Miljø og kollektivtrafikk

Hver Oslo-borger kaster 46 kg fullt brukbar mat hvert år

Hver Oslo-borger kaster 46 kg fullt brukbar mat hvert år

Fagfolk strides litt om tallene, men det sies at vi hvert år kaster vi i Norge hele 355.000 tonn matavfall. Mat som egentlig kunne, for ikke å si burde, ha vært spist. Av dette er hovedtyngden fra husholdningene, med hele 217.000 tonn. Hver eneste dag kastes det 190.000  brød.

Og for å ta det ned på Oslo-nivå: I gjennomsnitt kaster hver Oslo-borger 46 kg fullt brukbar mat hvert år.

NRK Forbrukerinspektørene har de siste dagene hatt fokus på hvor galt vi er ute å kjøre:

Alle nyfødte geitekillinger tas livet av rett etter fødselen, selv om de kunne blitt til nydelig kjøtt. Tusener av verpehøner gasses og brennes istedenfor at vi bruker dem til mat. Tonnevis av grønnsaker blir kastet, fordi de har feil form eller størrelse.

Og som Ungdommens bystyremøte minner oss om: Matproduksjon er en av de største årsakene til klimaendringer og artsutryddelse. Samtidig som vi produserer nok mat til å brødfø hele verdens befolkning lever 795 millioner i sult. Vi som lever i rike, vestlige verden har et alvorlig overforbruk.

Det er utmerket når Ungdommens bystyremøte utfordrer Oslo bystyre. Les hva jeg sa i bystyredebatten under "les mer."

Oslolufta: Regjeringen prioriterer privatbilen foran folks helse

Oslolufta: Regjeringen prioriterer privatbilen foran folks helse

Luftkvaliteten i Oslo var denne uka så dårlig at helserisikoen blir ansett som betydelig. Ifølge nettstedet airqualitynow.eu, var Oslo mandag den byen i Europa med den dårligste luftkvaliteten.

Helsemyndighetene gir da klar beskjed: Barn med luftveislidelser som astma, og voksne med alvorlige hjerte, kar- eller luftveislidelser må redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene.

Hovedkildene til forurensning i Oslo er utslipp fra transport og vedfyring.

Folkehelseinstituttet anslår at det i Oslo årlig dør 185 personer for tidlig på grunn av luftforurensning.

Likevel brukte regjeringen om lag 20 måneder på å effektuere stortingsvedtaket som er bakgrunnen for at det etter hvert kan bli permanente lavutslippssoner. Dette er selvsagt helt uakseptabelt.

Jeg er enig med SV-partisekretær Kari Elisabeth Kaski når hun sier: – Regjeringen har prioritert privatbilen foran folks helse.

For som hun påpeker: Regjeringen har somla lenge med å gi kommunene mulighet til å sperre av visse deler av byene for de mest forurensende bilene. Nå vil det ta både vinter og vår før lavutslippssonene er på plass. Det bekymrer meg at folk nå må puste inn forurensa luft enda en vinter.

I en situasjon hvor folk får alvorlige helseproblemer vil jeg – litt tabloid – si: Det er riktigere å sette bilen inne, framfor barna.

Oslos klimabudsjett unikt

Oslos klimabudsjett unikt

Det er jo litt unikt at det borgerlige stortingsflertallet Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre må vise til de rødgrønn-styrte Oslo når det gjelder klimapolitikken. Med basis i budsjettavtalen med de 4 partiene heter det i Stortingets vedtak: "Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2017 gjøre en vurdering av om Oslo kommunes klimabudsjett kan danne mal for en rapportering om klimakonsekvenser av statsbudsjettet."

Oslo kommune har i lengre tid hatt mål om å kutte klimagassutslipp, men utslippene har - som i Norge for øvrig - gått opp. Dette ville det rødgrønne byrådet gjøre noe med, og når bystyret sist uke vedtok kommunens budsjett for 2017 vedtok man samtidig et klimabudsjett.

Med klimabudsjett gjør Oslo gjennomføring av klimapolitikken mer forpliktende for hele byrådet. Dette er en spennende nyskapning på hvordan det lages budsjett, som allerede vekker oppsikt internasjonalt. Og det er et svært ambisiøst budsjett.

Les mer under «les mer» og på linkene.

Bilfritt byliv

Bilfritt byliv

Jeg har stor tro på prosjektet bilfritt byliv, som skal innfases fra neste år av.

I første fasen vil innenfor den definerte sentrumskjernen nesten all gateparkering fjernes. Gatearealer som blir frigjort etter at parkeringsplasser fjernes tilbys til næringsliv, kultur, frivillige etc. slik at de kan brukes til aktiviteter som skaper økt byliv. Kommunen må bidra med incentiver for å fremme aktiv bruk av ledige arealer. Områdene kan også benyttes av kommunen til publikumsvennlige tiltak som sitteplasser, sykkelparkering etc. Her bør de hundre blomster blomstre for å skape spennende byrom.

I denne fasen vil det fortsatt være mulig, men lite hensiktsmessig, å bruke bil hvis du ikke har sentrum som endestasjon. Alle parkeringshus er fortsatt tilgjengelig, men viktig er at gjennomkjøring gjennom sentrum hindres og denne trafikken henvises til bruk av Ring 1 eller Operatunnelen.

Blant tiltakene som kommer allerede fra neste år, er en soneinndeling av byen. Kjører du inn i en sone, vil du måtte kjøre ut av sonen igjen og på Ring 1 for å komme deg til en annen sone i byen. Drosjer, kollektivtrafikk og utrykningskjøretøy er de eneste som kan kjøre mellom sonene i byen.

Og uansett vil det selvsagt bli tatt hensyn til funksjonshemmedes særskilte behov og behov for vareleveranser.

Dette skal bli bra! Les utkastet til handlingsprogram for økt byliv. Har du innspill, ta kontakt på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Mot nullutslippsbyen?

Mot nullutslippsbyen?

Mot nullutslippsbyen? Hvordan er luftkvaliteten i Oslo? Hvorfor øker utslippene av klimagasser? Hva må til for å få ren luft i byen og mindre utslipp som skader klimaet?

Oslo kommune har vedtatt ambisiøse mål, både for å redusere globale klimagassutslipp og for å bedre lokal luftkvalitet.

Klimagassutslippene øker og nitrogendioksid og svevestøv er utfordrende for luftkvaliteten lokalt. For begge er transport er hovedkilden til utslipp.

Halvparten av klimagassutslippene fra transport kommer gjennom transport av folk. Overgang til utslippsfrie biler og kollektivtransport, sammen med overgang fra bil til kollektivtransport, sykkel og gange er tiltak som reduserer utslippene.

Den andre halvparten kommer fra transport av varer og bygge- og gravevirksomhet. Disse utslippene øker. I tillegg til veitrafikk har vedfyring stor påvirkning på lokal luftforurensing. Det viktigste tiltaket er utskiftning til rentbrennende ovner.

Les en gjennomgang av  status for både globale og lokale utslipp – og hvilke tiltak som er iverksatt for å nå målene.

Grønt eller grått skifte?

Grønt eller grått skifte?

Klimautfordringene er ikke løst før CO2-fri energi er blitt billigere enn fossil energi.

"Regjeringa har lagt fram et forslag til statsbudsjett med mikroskopisk innvirkning på klimasituasjonen i Norge. Det grønne skatteskiftet til regjeringa er på 1,6 milliarder kroner.

Det betyr at 0,2 prosent av inntektene på statsbudsjettet er flytta over til miljøavgifter. Det er ikke mye å skryte av når den grønne skattekommisjonen for ett år sia anbefalte å innføre grønne avgifter på 25–30 milliarder (NOU 2015: 15). Det monner også lite å kutte norske utslipp med 0,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter når de samlede utslippene var på 53,9 millioner tonn i 2015.

I 2012 vedtok flertallet på Stortinget et såkalt «klimaforlik» om at Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 30 prosent i forhold til utslippene i 1990. I mars 2015 gikk Stortingsflertallet enda et skritt videre. Nå er målet å slippe ut 40 prosent mindre enn i 1990. Den fikse «løsningen» er at Norge kjøper klimakvoter innen kvotesystemet til EU i stedet for å kutte innenlands. Det innebærer at Norge finansierer kutt i klimagassutslipp i EU-land. Men det blir bare en troverdig klimapolitikk hvis vi også kutter kraftig innenlands, " skriver Dag Seierstad blant annet.

Les mer under "les mer."

Krystallklart fra byantikvaren om Enga Gård: Ikke riving

Krystallklart fra byantikvaren om Enga Gård: Ikke riving

Fraråder sterkt riving av den gamle husmannsplassen.

Jeg har flere ganger skrevet om Engå Gård, som i mange år har stått tom, og forfaller, og som ved flere anledninger har blitt okkupert av driftige ungdommer som vil trå til å sikre at felleskapets verdier ikke forfaller ytterligere.

Kommunale Bymiljøetaten har bedt om at huset rives, på tross av at Fortidsminneforeningen har lagt fram en tilstandsrapport som viser at for en relativt rimelig penge - 930.000 - kan huset settes i forsvarlig stand. Byantikvaren konstaterer: "Bygningenes tilstand i dag er et resultat av manglende kommunalt vedlikehold over lang tid. Det er imidlertid fullt mulig å reparere skader uten at kulturminneverdiene svekkes vesentlig."

Byantikvaren er krystallklar: "Husmannsplassen Enga representerer et viktig element i det opprinnelige kulturlandskapet rundt Ellingsrud gård. Husmannsplassen med våningshus og uthus har etter Byantikvarens vurdering høy kulturhistorisk verdi. Området ligger lett tilgjengelig og er et mye brukt turområde for befolkningen i nærområdene og av andre brukere av Marka. Husmannsplassen er derfor et viktig element i det opprinnelige kulturlandskapet. Bygningenes tilstand i dag er et resultat av manglende kommunalt vedlikehold over lang tid. Det er imidlertid fullt mulig å reparere skader uten at kulturminneverdiene svekkes vesentlig.

Byantikvaren fraråder sterkt riving av våningshus og uthus og vil, om rivesaken ikke trekkes, anmode om midlertidig forbud mot tiltak. Siden eiendommen er kommunal vil vi samtidig primært anmode om at kommunen koordinerer seg, og viser både kulturminneansvar og ressursforvaltningsansvar uten at det må vedtas forbud mot egne tiltak."

Dermed bruker Byantikvaren det sterkeste virkemiddele han har. Det er et bra utgangspunkt når byråden skal fremme sak for bystyret, som oppfølging av det bystyrevedtaket jeg initierte for to år siden: at «bystyret ber byrådet framlegge sak for bystyret på hvorvidt Mariholtveien 97 kan etableres som et økologisk bo-prosjekt.»

Oljenæringen feirer 50 år: På tide å forberede seg til pensjonsalderen

Oljenæringen feirer 50 år: På tide å forberede seg til pensjonsalderen

I går inviterte den norske oljenæringen til 50-årsfest i Oslo rådhus.

Noe av det viktigste å feire med norsk oljehistorie er at vi er blant landene som har lykkes best med skape verdier samtidig som vi har skattelagt og omfordelt dem. På den måten har oljen bidratt til et sterkt velferdssamfunn som har kommet hele befolkningen til gode.

Mange andre land i verden sliter med å omfordele rikdommen og makten oljen representerer. Dette kan vi i Norge være stolte av, men vi bærer også et stort ansvar når norsk oljeindustri nå har beveget seg ut i verden til land uten like sterke demokratier som Norge hadde da vi vi fant oljen.

Når man runder 50 år er det viktig å reflektere over at man nærmer seg pensjonsalder, og man bør begynne å ta grep som lar yngre krefter slippe til. Oljemedaljens bakside er at den bidrar til at klimaet på kloden endrer seg dramatisk.

Heldigvis har alle verdens land blitt enige om en internasjonal avtale som kan hjelpe oss med en plan for å stabilisere klimaendringen. I denne planen inngår ikke en vekst i olje og gass, tvert i mot må vi begynne å snakke om en sluttdato og en verdig avslutning på oljeeventyret – og slippe til fornybar energi.

Vi skal anerkjenne hva norsk olje og gass har bidratt med, men vi må også sette strek mens leken er god.

Jeg heier på bilfritt byliv

Jeg heier på bilfritt byliv

Bilfritt byliv er et av de prosjekter det rødgrønne bystyreflertallet skal gjennomføre som jeg heier aller mest på. Prosjektet skal bidra til å skape et bedre bymiljø og økt byliv i Oslo sentrum, blant annet ved å gjøre området innenfor Ring 1 fri for private biler.

Når jeg besøker andre storbyer er bilfrie sentrumsområder av de mest trivelige. Her er det yrende folkeliv, her er publikumsrelatert aktivitet som spisesteder, kafeer, kulturaktiviteter trukket ut på gata, og så langt jeg ser det: her trives folk i større grad med å handle.

Allerede i 2017 vil det gjøres tiltak for å legge til rette for økt byliv:

- Nesten all gateparkering fjernes

- Gatearealer som blir frigjort etter at parkeringsplasser fjernes tilbys til næringsliv, kultur, frivillige etc. slik at de kan brukes til aktiviteter som skaper økt byliv. Områdene kan også benyttes av kommunen til publikumsvennlige tiltak som sitteplasser, sykkelparkering etc.

- Tilgangen til parkeringshus og parkeringskjellere i sentrum opprettholdes

- Høsten 2017 kommer man til å hindre gjennomkjøring i sonen. Det blir ikke lenger mulig å kjøre gjennom sentrum, der viser vi til bruk av Ring 1 og tunnelen

Det betyr at folk fortsatt kan kjøre dit de vil i sentrum, men at store arealer frigjøres til andre ting – alt fra uteservering, kulturaktiviteter, kunst, sykkelstativer eller lekeplassser. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Prosjektet Bilfritt byliv vil arrangere åpne møter der alle kan delta og komme med innspill. De vil høre fra ungdommer, fritidsklubber, kulturaktører, serveringssteder, gamle som unge, de som bor, oppholder seg eller arbeider i sentrum. Men du trenger ikke vente på møtene. Send allerede nå inn innspill Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Avfallskaoset: Ta tjenesten tilbake

Avfallskaoset: Ta tjenestene tilbake

Søppelhåndtering er en helt vital infrastruktur i en storby.

Vi kan ikke tåle at det går uker før søpla blir hentet, med konsekvens at innbyggerne får alvorlige helseproblemer og at rottene får gode dager. Resultatet vi nå ser er helt uakseptabel. Dette er en konsekvens av at det daværende borgerlige byråd i Oslo få dager før valget i fjor høst, etter anbudskonkurranse, inngikk avtale med et privat renovasjonsfirma og vektla kostnadsdumping høyere enn kvalitet.

KS Bedrift setter ord på hva som nå bør skje: « Vi ser trender som er i ferd med å snu. Avfallshåndtering er en av mange grunnleggende tjenester som leveres av kommunene, og som har vært privatisert i både USA og i flere europeiske land. Nå snur trenden. Hvorfor?

Den korte versjonen er at private ikke leverer billigere tjenester på behandling av husholdningsavfall som lovet over tid. Billig først, så raskt dyrere viser studier fra USA. Kvaliteten som leveres holder ikke mål som en ønsker seg, og kommunenes behov for langsiktig planlegging vanskeliggjøres. Politiske mål nås ikke. I land som Tyskland og Storbritannia tas tjenestene tilbake til kommuner. Private monopoler lønner seg ganske enkelt ikke.»

Leverer de ikke etter kontrakten bør de kjapt sparkes på dør. Og uansett: Når kontrakten med det private Veireno går ut etter 5 år må Oslo kommune ta tilbake avfallshåndteringen og utføre denne i egen regi. Her bør det rekommunaliseres.

Kollektivtrafikk i Oslo: Oslo kommune og passasjerene selv betaler den tyngste børa

Kollektivtrafikk i Oslo: Oslo kommune betaler den tyngste børa

Oslos kollektivsatsning finansieres i all hovedsak av H/Frp-regjeringen, hevdet en freidig samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i sommer. Men dette stemmer selvsagt ikke.

Arbeiderpartiets Andreas Halse har gått dette nærmere etter i sømmene, og oppsummerer:

"Oslo kommune bruker veldig mye mer penger på Oslos kollektivtrafikk enn det staten gjør. Åtte ganger så mye. Det betyr ikke at de statlige pengene ikke er kjærkomne, det betyr bare at kommunen bærer en mye tyngre bør. I tillegg kommer et veldig solid bidrag fra Oslopakke 3. For de samme tre årene er det ca. 4 milliarder i bompenger som brukes på kollektivtrafikken. Aller mest betaler passasjerne selv, de har bladd opp omtrent ni milliarder."

Les Andreas Halses gjennomgang nedenfor.