Miljø og kollektivtrafikk
Natur og Ungdom: My car is my castle
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Miljø og kollektivtrafikk
- Publisert tirsdag 04. oktober 2011 01:48
Vi må ha med byens politikere på laget. Skal vi redusere utslippene fra veitrafikken i Oslo trengs det handling. Vi trenger politikere som tør å ta fatt i problemet, og som har visjoner for hvordan de kan finne gode løsninger i Oslo. Politikere som tør å satse på de tilsynelatende upopulære tiltakene nå, kommer til å bli vinnerne i framtida. Det blir spennende å se om byrådsforhandlingene som nå pågår gir oss politikere med den slags mot.
Nå må de folkevalgte i Oslo ta fatt i de mulighetene som finnes for sentrumsområdene, og sørge for et sentrum for folk, ikke biler. Det vi krever er politisk vilje. De har bare tida og veien," skriver Mari Winsents, nestleder i Natur og Ungdom.
Og så ligger den naturligvis hos dittOslo.no, som bestilte artikkelen
My car is my castle?
Av Mari Winsents, nestleder i Natur og Ungdom
Veitrafikken står for en femtedel av Norges samlede klimagassutslipp. Sammen med olje- og gassnæringen er transportsektoren hovedårsaken til at Norges klimagassutslipp øker. Klimaproblemet trenger handling for å løses. Da trenger vi politikere som tør å ta tak i problemene.
Vi må ta vårt ansvar for at klimagassutslippene reduseres, og vi har mye å gå på. I hele landet har klimagassutslippene fra veitrafikken har økt med 27 prosent fra 1991. At utslippene har økt er i og for seg ikke så rart; i samtlige statsbudsjetter spiser veisatsningen opp miljøgevinsten av midlene som er satt av til miljøtiltak. Utbygging av større veier har bidratt til økt trafikkvekst og mer kø, heller enn å ta av for trafikkveksten. Så lenge politikerne gjør det mer attraktivt å kjøre bil, skal det mye til for at folk lar den stå i garasjen.
I Oslo har man hatt et betydelig kollektivløft de siste årene, det er vel og bra. Men samtidig har man gjort lite for å bedre kollektivtrafikkens situasjon i trafikkbildet. Buss og trikk står fortsatt og stamper i de samme køene som bilene, og antallet parkeringsplasser i sentrum er fortsatt høyt. Dette fordi man ikke har turt å gjøre det mindre attraktivt å bruke bilen. Skal man redusere klimagassutslippene så det virkelig monner, så må det svi å forurense.
Er det sånn at det er en menneskerett å kunne kjøre bil i de store byene? Det kan virke sånn når man ser på hva som er situasjonen i mange av de store byene i landet. Her i hovedstaden er konsentrasjonen av svevestøv i luften nesten hver vinter høyere enn det som er tillatt. Alle vet at det er de mange privatbilene som kjører rundt i sentrum som er problemet, men likevel vil ikke byrådet iverksette tiltak som faktisk hjelper. For at luftkvaliteten skal bli bedre på permanent basis, trenger man restriksjoner på bilbruk i byen, som for eksempel å stenge sentrum for privatbiler. Da vil kollektivtrafikken slippe å stå i de samme køene som bilen i sentrum, og sentrumsområdene vil bli mer attraktive for gående og syklende.
I Oslo står veitafikken for 43 prosent av klimagassutslippene, utslipp vi rett og slett er nødt til å redusere, skal vi unngå at kloden kokes. Det betyr at vi trenger politikere som er villige til både å sørge for fungerende kollektivsystemer med hyppige avganger, og å gjøre det vanskeligere for de som velger bilen ved å innføre bilfrie sentrumsområder, kollektivfelt og –gater og å redusere det høye antallet parkeringsplasser i sentrum.
Oslo må gå fra å ha et sentrum preget av lokal luftforurensning og biltrafikk til et sentrum der kollektivtrafikken får forrang, myke trafikanter blir tatt hensyn til, og som er trivelig for folk. Byene må rett og slett utvikles på folks premisser, ikke bilens. Vi trenger en smartere arealpolitikk. Bilfritt sentrum er et av mange viktige tiltak. I andre byer der man har stengt sentrumsområder for biltrafikk har det ført til en radikal endring av innbyggerenes bruk av sentrum. Sentrum blir en møteplass og et område er folk vil være, i stedet for et område preget av luftforurensning og bilkaos.
Vi må ha med byens politikere på laget. Skal vi redusere utslippene fra veitrafikken i Oslo trengs det handling. Vi trenger politikere som tør å ta fatt i problemet, og som har visjoner for hvordan de kan finne gode løsninger i Oslo. Politikere som tør å satse på de tilsynelatende upopulære tiltakene nå, kommer til å bli vinnerne i framtida. Det blir spennende å se om byrådsforhandlingene som nå pågår gir oss politikere med den slags mot.
Nå må de folkevalgte i Oslo ta fatt i de mulighetene som finnes for sentrumsområdene, og sørge for et sentrum for folk, ikke biler. Det vi krever er politisk vilje. De har bare tida og veien.
Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook
Kommentarer
Natur og Ungdom - Aktivist-nytt: Bli med på Sykkelfest!
www.nu.no
I dag står trafikken for over halvparten av Oslos klimagassutslip p, og skal disse ned må det satses på klimatiltak som sykkelveiutbygg ing og kollektivtrafik k.
En særs viktig del av mitt politiske virke er å være i tett dialog med, lytte til, og gi stemme til, interessegruppe r utenfor de parlamentariske organer.
Derfor utfordret Natur og Ungdom Oslopolitikerne på bloggen min FØR valget
ivarjohansen.no/.../... k/3286-natur-ungdom.html
Og derfor gir jeg plass til NU også til viktige utfordringer nå også ETTER valget.
Og så fronter jeg etter beste evne mange av de samme synspunktene inn i bystyret og andre organer. Mange av de standpunktene NU her fremmer hadde vi faktisk avstemning på, og konkrete forslag fra SV, i siste bystyremøte.
Og, så langt jeg husker, var vel Oslo SV det eneste parti som i valgkampen tok diskusjonen på det å prioritere kollektivtrafik k framfor motorveier.
Her henger faktisk ord og handling meget tett sammen.
Men en sær diskusjon om hvem snakket med hvem, eller hvorfor sto ikke en bestemt setning i en løpeseddel, blir for meg for smått.
En trøst er at all forurensingen gjør det mennesket ikke kan, å redusere antallet tobeinte forurensere på jorda.
Miljøvernere verden over håper faktisk på at katastrofene skal gjøre det de selv ikke makter å ta tak i, "de kan jo ikke stoppe utviklingen", det de KAN, er å gjøre livet surt for mannen i gata (selv bor de gjerne landlig til).
Gå til roten av problemet, det er faktisk det enkleste av alt, forutsetningen er at vi ikke lar instinktene styre oss viljeløst mot en sikker tilintetgjørelse.
:-)
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.