Miljø og kollektivtrafikk

Transportøkonomisk Institutt: Køprising gir bedre trafikk-flyt

Transportøkonomisk Institutt: Køprising gir bedre trafikk-flytEn dobling av bompengesatsen i rushtiden i Oslo kan være nok til å redusere de verste køene og skape bedre flyt i trafikken. Avgiften kan da reduseres andre tider på døgnet, skriver Harald Aas og Harald Minken ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).


Køprising i Oslo

Av Harald Aas, kommunikasjonsleder ved TØI og Harald Minken, forsker ved TØI


For de mange som stanger i kø på hovedvegene i rushtiden i Oslo er det ingen umiddelbar bedring i sikte. Trafikken forventes å øke i årene framover, ikke minst som en følge av stor befolkningsvekst i Oslo og Akershus. Selv med den betydelige vegutbyggingen som ligger inne i Oslopakke 3, og med tiltak for kollektivtrafikken, viser beregningene at det blir trangere på vegene i framtiden enn i dag. Det betyr mer kø.

En evaluering som TØI har utført sammen med Dovre International, viser dessuten at vegprosjektene  i Oslopakke 3 risikerer en gigantisk kostnadssprekk på omkring 40 prosent. Hvis ikke det tilføres mer midler vil man altså bare kunne realisere vel halvparten av de planlagte vegprosjektene.

Erfaringer fra byer over hele verden viser at dersom man ikke innfører restriksjoner på biltrafikken, for eksempel i form av kjøreavgifter eller parkering, så ender trafikken i lange køer. Et godt kollektivtilbud er ikke nok. Man trenger både pisk og gulrot.

I Stockholm har man gjennomført køprising med betydelig suksess, etter en prøveperiode i 2006. En avgift på 20 kroner hver vei gjennom bomringen ga en trafikkreduksjon på 22 prosent over bompengesnittet i rushet. Forsinkelsene ble redusert med mellom 30 og 50 prosent.

Også i Edinburgh og Manchester i Storbritannia har lokale myndighetene forsøkt å innføre køprising, men er blitt nedstemt i folkeavtemninger. I Stockholm gjorde man det geniale å gjennomføre en forsøksperiode før folkeavstemningen. Etter prøveperioden tok man bort avgiften, og køene kom tilbake.  Folk i Stockholm så at ordningen både førte til bedre framkommelighet og bedre bymiljø, og 53 prosent stemte for å innføre ordningen på permanent basis.

TØI har ved ulike anledninger utredet mulige effekter av køprising i Oslo. Alt tyder på at dette vil kunne ha en god effekt på framkommeligheten også her. Riktig køpris vil ligge på omtrent samme nivå som i Stockholm, 20-25 kroner hver vei, alternativt ca 50 kroner dersom man krever inn avgift i kun én retning. Dette er ca en dobling i forhold til i dag. Det er feil at TØI har foreslått en køavgift på 100 kroner, slik det har vært påstått i valgkampen.

Det er også en misforståelse at rushtidsavgiften skal legges på toppen av dagens bompenger. Den kommer istedenfor en fast bompengesats. Når man øker prisen i rushtiden vil man kunne gjøre det billigere eller gratis å kjøre gjennom bomringen utenfor rushet, på sen kveldstid og om natten.
I Stockholm økte man kollektivtilbudet med 7 prosent før køprisingen ble innført. En slik styrking av kollektivtransporten er nødvendig også i Oslo. Midler som kreves inn kan ifølge norsk lov kun brukes til lokale transporttiltak, som for eksempel styrking av kollektivtrafikken.

Et styrket kollektivtilbud kombinert med køprising vil gjøre at en del unnlater å kjøre i rushtiden. Likevel er det ikke sannsynlig at man i Oslo vil oppnå en like stor reduksjon i biltrafikken som i Stockholm. En del av effekten er sannsynligvis allerede tatt ut gjennom den eksisterende bomavgiften. Men en nedgang på 10-15 prosent kan være realistisk. Det kan være nok til at mange køer løser seg opp.

Næringslivet har etter hvert begynt å kjempe for køprising. Nærings- og arbeidsgiverorganisasjon HSH ser at dette vil kunne bedre framkommeligheten på vegene. Og argumentet fra enkelte om at dette kun er et triks for at de rike skal få vegen for seg selv, stemmer ikke. Analyser fra Stockholm viser at det er de høytlønnede som betaler mest i avgift siden det er denne gruppen som bruker mest bil inn til sentrum i rushtiden. Men det er også i denne gruppen at flest har valgt å sette bilen hjemme. Og når pengene brukes til å styrke kollektivtransporten kommer det i betydelig grad gruppen med lavere inntekter til gode.

Til tross for at erfaringene fra Sverige ikke tyder på uheldige fordelingsvirkninger på gruppenivå, betyr ikke det at enkeltpersoner med lav inntekt som av ulike grunner er tvunget til å bruke bil på jobb, kan komme dårlig ut. Men alle beregninger, blant annet den ferske rapporten fra Urbanet analyse, tyder på at enslige mødre som må krysse bomringen for å levere barn i barnehagen, ikke er noe godt argument mot køprising. En spørreundersøkelse gjennomført for PROSAM, viser at kun tre prosent av foreldrene som kjører barna til barnehagen i Oslo og Akershus må krysse bomringen. I den samme spørreundersøkelsen fra 2007 svarer 62 prosent av de spurte i Oslo og Akershus at de er positive til å innføre køprising i Oslo på samme måte som i Stockholm. Det er et interessant resultat som har vært lite framme i debatten.

(Dagens Næringsliv 8. sept. 2009)

Kommentarer   

#1 John Sandvik 10-09-2009 18:55
Det svenske forsøket med "rush" tidsavgift sammen med økt satsing på kollektiv vil ikke kunne fungere i Oslo.
Grunnen er at kollektivtrafik ken ikke har midler eller mannskap til bedring i årene som kommer.
I Oslo vil en slik avgift kun være til glede for de private bom selskapene, og til ergrelse for bilistene.

Jeg ville heller ha kuttet ut bommer, og erstattet dem med en økning i bensinprisen, noe som vil bli billigere i kroner for bilistene da man slipper fordyrende mellomledd.
Pengene kunne så investeres i en kraftig forsterkning i kollektiv trafikken rundt Oslo.

Det finnes heller ingen politisk vilje til å fjerne bompengeselskap ene, slik at vi kunne få mer penger direkte til vei og kollektivtrafik k, til det har de to hovedeierne av privat vei prising i Norge for nær kontakt med politikere sentralt.
De samme politikerne deltar aktivt i knusingen av bedriftene som driver med kollektivtrafik k, og det vil ta mange år før de skjønner at de deltar i en styrt avvikling av offentlig og kommunal sektor.
Etter mengden kameler den rød/grønne regjeringen har slukt, må vel kamelen på det nærmeste være utryddet, i det minste bør den være notert på rødlista over utrydningstrued e dyrearter =:-)
#2 Arild Christiansen 17-09-2009 16:01
Kanskje det dummeste forslaget som har kommet til nå. Hvorfor skal de som har fast arbeidstid være de som skal straffes for å reise til jobb. Det blir mer og mer lønnsomt å være borte fra jobb. Skikkelig fint forslag for de som har litt lett for å bli hjemme. Kollektivsatsin gen virker bare i TV og radiodebatter hvor politikere deltar. De er jo som de fleste vet, kun ute etter å høre sin egen stamme og er egentlig ikke interessert i samfunnet rundt seg selv. Bygg ut veiene, det er det eneste som kan virke.Fjern bommene, men det må ikke nødvendigvis bli dyrere drivstoff av den grunn. Skulle ikke forundre meg om vi har råd dersom politikerne har et snev av interesse.Senk toll og avgifter på bilene så fler kan kjøre syvsetere og gi de som har 3+ i bilen egen fil, ikke bare busseer og taxi.
#3 Øyonn Groven Myhren 03-10-2009 19:11
Flere framstående trafikk- og byplanleggere i Oslo mener køprising bør gjennomføres i hovedstaden. Man kunne tenke seg en prøveperiode - som i Stockholm - for å se hvordan køprising fungerer i praksis.

Her er forresten en nyopprettet fjesbokside som sier Ja til køprising i Oslo!
www.facebook.com/.../
#4 Knut Bøe 18-01-2010 14:56
Køprising er en primitiv måte å regulere trafikken på; øk prisen og skvis ut de som ikke har råd, så enkelt. Fremtidens måte å regulere trafikk på er etter min mening "Trafikklogisti kk" ; som i korte trekk går ut på å overlate all veikapasitet i rushtidene til nyttetrafikk (industri og handel, busser ,service) og henvise alle matpakkependler e til buss, bane og båt, dvs. alle i en trafikkgruppe behandles likt. Se trafikklogistikk.com, eller send meg en e-post da vil jeg forklare nærmere.

mvh
KnutBøe

You have no rights to post comments