Miljø og kollektivtrafikk

Ruter: Ambisiøst mål om utslippsfri kollektivtrafikk innen 2028

Ruter: Ambisiøst mål om utslippsfri kollektivtrafikk i 2028

Ruter har som ambisjon at kollektivtrafikken i Oslo og Akershus skal være utslippsfri i løpet av de neste ti årene. Det innebærer at alle busser, båter, minibusser og drosjer som kjører for Ruter skal ha utslippsfri drift i løpet av 2028.

– Målet er å ha et betydelig antall elbusser i Oslos gater og elektriske båter mellom Aker brygge og Nesodden i løpet av 2019, når Oslo er miljøhovedstad, sier administrerende direktør i Ruter Bernt Reitan Jenssen.

Det er særlig buss og båt som står overfor en stor omstilling i overgangen til elektriske løsninger. De utslippsfrie løsningene vil fases inn når nye kontrakter skal inngås, forutsatt at egnede utslippsfrie kjøretøy er tilgjengelig i markedet. Ruter antar at spesialtransporten kan være utslippsfri i 2022, båtene i 2024 og alle busser i 2028.

I rapporten «Utslippsfri kollektivtransport i Oslo og Akershus» som Ruter har utarbeidet, er det gjort beregninger for å finne egnet tidspunkt for overgang til utslippsfri teknologi på de ulike transportmidlene. Tidspunkt for fornyelse av kontraktene, kompetanse som kreves for å gjennomføre omstillingen, tilgjengelig utslippsfritt materiell på markedet, samt kostnader på materiell og infrastruktur er med i vurderingen.

Her jobbes det bra!

 

Ruter har som ambisjon at kollektivtrafikken i Oslo og Akershus skal være utslippsfri i løpet av de neste ti årene. Det innebærer at alle busser, båter, minibusser og drosjer som kjører for Ruter skal ha utslippsfri drift i løpet av 2028.

– Målet er å ha et betydelig antall elbusser i Oslos gater og elektriske båter mellom Aker brygge og Nesodden i løpet av 2019, når Oslo er miljøhovedstad, sier administrerende direktør i Ruter Bernt Reitan Jenssen.

Det er særlig buss og båt som står overfor en stor omstilling i overgangen til elektriske løsninger. De utslippsfrie løsningene vil fases inn når nye kontrakter skal inngås, forutsatt at egnede utslippsfrie kjøretøy er tilgjengelig i markedet. Ruter antar at spesialtransporten kan være utslippsfri i 2022, båtene i 2024 og alle busser i 2028.

I rapporten «Utslippsfri kollektivtransport i Oslo og Akershus» som Ruter har utarbeidet, er det gjort beregninger for å finne egnet tidspunkt for overgang til utslippsfri teknologi på de ulike transportmidlene. Tidspunkt for fornyelse av kontraktene, kompetanse som kreves for å gjennomføre omstillingen, tilgjengelig utslippsfritt materiell på markedet, samt kostnader på materiell og infrastruktur er med i vurderingen.

 

2028 er ambisiøst, men realistisk

– Ruters beregninger tilsier at det er et ambisiøst, men realistisk mål at kollektivtransporten i hovedstadsområdet skal være utslippsfri i løpet av de neste ti årene. Vi skal etterspørre og ta i bruk teknologi som på sikt vil gi rimeligere løsninger, og det mener vi kan skje før 2028, sier Reitan Jenssen.

Bra for samfunnet

Klimautslipp fra kollektivtransporten utgjør fire prosent av utslippene fra transportsektoren i Oslo. Med utslippsfri kollektivtransport, som i praksis vil være batterielektrisitet eller hydrogen som energibærer, vil alle direkte utslipp av lokal luftforurensing og klimagasser fra motorene fjernes.

Overgangen til utslippsfritt vil i perioden 2020-2030 anslagsvis gi en samfunnsøkonomisk besparelse fra reduserte utslipp på mellom 130 og 240 millioner kroner. Da er klimagassreduksjoner og reduserte helseutfordringer fra lokal luftforurensing inkludert.

Et mål som Ruter fortsatt skal oppfylle er fossilfri kollektivtrafikk innen utgangen av 2020. Det innebærer at kollektivtrafikken kun skal benytte fornybar energi, som i praksis vil si biodrivstoff. Trikk og T-bane er allerede utslippsfri.

Utslippsfri spesialtransport i 2022Med krav til utslippsfrie løsninger i alle nye kontrakter for spesialtransporten, vil alle minibusser og drosjer kunne være elektriske i 2022. Det krever at det kommer flere utslippsfrie minibusser på markedet. Per i dag har Ruter ti batterielektriske minibusser som kjører på Romerike. Disse var trolig de første i verden da de ble satt i drift i august 2017.

 

I 2024 kan båttransporten være ren

Båtene som går mellom Nesodden og Aker brygge kan bygges om til å bli batterielektriske innenfor eksisterende kontrakt. Det kan skje allerede i 2019, forutsatt at infrastruktur for lading kommer på plass i tide. Øybåtene som kjører til Oslos små øyperler, kan bli elektriske gjennom ny kontrakt fra 2021.

De lange linjene på hurtigbåtene krever et høyt energibehov. Ruter antar at det kan være mulig med en hydrogenløsning i 2024, men det forutsetter at hensiktsmessig teknologi blir tilgjengelig.

 

1200 utslippsfrie busser i 2028

Bussdriften er mest kompleks, og 90 prosent av utslippene fra kollektivtransporten kommer derfra. I 2028 vil disse utslippene i hovedsak være borte, når alle de 1200 bussene er blitt stillegående og utslippsfrie. Ruter har i dag fem hydrogenbusser i ordinær drift og seks batterielektriske busser, som inngår i en toårig pilot.

Teknologiskiftet vil skje fortløpende etter hvert som Ruters 23 kontrakter skal fornyes. En sentral forutsetning er at hensiktsmessig utslippsfritt materiell er tilgjengelig tidsnok. For bybusser er det et godt utvalg i markedet i dag, mens det ikke finnes utslippsfrie busser som benyttes for kjøring i store deler av Akershus. De første helt utslippsfrie busskontraktene forventes å komme i drift mellom 2020 og 2022. Til 2028 vil alle bussene være utslippsfrie.

Ruter vil også benytte endringsordrer i eksisterende kontrakter for å fase inn elbusser raskere. I 2019 er målet å ha flere elbusser på sentrale linjer i Oslo.

(tekst fra Ruter)


Kommentarer   

+2 #1 Stein Guldbrandsen 18-03-2018 08:49
Ruter bør ikke andre oppgaver enn hva eierne har. Det Oslo og Akershus som eier Ruter. Oppgaven er å bestille kollektivtrafik k gjennom anbudsutsetting . Det er en avpolitisering når bestillerselska pet blir framstilt som en suksessvirksomh et. Æren for miljøpolitisk mål og handling skal tilfalle de politiske flertall som setter dem.
Selve anbudssystemet gir dyrere og dårligere kollektivtrafik k enn å drive i egenregi. Mellom 10 og 20 prosent av hva fylkeskommunene bruker til kollektivtrafik k blir borte med systemet. Gjennom anbudene fullfinansierer Oslo og Akershus materiellet, men bussene brukes bare omlag 2/3 av levetida. Anbudsvinnerne tar ut flere hundre millioner kroner i året. Konkurranseavde lingene i Ruter og busselskapene er stor, kompetente på konkurranserett og -økonomi og koster mye, men er fullstendig unyttig i forhold til drift av kollektivtrafik k.
Anbudssystemet gjør at kompetansen til de ansatte som utfører tjenesten ikke benyttes til kvalitetsforbedring
De politiske flertall som har gitt Ruter et mål om å ha utslippsfri kollektivtrafik k skal ha æren for målet. Større ære skal de ha når de vedtar å nedlegge bestillerselska pet Ruter, og tar kollektivtrafik ken tilbake i egenregi

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode