Miljø og kollektivtrafikk

La oss beholde makten over energipolitikken vår

La oss beholde makten over energipolitikken vår

Dette er det tydelige budskapet fra organisasjonen Nei til EU:

"Den reine og billige vannkrafta er grunnlaget for det moderne Norge. I over hundre år har streng nasjonal styring og kontroll skapt et industrieventyr som har gitt oss velferd og et teknologisk forsprang på flere felt. Det er fordi våre forfedre har sloss for denne råderetten.

Dette norske eventyret kan gå mot en tragisk slutt. Utrolig, men sant: Stortingsflertallet kan om noen uker komme til å forpakte bort vår nasjonale styringsrett til EUs energibyrå (ACER). Regjeringa har lagt fram sin anbefaling, Stortinget avgjør spørsmålet allerede i mars!

Du har fått installert ny strømmåler fordi det er et pålegg i elmarkedsdirektivet fra EU. Hensikten er ikke å spare strøm, men at du skal bruke mer strøm når det er billig. Det vil oftest si på natta. Når du vasker klær og lager middag på dagtid, kan det bli dyrt!

Stadig flere kabler til utlandet og styring av strømflyten dit EU trenger den mest, betyr at vi gradvis «importerer» den europeiske strømprisen. Ved at industrikonsern får mulighet til å reservere kapasitet på strømnettet, presses prisene ytterligere i været. Strømprisen i Norge er på 25-40 øre/kWh, i Storbritannia er den på 70 øre.

Det er vi forbrukerne som får regninga for å bygge nettet fram til kablene. Inntektene fra kablene skal ikke brukes til å redusere strømpris, EU-kommisjonen mener disse inntektene skal gå til å legge nye kabler."

Les Dag Seierstads artikkel om samme tema under "les mer."

 

Energiunion som splitter

Av Dag Seierstad

Debatten om Norge skal slutte seg til EUs energiunion reiser mange problemstillinger:

* Hvor stor overnasjonal myndighet rår energibyrået Acer over?

* Hva skjer med strømprisen hvis det bygges flere kraftkabler til andre land?

* Bør Norge gå inn i rollen som Europas «grønne batteri»

* Eller skal vi heller eksportere varer produsert med særlig lave utslipp av klimagasser?

Om det overnasjonale: Regjeringa skriver i sitt EØS-notat datert 21. april 2017: «Når det gjelder situasjoner som involverer mer enn ett land, kan Acer ha beslutningsmyndighet i tekniske spørsmål, i spørsmål som knytter seg til et regulatorisk regime for forbindelser mellom to land og i vurdering av unntak knyttet til nye forbindelser." I den såkalte vinterpakka fra 2016 foreslår EU-kommisjonen at Acer må få økt sin vedtaksmyndighet i overnasjonal retning, og at vedtak må kunne fattes med simpelt flertall og ikke med krav om kvalifisert flertall.

Om kraftkablene til utlandet: Statnett har fått konsesjon på to nye kabler, en til Tyskland og en til Storbritannia. I tillegg er det søkt om konsesjon for en kabel til Skottland (NorthConnect). Bak søknaden står Agder Energi, Lyse Produksjon, E-CO (eid av Oslo kommune) og Vattenfall. Så langt har det vært en grei sak å få til kabelsamarbeid med andre land, også med EU-land, uten å avgi suverenitet til EU.

Om det «grønne batteriet»: Dette temaet splitter klima-aktivister på grunnleggende vis. Mange hevder at det må være et overordna mål å erstatte kullkraft i andre land med eksport av utslippsfri norsk vannkraft. Andre framholder at det nå er bygd ut så mye sol- og vindkraft i EU at det vi kan tilby av såkalt balansekraft er nokså marginalt. EU hadde i 2016 bygd ut sol- og vindkraft med en kapasitet på 250 gigawatt, og vil om få år ha dobla denne kapasiteten. Med de to nye kablene til Tyskland og Storbritannia, er eksportkapasiteten vår oppe i 9 gigawatt. EU har for lengst satt inn stor innsats for å utvikle egne løsninger mye nærmere kraftverk med store utslipp. Det jobbes med mer effektiv batteriteknologi, andre former for energilagring og raskere utbygging av strømnettet mellom EU-land med ulike meteorologiske forhold når det gjelder vindforhold og solskinn.

Om effektkjøring av norske vannkraftverk: Effektkjøring av et vannkraftverk innebærer at kraftverket startes og stoppes med korte mellomrom. Skal det produsere balansekraft for sol- og vindkraftverk, kan start og stopp skje mange ganger i døgnet, i ekstreme situasjoner flere ganger i timen. Dette setter spor etter seg i landskapet på en helt annen måte enn det vi kjenner som sesongendringer i innsjøer og elver. Stadig veksling mellom sterk strøm og tørrlegging kan drepe vegetasjon, bunndyr, fisk og yngel samtidig som gytepartier kan bli ødelagt. Problemene er størst for kraftverk med utløp til elv. Da kan økt effektkjøring gå hardt utover artsmangfoldet nedafor kraftverket.

Om strømprisen: Det har vært intens diskusjon om flere kabler vil øke strømprisen i her i Norge. NVE har regna seg fram til at strømprisen vil stige 6–7 øre per kilowattime (kWh) fram mot 2030. En utredning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet kom til at prisen ville øke med tre øre. Det som påvirker strømprisen mest, er hva som skjer med prisen på kull og gass og CO2 i tida framover. EU-kommisjonen oppnevnte i oktober 2016 ei ekspertgruppe med oppdrag å utrede behovet for kraftutveksling i Europa. Ekspertgruppa la i november 2017 fram konklusjonene sine i et 30 siders dokument («Towards a sustainable and integrated Europe». Der foreslår gruppa at nye kabelforbindelser må bygges

* dersom strømprisene i to naboland/naboregioner avviker med mer enn to euro per megawattime (MWh)

* dersom overføringskapasiteten er under 30 prosent av det maksimale strømforbruket i landet,

* og dersom overføringskapasiteten er under 30 prosent av den samlede fornybarkapasiteten i landet.

Nye overføringskabler bør også vurderes hvis overføringskapasiteten er mellom 30 og 60 prosent i de siste to krava. Disse tre krava er et forslag fra ekspertgruppa som foreløpig ikke er behandla i EU-kommisjonen. Det første kravet er en klar markering av at det er et viktig mål for energiunionen at strømprisene skal ligge på samme nivå i alle land som er med i unionen – og at det må bygges nok overføringskabler til at dette målet kan nås. Britiske strømpriser er vanligvis mer enn 20 euro høyere enn de norske. Med de eksportkablene for strøm som er planlagt, kan oppimot 60 prosent av norsk strøm eksporteres til EU.

Om eksport av varer produsert med lave utslipp: Basert på billig vannkraft kan kraftkrevende produksjon foregå i Norge med mindre utslipp av klimaskadelige gasser enn i mange andre land. Naturvernforbundet har derfor konkludert slik:«Den fornybare energien må brukes i Norge slik at utslippene kuttes, og overskuddskraft bør eksporteres gjennom eksisterende kabler og indirekte gjennom energiintensive varer og tjenester." Bellona har argumentert i samme retning: «Vi vil trenge silisium til solceller, ferrolegeringer til vindmøller og aluminium til lette, gjenvinnbare produkter. Disse materialene må produseres med lavest mulig miljøbelastning. Bellona mener at deler av norsk industri, som har de laveste utslipp i verden per produsert enhet, har en viktig rolle i utvikling av fremtidens materialer. En økning av denne produksjonen i Norge kan derfor bidra til å redusere utslipp andre steder." «Klimatiltak i norsk industri», Bellona Policynotat 1/2012)

Denne artikkelen er publisert i Klassekampen.

Blant kildene:

* Regjeringas EØS-notat om «Europeisk Energiregulatorbyrå (Acer). 21.4.2017

* Marci Scipioni: «De novo bodies and EU integration: What is the story behind EU agencies’ expansion?» Journal of Common Market Studies 28. august 2017

«Overordnet vurdering av miljøvirkninger i norske vassdrag som følge av økt kraftutveksling med utlandet», NVE 5. desember 2013


Kommentarer   

0 #1 Geir Ivar Jørgensen 26-02-2018 10:18
I denne saken er det helt riktig å utøve nasjonalisme og proteksjonisme for å verne folkets viktigste ressurs for levekår og livskvalitet i Norge. Det er et felleseie som folket selv skal forvalte. Det er folkets rett i henhold til den norske Grunnloven. Det er ikke en rett politikere kan overse.

Energi er av de aller viktigste primærbehov vi har. Det er på linje med mat, drikke, tak over hodet, klær og transport. Det er nasjonale politikeres viktigste oppgave å sørge for at folkets primærbehov i størst mulig grad kan møtes ved selvberging og selvforsyning.

Å gjøre folket avhengig av at primærbehovene møtes av fremmede utenlandske politiske krefter er et nasjonalt svik.
0 #2 Mark D. Chapman 08-03-2018 14:52
Det utrolig er at MDG har gått inn for ACER. De hevder at dette vil sikre mer fornybar energi i Norge og Europa.
Ikke bare viser det nok en gang deres manglende forståelse av EUs hovedmål: å styrke Europeisk kapitalisme.
Det er også uttrykk for en mangel på forståelse av nærhet mellom folk og politikk: At styringen flyttes lenger unna gjør jo ikke poltikken automatisk mer miljøvennlig.
Riktignok har norge hengt håpløst etter i utviklingen av fornybar energi noe oljeøkonomien og AP og høyresida må ta skylda for (som å tillate at en av verdens beste produsentere av solceller ble solgt ut av landet....), men det er ingen garanti for at det vil endre seg med ACER.
Vi må kjempe for en miljøvennlig politikk her i landet og en kraftig satsning på annen fornybar energi enn vannkraft, men det gjør vi like godt (for ikke å si sikrere) utenfor ACER.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode