Miljø og kollektivtrafikk

Lysopp Husmannsplass blir trolig byøkologisk bo-prosjekt

Lysopp Husmannsplass blir byøkologisk bo-prosjekt

En gjeng driftige ungdommer har sendt fram et innbyggerforslag til Oslo bystyre om å få lov til å ta i bruk en kommunal plass som over mange år har stått tom og forfaller: «Vi ber bystyret fatte vedtak i vår favør, og at forhandlinger om leiekontrakt igangsettes. Ved et slikt vedtak vil dugnadsgruppen stifte Arbeids- og Bo-Samvirket Lysopp Husmannsplass."

Overfor bystyret begrunner de sitt initiativ slik:"Vi i dugnadsgruppen er fire unge personer som har påbegynt dugnadsarbeid på Lysopp Husmannsplass i Oslo Kommune. Husmannsplassen er eid av fellesskapet med Boligbygg (BBY) som forvalter. Lysopp Husmannsplass har over usedvanlig lang tid stått tomt og forsømt, og vi mener at BBY svikter i sin oppgave i å vedlikeholde eiendommen.

Vi har ved flere anledninger anmodet å få bruke plassen til diverse aktivitet og boligformål via telefon, skriftlige henvendelser og direkte aksjon, uten å lykkes. Vi har derfor startet dugnad på plassen og ønsker å stifte et Arbeids- og Bo-samvirke, med bruksrett til eiendommen slik at vi blir sikret bolig, og får igangsatt vår plan for å starte et By-økologisk prosjekt, i tråd med de tradisjoner som finnes i lignende prosjekter, slik at vi gjennom å dele erfaringer kan sammen komme frem til den beste modellen for flatt strukturert selvforsynt moderne by økologi. Vi ønsker blant annet å gjennomføre et kollektivt boligtilbud, med fokus på trygghet og økologi der LHBTQl-personer er i sentrum.

Vi anerkjenner at samhold i tråd med vedtektene i vårt samvirke sikrer personer som oss en fremtid med stor mulighet for selv ivaretakelse. Vi ønsker å være i størst mulig grad selvforsynt og ønsker å drifte og vedlikeholde eiendommen. Vi ønsker å føre en grønn agenda og å ha et lavt karbon avtrykk. Vi vil så langt det lar seg gjøres med hensyn til de arkeologiske funn dyrke grønnsaker, og sjekke mulighetene for enkelt dyrehold, som ikke kommer til ulempe for FOD-gården eller det øvrige dyreliv."

Trolig vil bystyrets flertall støtte initiativet og byrådet anbefaler da at ungdommene får kjøpe bygningene, kombinert med festekontrakt. Dette er bra, og noe jeg har heiet på underveis.


Kommentarer   

+2 #1 Daniel Sandin Ledang 14-03-2017 12:20
Hvor er dette? Jeg leter selv etter en annen måte og drive et samfunn på. helst uten penger! roten til alt tull!
0 #2 Rita E. Gundersen 14-03-2017 14:08
Hva/ hvem er LHBTQl-personer ?
0 #3 Ivar J 14-03-2017 18:41
LHBTQI-personer : Lesbiske, Homofile, Bifile, Transpersoner, Queer, skeive Intersex
0 #4 Kathrine E. Standal 15-03-2017 09:36
Så utrolig bra at Oslo kommune støtter dette! Det er et stort ønske blant veldig mange å få lov til å velge en annen retning når det kommer til å bo og leve enn det store flertallet ønsker. Det er viktig at slike initiativ blir støttet og at det legges til rette for at folk skal få en reell valgfrihet når det kommer til hvordan en ønsker å leve livet sitt. Svartlamon i Trondheim er et levende bevis på at byøkologiske initiativ har livets rett og kan være en berikelse til både de som bor under en slik regulering og til byen som helhet.
0 #5 Lise Sand Mellem 16-03-2017 07:31
Dette er bra! Jeg blir så frustrert over det harde boligmarkedet og alle de som står uten bolig. Mange trenger også hjelp til å bo, renhold etc. Her er mange mulige arbeidsplasser.
0 #6 Ove K Kjølstad 17-03-2017 08:39
Dette var en litt spesiell nyhet å få. Lysopp var eid av stefar for og mor til min onkel. Min onkel og tante bodde i andre etasje på 60 tallet. Lysopp med skog ble enten ekspropriert eller nærmest tvangssolgt til Oslo kommune på 60 tallet, som så mange andre plasser med skog i området. Imidlertid skulle min beboerne få bo i huset så lenge de levde. Stefar til min onkel døde for relativt få år siden, men han gikk litt ut og inn av sykehjem de siste årene. Jeg tilbrakte mye tid på Lysopp på 1960-tallet så lenge min onkel levde. Han var kompis med Sverre M Fjelstad, som også bodde i nærheten den gang. Da han lagd Naturmagasinet så viste han en ugle sittende i en skorstein i sin faste vignet. Det var skorsteinen på Lysopp, filmet en gang han hadde vært å sviret litt hos min onkel og tante.

Nede ved oppkjørselen til Lysopp (ved Sandveien) så sto det et vrak av en lastebil på 60- og 70 tallet (kanskje inn på 80 tallet også?). Det var natursvinet til min far. Hans første kjøretøy, kjøpt på 50-tallet, da det var restriksjoner på å kjøpe privatbiler.

Min onkel døde dessverre alt for tidlig i 1968. Min tante giftet seg da med en slektning av min første onkel, ikke så langt unna, nemlig på Sand dvs dagens FOD gård. Så på 70-tallet tilbrakte jeg litt tid på Sand. Der også var det tvangssalg/eksp ropriasjon på 60 tallet og huset ble tatt over av kommunen da min nye onkels mor og far var borte. Det skjedde i praksis tidlig på 90-tallet.

Det er litt rart for gamle eiere å se sine hus omgjort til nye formål. Bestemoren til min tidligere samboer kom fra Rommen gård på Trondheimsveien . Jeg tok med henne på hennes siste kikke tur på hovedbygget en gang tidlig på 1990-tallet. Hun var sint fordi huste ble brukt til uleie og så ut som en svinesti. Der også var det ekspropriasjon eller tvangssalg av gården tidlig på 1960-tallet. Det ble den gang "lovet " at huset skulle rives. Det har det jo til slutt blitt, men den gangen på 1990-tallet skal jeg si deg jeg hadde en sint gammel dame i bilen som på familiens vegen følte seg snytt av kommunen.

Det siste er kanskje noe å tenke på. Når det gjelder disse eksproprierte/t vangskjøpe plassene så kan det hende at det finnes familie av gamle eiere som også kan ha interesse i å kjøpe tilbake husene. Det kan være folk som er oppvokst på stedene. Da er det mye minner og følelser. Det kan også være noe å tenke på.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode