Miljø og kollektivtrafikk

Fremkommelighet, med eller uten reisende?

Fremkommelighet, med eller uten reisende?

Trikkefører Linda Amundsen er tydelig: Skal vi i Sporveien yte det beste kollektivtilbudet til Oslos befolkning, må ansvaret for fremkommelighet ligge hos de som driver med dette til daglig.

"Ruter har over lengre tid jobbet hardt for å legge ned mange av våre holdeplasser. Argumentasjonen de benytter er at dette skal bedre fremkommeligheten for trikk i byen. Rapporter har blitt utarbeidet og samarbeid på tvers av kommunale etater har blitt opprettet, slik at man kan legge en faglig vekt og kredibilitet i det uttalelsene som blir lagt frem. Men det er besynderlig at Sporveien – igjen og igjen – blir utelatt fra disse diskusjonene. Dette kan man blant annet se i Rapporten ”Kraftfulle fremkommelighetstiltak”, som er et samarbeid mellom #Ruter og Bymiljøetaten.

Men de virkelige tidstyvene blir ikke nevnt, og det er jo forståelig med tanke på at verken ansatte i Bymiljøetaten eller #Ruter kjører trikk til daglig.

Vi trenger ikke færre holdeplasser og større opphopning med mennesker, vi trenger færre lyskryss, og bedre prioritering i de lyskryssene vi må forholde oss til. Vi trenger at biltrafikken og busstrafikken forsvinner fra de traséene der trikken kjører. Først da vil vi kunne snakke om kraftfulle og virkningsfulle fremkommelighetstiltak. De fleste reisende vil med Ruters tiltak få enda lengre reisevei til holdeplassen hvor trikken går, som ikke er annet en selvmotsigelse siden vår jobb er å frakte folk fra der de er til dit de skal. Færre holdeplasser gjør kollektivtilbudet mindre attraktivt for de reisende, og totalt er det de reisende som får lengre reisevei, ikke trikken.

Tverrkommunalt byråkrati mellom Ruter, Bymiljøetateten og Sporveien fører kun med seg forflytting av penger og midler innenfor samme kommunekasse. Det er en dyr og byråkratisk måte å drive kollektivtransport på. Resultatet er at man binder opp midler i ulogiske finansieringsprosesser som ellers kunne vært brukt til blant annet å øke tilbudet til våre reisende. Dersom Sporveien alene kunne overtatt alle driftsrelaterte oppgaver til trikkedriften, ville man spart hundrevis av millioner i kommunebudsjettet. Samtidig som vi kunne skapt et levende Oslo med et kollektivtilbud som gjør trikken mer tilgjengelig for sine reisende, ikke mindre," skriver Linda N. Amundsen - tillitsvalgt i Oslo Sporveiers Arbeiderforening - blant annet.

Les artikkelen under "les mer."

 

Fremkommelighet, med eller uten reisende?

Av Linda N. Amundsen

Ruter har over lengre tid jobbet hardt for å legge ned mange av våre holdeplasser. Argumentasjonen de benytter er at dette skal bedre fremkommeligheten for trikk i byen. Rapporter har blitt utarbeidet og samarbeid på tvers av kommunale etater har blitt opprettet, slik at man kan legge en faglig vekt og kredibilitet i det uttalelsene som blir lagt frem.

Men det er besynderlig at Sporveien – igjen og igjen – blir utelatt fra disse diskusjonene. Dette kan man blant annet se i Rapporten ”Kraftfulle fremkommelighetstiltak”, som er et samarbeid mellom #Ruter og Bymiljøetaten. Rapporten tar for seg alt fra holdeplassstruktur til hvor fort vi skal kjøre gjennom byen. Side opp og side ned med tiltak som skal minske forsinkelsene og bedre fremkommeligheten. Vi er alle enige i at parkeringsplasser er et godt tiltak for å forhindre unødige og ofte langvarige stans rundt om i byen.

Men de virkelige tidstyvene blir ikke nevnt, og det er jo forståelig med tanke på at verken ansatte i Bymiljøetaten eller #Ruter kjører trikk til daglig.

De største tidstyvene er som vi alle vet, lyskryss med ingen eller manglende prioritering. Selv om #Ruter mener, at dersom vi øker gjennomsnitthastigheten gjennom byen fra 17 km/t til 22 km/t, ved å unngå å stanse på like mange holdeplasser som vi i dag gjør, så hjelper det lite når vi allikevel blir stående i alt fra 30 sekunder til 1,5 minutt i halvparten av alle lyskryssene vi passerer. Et godt eksempel er vår nye paradegate Prinsensgate, der halvparten av oppgraderingen har skapt et hav av lyskryss.

En annen faktor er at så lenge vi fremdeles må forholde oss til den trikkeparken vi i dag er utstyrt med, så vil det skape enda mer forsinkelser dersom vi eksempelvis ender opp med en holdeplass på Løkka. Skal man slippe 100 mennesker om bord så tar dette tid, uansett hvor mye man tvangsåpner eller lukker dørene.

Vi trenger ikke færre holdeplasser og større opphopning med mennesker, vi trenger færre lyskryss, og bedre prioritering i de lyskryssene vi må forholde oss til. Vi trenger at biltrafikken og busstrafikken forsvinner fra de traséene der trikken kjører. Først da vil vi kunne snakke om kraftfulle og virkningsfulle fremkommelighetstiltak. De fleste reisende vil med Ruters tiltak få enda lengre reisevei til holdeplassen hvor trikken går, som ikke er annet en selvmotsigelse siden vår jobb er å frakte folk fra der de er til dit de skal. Færre holdeplasser gjør kollektivtilbudet mindre attraktivt for de reisende, og totalt er det de reisende som får lengre reisevei, ikke trikken.

Aker Brygge er et strålende eksempel på hvordan trikk og byliv kan harmoniseres. Dette er en løsning som har vist seg å være ikke bare effektiv i forhold til fremkommelighet. Men ulykkesstatistikken viser også at etter vi startet å kjøre over Aker Brygge, har ulykkesstatistikken vært tilnærmet null. Forsinkelsene som ofte oppstår her er hovedsakelig grunnet mange mennesker på holdeplassen og kapasitetssvake trikker.

For dette handler i bunn og grunn om hva våre reisende behøver og hva slags verktøy vi behøver for å kunne gi dem det. Og en ting er i hvert fall klart, og det er at disse verktøyene er ikke høyt betalte #Ruter-ansatte som sitter bak et skrivebord og tolker statistikk, diagrammer og SIS-data, for å presentere et tiltak som dessverre ikke gagner den reisende.

Vi jobber med dette hver eneste dag. Vi VET hvor det stopper opp. Vi vet hva slags tiltak som kan gjøres og hvilken effekt vi vil kunne få ut av det. Det handler om hvem som innehar spisskompetansen på området. Noe Sporveien har hatt de siste 140 årene. Vi vet at Trikken er kommet for å bli. Noe som flere politiske partier også begynner å få øynene opp for.

Tverrkommunalt byråkrati mellom Ruter, Bymiljøetateten og Sporveien fører kun med seg forflytting av penger og midler innenfor samme kommunekasse. Og er en dyr og byråkratisk måte å drive kollektivtransport på. Og resultatet er at man binder opp midler i ulogiske finansieringsprosesser som ellers kunne vært brukt til blant annet å øke tilbudet til våre reisende. Dersom Sporveien alene kunne overtatt alle driftsrelaterte oppgaver til trikkedriften, ville man spart hundrevis av millioner i kommunebudsjettet. Samtidig som vi kunne skapt et levende Oslo med et kollektivtilbud som gjør trikken mer tilgjengelig for sine reisende, ikke mindre.

Men vi har troen på at det kan bli en forbedring. Og dersom kollektivtrafikken i Oslo skal nå opp til de ambisiøse klimamålene vi har satt oss, er det også viktig at man nå tar noen modige grep og ser på organiseringen av kollektivtransporten her i Oslo.

Og igjen, skal Oslo få et optimalt kollektivtilbud til sine innbyggere, er det viktig at tiltak og avgjørelser blir gjort er at folk som jobber med dette til daglig. For det er ikke å fremme fremkommelighet at Fru Hansen som bor på Doktor Smiths vei, i fremtiden må bruke 15 minutter lengre å gå til holdeplassen og enda 10 minutter lengre å gå når hun kommer frem.

Kollektivtrafikken i Oslo skal være et tilbud til alle byens innbyggere, ikke en melkeku for konsulenter i kommunale administrasjonsselskaper.

(også pubilisert i medlemsbladet til Oslo Sporveiers Arbeiderforening)


Kommentarer   

+3 #1 Håvard Pedersen 12-07-2017 07:53
Det er nok et fenomen mange erfarer at ledere ikke lytter til egne ansatte, men heller finner byråkratiske løsninger og ofte med innleid konsulenthjelp. Jeg har ofte lurt på hva dette kommer av, for det burde jo være innlysende at det er de ansatte som gjennom sin jobb som oppdager hvor "skoen trykker". Jeg har ofte lurt på om dette kan ha noe med prestisje å gjøre, - at en leder i egne øyne skal være den som alltid vet best. Samtidig vil ikke lederne innse at resultatet ofte blir at det er de dyreste og dårligste løsningene som blir valgt.
+2 #2 Gudveig Havstad 12-07-2017 18:31
Trikkekonduktør en har rett. Og den informasjonen Ruter sitter med og kunne ha bidrar med, har de ikke villet bruke: i mange år har 12 trikken vært alene over Aker brygge, og på søndagsmorgen/ formiddag når trikker og båter til Og fra Nesodden går skjelden, har Ruter ment at det var umulig å gi tettere overgangsmuligh eter, trikker i halvtimes ruter måtte gå på det tidspunkt i videre kvartersrute som passer dårligst mulig med båtene. Så jeg er tiyelig til å tro at trikkeføreren har rett: de som planlegger i Ruter bruker ikke selv kollektivtransp ort! Hilsen gammel dame som svært gjerne ønsker tilbake kortere avstand mellom trikkeholdeplas ser gjennom Oslo sentrum, for å rekke flest mulige ærend når jeg tar båten til byen, glad for å slippe å finne parkeringsplass er og å bidra til ekstra forurensing, men det kan være greit å bruke mellom stedene jeg vil innom.
+1 #3 Anette Wildenvey 12-07-2017 18:51
Vi er alle enig i det men hvem tar kampen videre?
+2 #4 Elsie Holth 12-07-2017 18:52
Det må vi alle gjøre, Anette Wildenvey. Eldreorganisasj oner og funksjonshemmed es organisasjoner har lenge og med en viss suksess sloss for å beholde holdeplasser. Det vil vi fortsette med, men det er viktig at dere som representerer de som kjører og som kan bruke konkrete fakta, kommer veldig høyt på banen.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode