia Stokkeland gir en relevant kommentar: «Hva med at sommeren har vært utrolig fin. Det siste du gjør er å henge i butikker i sentrum i varmen og at du på vei til Hvalstrand eller tilsvarende stopper på en senter for å få med is, brus og ny badebukse?»

Frid Aulund: «Jeg jobber i kontorbygg på Egertorget og er godt kjent på Karl Johan. Utskiftning av både serveringssteder til klesforretninger og mere fasjonable butikker må man også forvente at endrer på hvilke folk og hvor mange som fredes i området. Selv om det ser pent og ordentlig ut er det mindre folkelig enn før med High End mote for et smalere marked.»

Men også: Dette er tall for kun en gate i Oslo sentrum og fanger ikke opp tendensen med at Oslo sentrum forflytter seg, og stadig fler folk og omsetning forflytter seg østover og mot Bjørvika-området.

Egil Krystad Marthinsen gir svært relevante kommentarer: «Jeg ser gjentatte ganger at det er interessenter på eiersiden, de som sitter på eiendom, som klager over svakere trafikk og manglende tiltak fra kommunen etc. Samtidig er det et gullrush i retaileiendom i sentrum og samtlige utleiere skrur prisene opp, noe som kombinert med fallende trafikk gjør det umulig for enkeltstående så vel som kjeder å drive sunn butikkdrift. Profitten ligger i eiendom og ikke i handel. Ser ikke gårdeierne at dette er et delt ansvar? De må legge til rette for at næringsdrivende skal kunne etablere/fortsette deres virksomhet i sentrum om bylivet skal blomstre. Når det kun ligger profitt på nettsalg vil jeg tro det blir færre og mindre stabile aktører som blir overvekten av leietakere i sentrum. Det betyr hyppige utskiftninger og større kostnader for eierne enn langsiktige og trygge leietakere.»

Og kanskje to av de viktigste endringer, og endringer som har gått over mange år: Utbygging av de store bilbaserte kjøpesentre utenfor sentrum konkurrerer med sentrumsbutikkene og netthandel tar over betydelig del av varehandelen. Det eneste vi kan være trygge på er: Ting blir aldri som det var før, og næringsdrivende som ikke har omstillingsevne kan ikke skylde på prosjekter som Bilfritt byliv.

Ruter kjører ingen busser....

Ruter kjører ingen busser....

Bussjåfør Frode Eriksen reagerer på en Aftenposten-artikkel om varme busser i Oslo, og hvilken innsats Ruter legger i å kontrollere disse før de settes i drift. For som det heter i Aftenpostens overskrift "Ruter måtte sette inn ekstratiltak."  

Men som bussjåføren minner oss om:

"Ruter kjører ingen busser. Ingen av Ruters ansatte kjører trikk heller, eller t-bane eller tog eller båt. For oss som faktisk kjører bussene og alt det andre, er det mer enn litt sårt at det er Ruter Aftenposten velger å henvende seg til for å få vite hvordan kollektivtrafikken går rundt i 30 graders varme. Vi er noen tusen som vet alt om det. Ruters 298 ansatte i kontorene i Dronningens gate har luftavkjølte kontorer.  

Venter du på at Ruter skal komme å hente deg på en stasjon eller holdeplass i Oslo og Akershus, kan du være sikker på at kråka kommer og tar deg aller først. Ruter henter ingen. Ruter kjører ingen. Ruter eier ingen busser eller trikker eller baner eller båter. Ruter eier ingen verksteder. Ruters jobb er ikke å transportere verken folk eller fe. Ruters jobb er å bestille trafikk," skriver Frode Eriksen blant annet.  

Les hele artikkelen under "les mer".  Jeg (og SV) er ikke i tvil: Så viktig infrastruktur som kollektivtrafikk bør rekommunaliseres og anbudssystemet avvikles.

Trikkeholdeplass: Schous plass reddet

Trikkeholdeplass: Schous plass reddet

Beboerne på Grünerløkka har lenge vært urolige: skal de minste enda et trikke-stoppested: Schous plass.  

Joda, Løkka domineres nok av unge, friske som ikke har problemer å måtte gå noen hundre meter lenger til trikken. Men Løkka har også gamle som er dårlig til beins, ung funksjonshemmede eller folk med hjerte og lungelidelser. For dem kan nedleggelse av stoppesteder være avgjørende for om de kan komme seg til trikken, eller om de i større grad blir låst til leiligheten.

«En holdeplassavstand på 600 meter vil innebære ganske store omveltninger, ikke minst i byens mest sentrale strøk. Nederst på Grünerløkka har allerede Thorvald Meyers gate mistet Nybrua, og det mumles om at også Schous plass-stoppet kan forsvinne,» skrev Aftenpostens Andreas Slettholm.

"Spabo Eiendom reagerer på at Bymiljøetaten vil legge ned trikkeholdeplassen på Schous plass, som selskapet mener er knutepunktet for alle aktører på Grünerløkka,» skrev Estate Nyheter.

Lokalbefolkningens bekymringer nådde fram. Overfor bystyret skrev byrådet:

"Byrådet mener i liket med Plan- og bygningsetaten at det blir for lang gangavstand for eldre og små barn dersom holdeplassen på Schous plass blir lagt ned. Byrådet viser i den forbindelse til byrådssak 45 av 30.03.2017 (Prinsipper og prosesser for holdeplasstruktur på kollektivruter i Oslo) der byrådet anbefaler at det inntil videre utøves en mer restriktiv praksis for nedleggelse av holdeplasser enn det som normalt vil følge av prinsippene.  På denne bakgrunn anbefaler byrådet Plan- og bygningsetatens alternativ 2 der holdeplass på Schous plass opprettholdes.» Dette støttet bystyret i siste møte, og sånn blir det derfor.

Det er to lærdommer av dette:

Som Vårt Oslo skriver: «Bak forslaget fra Ruter om å legge ned holdeplassen på Schous plass lå en vurdering om at holdeplassen på Schous plass lå for nær holdeplassene ved Nybrua og Olaf Ryes plass. Ruters vurdering var dermed at trafikken ville bli mer effektiv om trikken kunne slippe å stoppe på Schous plass.» Men hva hjelper det om Ruter blir mer «effektive», om passasjerene blir stående igjen på perrongen?

Og dernest: Kamp nytter. Ta kontakt med oss folkevalgte om du ser helt urimelige planer og forslag.

Er det bilfritt sentrum eller netthandelen som gir butikkdød?

Er det bilfritt sentrum eller netthandelen som gir butikkdød?

Nettavisens Pål Nisja Wilhelmsen er tydelig på at bilfritt sentrum ikke bidrar til færre butikker i Oslo sentrum:

"Bilfrie sentrum gir verken mindre handel eller mindre folk. Snarere tvert imot. Folk som påstår det bør sendes sporenstreks til København, Brüssel, Madrid eller Freiburg. Det er en viss vridning mot kjøpesentre utenfor byer i storbyer verden over, de som er med gratis parkeringsplasser. Samtidig går det ikke utover sentrum siden de fleste byer samtidig også har en befolkningsvekst. Tilbud og etterspørsel.

Det blir faktisk flere butikker i Oslo. I 2017 var det 11 flere butikker enn i 2016 i Oslo. Som Oslo Handelstandsforening skrev da jeg spurte, ved Lars Fredriksen:

- Spådommen om butikkdøden er fortsatt betydelig overdrevet."

Les Pål Nisja Wilhelmsens artikkel nedenfor.

Trikkeholdeplasser i sentrum: Det årnær sæ

Trikkeholdeplasser i sentrum: Det årnær sæ

For noen uker siden ba jeg miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg besvare dette spørsmålet overfor bystyret:

"Bystyret uttalte i høst at man skal være restriktive med nedleggelser og vurdere flere holdeplasser i sentrum.

På trikke-strekningen Stortorvet til Holbergs plass er nå to holdeplasser midlertidig stengt. Det betyr at en strekning på nesten en kilometer, sentralt i Oslo, mangler trikkeholdeplass. Dette kan være med på å øke utfordringene for folk med skrøpelige bein, eller som har hjerte- og lungelidelser.

Hvor lenge skal holdeplassene være midlertidig stengt, og er det vurdert avbøtende tiltak som midlertidige holdeplasser eller annet?"

Nå foreligger svaret, og hun skriver:

"Jeg har bedt Bymiljøetaten, som er ansvarlige for oppgraderingsprosjektet, om hjelp til besvarelse av spørsmålet.

De opplyser at holdeplassen på Tullinløkka vil komme tilbake når byggingen av nytt juridisk fakultet er fullført. Det er planlagt at dette skal være klart høsten 2019.

Det er videre planlagt en midlertidig holdeplass i tilknytning til Professor Aschehougs plass. Det tas sikte på å bygge denne nå, slik at den kan tas i bruk i sommer. Plassering er valgt for ikke å komme i konflikt med kjøremønsteret som det legges opp til i Bilfritt Byliv, hvor trafikk fra Rosenkrantz gate som skal ut på Ring 1 kjører via Kristian IVs gate." Da blir den saken løst.

Samtidig hører jeg at trikkeholdeplassen Welhavens gate i Parkveien ble midlertidig gjenåpnet mandag 14.05.2018. Linje 11 stopper der på vei mot Majorstuen, og linje 17 og 18 stopper der på vei mot sentrum. Sporveien skal bygge en permanent holdeplass som oppfyller dagens krav til universell utforming, og har satt i gang arbeidet med prosjektering av dette.

Det årnær sæ.

Naturødeleggende Tolgafallene-utbygging: Flertallet i Oslo bystyre sviktet

Naturødeleggende Tolgafallene-utbygging: Flertallet i Oslo bystyre sviktet

Regjeringen har vedtatt det største og mest naturødeleggende utbyggingsalternativet for Tolgafallene i Glomma. Stikk i strid med alle faglige råd fra NVE, Miljødirektoratet, fylkesmannen og Tolga kommune. Oslo Kommune eier direkte og indirekte, gjennom E-CO, 40 % av Opplandskraft, selskapet som har fått konsesjon til å bygge ut Tolga kraftverk.

På initiativ fra Venstre behandlet bystyret onsdag spørsmål om Oslo kommune som eier skulle blokkere den planlagte utbygging. SV, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Rødt stemte for at «bystyret ber byrådet gjennom sitt eierskap i E-CO Energi, å stanse utbygging av Tolga kraftverk i regi av Opplandskraft DA.»

Regjeringens konsesjonssvedtak fører til at Eidsfossen går tapt, og dermed rammes landets viktigste gyteplass for harr. Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg peker på at strekningen nedenfor fossen er Nord-Europas viktigste destinasjon for fluefiske etter harr, med betydelige økonomiske ringvirkninger for distriktet. Også NVE gikk mot dette alternativet, og tilrådet en mer skånsom utbygging. Dette velger Regjeringen å se bort fra, etter tungt press fra utbyggerinteressene.

Oslo bystyre kunne stoppet dette, men flertallspartiene sviktet. Les mitt innlegg i bystyret under «les mer.»

E6: Få lokket på plass!

Forurensing er ingen bagatell, Groruddalen trenger en tunnel!

13-årige Joni Fagerheim Lundevall, aktiv i Natur og Ungdom, var tydelig i sin appell i forrige uke:

"Det er ikke en monstervei vi vil våkne til! Det er lekeplasser, felleshager, parker, en hyggelig nabo. Faktisk så er det slik at med et lokk over E6, vil det være plass til over 2000 nye, hyggelige naboer, bare her på Furuset. Det er ikke langs E6 vi vil gå for å komme oss til skolen! Det er langs en hyggelig gangvei, det er forbi gress og trær. Og når mennesker utenfra kommer hit, til dalen vår, vil vi ikke at de skal tenke at dette er et stygt sted. Vi vil at de skal se rundt seg, og se hyggelige omgivelser, blomster, hunder, hester og bibliotek.

Det eneste problemet med denne gode ideen, er at det aldri utvikler seg fra noe mer enn akkurat det. En ide. Nå er det på tide at ord blir til handling. Vi må vise politikerne at det ikke er noe å vente med lenger. Vi må skrive leserinnlegg, vi må aksjonere, vi må snakke med folk og holde appeller. For jeg tror ikke vi blir lagt merke til, hvis vi ikke sier ifra. Om at nå er det noe som ikke stemmer.

Vi ber ikke om en opera. Vi ber ikke om en hoppbakke. Vi ber om et tiltak for å bedre livskvaliteten til flere tusen mennesker, et tiltak for å forhindre at barna som vokser opp her skal slite med pustevansker resten av livet! Ifølge entreprenører som har erfaring fra slike prosjekter tidligere, kan lokket være ferdig bygget på en sommerferie! Hva er det vi venter på? Forurensing er ingen bagatell, Groruddalen trenger en tunnel!"

Les hele hennes appell nedenfor.