Miljø og kollektivtrafikk

Overfylte busser i Oslo sentrum en sikkerhetsrisiko

verfylte busser i Oslo sentrum en sikkerhetsrisikoHvert år fraktes 90 millioner passasjerer med buss i Oslo og Akershus.

Nå slår bussjåførene alarm om sikkerheten om bord. Overfylte busser i Oslo sentrum er et vanlig syn i rushtiden, og sjåførene lar seg presse til å til å ta på for mange passasjerer. - Forskriftene blir brutt daglig, og er et problem alle som kjører buss i Oslo lever med, sier mangeårig bussjåfør Per Ole Melgård i Norsk Transportarbeider­forbund (NTF).

Per Ole Melgård mener det er urimelig å skyve alt ansvar over på den enkelte bussjåfør. Han synes Ruter AS, som har ansvar for all lokal busstrafikk i Oslo og Akershus, burde ta mer ansvar. - Det er de som setter rammene og reglene vi jobber under, og kunne derfor lyttet mer til oss som kjører buss om hvilke tiltak som er mest hensiktmessig på de aktuelle rutene. De spør aldri hva vi synes, og det er frustrerende å få regler som vi ser ikke er logiske, tredd nedover hodet, sier han.

Les mer hos tidsskriftet Arbeidsmiljø

Gi oss kollektivinfo i mobilkartet!

Gi oss kollektivinfo i mobilkartet!Ønsker du kollektivinfo i kartet på mobilen din? Ønsker du ruteforslag mellom A og B og visning av nærmeste holdeplass? Bjørn Tennøe ønsker dette, og har benyttet seg av muligheten til et innbyggerinitiativ. Ved å samle minst 300 underskrifter fra Oslos innbyggere har han rett til å få behandlet sitt forslag i  bystyret.

Som han skriver: "Alle moderne mobiler (Android, BlackBerry, iPhone, Nokia, Palm, Sony Ericsson, Symbian og Windows Mobile) kan vise reiseinformasjon og ruteplanlegging i standardkartet. Men i Norge fungerer ikke dette. Grunnen er at kollektivselskap (som Trafikanten og NSB) ikke deler kollektivinfo med kommersielle aktører (som Google)." Dette vil Bjørn Tennøe ha en endring på.

Flott, og offensivt, initiativ som nå er sendt fram til Oslo bystyre.

Les mer på kampanjens nett sider
Les mer på Facebook
Les mer på Origo

Navnet skjemmer ingen?

Navnet skjemmer ingen?Noen mener tydeligvis at kollektivtrafikken i hovedstaden kan løftes til uante høyder bare vi finner det rette navnet - nemlig «Metro»! Det er kvalitet i navnet mener noen. «Metro» oser av kvalitet på skinnegang, strømforsyning og rene stasjoner, ja signalanlegga vil gå oftere i grønt, bare T’en blir skiftet ut med M’en - skulle en tro! 95 millioner kroner planlegges å brukes til denne gimmicken. Galskap mener vi, når vi har et vedlikeholdsetterslep på ca 4 milliarder!, skriver Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening.

Stopp dem

Oljeindustrien er Norges største klimaforurenser. I Lofoten og Vesterålen presser de på for å kunne forurense enda mer. De må bli stoppet! Bli med og stopp Norges største klimabølle! Bli med og demonstrer!

Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. Det haster å redusere klimagassutslippene. Klimaproblemet kommer fordi vi mennesker bruker fossile brensler som olje, gass og kull. Vi kan ikke løse klimaproblemet uten å produsere mindre fossilt brensel. I Norge forurenser oljeindustrien mer enn noen andre. Likevel har politikerne så langt gjort lite for å begrense utslippene fra oljevirksomheten. De sier de vil være miljøvennlige, men lar oljeindustrien forurense som de vil. Hvorfor skal det være sånn at de som forurenser aller mest, og som har aller mest penger, skal slippe aller billigst unna?

les mer her

Organisasjonskaos i kollektivtrafikken

Organisasjonskaos i kollektivtrafikkenOmorganiseringen av Oslo Sporveier i 2006 hadde som formål å få bedre oversikt over pengestrømmene og klargjøring av roller. Daværende Oslo Sporveier var, etter samferdselbyråd Petter N. Myhre (FRP) sitt syn, en topptung organisasjon med mange direktører, stor administrasjon og mange papirflyttere. Dette var vi til dels enig i. Men nå er det blitt enda verre! Bare i Ruter er det ansatt 130 personer, og vognselskapet søker etter flere ansatte, med samme kompetanse som T-banen og trikken har fra før.

I 2009 har administrasjonen økt med 200 stillinger! Det vil forundre meg mye om de som var med på vedtaket i bystyret, har fått bedre oversikt over pengeflyten, og hvem som har ansvar for hva! I Ruter produseres rapporter på løpende bånd, og konsulenter lever godt av å komme med innspill, som ekspressmetro i 200 km/t til Hurum og andre visjoner. Bra med langsiktig perspektiv, men hva med å få T-banen til å gå fortere enn 40 km/t først. I skrivende stund er nemlig det toppfarten til T-banen utenfor tunnelene, siden det er løvfall og skinnegangen er glatt, skriver Rune Aasen i Oslo Sporveiers Arbeiderforening.

Kildesortering: 2 milliarder dyrere enn antatt

Oslo er en miljøsinke, ikke minst på kildesortering av søppel. Nå er kildesortering på vei. Men prosjektet skulle vise seg å bli langt dyrere enn antatt.  I utgangspunktet startet man med en kostnadsramme på om lag 1,3 milliarder kroner. I 2009 var den justert opp til om lag 3,3 milliarder kroner. 

I en kommentar til ABC Nyheter sier jeg at de fleste av budsjettsprekkene i kommunen handler om manglende kompetanse. - Kommunen selv mangler prosjekteringskompetanse og kompetanse til å kunne vurdere anbud. Det å ha anbud og konkurranseutsetting har vært en del av den førende politikken, men det setter en forutsetning om at man ikke er prisgitt eksterne, sier Johansen.

Han mener det er i hovedsak to årsaker til at vedtak fattes før man har utredet prosjektet ferdig:

- Noen av beslutningene har blitt realisert av ideologiske årsaker, og man har deretter justert vedtakene i forhold til utredningen. I andre saker er de nok litt for kjappe, fordi de skal vise handlingsevne ved å ta raske beslutninger, sier Johansen.
- Jeg synes det er påfallende hvor mange år vi har hatt rapporter om overskridelser, brudd på anbudsregler og brudd på innkjøpsregler uten at byrådet tar det til etterretning, sier han.

Les ABC Nyheter

Prioriterer bilen foran bymiljøet

Prioriterer bilen foran bymiljøetStadig færre vil begrense biltrafikken i de største byene for å forbedre miljøet. Folk skjønner ikke hvor farlig bilen er, mener eksperter. I 1998 var 61 prosent helt enige i at biltrafikken i byene måtte begrenses. Siden er andelen blitt stadig lavere. Nå er det under halvparten av befolkningen, 45 prosent, som vil ha bilen ut av byen. – Betenkelig og skremmende, sier Erling Holden, professor i fornybar energi og aktuell med boken «Transport og miljø».

Fagleder Holger Schlaupitz i Norges Naturvernforbund, er også skremt over utviklingen. Han peker på at færre biler i de største byene vil få store positive konsekvenser:

Utslippet av klimagasser vil gå ned.
Folks hverdag blir bedre i og med mindre luftforurensning og støy.
Det blir triveligere å sykle og gå.

Les mer i Dagsavisen

Mer kollektivtrafikk med færre P-plasser

Mer kollektivtrafikk med færre P-plasserBompengesatser eller køprising/rushtidsavgift. Noen vil si pest eller kolera. Men uansett nødvendig for å bremse bilstrømmen og takle den kommende, voldsomme tilflytningen til Oslo, mener flere sentrale samferdselspolitikere. Det som likevel gir en større effekt – enn om bompengesatsene ble doblet – er å gjøre det vanskeligere å parkere i hovedstaden og de andre største norske byene. Som Transportøkonomisk institutt (TØI) skriver i dokumentet «Storbytrafikken i dag og fem til ti år framover»:

- Dersom man forsøker å løse trengselsproblemene ved å bygge ut veisystemet, vil man fort oppleve at en del av dem som tidligere reiste kollektivt, begynner å kjøre bil.
- Parkeringsrestriksjoner vil ha større effekt enn om bomringsatsene dobles.

Les sammendrag av rapporten
Les hele rapporten

TØI slakter Oslopakke 3

TØI slakter Oslopakke 3Transportøkonomisk institutt har sammen med Dovre International AS gjennomført en kvalitetssikring av konseptene for Oslopakke 3 på oppdrag fra Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet, og dette er ren slakt. Dette er noen av hovedkonklusjonene i rapporten:

- Behovsanalysen, det overordnete strategidokumentet og det overordnete kravdokumentet, har vesentlige mangler.

- Dokumentene inneholder for mange mål og målene har innebygde motsetninger slik at de samlet neppe kan realiseres.

- Beslutningsgrunnlaget mangler sentrale prioriteringer.Ingen av de skisserte alternativene oppfyller vedtatte klimamål.

- Ingen av de skisserte konseptene synes å være samfunnsøkonomisk lønnsomme når forventet kostnadsvekst for tiltakene legges til grunn.

- Usikkerhetsanalyser indikerer at det er under 10 prosent sannsynlighet for at alternativene kan realiseres innenfor finansrammen. Det kan forventes en kostnadsvekst på ca 40 prosent. Det kan ikke utelukkes at tiltakene som er foreslått blir dobbelt så kostbare som angitt i konseptvalgutredningen.
Les rapporten