Miljø og kollektivtrafikk

Osloskolen: Elektrisk og elektronisk avfall stues bort?

Osloskolen: Elektrisk og elektronisk avfall stues bort?

Morten Stigen, IKT-ansvarlig ved Lambertseter Videregående Skole, har sendt fram følgende svært relevante spørsmål til Renovasjonsetaten i kommunen:

"Mange skoler i Oslo skal hver sommer fase ut mange gamle PCer. I år snakker vi om 1000-vis av PCer, da det er en hel del modeller som skal fases ut. Utdanningsetaten (UDE) har visstnok ingen løsning eller planer for slik håndtering. Det har heller ikke UKE. Dermed vet ikke jeg hvordan vi (Osloskolene) skal håndtere dette trygt og miljøvennlig. Flesteparten av maskinene inneholder også harddisker med personlig informasjon som må destrueres eller slettes trygt. Hvordan skal vi håndtere det? Oslo kommune er miljøsertifisert så kommunen må ha en løsning å tilby skolene, men jeg kjenner ikke til hvilke løsninger som kommunen tilbyr sine skoler. Jeg ønsker en tilbakemelding."

Trolig mangler Oslo kommune en god nok løsning som er håndterbar for avhending av EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) fra Osloskolene. Skolene selv kjenner ikke til hvilke løsninger man skal velge og ender ofte opp med å lagre og fylle opp skolebyggene med gammelt EE-avfall. Jeg tar spørsmålet opp med byrådet, slik at de skriftlig kan orientere bystyret.

Byrådet: Nei til regnskogtømmer

Byrådet: Nei til regnskogtømmer

Svaret satt langt inne, men etter nærmere et halvt års tenkepause kom Byrådet ut med et klokt - og det eneste mulige fornuftige - standpunkt:

På initiativ/spørsmål fra meg konkluderer finansbyråden slik i et notat til bystyrets finanskomite:

"Jeg vil sørge for at det i kommunens standardkontrakter som benyttes ved anskaffelse av tømmer og trevirke, tas inn bestemmelser om det ikke skal benyttes tropisk tømmer med mindre det foreligger pålitelige sertifiseringsordninger som kan gi sikkerhet for at tømmeret/trevirket stammer fra bærekraftig og lovlig hogst."

Saken ble tatt opp fra min side ved at Regnskogfondet kunne påvise at Oslo kommune har brukt regnskogtømmer ved byggingen av Rommen skole.

Da er den saken ryddet opp i.

Finnmarksgata blir kollektivgate

Finnmarksgata blir kollektivgate

Tøyen/Munchavtalen mellom SV, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti var ikke bare en avtale for å få en politisk løsning for plassering av et nytt Munchmuseeum, men også en avtale for en betydelig opprustning av Tøyen-området. Stengning av Finnmarksgata og etablering av et sammenhengende grønt- og parkdrag er en - av mange - deler i opprustningspakka for Tøyen.

Som det heter i avtalen: "For å knytte grøntområdet på Tøyen sammen tas det umiddelbart initiativ til å etablere et sammenhengende grønt- og parkdrag over Finnmarksgata ved at gata stenges for all biltrafikk. Dersom det ikke lar seg gjøre, etableres et grøntlokk over samme område. I påvente av en permanent løsning initíerer Oslo kommune umiddelbart overfor staten et forsøk med stenging av Finnmarksgata slik at bare busser kan passere."

Og onsdag 28. mai skjer det: Som en forsøksordning stenges Finnmarksgata for all biltrafikk, slik at kun busser kan passere.

Dette tror jeg blir bra!

Bysykkelordningen: Anbudstrøbbel neste vår

Bysykkelordningen: Anbudstrøbbel neste vår

Bysykkelordningen skal igjen ut på anbud. Men vi må alle forberede oss på at skifte av leverandør vil medføre trøbbel neste vår:

På spørsmål fra meg skriver byråden blant annet dette i et notat til bystyret:

"Dagens kontrakt løper frem til 31.04.2015, noe som innebærer at dagens leverandør har ansvar frem til denne dato. Den leverandøren som velges ved inngåelse av ny kontrakt, vil ha ansvar for bysykkelordningen fra 01.05.2014.

Bymiljøetaten vil gjennom forhandling med leverandørene komme frem til en løsning som vil gjøre overgangen mellom ny og gammel bysykkelordning så smidig som mulig. Det er en klar målsetning at overgangsordningen skal bli så enkel og så kort som mulig. De «gamle» syklene og stativene har krav på å stå ute frem til 30.04.2015. Etter den tid vil de bli revet, og ny entreprenør vil sette opp nye stativer og sykler. Vi kan ikke kreve at dagens entreprenør skal rive sine stativer før tiden."

Med andre ord: Overgangen vil bli krøkkete, og vi vil være uten operativ bysykkelordning i noen uker. Smidighet burde tilsi glidende overgang.

Blomster fra Sporveien

Blomster fra Sporveien

Sporveien har innført et bra tiltak overfor passasjerer som er så uheldige at de blir skadet eller har en ubehagelig opplevelse når passasjeren reiser med dem: Dersom Sporveien får melding om at en passasjer f.eks. har blitt klemt i døren ved av- eller påstigning på trikk eller T-banen, og de har adressen til vedkommende, sender Sporveien alltid en blomsterbukett som et slags plaster på såret og for å beklage hendelsen.

Det blir satt utrolig stor pris på og Sporveien har en perm full med takkekort og brev fra folk som har blitt overrasket med blomster.

Foruten at det tar vekk irritasjonen over Sporveien, gjør det også at erstatningskravene blir mindre. Dette fordi psykologisk får folk mer vondt hvis de samtidig er sinte på skadevolder og vil ha oppreisning. Sporveien betaler selvsagt erstatning til de som har krav på dette og prøver også her å være imøtekommende, men uten å betale ut mer enn det de faktisk har krav på. Det er sjelden de har misfornøyde «kunder».

Kanskje dette kunne være til hjelp for andre etater som også gjør feil, eller der publikum kommer til skade på en eller annen måte?

Bruk av regnskogtømmer: Oslo kommune beklager

Bruk av regnskogtømmer: Oslo kommune beklager

Oslo kommune har brukt regnskogtømmer ved byggingen av Rommen skole, et forhold jeg har tatt opp med Byrådet. Nå legger Undervisningsbygg seg paddeflate, og beklager at de har brukt regnskogprodukter.

"Tropisk trevirke skal nå unngås i sin helhet i henhold til Undervisningsbyggs kravspesifikasjon," understreker Bodil Motzke, miljørådgiver i Undervisningsbygg. Og dermed er denne saken ryddet opp i.

Da venter jeg på den orientering jeg har bedt Byrådet gi overfor bystyret om hva som er kommunens policy når det gjelder bruk av regnskogtømmer. I Norge er det forbudt å bruke tropisk tømmer i statlige bygg, og jeg skulle tro at Oslo kommunes politikk bør være det samme. Er det tvil om opprinnelsessted/hogstkonsesjonssted vil jeg anta at bevisbyrden bør ligge hos leverandøren.

Takk til Regnskogfondet, som reiste saken.

Kongsbakkeallmenningen i Bjørvika: Hvordan skal området utformes?

Kongsbakkeallmenningen i Bjørvika: Hvordan skal området utformes?

"Kongbakkeallmenningen skal fungere som et åpent rom foran kulturminnene i Middelalderparken og sikre historisk sammenheng i området. Den kompakte bebyggelsen på siden av allmenningen vil fungere som en mur mellom Middelalderparken og fjorden. Det er derfor viktig at allmenningen bidrar til mest mulig åpenhet og kontakt mellom Middelalderparken og sjøen, og samtidig fungere som en stor allmenning for folk. Skissert volum for allmenningen er ikke stort – i betydning stort byrom - i lys av bygningshøydene omkring. Plassen må derfor utvides vesentlig mer i bredden en det som er skissert, " sier bydelsutvalget i bydel Gamle Oslo i en uttalelse til reguleringsforslaget for dette sentrale området i Bjørvika.

Dermed støtter  bydelsutvalget den innsigelse Riksantikvaren har levert. Riksantikvaren vil ha en allmenning som er 88 meter innerst og 110 meter ut mot fjorden, og er opptatt av den visuelle sammenhengen med Middelalderparken og at man kan se Akershus festning. Byrådspartiene og SV, som utgjør bystyreflertallet, starter nå samtaler om den endelige løsning, som grunnlag for det Byrådets skal foreslå overfor bystyret.

SV har makt. Når bystyret i løpet av noen måneder skal vedta den endelige reguleringsplan har SV et helt avgjørende ord på hvordan dette skal bli, for som det heter i den såkalte Munchmuseet/Tøyen-avtalen mellom bystyreflertallets partier Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og SV: "Det forutsettes at alle partiene løpende er enige om hvordan avtalepunktene følges opp." Det forslag som Byrådet fremmer for bystyret skal være et forslag SV er godt fornøyd med. Derfor er alle synspunkter og innspill særs velkomne. Hva mener du?

Rasert regnskog brukt av Oslo kommune

Rasert regnskog brukt av Oslo kommune

Truet regnskogstømmer er brukt i en rekke norske kjente nybygg, blant annet Barcode. Et av stedene er ved bygging av Rommen skole. Bruken av regnskogstømmer i totalt 68 norske bygg gjør at både stat, norske kommuner og flere byggherrer bryter med egne retningslinjer. Jeg tar forholdet opp med Byrådet, som bes å gi en orientering til bystyret.

Spørsmålet Byrådet skal besvare er:"Jeg ber Byrådet orientere om hva som er kommunens policy når det gjelder bruk av regnskogtømmer.

Spørsmålet stilles med bakgrunn i at Regnskogsfondet mener å kunne påvise at Oslo kommune ved byggingen av Rommen skole (2009) brukte regnskogtømmer. Produktet det gjelder kommer fra produsenten Prodema og leveres av det norske selskapet Canvas. Produktet er en flerlags kryssfinér, der det ytterste laget består av regnskogstømmer. Tresortene som er brukt heter ayous og okumè og kommer fra regnskogen i Sentral-Afrika.

I Norge er det forbudt å bruke tropisk tømmer i statlige bygg, og jeg skulle tro at Oslo kommunes politikk bør være det samme. Er det tvil om opprinnelsessted/hogstkonsesjonssted vil jeg anta at bevisbyrden bør ligge hos leverandøren."

Natur og Ungdom: Gi oss en miljøby!

Natur og Ungdom: Gi oss en miljøby!

Oslo skal innen 2030 halvere sine utslipp av klimagasser, men ser man på dagens tendenser synes dette målet fjernt. Oslo kommunes egne målinger viser at utslippene har økt med 16 prosent fra 1991 til 2011.

Bruken av bil i hovedstaden øker, og den nye regjeringen ønsker å bygge ut E18 inn mot Oslo til en 14-felts motorvei. For å følge opp sine egne klimaambisjoner er det tvert i mot nødvendig å roe ned veiutbygging, og heller fokusere på styrking av kollektivtrafikken. Ny sentrumstunnel for t-bane i Oslo er et svært viktig tiltak som bør prioriteres høyt. Ny tunnel kan føre til hyppigere avganger, noe som med dagens kapasitet ikke er mulig, og dermed også økt bruk av t-banen i Oslo.

Oslo Natur og Ungdom krever utfasing av oljefyr, ny sentrumstunnel for T-bane og full utbygging av hovedsykkelveinettet innen 2015. Vi vil gjerne se Oslo som miljøby i 2016!

Bra at Natur og Ungdom er offensive og tydelige.

Civita: Et forsvar for køprising

Civita: Et forsvar for køprising

Norske storbyer preges i dag av køer, kork og kaos som følge av økt trafikk. Dette fører igjen til økt forurensning, dårligere luftkvalitet og høyere samfunnsøkonomiske kostnader. I et Civita-notat argumenteres det for å innføre køprising (rushtidsavgift) i og rundt de store byene. De positive erfaringene fra London og Stockholm tyder på at køprising ikke bare er et effektiv virkemiddel, det er sannsynligvis det eneste tiltaket som vil kunne løse kø-utfordringene rundt de store byene.

Civita-rådgiveren Eirik Løkke oppsummerer slik: "Køprising er et forslag som faglig sett er godt utredet, og hvor man i tillegg har svært gode erfaringer fra blant annet Stockholm med hvordan man kan utforme systemet i praksis. Køprising er kanskje det eneste tiltaket som er effektivt nok til å møte de trafikale utfordringene som våre største byregioner står overfor de neste 15-20 årene. Det er vanskelig å se at det står igjen noen overbevisende argumenter mot køprising, rent bortsett fra at det er politisk utfordrende å gjennomføre. Men en undersøkelse fra 2012 viser at et flertall av befolkningen allerede er positive til differensierte bompengesatser, altså køprising.

Dersom vi ikke innfører køprising, vil kostnadene, både samfunnsøkonomisk og miljømessig, fortsette å øke. Det er selvsagt også et alternativ, men det er knapt noen god løsning. Et samlet fagmiljø har uttalt seg positivt om ordningen, og den har få negative bivirkninger."

Klokt sagt! Og kanskje da bystyret i Oslo griper muligheten, og vedtar det forslag som ligger til behandling som forslag fra Marianne Borgen.

12-årige Odd, med Downs, har funnet sin drømmeklubb, men får ikke bruke TT

12-årige Odd, med Downs, har funnet sin drømmeklubb, men får ikke bruke TT

«Odd» er en 12 år gammel gutt med Downs syndrom. Han er samtidig er sterkt hørselshemmet.  Fordi han er hørselshemmet ble han avvist, og fikk ikke begynne i det tilrettelagte aktivitetstilbudet som ellers hadde passet veldig bra i bostedsbydelen. De hadde ikke erfaring med hørselshemmede, og ønsket ikke at støttekontakten kunne være med inn å hjelpe med oversettelse til tegn.

Gutten ønsket seg selv aller mest å begynne med boksing. Det er ikke mange bokseklubber som vil ta inn en hørselshemmet gutt med Downs, men via Norsk Bokseforbund fant hun en bokseklubb på Kolbotn. Dette har ført til 2 ½ års meget vellykket inkludering i en i utgangspunktet ”normal” klubb.  Han har blant annet tatt et ferdighetsmerke. Gutten trener seg svett – det trenger en med Downs for å holde seg frisk og rask. Men «Odds» problem er at det svært velfungerende fritidstiltaket ligger noen få kilometer utenfor kommunegrensa og da kan han ikke bruke TT-kortet. Slik er reglene. Dette selv om han er langt fra å bruke opp sine tildelte TT-reiser.

Ved bystyrets behandling av budsjett 2014 har vi fra SV side foreslått: «Byrådet bes i forbindelse med ny forskrift for TT-tjenesten komme med forslag til hvordan en bedre kan legge til rette for å kunne bruke TT-tjenesten mellom Oslo og de nærmeste nabokommunene i Akershus. I påvente av en slik sak gis bydelene i særskilte tilfeller adgang til helt unntaksvis å praktisere dette der sterke helse- eller sosialmessige grunner tilsier dette.»  Ap og Rødt støtter forslaget, mens Fr.P og byrådspartiene sier nei. Av menneskelige hensyn bør de tenke seg om en gang til.

Les Odd sin mor beskrive problemstillingen under "les mer."