Miljø og kollektivtrafikk

Er det bilfritt sentrum eller netthandelen som gir butikkdød?

Er det bilfritt sentrum eller netthandelen som gir butikkdød?

Nettavisens Pål Nisja Wilhelmsen er tydelig på at bilfritt sentrum ikke bidrar til færre butikker i Oslo sentrum:

"Bilfrie sentrum gir verken mindre handel eller mindre folk. Snarere tvert imot. Folk som påstår det bør sendes sporenstreks til København, Brüssel, Madrid eller Freiburg. Det er en viss vridning mot kjøpesentre utenfor byer i storbyer verden over, de som er med gratis parkeringsplasser. Samtidig går det ikke utover sentrum siden de fleste byer samtidig også har en befolkningsvekst. Tilbud og etterspørsel.

Det blir faktisk flere butikker i Oslo. I 2017 var det 11 flere butikker enn i 2016 i Oslo. Som Oslo Handelstandsforening skrev da jeg spurte, ved Lars Fredriksen:

- Spådommen om butikkdøden er fortsatt betydelig overdrevet."

Les Pål Nisja Wilhelmsens artikkel nedenfor.

 

Er det bilfritt sentrum eller netthandelen som gir butikkdød?

Av Pål Nisja Wilhelmsen, Nettavisen

Ekspertene har talt. Vi får færre butikker, det er vanskeligere å drive butikk og snart er sentrum dødt.

Bare så synd de tar feil.

Butikkene har en helt annen situasjon å forholde seg til. Først noen fakta om hva som skjer.

Skal vi tro sjefen i Europris, Pål Wibe, i 2017 handler alt om vekst:

- I handel er vekst den magiske faktoren sa han til Dagens Næringsliv i april det året.

Vekst er ordet. Flere nye butikker. I byer som Cleveland, Memphis og Chicago har antall nye butikker langt oversteget behovet og etterspørselen.

Er det nettets skyld?

Nei, netthandel er rundt 1 av 10 transaksjoner i handelen for privatpersoner, altså deg og meg. Det er mulig netthandelen har påvirket enkeltbransjer sterkt, som reise, men generelt er det lite nettet har tatt fra store områder innenfor handelen. Foreløpig i hvert fall.

Er det bilfritt sentrum?

Nei, selvfølgelig ikke. Bilfrie sentrum gir verken mindre handel eller mindre folk. Snarere tvert imot. Folk som påstår det bør sendes sporenstreks til København, Brüssel, Madrid eller Freiburg. Det er en viss vridning mot kjøpesentre utenfor byer i storbyer verden over, de som er med gratis parkeringsplasser. Samtidig går det ikke utover sentrum siden de fleste byer samtidig også har en befolkningsvekst. Tilbud og etterspørsel.

Blir det færre butikker?

Nei. Det blir faktisk flere butikker i Oslo. I 2017 var det 11 flere butikker enn i 2016 i Oslo. Som Oslo Handelstandsforening skrev da jeg spurte, ved Lars Fredriksen: - Spådommen om butikkdøden er fortsatt betydelig overdrevet. De 36 574 som jobber i butikker (detaljhandel som det kalles) trenger ikke å være overdrevet opptatt av etterutdanning. Ser man til USA ble det åpnet 2.7 butikker for hver butikk som la ned. Fysiske butikker, altså.

Så hva er da problemet?

Butikker som selger nips og kjøkkenutstyr har gått dukken, det samme gjorde Spaceworld Soundgarden. Samtidig har andre butikker krøpet seg fram, svenske og danske kjedebutikker og nye butikker som spesialiserer seg. Det er helt normalt, og har ingenting med tollgrenser eller svenskehandel å gjøre (hvem reiser til Sverige for en stekepanne?). Antall parkeringsplasser i sentrum er heller ikke greia. I tillegg forsvinner generiske kjedebutikker som blir erstattet med spesialiserte utsalg. Alle undersøkelser fra USA viser at antall butikker først og fremst styres av om nivået på etableringer er i takt med befolkning og etterspørsel.

Hva med framtiden?

Det er ingen handelsakopalypse. Butikkene forsvinner ikke, men vil alltid justeres for tilbud og etterspørsel. Det er begrenset hvor mange matbutikker vi kan ha, og hvor mange steder du kan kjøpe kjøkkenhåndklær. Skal vi tro de virkelig ekspertene, de som jobber med å tenke på framtiden for handel og ikke bare synse om egen feilaktige oppfatning av virkeligheten så er dette de fem trendene som du og jeg vil merke:

1. Bedre butikkopplevelser

Mer informasjon, flere valg og enklere å finne det man vil ha. Slik som at kun ett plagg vises fram hvor alle størrelser er tilgjengelig ved automatikk gjennom digitale display, som allerede finnes i jeansbutikken Hointer.

2. Hjemlevering

Butikkene blir mer utstilling av varer (spesielt større ting) hvor varer kommer (raskt) hjem til den som er innom butikken. Allerede nå finnes det varehus i Tokyo hvor du ikke går ut  med poser fordi alt blir levert hjem til deg senere på dagen.

3. Automatikk

Noen ting blir borte, enklest forklart vil vi automatisk få vaskepulver og melk levert hjem. Det gir mer plass for spesialbutikker og spisset utvalg.

4. Flatere struktur

Det blir ikke bare kjedebutikker framover siden det blir billigere og enklere med lager, bestilling og alle systemene som koster penger og som gir stordriftsfordeler.

5. Nett og fysisk jobber sammen

Det vil ikke være nettbutikk vs fysisk butikk, men to sider av samme mynt. Dog viktig å ha begge sidene.

(publisert i Nettavisen)


Kommentarer   

0 #1 Tom Just 16-06-2018 13:16
Iflg Kapital har detaljomsetning en i Oslo falt i mange år allerede. Så begrensninger i biltrafikken kan ikke være årsaken. I den flere år gamle Kapital-artikke len ble det lagt lite skyld på digitalhandel. Men at kjøpesentrene utenfor byen, - som de Olav Thon-eide kjøpesentrene rett over grensen, tar større markedsandel.

Prisen på tobakk, øl, vin, poteter, Coca-Cola, medisiner, tannbørster og rødt kjøtt (jeg har bare giddet ta med produkter der prisen i Norge er to - tre ganger så dyrere enn i Sverige) er så stor at det er direkte økonomisk uansvarlig ikke å benytte seg av tilbudene fra kjøpesentrene til FrP-støtten Olav Thon - rett over grensen.

Det er også slik at stadig flere av de som bor i Oslo pendler - fra andre land! Polakker og Latviere handler hjemme der prisene på omtrent 'alt' er mye billigere enn i Oslo sentrum. Hvor mange Polakker og andre EU-borgere som oppholder seg og arbeider i Oslo - er det ingen som vet! Hvordan kan vi vite det? Vi er jo medlemmer av Schengen!
0 #2 Tord Steiro 18-06-2018 22:30
Det er ikke nettbutikkene som dreper sentrum. Det er det faktum at folk foretrekker å handle der de bor. Og befolkningstyng den ikke bor i sentrum, så handler de ikke der heller. For det er ikke sentrum lenger. Det er usentralt.

Et spesialcase er dog villastrøk utenfonfor sentrum. Villastrøk med store hus, store hager, og ofte høye hekker. Gjerne langt fra nærmeste handlesenter, fra nærmeste offentlige sosiale møteplass, og langt fra det vi forbinder med sentrum: Et levende bymiljø. Et villastrøk har ingen bykvalitet, og liten grad av fortetting. Så blir det heller smått med kollektivtilbudet.

Men det gjør ikke noe, for alle kjører bil. Til nærmeste kjøpesenter.

Og når kjøpekraften primært bor i villastrøk, så dør byen.

Netthandel eller ikke. Bilfritt sentrum eller ikke.
0 #3 Arvid Sivertsen 18-06-2018 22:36
Ikke glem skyhøye husleier. Ta gjerne en prat med Kaffegutta i Vogtsgate på Torshov. De kan fortelle hvor skoen trykker.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode