Miljø og kollektivtrafikk

Energiunionen - hvorfor?

Energiunionen - hvorfor?

Hvis Norge skal inn i EUs energiunionen, må Stortinget sikre seg myndigheten over norsk energipolitikk, skriver Dag Seierstad.

"Norge skal inn som storprodusent av energi - både av vannkraft, olje og gass. Fra 2021 skal medlemsstatene sende inn årlige energiplaner som EU-kommisjonen skal godkjenne – eller kreve endringer i. Det kreves også av Norge.

Denne energiunionen til EU har som oppgave å opprette felles nett for strøm og gass i EUs Europa. Kjernen i unionen er energibyrået ACER som skal overvåke nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører, i Norge NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Statskraft.

Dette energibyrået faller inn i et større mønster. EU har etter hvert fått behov for at bindende vedtak kan fattes enklere og raskere enn ved den omstendelige saksgangen gjennom EU-kommisjonen, EU-rådet og EU-parlamentet. Derfor har EU oppretta stadig flere byråer med beslutningsmakt på avgrensa saksfelt.

Regjeringen legger opp til at Norge skal godta det opplegget som EU-kommisjonen dikterer. Regjeringen tviholder også på at underordningen under ACER ikke betyr å overføre myndighet fra Norge til EU. Det minste som må kreves, er derfor at alt som innebærer overføring av myndighet, må behandles av Stortinget i henhold til Grunnlovens §115, altså med krav om ¾ flertall," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Alle skal med, bør ikke minst gjelde for kollektivtrafikken, Ruter

Alle skal med, bør ikke minst gjelde for kollektivtrafikken, Ruter

Ruter har bestemt seg for å legge ned servicepunktene på Jernbanetorget, Majorstuen og Nasjonalteateret, og de 19 ansatte mister jobben. Jeg deler synspunktene de Sporveisansatte framfører i den sammenheng. Ola Floberg i Sporveisarbeidernes Forening har sagt det på en god måte:

Alle er ikke «på nett” med flatskjermer og ”padder”. Mange eldre er ikke fortrolige med alle de tekniske duppe-ditter som de fleste av oss andre bruker med all selvfølgelighet. Kun 60 prosent av de reisende bruker App-er, og det er grunn til å spørre om vi ikke skal yte service overfor turister, eldre og andre grupper som kommer til hovedstaden? Skal de bli møtt av et T-bane -system uten noen steder å få info sånn face-to-face?

De fleste mennesker setter pris på en menneskelig kontakt og den tryggheten og servicen som dette medfører. Det finnes ingen app som betrygger deg når du har gått deg vill, eller mistet siste buss hjem. Vi snakker ofte om at samfunnet blir kaldere, og jeg mener at de få menneskelige kontaktpunktene som gjenstår bør bevares.

Ruter mener det er viktig at de kan spare inn de ca. 7,5 millioner kroner det er beregnet at de bruker på å drifte servicepunktene i året.

De Sporveisansatte sier:

«Det er umulig å skjønne logikken til Ruter i denne sammenhengen.

#Ruter bruker over 45 millioner kroner i året på å promotere Ruter.

#Ruter bruker ca. 300 millioner kroner i året på driftsrelaterte oppgaver for Trikk og T-bane, Sporveien kunne utført oppgavene selv til en prislapp på ca. 50 millioner kroner!

#Ruter eser ut som en bolledeig og har nå ca. 300 ansatte og koster like mye å drifte som trikken i løpet av et år!

#Ruter gikk med flere hundre millioner i overskudd i 2016.»

De Sporveisansatte har flere forslag for å bevare og videreutvikle servicepunktene. Både til fordel for de reisende og byens befolkning. Oslo kommune og Sporveien kunne gått sammen om å opprette informasjonspunkter der man i tillegg til informasjon om kollektivtrafikken også kunne fungere som en informasjonskanal om øvrige prosjekter og tilbud i Oslo. Det kan være informasjon om aktiviteter i Oslo, utstilling av prosjekter (Nasjonalmuseet, Deichmann, etc). Klokt tenkt.

Parolen «alle skal med,» bør ikke minst gjelde for Ruter og Sporveien.

 

Ormsundveien Økogrend - et boligprosjekt i startgropa

Ormsundveien Økogrend -  et boligprosjekt i startgropa

Anne Rita Andal gjesteblogger i dag om et byøkologisk boligprosjekt på Ormøya:

"På Nedre Bekkelaget i Oslo ligger et av kommunens byøkologiske boligprosjekter, Ormsundveien 14. Prosjektet ble formelt igangsatt i 2007, etter en husokkupasjon et par år tidligere.

Det siste året har arkitektfirmaet Eriksen Skajaa gjennomført et skisseprosjekt for Ormsundveien 14 og de nærliggende tomtene, i fellesskap med beboere og med ulike fagmiljø. Nå er skisseprosjektet ferdig, og rapporten legger opp til et byøkologisk boligområde med rimelige utleieboliger og langsiktige kontrakter, der mennesker med ulik bakgrunn kan bruke grendas fellesfunksjoner som et utgangspunkt for å bygge et stabilt bomiljø med fokus på sosial, økonomisk og økologisk bærekraft.  Grenda skal ha plass til omtrent 100 personer, og tretti prosent av boligmassen skal holdes av til beboere som av ulike grunner har vanskeligheter med å komme seg inn på boligmarkedet. Grenda samarbeider med organisasjonene WayBack – Stiftelsen Livet etter soning, og UngOslo, og gjennom skisseprosjektet har vi hatt et spesielt fokus på hvordan sårbare grupper kan integreres i et bomiljø. I tillegg til de enkeltstående leilighetene, vil grenda tilby fellesfunksjoner som barnehage, kafe, butikk, gjesterom og arbeidsplasser for noen av grendas beboere.

Det er Oslo kommune som eier boligene i dag. Eierskapet er fordelt mellom Oslo Havn, Omsorgsbygg og EBY, og beboerne håper at det vil kunne gjennomføres et makeskifte slik at grendas boligstiftelse kan eie eller feste tomtene. Siden tomtene i dag er i fellesskapets eie, er det viktig for beboerne at det ikke skal være mulig for boligstiftelsen å ta utbytte av grenda, men at dette skal bli et inkluderende boligområde som både framtidige beboere, nærmiljøet og Oslos innbyggere skal kunne nyte godt av," skriver hun blant annet.

Les hele hennes tekst under "les mer."

Hauskvartalet – Åpent møte om miljøprogram

Hauskvartalet – Åpent møte om miljøprogram

Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune inviterer til åpent møte om utkast til miljøprogram for Hauskvartalet, torsdag 26. oktober kl. 18.00.  I det åpne møtet vil utkastet bli presentert, og det blir også anledning til å komme med innspill. Utkastet er utarbeidet i samarbeid med aktørene i kvartalet, og er en oppfølging av reguleringsplanen som viser Hauskvartalet som byøkologisk kulturkvartal.

På møtet vil konsulentene Pir II og Asplan Viak presentere utkastet og det vil bli god anledning til å komme med innspill til miljøprogrammet før det ferdigstilles.

Etaten skriver:

"Miljøprogrammet bygger videre på målene og intensjonene forankret i reguleringsplanen fra 2008, men er tilpasset og videreutviklet til 2017 og tiden fremover.

Hensikten med miljøprogrammet er å:

- konkretisere felles ambisjoner for eiere og brukere for videre utvikling og drift av Hauskvartalet

- oppnå forankring hos de aktørene som skal følge opp og etterleve ambisjonene

- være et verktøy for eiere og brukere i realiseringen og driften av det byøkologiske kulturkvartalet

Eierne i kvartalet – Urbanium og Eiendoms- og byfornyelsesetaten – har invitert aktørene i kvartalet – Kulturhuset Hausmania, Hausmanns gate 40 og Vega Scene – til et samarbeid om programmet. Vi har hatt en prosess med flere medvirkningsmøter før vi laget dette utkastet."

Ole Pedersen, fra Hausmania-miljøet skriver om miljøprogrammet: "Det er faktisk ganske fett. Et miljøprogram er jo i utgangspunktet et helt uforpliktende dokument. Miljøprogrammet svarer på dette ved å foreslå at vi oppretter en kvartalsgrupped med representanter fra de ulike aktørene i kvartalet som sørger for etterlevelse og videreføring av miljøprogrammet. Takk til EBY for å ha vært dristige og fremoverlent i disse spørsmålene." Men her er det sikkert flere meninger.

 

Alltid nok å gjøre på kontoret.....

Alltid nok å gjøre på kontoret.....

På åtte år er det sentrale administrasjonspersonalet i Ruter/Sporveien mer enn femdoblet! Og ennå pågår rekruttering, skriver Arne Danielsen.

"I mars 2006 vedtok bystyret i Oslo å skille ut deler av de sentrale stabene i Sporveien som et eget administrasjonsselskap med formålet å være Oslo kommunes kompetanseorgan og rådgiver vedrørende kollektivtrafikk. Vedtaket innebar samtidig at Sporveien skulle opphøre som konsern.

Året etter gikk administrasjonsselskapet sammen med Stor-Oslo Lokaltrafikk, som hadde tilsvarende funksjon i Akershus, og ble til Ruter. I sin første årsrapport fra 2008 oppga Ruter 83 ansatte. Disse 83 utgjorde i prinsippet all sentral administrasjon for kollektivtrafikken i hovedstadsregionen.  

Åtte år senere melder «Ruter-konsernet» om 298 medarbeidere. I tillegg opprettet Sporveien et par år tidligere sitt eget «konsernsenter» med 126 ansatte. Til sammen utgjør dette 424 hoder. På åtte år er det sentrale administrasjonspersonalet mer enn femdoblet! Og ennå pågår rekruttering. Konsekvensen er at det i betydelig grad finnes dobbelt sett bemanning i Sporveien og Ruter, noe som i betydelig grad fører til revirpissing og forsuret samarbeidsklima," skriver Arne Danielsen blant annet i bladet "Yrkestrafikk."

Les hele hans artikkel nedenfor. Her er det sikkert forskjellige meninger. Kommenter gjerne i kommentarfeltet nedenfor.

Reisegaranti, også for funksjonshemmede?

Reisegaranti, også for funksjonshemmede?

I Velferdsetatens brosjyre for Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-kort) heter det i brosjyra for «Fritidsreiser med rødt TT-kort: «Du må være klar når bilen kommer. Må bilen vente, må du betale ventetakst.»

Og i brosiyra for «Tilrettelagt transport i spesialbil med blått TT-kort» heter det: «Du må være klar når bilen kommer. Må bilen vente mer enn 5 minutter etter avtalt tid, kjører den videre uten deg.»

Det er vel et rimelig krav, som også gjelder meg som - så langt - ikke er bevegelseshemmet: T-bane eller buss kjører etter fastsatt ruteplan selv om jeg ikke har kommet i tide, og drosja venter ikke på meg uten at takstameteret går.

Men henvendelser jeg får er fra TT-brukere som altfor ofte opplever motsatt situasjon: at transporten er forsinket. Og uten at de får en telefon med beskjed om forsinkelsen. De må vente i det uvisse. Og det kan nok være vel så krevende f.eks. for et autistisk barn enn for de fleste av oss andre.

Det er da jeg undres. For alle oss som kan reise med T-bane, trikk eller buss har Ruter en reisegaranti hvor det heter: «Det er viktig for oss at du kommer deg dit du skal, når du skal. Derfor har vi reisegaranti med drosjerefusjon. Blir du mer enn 20 minutter forsinket fordi vi ikke er i rute, dekker vi drosjeregningen din med inntil 550 kroner.»

Hvorfor kan ikke de i denne byen som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg ordinær kollektivtrafikk også få en reisegaranti?  For eksempel kunne drosjealternativet fungert for mange av brukerne, men om ikke annet: TT-brukerne har (for knappe) kvoter for fritidsreiser. Kunne TT-brukere som opplever en forsinkelse på mer enn 20 minutter gratis fått en ny TT-reise (t/r) for senere bruk, bekostet av transportøren som var skyld i forsinkelsen?

Opprydding i Sporveis-byråkrati

Opprydding i Sporveis-byråkrati

Viktig SV-gjennomslag for en sak vi har jobbet for i mange år: Sporveien AS og Oslo Vognselskap AS slås sammen.

«Oppsplittingen av Oslo Sporveier i 14 selskaper kommer til å koste 100 millioner kroner. Skattebetalerne kan få regningen,» skrev NRK Østlandssendingen den gang det borgerlige bystyreflertallet (Høyre, Fr.P., Venstre og Kr.F.)  mot alle faglige råd etablerte et mylder av selskaper som kjøpte og fakturerte tjenester seg imellom.

Resultatet ble ansvarspublisering og internkrangel. Som når nye trikker skulle bestilles.  "Oslo kommunes Vognselskap har fo,rsinket nye trikker med fire år. Hadde det ikke vært intern krangel mellom kommunale selskaper om hvem som skulle stå for kjøpet av nye trikker til Oslo, kunne de første vognene snart vært her," sa Rune Aasen, tillitsvalgt for der Sporveis-ansatte i fjor høst.

Nå ryddes det i Sporveisbyråkratiet borgerligheta opprettet for kollektivtrafikken i Oslo. Ved brev av 24. august instrueres de to selskapene Sporveien AS og Oslo Vognselskap AS om «å starte en prosess for sammen å se på mulighetene for en ny strukturell løsning.»  Sagt i et mindre byråkratspråk: Start jobben med sammenslåingen av de to selskapene.

Det rødgrønne byrådet er i gang med å rydde, og dette er en god begynnelse. I organiseringen av kollektivtrafikken i Oslo er det et stort  potensiale for å rydde i ansvarsplassering, organisering og byråkrati.

Ladeplass for el-bil i borettslag

Ladeplass for el-bil i borettslag

Etter forslag fra SV har et flertall på Stortinget pålagt regjeringen å komme med et lovforslag som sikrer folk som eier boliger i borettslag og sameier rett til å etablere ladepunkt for elbil. Stortingsflertallet ber også regjeringen se på muligheten for å nedfelle krav om at nye bygg og bygg som skal gjennom omfattende ombygginger, blir gjort ladeklare.

I denne sammenheng har jeg utfordret byrådet:

«Jeg vil tro at kommunens mål bør være å komme dit at innbyggerne over hele byen snarest har tilgang til nettstasjoner med to forskjellige spenningsnivåer; 230 volt og 400 volt, og at dette leveres og bekostes av nettselskapet. Hvordan ser byrådet på dette?»

I et svar overfor bystyret skriver byråd Geir Lippestad blant annet:

"Jeg mener at målet for Oslo kommune bør være at det tilrettelegges med egnede ladestasjonsmuligheter slik at flest mulig innbyggere kan bruke el-bil som det foretrukne bil-alternativet i Oslo. Kommunen har ulike virkemidler for å nå et slikt mål, og jeg er opptatt av at det skal skje på en måte som er best for miljøet, er energieffektivt, samfunnsøkonomisk rasjonelt, og brukervennlig for byens borgere.

Jeg mener det er bedre å velge laststyring og smarte ladeløsninger fremfor å bygge ut kapasiteten i nettet. Smarte ladeløsninger som implementerer laststyring er mer samfunnsøkonomisk, vi får en mer effektiv utnyttelse av strømnettet, og derved også lavere nettleietariffer for innbyggerne. Der det er mulig, burde derfor smarte ladeløsninger prioriteres før kapasiteten i nettet utvides. Jeg anser det derfor ikke hensiktsmessig at alle innbyggere har tilgang til nettstasjoner med to forskjellige spenningsnivåer; 230 V og 400 V," skriver byråd Lippestad blant annet. Svaret er utarbeidet sammen med byråden for miljø og samferdsel.

Les hele svaret på linken nedenfor.

Fra klimarisiko til finanskrise

Fra klimarisiko til finanskrise

Vi har allerede funnet mer fossile energiressurser enn jorda tåler. Hvorfor leiter vi etter mer? spør Dag Seierstad.

"Svaret er nok at de energiselskapene som tenker fossilt, samtidig tenker så kortsiktig at de ser en effektiv klimaavtale som den mest akutte trusselen innafor den tidshorisonten de legger til grunn. Slik må det vel være når svingninger i aksjekursen bestemmer strategiene til selskapene.

Jo lenger de (fossile) energiselskapene holder fast på dette perspektivet, jo mer brutalt vil de møte veggen i form av miljøutfordringer av alle slag og av folkevandringer som langt overstiger alt krig, sult og etnisk rensing tidligere har klart å utløse. Det vil ramme oss alle," skriver han.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Robert Steen: Klimabudsjett som politisk verktøy

Robert Steen: Klimabudsjett som politisk verktøy

Ved å bruke klimabudsjett kan Oslo gjennomføre en ambisiøs klimapolitikk, skriver Oslos finansbyråd.

"Da vi tok over styringen av Oslo i 2015 satte AP, MDG og SV-byrådet seg høye klimamål for hovedstaden. Vi skal halvere utslippene av klimagasser i 2020, og kutte hele 95 % i 2050. For å klare dette må vi føre et systematisk klimaarbeid. Derfor har vi utviklet et klimabudsjett for å følge byens utslipp.  Dette vakte oppmerksomhet også utenfor landets grenser.

Klimabudsjettet følger den vanlige budsjettprosessen. Budsjettet for 2017 viser hvordan de 42 tiltakene vi setter inn vil bidra til å redusere CO2 utslippet til Oslolufta med 836.000 tonn i 2020, sammenliknet med utslippet i 2013 (sist kjente tall fra SSB). Hvert år i budsjettet fram til 2020 har et eget mål for hvor mye CO2 Oslo kan slippe ut det året. I år er målet at Oslo skal ned i et årlig utslipp på 1,2 millioner tonn, 241.000 tonn mindre enn i 2013," skriver finansbyråd Robert Steen blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Den fornybare dugnaden

Den fornybare dugnaden

G20-møtet besto prøven. Trump ble stående helt aleine. Det ble feststemning da det ble klart at de 19 andre delegasjonene slo ring om den såkalte Paris-avtalen, avtalen som etter et tjuetall globale toppmøter endelig ble inngått i Paris i fjor sommer. Dag Seierstad minner oss om:

"Klimatoppmøtet i Paris i fjor sommer endte med at 196 land, med Barack Obamas USA blant dem, var enige om noen hovedmål: Den globale oppvarmingen skal ikke overstige to grader, og helst komme lengst mulig ned mot en oppvarming på 1,5 grader. Det krever at verden samla sett må være klimanøytral innen 2050. Dette var et løfte, og ikke noen handlingsplan. Hvordan sikre at det ikke ender som skrift i sand?

Foreløpig ser hovedgrepet slik ut: Til Paris-møtet stilte alle delegasjonene med en oversikt over hva de kunne tilby som forpliktende utslippskutt. Det viste seg at kutta – som forventa – summerte seg til en oppvarming som ville bli langt over 2 prosent – og som like gjerne kunne ende på fire grader som på tre. Derfor skal regjeringene hvert femte år avlegge regnskap over hvor store utslippskutt de har fått til, og deretter sette seg strammere mål for neste femårsperiode. Inntil kloden vår er klimanøytral.

Dette betyr at det er opp til oss alle her i verden – som borgere, velgere og medlemmer av partier og organisasjoner – å kreve at våre nasjonale klimakutt må bidra til at den globale oppvarmingen holdes godt under to grader, og helst ned mot halvannen grad. I denne globale dugnaden bør vi lytte med skepsis til dagens bedrifter, bransjer og næringsorganisasjoner. De uttrykker naturlig nok interessene til det næringslivet vi har i dag, det næringslivet vi må bort fra for å mestre klimautfordringene.

Dette åpner for en kjempedugnad både høyt og lavt i samfunnet. Nettet vrimler allerede av analyser, ideer og initiativ. Det uferdige ved hele klimaprosjektet er i seg sjøl den beste innbydelsen til oss alle. Det mest spennende er at vi står overfor en global dugnad der alle som vil, kan finne sin plass. Det er plass både til profittstyrt masseproduksjon, og til de lokale løsningene.

Den første marsjordren er både opplagt og enkel: Gjør solenergi billigere enn den fossile energien basert på kull, olje og gass! Da vil både store og små investorer strømme til. Teknologisk produktutvikling vil trengs både i stor og liten skala. Marsjordren bør kunne begeistre de nevenyttige på alle nivåer," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.