Miljø og kollektivtrafikk

Bompenger: Nøkkelen ligger i hva vi bruker pengene på

Bompenger: Nøkkelen ligger i hva vi bruker pengene på

Leder i Oslo SV, Sunniva Holmås Eidsvold er uenig med sin bystyrekollega fra Stavanger, Eirik Faret Sakariassen, om bompenger. Hun skriver blant annet:

"I Oslo gjennomfører SV i byråd en sosial og grønn transportrevolusjon. Vi gjennomfører en historisk satsing på kollektivtrafikk, sykkel og gange samtidig som vi reduserer biltrafikken, bedrer luftkvaliteten og kutter klimagassutslippene. Omstillingen vi står midt oppe i er helt nødvendig av hensyn til miljø og helse, men den er også sosial.

Nøkkelen ligger i hva vi bruker pengene på. I Oslo bruker vi over 90 prosent av bompengene på kollektiv og sykkel. Pengene fra bomringen har gått til å øke avgangen på buss, trikk og bane, og bygge sykkelveier. Samtidig som vi har økt bompengene, ser vi en historisk økning i kollektivreiser og reduksjon i biltrafikken.

Mindre bilbaserte byer er bedre både for mennesker og miljø, og det skaper plass til de tingene som vi i SV er glade i: grøntområder, lekeplasser, bebyggelse som gir korte avstander til jobb og barnehage, og mulighet til å bygge effektive kollektivsystemer.

Jeg er gjerne med på å ta i bruk ny og mer rettferdig teknologi for veiprising, der alle må betale basert på hvor langt de kjører og ikke om de tilfeldigvis passerer en bom. Her er teknologien ennå ikke klar. I mellomtiden så må vi tenke nytt om sløsing med felles ressurser til store motorveiutbygginger rundt byene, ikke om bompenger. Jeg kan derfor ikke skjønne hvorfor venstresida skal gi fra oss et av de mest effektive virkemidlene for å skape oss de byene vi ønsker oss," skriver Sunniva blant annet.

Les hele hennes artikkel under "les mer."

 

SV og bompengene

Av Sunniva Holmås Eidsvoll, leder Oslo SV, gruppeleder Oslo SVs bystyregruppe

Min SV-kollega, Eirik Faret Sakariassen fra Stavanger, mener vi må tenke nytt om bompenger. Han hevder at bompenger er usosialt, urettferdig og ulogisk og mener at SV nasjonalt burde bruke de samme argumentene. Det er etter min mening uklokt, og en nedsnakking av viktige seire.

I Oslo gjennomfører SV i byråd en sosial og grønn transportrevolusjon. Vi gjennomfører en historisk satsing på kollektivtrafikk, sykkel og gange samtidig som vi reduserer biltrafikken, bedrer luftkvaliteten og kutter klimagassutslippene. Omstillingen vi står midt oppe i er helt nødvendig av hensyn til miljø og helse, men den er også sosial.

Nøkkelen ligger i hva vi bruker pengene på. I Oslo bruker vi over 90 prosent av bompengene på kollektiv og sykkel. Pengene fra bomringen har gått til å øke avgangen på buss, trikk og bane, og bygge sykkelveier. Samtidig som vi har økt bompengene, ser vi en historisk økning i kollektivreiser og reduksjon i biltrafikken.

Forskning viser at menn med høy og middels inntekt er overrepresentert i bompasseringene, mens kvinner med lave inntekter er underrepresentert. De med lav inntekt sykler, går og tar i større grad kollektivt. Undersøkelser har vist at kun åtte prosent av barnefamiliene må passere bomring for å levere eller hente i barnehage. Bompenger som går til kollektiv kan dermed virke utjevnende.

Mindre bilbaserte byer er bedre både for mennesker og miljø, og det skaper plass til de tingene som vi i SV er glade i: grøntområder, lekeplasser, bebyggelse som gir korte avstander til jobb og barnehage, og mulighet til å bygge effektive kollektivsystemer. For å nevne noe.

Det er fattige som oftest bor i boliger med motorveien som nærmeste nabo som rammes når kollektivtrafikken ikke bygges ut. Jeg kan derfor ikke skjønne hvorfor venstresida skal gi fra oss et av de mest effektive virkemidlene for å skape oss de byene vi ønsker oss.

Jeg har respekt for Stavanger SVs nei til bompenger, fordi alt for mye av pengene i Stavanger skal gå til forurensende veiprosjekter. Oslo SV stemte mot bompengepakken i forrige periode nettopp fordi det var en forurensningspakke der ikke en gang Fornebubanen eller ny sentrumstunnel for T-banen var finansiert. Men etter valget ble pakken i Oslo reforhandlet til et grønt kollektivløft.

Jeg er gjerne med på å ta i bruk ny og mer rettferdig teknologi for veiprising, der alle må betale basert på hvor langt de kjører og ikke om de tilfeldigvis passerer en bom. Her er teknologien ennå ikke klar. I mellomtiden så må vi tenke nytt om sløsing med felles ressurser til store motorveiutbygginger rundt byene, ikke om bompenger.


Kommentarer   

0 #1 Merete Kosberg 13-10-2018 13:22
Oslo og Stavanger/Sandn es med OMEGN kan ikke sammenliknes. Eirik Faret Sakariassen vet hva han snakker om, da han faktisk bor i Rogaland.
0 #2 Harry Inge Tryggvason 13-10-2018 13:24
Det er også forskjel på bomringer som brukes for å redusere trafikken, grunnet forurensing eller av kapasitetshensy n, og bommfinansiert veistrekninger. Det siste ser jeg på som en feil form for skattlegging, den første må vi nok leve med.
0 #3 Inger Marie Kyle Frogner 13-10-2018 15:30
Hva var reise (flyregningen) til Egenes nå.igjen ?
Hva er summen av tjenestereiser med fly som politikere benytter seg av per år ? Hva er teknologi digitalt søppel ( smartbyer ?)og hva betyr rammene som i vilkårene for et godt nok liv for folk flest , har det betydning hvor god råd en har sett i sammeng med helse for folk flest , ja , utvilsomt !
Vi kan ikke ha jålemiljøvern som først og fremst vanlige arbeidsfolk skal belastes for og vi kan ikke alene ta ansvaret for miljøvernet på kloden , det vil kun føre til betraktelig dårligere livsvilkår og rammer som.i dårligere psykososiale vilkår for folk flest - som igjen betyr økte kostnader i bhg skole psykisk helsevern psyniatri og somatikk . Fordi dårligere psykososiale rammer for arbeidsfolk , urettferdighet ,-usosialitet , store forskjeller mellom mennesker ikke bare undergraver tro på , tillit og praksis til et demokrati på kort sikt men ødelegger folkehelsa og øker utgiftene fordi" alt henger sammen med alt "altså øker utgiftene og livsvaner mønstre som folk har vil ikke endre seg blant annet fordi en ved hjelp av bom (som er særlig merkbart og synlig for folk flest )skaper mismot mangel på tillit til at politikere ( som ikke lytter og ikke empatiserer ) vil mennesker vel " bare " vil øke beskatningen , " ta " fea folk flest . ..?
0 #4 Johnny Sjøberg 14-10-2018 01:01
Høyrepolitikken som vi har drevet på med i årtier er å erstatte en progressiv skatt på inntekt og formue - med avgifter og egenandeler som er lik for direktøren og minstepensjonis ten. Nå får de rike alle sine avgifter dekket gjennom stor skattelette, inntil 2000 kroner dagen !
0 #5 Svein Wisth 14-10-2018 01:03
Jeg er så gammel at jeg husker den gangen Norge var et sosialdemokrati , og det var noe som het progressiv beskatning. Det gikk ut på at de rike betalte mer skatt enn de som tjente lite. Dermed kunne stat og kommuner bygge landet. Etter at markedsliberali smen ble landets styreform på 80-tallet, ble skattesystemet lagt om fra direkte skatter til indirekte skatter, dvs. at man gikk over til et system med avgifter som var likt for alle, dvs. at de rike ikke betalte mer enn de med små inntekter. Kapitaleierne har fått store skattelettelser og arbeidstakerne har fått skatteøkninger i form av nye og økte skatter og avgifter, som f.eks. eiendomsskatt og bomavgifter, flyseteavgifter , sukkeravgifter, el-avgifter, bensinavgifter, parkeringsavgif ter, tobakksavgifter , alkoholavgifter etc. etc.
+1 #6 Romy Rohmann 14-10-2018 10:02
En flat avgift er en urettferdig avgift det er det samme hva pengene brukes til. Bompenger er usosialt. Og når til og med de som har penger til å kjøpe «snyltebiler» slipper unna er det dobbelt urettferdig.
0 #7 Jann Krangnes 14-10-2018 13:08
Selv om bompengene brukes fornuftig endrer ikke dette noe på klasseperspekti vet når det gjelder innkreving av skatter og avgifter. De fattigste må betale likt med de rikeste. Dette er etter min mening usolidarisk.
+1 #8 Per Inge Østmoen 14-10-2018 18:52
Hvorfor veiprising?

