Miljø og kollektivtrafikk
Trondheims grønne økonomi
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Miljø og kollektivtrafikk
- Publisert lørdag 31. desember 2011 09:18
De siste 8 årene har økonomistyringa av Trondheim gjennomgått en stille revolusjon som det er verdt å løfte fram. Fra å bygge på ordinære økonomiske prinsipper, har vi med siste budsjettbehandling kommet langt på vei i å befeste en framtidsretta grønn økonomi.Vi står overfor to store utfordringer i verdenspolitikken, og de henger sammen: Økonomi og finanskrisa på den ene side, og klima og miljøkrisen på den andre. Det styrende flertallets svar har vært en helhetlig strategisk dreining mot en grønn økonomi.
Denne utviklingen ble befestet med Sentrum-venstre alliansens budsjettframlegg 8. desember hvor det ble lagt til grunn at grønne innkjøp skal prioriteres, og prioriteres der de har størst klima- og miljøeffekt; sørge for at økonomi og miljøvurderinger gjøres i et livsløpsperspektiv; og at vi til enhvertid er faglig og politisk oppdatert. Vi styrker samtidig arbeidet med å nå målet om 30 prosent andel av økologiskmat ved produksjonskjøkkenet, i tillegg til å videreføre måloppnåelsen på 20 prosent økologisk mat, heter det bl.a. i en kronikk fra MDG i Adresseavisa.
Les i Adresseavisa om Trondheims grønne økonomi
Les under SVs initiativ i Oslo bystyre
Fra: Marianne Borgen(SV),
Til: Miljøbyråd Ola Elvestuen
Utvalg: SFK
Tittel: Hvordan sikre at Oslo blir en miljhovedstad?Oslos innsats mot Rio+20 ogutviklingen av en grønn økonomi, samt krav til resultatrapportering
Vedrørende: Adresseavisa hadde idag en interessant kronikk av Hilde Opoku fra MDG i Trondheim Bystyre, om Trondheims økte satsing på miljø og grønn økonomi.
I artikkelen står det bl.a.;
"Vi står overfor to store utfordringer i verdenspolitikken, og de henger sammen: Økonomi og finanskrisa på den ene side, og klima og miljøkrisen på den andre. Det styrende flertallets svar har vært en helhetlig strategisk dreining mot en grønn økonomi.
Begrepet «Grønn økonomi» er etter hvert en anerkjent metodikk og regnemåte blant økonomer, analytikere og beslutningstakere. FNs miljøprogram (UNEP) har i løpet av året kommet med flere nye rapporter om emnet som opptakt til 20-års markeringen av Rio-toppmøtet, og 25 års markeringen av Brundtland kommisjonen i 2012.
Definisjonen på en grønn økonomi er en økonomi som resulterer i forbedret levestandard og sosial likhet, og på samme tid reduserer miljømessig risiko og ressursknapphet. Forenklet beskrives en grønn økonomi som en som fremmer lavkarbonaktivitet, ressurseffektiv og er sosialt inkluderende. Grønn økonomi er en blandingsøkonomi der økologiske, sosiale og demokratiske mål er vesentlig styrket, på bekostning av kommersielle interesser. Den brune økonomien ansees som motsatsen, og er den som har forårsaket dagens klima og miljøproblematikk – for ikke å snakke om finanskrise."
Toppmøte RIO+20 setter bl.a. lokale tiltak på dagsorden. SV har et ønske om å utvikle Oslo som en ledende miljøhovedstad, og det er derfro naturlig at Oslo kommune tydeliggjør sine ambisjoner og aktivt også vurderer de samlede effekter av lokale tiltak.
I Trondhjem har de gått i gjennom og sett på bl.a.
►utvikling av infrastruktur
►teknologi utvikling
►grønne innkjøp
►etisk handel
►energiøkonomisering
►økologisk mat
knyttet til alle sektorer i kommunen. Dette for å sikre at alle etater og virksomheter har mål for å styrke den "grønne økonomien" og at klima og miljø har fokus i alle virksomheter. Bystyret i Trondheim har også bedt om at virksomhetene parallelt med årsregnskapene også har et Ressursregnskap som har kontinuerloig oversikt over effekten av igangsatte tiltak opp imot virksomhetenes styringsmål.
Trondheim har også satset stort på barnehager og skoler, når det gjelder miljopplæring og aktvisering av barn og unge i klima og miljøspørsmål, og mottokk også i 2011 en pris for dette arbeidet.
På denne bakgrunn stilles følgende spørsmål:
På hvilken måte vil miljøbyråden styrke Oslo som en by med "Grønn økonomi"?
Hvilke initiativ vil Byråden tai Oslo kommune opp imot Rio+20, for å sikre at Oslo spiller en aktiv rolled?
Vil Byråden ta inititativ til at etater og virksomheter i kommunen skal levere ressursregnskap når det gjelder klima og miljø, parallelt med årsregnskapene , slik at Bystyret løpende kan måle effekten av de lokale tiltakene som settes i verk?
Med vennlig hilsen
Marianne Borgen
Leder av Samferdsel og miljøkomiteen og gruppeleder for SVs bystyregruppe
Følg Ivar Johansen på Twitter
Få tilsendt temamessige nyhetsbrev
Kommentarer
I Trondheim er "Rita på krita" i stor økonomisk trøbbel og kjører i underskudd på underskudd.
Hun sier at Regjeringen har ansvar for for lite overføringer.
Når det kommer til Oslo vil ikke Ivar høre på hennes argument om for lite penger.
Der er nemlig alt som ikke stemmer høyresidens feil.
Hehe
Trondheim kommune sliter med økonomien. Dersom ikke ting snur og årets budsjett går i balanse ryker det rett på den fryktede ROBEK-lista som fører til at de kommunen blir fratatt mye av myndigheten over egen økonomi. Høyresiden roper selvsagt i hytt og pine om at det er det rødgrønne styret i byen som har skylda.
Realiteten er imidlertid at problemene først og fremst har kommet på grunn av sviktende inntekter. Inntektene som har sviktet mest er inntektene fra kommunens kraftfond. Før eide kommunen nemlig det svært lønnsome selskapet Trondheim Energiverk som de årlig fikk inn gode inntekter fra. Dette var imidlertid ikke det privatiseringsk åte høyrestyret så fornøyd med. Høyre mener som vi vet at stat og kommune ikke bør ha langsiktig eierskap i bedrifter (som for eksempel Trondheim Energiverk eller Aker), men heller forvalte sine penger i kortsiktige plasseringer i penge- og aksjemarked. Derfor solgte det blå flertallet kraftselskapet i 2002 og plasserte pengene i et kraftfond som skulle gi inntekter til komunekassen i stedet.
Som vi vet har det ikke gått så bra med aksje- og pengemarkedene i det siste, og kraftfondet har tapt penger. I stedet for å gi penger inn i kommunekassa tapte fondet 389 millioner. Til sammenligning hadde Trondheim Energi AS et overskudd på 421 millioner i 2007, og halvtårsresulta tet for 1. halvår 2008 viste at de bare lå an til en liten nedgang fra dette. Dette er penger som hadde kommet godt med for å unngå underskudd i kommunen i år.
(het det bl.a. i artikkelen fra 2009)
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.