Miljø og kollektivtrafikk

Akerselva-utslipp: Miljøkriminalitet alvorlig, også når den forårsakes av kommunen

Akerselva-utsklipp: Miljøkriminalitet alvorlig, også når den forårsakes av kommunenMiljøkriminalitet er alvorlig, enten det skjer i privat og offentlig regi. Og det er et godt prinsipp at forurenser skal betale.

Onsdag 2. mars 2011 ble det oppdaget et klorutslipp på 6000 liter fra det kommunale Oset vannbehandlingsanlegg til Akerselva. Konsentrasjonen tilsvarer 240.000 flasker med klorin. Nesten alt liv i elva ble borte etter utslippet. Statsadvokaten har gitt Vann- og avløpsetaten en bot på 4 millioner kroner.  I tillegg mener politiet at etaten må betale 3 millioner i erstatning til Oslomarkas fiskeadministrasjon og 700 000 kroner i «inndragning av overskudd».

Venstre-byråd Ola Elvestuen har på kommunens vegne nektet å vedta boten ut fra denne begrunnelsen: Det som skjedde var kritikkverdig og skulle ikke ha skjedd, men vi har gjort mye for å rydde opp.

Les Kommuneadvokatens brev til Oslo-politiet som begrunner dette. Jeg synes det er spissfindige juridiske unnskyldninger, som klart undergraver det hovedprinsipp jeg trodde Venstre står for: Miljøkriminalitet er alvorlig, og forurenser skal betale.

Les Kommuneadvokatens brev til Oslo politidistrikt (pdf)

El-bil-debatten går videre....

El-bil-debatten går.....Pål Jensen i Norsk forening mot støy reiser en spennende debatt: Er el-biler egentlig så miljøvennlige? Han skrev blant annet: "- Elbiler bidrar like mye til køer, kork og kaos i byene. De opptar like mye verdifull plass," skrev han blant annet.

Og debatten går her på bloggen:

 

Håvard Pedersen skriver: "Pål Jensen har helt rett. I byene så er eksosutlipp bare et av en rekke problemer som bilismen skaper. I tillegg til de momentene Jensen ramser (at de forårsaker like my kø, kaos og trafikkulykker), kan det og føyes til produksjon av svevestøv fra asfaltslitasje."

Magnus Delsett skriver: "Ikke et argument mot elbilen, men en viktig påminnelse om at det ikke er mulig å løse alle miljøproblemene ved bare å bytte drivstoff på tanken. Men selv om vi først og fremst må jobbe for mindre bil og mer sykkel- gang- og kollektivtrafikk, må vi også ha biler som ikke slipper ut CO2."

Erik Anders Aurbakken skriver: "Holtsmark i SSB har dokumentert at vår El-bil politikk er ineffektiv, både økonomisk sett og i forhold til målet om reduksjon av CO2: http://www.ssb.no/filearchive/...il2012.pdf I motsetning til El-bil tilhengerene, bygger han på analyse av den energiforsyningen vi faktisk har, og ikke spekulasjoner om storstilt overgang til sol- vindkraft."

Mens statssekretær Ketil Raknes i Miljødepartementet skriver: "Jeg mener at Pål Jensen tar feil og at det totale miljøregnskapet for elbiler er positivt. Elbil er jo en del av satsingen på å gjøre bilparken mer miljøvennlig og salget av både hybrid og elbiler har vært rekordstort de siste 5 årene. Resultatet av det er at CO2 utslippende fra nye norske biler blir stadig lavere. Det er også slik at elbiler støyer mindre og ikke bidrar til lokal luftforurensing. I byer som Bergen og Oslo er det et vel så stort problem som CO2-utslipp."

Les debattinnleggene og hiv deg inn i debatten

Trikken sliter

Trikken sliterSom en av mine mange kontakter i Sporveissystemet forteller: Antallet innstillinger på trikken er nå rekordhøyt. Vognmangelen er stor, bl.a. som følge av

- Kollisjon på Storo for ikke lenge siden satte to vogner ut av drift for lengre tid (145 og 168)

- Siste vogn etter Sæter-kollisjonen for fem år siden er fortsatt ikke i  trafikk, men ventes omsider tilbake denne måneden (vogn 166)

- To vogner er langtidshensatt, dvs. på ubestemt tid, på Holtet pga. store rustskader og at de deretter er benyttet som delelager for de andre (146 og 147).

- I utgangspunktet er vognreserven minimal i forhold til det ruteopplegget som skal kjøres.

Dette går i første omgang ut over linje 11 Kjelsås-Frydenlund, som er best egnet for å dekkes med buss. Men man dekker likevel ikke mer enn noen få turer med buss. Resultatet er lenge å vente og enda fullere på  de vognene som kjøres.

Vedlikeholdsetterslepet er enormt, bl.a. som en konsekvens av at Sporveisorganisasjonen av det borgerlige bystyreflertallet - og mot virksomhetens ønske - er pådyttet et formidabelt byråkrati som årlig gir Sporveisorganisasjonen en merkostnad på 55 millioner kroner.

Miljøvennlige biler?

Miljøvennlige biler?Pål Jensen i Norsk forening mot støy reiser en spennende debatt: Er el-biler egentlig så miljøvennlige? Han sier bl.a.:

"- Elbiler bidrar like mye til køer, kork og kaos i byene. De opptar like mye verdifull plass, med forbehold om at tendensen til å lage små elbiler vedvarer. Vi kan selvfølgelig håpe at elbilene dermed kan bringe litt fornuft inn i bilismens verden. Men det er kanskje bare forbigående fordi batterienes rekkevidde har vært begrenset.

- Elbiler kommer ofte som tillegg til eksosbiler, særlig i rike land hvor biltettheten allerede er høy. Dette kan riktignok motvirkes med restriksjoner på eksosbiler, men de fleste steder er slike restriksjoner PUK (politisk ukorrekt). De fleste husker vel sirkuset da Statens vegvesen foreslo avgifter på dieselbiler i de mest eksosplagede byene," skriver han blant annet.

Han utfordrer oss på et viktig spørsmål. Hva tenker du om dette?

Les mer nedenfor.

Akerselva og klorutslipp: Miljøkriminalitet er alvorlig

Akerselva og klorutslipp: Miljøkriminalitet er alvorligKlorutslippet tok nesten alt liv i Akerselva. Tabben fikk fatale konsekvenser, og både Bellona og Naturvernforbundet anmeldte Oslo kommune for miljøkriminalitet. Likevel vil ikke Oslo kommune godta politiets millionbot.

Ansvarlig byråd Ola Elvestuen (Venstre) sier: "Det som skjedde var kritikkverdig. Det skulle ikke ha skjedd, men vi har gjort mye for å rydde opp. Det som er viktig for oss nå er å rydde opp og få Akerselva tilbake i den tilstand den var i før dette skjedde."

Miljøkriminalitet er alvorlig enten det skjer i offentlig eller privat regi. Og en skal ikke slippe unna ved å si: Ja, men vi gjort mye for å rydde etterpå. Jeg løfter saken til bystyret, og har i dag sendt fram følgende brev til Byrådet:

"I Aftenposten 17.10.1012 står det at Oslo kommune ikke vil godta ilagte bot for klorutslipp i mars 2011 i Akerselva. Byråden er i avisen sitert på at en i samråd med kommuneadvokaten ikke vedtar forelegget. 

Av de begrunnelser som byråden gir til pressen forstår jeg det slik at saken er av prinsipiell karakter. Fullmakten ligger i så fall til finanskomiteen, og jeg ber med dette om at Byrådet fremmer sak for finanskomiteen."

Les nyhetsoppslag i Aftenposten
Les kommentar fra Bellona
Les Oslomarkas Fiskeadministrasjons reaksjon

Radioaktive utslipp kan ha store konsekvenser

Radioaktive utslipp kan ha store konsekvenserI går fikk Energigjenvinningsetaten et alvorlig varsel om pålegg fra den lokale bydelsoverlege. Bakgrunnen var en feilforsendelse av 15 kg av den radioaktive isotopen Svovel-35 fra Universitetet i Oslo, en feilforsendelse som gikk direkte til forbrenning i Klemetsrud forbrenningsanlegg. Uhellet ligger et år tilbake i tid, og etaten har hemmeligholdt - unnlatt å informere - myndighetene om hendelsen. For dette hemmeligholdet får virksomheten av alvorlig skrape.

Bydelsoverlegens tilsynsbesøk denne uka har avdekket at forbrenningsanlegget på Klemetsrud ikke har noen tekniske systemer for å avdekke uønsket radioaktivt stoff i avfallet, eller andre tiltak for å oppdage slikt avfall. Bydelsoverlegen skriver: "Selv om sannsynligheten er lav kan konsekvensen ved et alvorlig uhell eller en eventuell sabotasje bli svært alvorlig og usikkerheten rundt dette vil kunne oppleves som belastende for ansatte og beboere i området."

Og med 22. juli 2011 i friskt minne: det kan ha dramatiske konsekvenser dersom noen med onde hensikter sender for eksempel 100 kg radioaktivt avfall til forbrenning, og som senere slippes ut i lokalmiljøet gjennom pipeløpet.  
 
Det er bra når bydelsoverlegen pålegger virksomheten å "vurdere risiko for radioaktive utslipp, samt utrede, vurdere og iverksette sikkerhetstiltak for å hindre at radioaktiv forurensing inntrer, samt sikkerhetstiltak for å stanse, fjerne og begrense virkningen av en eventuell forurensning."

Les pålegget overfor Energigjenvinngsetaten 
Les Byrådets notat til bystyret

På tide med kraftig økning av parkeringsbøtene?

På tide med kraftig økning av parkeringsbøtene?I siste nummer av Kapital leser jeg:

I Oslo kommune ble det i fjor skrevet ut nærmere 250.000 parkeringsbøter. Kommunen tjener nå mer penger på å skrive ut bøter (111 millioner kroner) enn den totalt får inn i parkeringsgebyrer (110 millioner i fjor).

Det forteller meg kanskje at størrelsen på bøtene bør økes kraftig. I dag er det nok slik at alt for mange tenker: det er lønnsomt å prøve seg, for det går allikevel lang tid mellom hver gang jeg blir tatt.

Det er selvsagt ikke noe mål i seg selv å få skrevet ut mest mulig parkeringsbøter.  Men det er viktig at folk ikke bare er seg selv nok, og gir blaffen i om de parkerer trafikkfarlig eller er til hinder for kollektivtrafikk eller andre trafikanter.

Økning i antallet TT-reiser

Økning i antallet TT-reiserPrognosene viser at det kan bli en økning i antallet TT-reiser i år med 14.000 reiser, en økning på 1,5 prosent. Det foranlediger ikke begeistrede pressemeldinger fra politisk ansvarlige om at flere funksjonshemmede kommer seg ut for å delta i vanlig sosial aktivitet. Ja, at selve intensjonen med TT-tjenesten i større grad blir oppfylt. Nei, da kommer det et omfattende bekymringsnotat til bystyret om mulig kostnadssprekk.

Men øker antall reisende i den ordinære kollekivtrafikken, da sender Byrådet ut jublende pressemeldinger og varsler at her skal det satses mer penger.

Pussig, synes nå jeg.

Les Byrådets notat til bystyret
Ikke fornøyd med statusen? Fortell det til bystyrepolitikerne. Send mail, eller skriv i kommentarfeltet under.

Dugnad for kollektivtrafikken

Dugnad for kollektivtrafikken"Befolkningen i Oslo-området og Stavanger-regionen vil øke med 40 prosent frem mot 2030, og kollektivtrafikken må ta hånd om økningen i antall reiser for å unngå store kø- og miljøproblemer. Befolkningsveksten kombinert med en generell økning i reisebehovet tilsier at kapasiteten på kollektivsiden må fordobles frem mot 2030.

Norge er kjent for en viss dugnadsånd, og barnehageløftet viste at politikerne kan innfri hvis en sak prioriteres høyt nok  Nå er det på tide med en kollektivdugnad eller et samlet kollektivløft for å redusere fremtidens miljø- og trengselsproblemer. En satsing på dette feltet er også en god investering samfunnsøkonomisk sett fordi tid i kø fører til tapt produktivitet," skriver Jon H. Stordrange, adm.direktør i  NHO Transport i denne artikkelen.

Kloke ord, og som understreker at Intercity-utbyggingen må ha fullt trøkk, og dobbeltspor i hele InterCity-triangelet innen 2023.
.

Omstilling Sagene

Omstilling SageneI dag vil jeg slå et slag for et nytt, lokalt, miljøinitiativ på Sagene: Omstilling Sagene.

Målet deres er å gjøre lokalsamfunnet mindre avhengige av fossile brensler, og mer motstandsdyktige mot eksterne påvirkninger som klimaforandringer,
økonomi- og energikriser. Samtidig ønsker de å skape mer fellesskap, og mer levende steder å bo. De har mange ting på gang:

Hageprosjekter

De har egen parsell på Geitmyra skolehage og de holder ved like permakultur installasjonene som er på Gråbeinsletta og i Bjølsenparken. De har også lage en egen "tilhengerhage"; en hage stappfull av blomster i en tilhenger som er nå utplassert på en offentlig parkeringsplass i bydelen! Her kan folk forsyne seg med planter, forutsatt at de har planer om å sette dem i jorden.

Filmvisninger

De viser filmer gratis med jevne mellomrom på Sagene samfunnshus, hovedsakelig om miljø, utvikling og natur. De arrangerer også filmvisninger spesielt om permakultur (en metode for økologisk hagebruk).

Praktisk kunnskapsoverføring

De arrangerer kurs i praktiske ferdigheter, som f.eks. sykkelreparering, surdeigsbrød baking, sylting, sying og hjemmekompostering.

Et spennende initiativ

Les mer på Omstilling Sagenes Facebookside
De er en del av Transition Town-bevegelsen.

OBOS-sjefen: Vi trenger mer kollektivtrafikk

OBOS-sjefen: Vi trenger mer kollektivtrafikk"Da Groruddalen i sin tid ble bygget ut skjedde dette parallelt  med en massiv satsing på kollektivtrafikken fra Oslo kommunes side. Det ble bygget t-banelinjer på begge sider av dalen. Derfor ser vi i dag at 80 % av arbeidsreisene i Groruddalen skjer kollektivt. I Akershus har det ikke vært noen lignende satsning. Dette gjør at 70 % av dagens biltrafikk i Oslo kommer fra Akershus.

Selv om absolutt all planlagt kollektivutbygging i Oslo–regionen innen 2030 gjennomføres,  vil folk fortsatt stå som "sild i tønne" på både t-bane og tog, og sitte i lange bilkøer. Dette fordi de planene bare vil dekke halvparten av behovet som befolkningsveksten til Oslo, Akershus og de andre største byområdene i Norge vil skape. Lar man være å doble den planlagte innsatsen vil det medføre enorme kostnader årlig i form av store forsinkelser i trafikken og miljøproblemer. Bare køtiden i morgenrushet mellom Asker og Oslo vil øke fra 1 time og 9 minutter til 1 time og 37 minutter. For å unngå sammenbrudd i trafikken i årene fremover trengs det en kraftig satsing på kollektivtrafikken," skriver OBOS-konsernsjef Martin Mæland  bl.a. i denne artikkelen.