Bompenger - eller annen form for veiprising - gjør at bilister ikke lenger har fri ferdsel på offentlig vei slik vi hadde tidligere, men at vi som kjører bil skal betale for å kjøre på veien. Dette betyr at fri ferdsel på offentlig vei har gått over fra å være et anerkjent fellesgode, til en tjeneste som man må betale for. Allerede her ser vi at veiprising representerer et brudd med den tidligere erkjennelsen av at fri ferdsel på offentlig finansiert vei var et fellesgode.

Før veiprisingen/bo mpengene kom, kunne alle bilister i hele landet kjøre så mye de ville på veien. Selve kjøringen var gratis uansett lengde eller tidspunktet for kjøringen, selv om bilkjøp, forsikring, veiavgift, drivstoff, vedlikehold og verkstedsutgift er naturlig nok var og er den enkelte bileierens ansvar.

Det er ingen logikk i at fellesgodene skole, høyere utdannelse, trygder, pensjoner og sykehusbehandli ng skal være gratis, mens fellesgodet offentlig vei skal være brukerfinansier t med veiprising. Problemet er at mange politikere ikke klarer å se at fri ferdsel på offentlig vei er et fellesgode.

At man kan kjøre sin egen bil når man vil og hvor man vil, er nettopp hva som gjør den førerkontroller te privatbilen unik. Intet annet fremkomstmiddel har alle bilens fordeler.

Veiprising bryter med dette. Hvorfor skal ikke rike Norge ha råd til offentlig finansiering av vei?

Noen er sinte på elbilene, og kaller dem "snyltebiler." Men det er ikke på grunn av elbilene at fri ferdsel på offentlig vei har blitt erstattet av veiprising/bomp enter. Veiprisingen forsvinner ikke selv om også elbilene må betale. Derfor er veiprisingen problemet, og altså ikke elbilene.

Elbil er dessuten svært bra, fordi elbil gjør at vi kan ha bil uten å bruke fossile og dermed ikke-fornybare ressurser. Ingenting er bedre enn at private kjøretøyer - og annen transport - foregår med fornybar energi.

Det eneste som kan stoppe det galopperende veiprisingsvanv iddet som belaster husholdningene mer og mer, er at vi går sammen om å kreve fri ferdsel på offentlig vei. Den mest rettferdige løsningen er at staten finansierer offentlig vei, gjerne sammen med en flat veiavgift som alle betaler uansett kjørelengde. Veiavgiften bør være flat for å spre omkostningene på mange, på samme måte som vi finansierer sykehusbehandli ng for de syke selv om vi selv ikke ligger på sykehus, og vi betaler gjennom skatteseddelen for at vi skal ha gratis skolegang - selv om vi er ferdig med skolen.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode