Offentlig styring

Ikke kødd med de gode ordningene

Ikke kødd med de gode ordningene

Kristin Berg, rådgiver i Handikapforbundet er fortvilet:

"Det er dette jeg blir så sliten av, kan dere begripe det! Det er alle disse ekstra sakene som tar tid, alt som i bunn og grunn handler om surr og dårlig koordinering, det er dette jeg blir så møkka lei, du får overse ordbruken!

Jeg er så heldig at jeg tilfeldigvis bor i et fantastisk land som gir meg gode muligheter til å bruke mine ressurser, det er jeg utrolig takknemlig for. Vi har en sosial forsikringsordning som alle nyter godt av i ulike livsfaser og situasjoner. Folketrygden må dere ikke «kødde med» det er verdens beste system som bidrar til å utjevne forskjeller i samfunnet. Den hjelper oss når livet tar oss til steder hvor vi trenger hjelp og støtte. Derfor er jeg en rotfestet motstander av at folketrygden skal bygges ned. Eksempelvis vil overflytting av såkalte enkle hjelpemidler til kommunene være en krise for mange mennesker. Dette vil bare gi økte forskjeller og enda mer ubegripelig byråkrati som konsekvens.

Men ordningene må håndteres av kompetente personer, de må organiseres i et smidig og velfungerende system. Her oppstår ofte problemet. Svaret på mye bortkastet pengebruk og unødvendig energiforbruk finnes dessverre her, praksis og tafatthet som kun skaper frustrasjon, motløshet og fortvilelse. Dette handler eksempelvis om alle disse telefonsamtalene jeg ikke skjønner poenget med, det er de som river! Alle søknadsskjemaer som bare er systempålagt tøysepraksis. Da snakker jeg ikke om begripelig dokumentasjon som dreier seg om saklig utredning og kvalitetssikring.

I 15,5 år har jeg jobbet i Norges Handikapforbund, nå har jeg startet egen virksomhet. Da må jeg melde ifra til Nav om at jeg har avviklet mitt arbeidsforhold hos Handikapforbundet. Så må jeg gi beskjed om hva foretaket mitt heter og hvilket navn ny lesehjelp er utstyrt med. Dette burde jo være en superbanal oppgave.

Denne gangen var minst syv personer innblandet i et spørsmål om hvordan Nav-giganten ønsker endring av to små opplysninger, dette må da koste penger!

Det er disse mekanismene som må brytes ned, ikke de gode ordningene!

Nav snakker om nærhet til brukeren, det er kanskje en besnærende formulering. For meg er det viktigere med god tilgang til kompetente fagpersoner, da kjenner jeg den nærheten som for meg er nødvendig. Det spiller ingen rolle for meg om vedkommende sitter i Alta eller på Grorud, det jeg trenger er et kortfattet og informativt svar."

Les om hennes erfaring nedenfor.

Oslo: Det rødgrønne prosjektet

Oslo: Det rødgrønne prosjektet

Av og til blir jeg spurt om hvorfor SV, eller jeg selv, ikke stemte for et bestemt forslag i bystyret, forslag som jeg helt naturlig er enig i.

Det politiske prosjektet med en rødgrønt byråd handler om mer enn enkeltavstemninger i bystyret. Det er et spørsmål om å dreie politikken mot venstre. Ap, MDG og SV har framforhandlet en felles politisk plattform som er proppfulle av «SV-seire», og som vi bare får flertall for i bystyret ved at alle de 3 byrådspartiene forplikter seg på dem, - og forhåpentligvis med støtte fra Rødt. En slik felles opptreden sikrer flertall i bystyret for mange viktige SV-saker, og ikke minst: Det binder Ap til ikke å skape andre politiske flertall sammen med Høyre eller Fr.P.

Men det er en rekke typiske SV-standpunkter hvor den politiske debatten og bevisstheten ikke har kommet langt nok til å få flertall i bystyret, og hvor det må gjøres et viktig opinionsarbeid ikke minst utenfor Rådhuset. Det er da å flytte bystyreflertallet som er viktig, og ikke politiske egenmarkeringer. Norge kommer f.eks. ikke nærmere republikk i Norge, selv om dette forslaget fremmes i Stortinget hvert  4. år.

Som jeg ikke kan si ofte nok: De gode politiske flertall og vedtak skapes gjennom kombinasjonen av  bred folkelig mobilisering (og først og fremst det) på den ene siden og på den andre siden: på riktig tidspunkt når saken er moden komme med kløktige politiske initiativ i Rådhuset. Det er ikke i de lukkede rom i Rådhuset den viktigste jobben gjøres, men ute på skoler, arbeidsplasser, fagforeninger og interessegrupper av forskjellige slag.

Slik jobber i alle fall, og jeg har f.eks. de siste dagene satt fokus på politikerlønninger og andre begunstigelser «vanlige» folk må se langt etter. Rødt fremmet forslag i bystyresalen om det samme, som fikk 3 stemmer. Begge deler er initiativ som kanskje på sikt kan gi resultater.

La oss avvikle politikerprivilegier

Avvikl politikerprivilegier

Politikere bør ha det som folk flest. Reise med de samme transportmidler, stå i de samme helsekøene, og ha lønns- og pensjonsvilkår som sammenlignbare yrker.

De første årene jeg var medlem av Oslo bystyre hadde bystyremedlemmer frikort for reiser  med Oslo Sporveier, og frikort til Oslo-kinoen.

I mange år ble medlemmene av bystyrets finanskomite invitert til VIP-losjen på fotballkamper på Ullevål.

Heltidspolitikerne i Oslo kommune (og på Stortinget) hadde en meget raus pensjonsordning; det mange omtalte som gullpensjon: De kunne gå av når de var 65, men vel så viktig: Mens kommunens ansatte måtte jobbe i 30 år for å ha rett til full pensjon så holdt det med 16 år for politikerne.

Sånn kan det selvsagt ikke være, og heldigvis er det i hovedsak ryddet opp i disse eksemplene.

Men fortsatt er det en jobb å gjøre, og jeg tenker særlig på to forhold:

Rause lønninger: I Oslo har ordfører/byrådsleder samme lønn som statsråder (dvs. 1,3 mill), byråder har 90 % av statsrådslønn (dvs. 1,2 mill) og ledere/nestledere av bystyrekomiteer har 91 % av stortingsrepresentantenes lønn (dvs. 845.000). Gjennomsnittslønn i Norge er i overkant av kr. 500.000, så her er det stor avstand i forhold til befolkningen de skal representere.

Bilparkering: Både stortingspolitikere og heltidspolitikerne i Rådhuset disponerer gratis parkeringsplass midt i sentrum av Oslo. Det bør her være samsvar mellom liv og lære. Oppfordringen til byens innbyggere ellers er: Bruk kollektive transportmidler. Her bør politikere på Stortinget og i Rådhuset gå foran: Derfor bør Rådhusets parkeringsgarasje avvikles.

Selvsagt skal det tas hensyn til dem som er i en spesiell situasjon: som funksjonshemming og for noen: særskilte sikkerhetshensyn i en tid med Behring Breivik-er og hatkriminalitet.

Men med store bokstaver vil jeg si: Politikere skal ha det som folk flest, og uten særfordeler.

All makt samles i denne sal.....

All makt samles i denne sal.....

«All makt skal samles i denne sal» er et kjent uttrykk som ofte siteres i forbindelse med prinsippet om at Stortinget skal være det øverste maktorgan i Norge. Dette ble sagt av Johan Sverdrup i 1884 - det året parlamentarismen ble innført i Norge.

Det betyr at den øverste makt ligger i Stortinget, og ikke i regjeringen. Ikke uventet vil regjeringspartiene i regjering som oftest stå for samme standpunkt i Stortinget. Først og fremst fordi partifeller i de to organer selvsagt har prosesser seg imellom. Men ikke unaturlig også fordi at de har samme verdigrunnsyn og er valgt på samme program. Men Stortinget skal ha reelle prosesser, og ikke bare strø sand på regjeringens forslag.

Oslo styres også etter et parlamentarisk system: Byrådet tilsvarer regjeringen, og bystyret tilsvarer Stortinget. Makta ligger i bystyret, som øverste organ i kommunen. Byrådet er bystyrets gjennomføringsorgan og arbeider på delegert fullmakt fra bystyret. Byrådet forbereder saker for bystyret, hvor det selvsagt skal foregå reelle demokratiske prosesser. Fagmiljøer skal lyttes til, interesserte innbyggere skal ytre seg og berørte personer og miljøer høres. Ny kunnskap kan gjøre at bystyremedlemmer og bystyrepartier inntar annet standpunkt enn byrådet.

En slik sak er OBOS sine høyhusplaner i  Middelthunsgate 15-17 på Majorstua. Byrådet har fremmet en sak til bystyret som innebærer et bygg på 14 etasjer og 360 leiligheter, bygget tett innpå Majorstua skole og som i betydelig grad reduserer de fra før av alt for knappe utearealer for skoleelevene.

Byrådspartiene SV og MDGs bystyregruppe har inntatt et annet standpunkt enn byrådet (på samme måte som Høyre og Venstre), og forslaget har ikke flertall i bystyret. OBOS må nedekskalere planene noe.

Venstres gruppeleder Guri Melby skrev på min Facebook-profil: «Dette er vel først og fremst et tegn på at byrådet har gjort en alt for dårlig jobb da de lagde saken - og det bør definitivt være hovedregelen at partiene gjør det samme i byråd/regjering som i bystyre/stortinget. Mener du ikke det?» Og mitt svar var: «Hovedregelen, ja. Men ikke uten unntak. Av og til kan saken få en utvikling etter at saken er avgitt, eller at man faktisk legger til grunn når byrådet/regjeringen avgir saken at uenighet avklares gjennom den videre prosess. Jeg vil heller ikke utelukke at det komme kloke innspill verdt å lytte på i den offentlige debatt eller fra opposisjonspartier i bystyret.»

Venstres gruppeleder mener dette er tegn på svakhet og at byrådet har utført en dårlig jobb. Jeg mener snarere det er et sunnhetstegn når bystyret lytter til tydelige faglige råd og de som særlig blir berørt av beslutningen. Da er det bra at bystyrepartiene ikke har låst standpunktet sitt på forhånd gjennom drøftinger og avtaler i de lukkede rom, men har åpne prosesser og et åpent sinn.

Oslo: Prosjekt ser på etatenes roller, frigjøring av ressurser, kompetanser og organisering av tjenester innen sektor for eldre, helse og sosiale tjenester

Oslo: Prosjekt ser på etatenes roller, frigjøring av ressurser, kompetanser  og organisering av tjenester innen sektor for eldre, helse og sosiale tjenester

Det ligger et betydelig potensiale for forbedre og fornye Oslo kommunes drift og organisering, i en kommune som i stor grad er organisert etter gammeldags New Public Management-tenkning og en topp-tung forvaltning.

Byrådet har derfor nå tatt initiativ til et arbeid for å se på etatenes roller, frigjøring av ressurser, kompetanser og organisering av tjenester innenfor sektor for eldre, helse og sosiale tjenester. Hensikten er å utvikle tjenestene ut i fra innbyggenes behov og samfunnsøkonomisk nytte, og arbeide systematisk med innovasjon for å nå nye radikale løsninger.

Målsettingen med et slikt prosjekt er:

- Politiske målsettinger om økt gjennomføringsevne på satsingsområder skal ivaretas, herunder å styrke analyse og utredningskompetansen i sektoren.

- Tillitsbasert styring og ledelse samt tjenestekvalitet for innbyggerne skal vektlegges.

- Se på organisering av etatene i lys av den digitale utvikling.

- Etatsorganiseringen skal ivareta en klar funksjons- og rolledeling innenfor styringssystemet.

- Redusere dobbeltarbeid og overlappende funksjoner.

- Gjennomgå ansvar og roller knyttet til systemeierskapet innenfor IKT.

- Frigjøre ressurser.

- Vurdere samorganisering av drifts- og stabsfunksjoner der det er hensiktsmessig.

Bydeler og etater deltar i arbeidet som vil pågå i 2017 og 2018 med sikte på realisering i 2019.

Dette heier jeg på!

Rusavhengige, fattige og syke har også stemmerett

Fattige og syke har også stemmerett

I sist nummer av gatemagasinet =Oslo slår jeg et slag for at bostedsløse og rusavhengige også må få stemme, selv om det formelle regelverk om legitimasjon, folkeregister og sånt er en utfordring. Har du levd i 10 eller 20 år med rusavhengighet eller psykiske lidelser har du nok ikke først og fremst hatt fokus på til enhver tid å melde bosted til folkeregisteret, når du de facto er bostedsløs. Sertifikat og førerkort er det tvilsomt om du har. Og det er stor sjans for at banken har nektet  å opprette en bankkonto til en bostedsløs rusavhengig, og da har du heller ikke bankkort som legitimasjon.

Valgloven krever at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg, og det er et absolutt krav. Legitimasjon kan for eksempel være pass, førerkort eller bankkort med bilde, men du kan også bruke annen type legitimasjon. Legitimasjonen må inneholde velgerens navn, fødselsdato og bilde, heter det i instruksen fra departementet.

Og det er her de rusavhengige får problemer. Men kommunen, valgstyret og valgapparatet kan bidra til at de av byens innbyggere som kanskje aller mest er avhengig av at vi har en fungerende velferdsstat skal kunne velge sine folkevalgte. Det kan skje ved å være noe mer fleksible og rause på legitimasjonskravet.

Kan være at den som skal stemme ikke har et plastkort som oppfyller valglovens legitimasjonskrav, men at summen av det vedkommende legger på bordet oppfyller kravet (TT-kort, legitimasjonskort for å selge =Oslo, korrespondanse med NAV eller offentlige myndigheter osv.) Stemmemottaker skal være smidig. Valgsekretariatet i Oslo kommune har forsikret meg at de f.eks. vil godkjenne legitimasjonskortet til =Oslos selgere om vedkommende i tillegg kan oppgi sitt personnummer.

Det holder ikke å ha med seg en venn eller annen person som kjenner deg. Men som det sies: Har du med deg papirer eller kort som gjør at det kan sannsynliggjøres hvem du er, og viktigst: kan oppgi ditt personnummer, så skal dette gå bra.

Og det opplagte: Ingen blir avvist fordi man er rusa, dement eller noen skulle mene du ikke helt er på høyden. Kommer du deg til valglokalet blir du ikke avvist.

Rusavhengige og fattigfolk er avhengig av at vi har folkevalgte som forstår seg på deres problemer. Derfor er min oppfordring til fagfolk, pårørende og hjelpetrengende: Bidra til at bl.a. rusavhengige får benyttet sin stemmerett.

 

Forslag til bystyret: Rydd og saner unødvendige byråkratiske prosesser

Forslag til bystyret: Rydd og saner unødvendige byråkratiske prosesser

Tiden er inne for å rydde og kaste på skraphaugen unødvendige rapporteringsrutiner og byråkratiske prosesser, og desentralisere og delegere mye mer av ansvar og oppgaver. Sammen med Gro Balas har jeg sendt fram et forslag til bystyret om dette:

- Byrådet bes sørge for at alle byrådsavdelinger, etater, bydeler og foretak gjennomgår rutiner, prosedyrer og rapporteringer på sine områder, for å finne handlinger som kan sløyfes.

- Byrådet bes vektlegge de ansattes egne erfaringer med overflødig rapportering, kompliserte fullmakter og regelverk som knapt kan følges. Alle ansatte bør oppfordres til å komme med forslag og innspill, og de ansattes organisasjoner engasjeres for å nå det felles mål om forbedrede tjenester.

- Byrådet gjør en grundig gjennomgang av fullmaktene, med formål å desentralisere/delegere ansvar og oppgaver som ikke trenger sterk sentral  oppfølging. Byrådet bes også vurdere om det vil være hensiktsmessig å gå over til en større grad av avviksrapportering i kvartals, tertial- og årsmeldinger.

- Byrådet orienterer bystyret om resultatene i egen sak.

Forslaget skal behandles i løpet av høsten. Les hele forslaget nedenfor. Kom gjerne med dine innspill.

Hafslund: Offentlig eierskap viktig

Hafslund: Offentlig eierskap viktig

Bystyet vedtok denne uka å kjøpe seg opp i Hafslund ASA slik at dette blir et heleid kommunalt selskap.

Energiforsyningen står helt sentralt i det moderne samfunn. Om strømforsyningen stopper opp, kan det meste gå galt, - så vel i næringsliv, helsevesen, som i våre private hjem. Hvis en potensiell indre eller ytre fiende skulle ønske å lamme det norske samfunn, trenger han ikke først og fremst å bruke raketter, soldater eller terrorhandlinger. Klarer han å lamme el-forsyningen vil det meste av Oslo stoppe fullstendig opp.

Høyresida i Oslo bystyre mener hovedmålet med kommunalt eierskap i energisektoren er "å få avkastning på kommunens tidligere investeringer i form av et høyt og mest mulig forutsigbart utbytte.» Mens bystyreflertallet har understreket at offentlig kontroll med strømnett og energiforsyning er viktig ut fra et overordnet samfunnsansvar og et forvaltningsperspektiv har Høyre og Fr.P kun lagt til grunn kremmerperspektivet.

Men det er da tross alt bra at en enstemmig bystyrets finanskomite ved Hafslund-kjøpet undestreker at «komiteen deler byrådets oppfatning av at det er viktig å sikre kommunen kontroll over naturressurser og viktig infrastruktur.»

Les hele mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Ny styring og ledelsesreform i Oslo kommune: Tillit

Ny styring og ledelsesreform i Oslo kommune: Tillit

Tillitsreformen startet for helse- og sosialfeltet under byråd Inga Marte Thorkildsens ledelse.

Nå rulles den ut i hele Oslo kommune: Tillit skal være et bærende prinsipp i styring og ledelse i Oslo kommune.

Tillit er en strategi og arbeidsforrn med formål om å skape enda bedre tjenester til innbyggeme, mer samhandling mellom kommunen og innbyggerne og innad i kommunen på ulike nivå, økt resultatorientering og gjennomføringskraft.

Tillitsbasert styring og ledelse skal kjennetegnes av:

- Få og tydelige mål

- Redusert detaljstyring

- Gode beslutningsgrunnlag

- Bred deltakelse fra innbyggere

- Åpenhet og god kommunikasjon

- God samhandling mellom ledelse og medarbeidere og deres organisasjoner

- God utnyttelse av medarbeideres kompetanse og kreativitet

- God samhandling og samordning på tvers

- Innbyggerorienterte digitale tjenester

Dette blir bra, og noe jeg heier på.

02180: Fra sentralbord til informasjonssenter - i kommunal regi

0218: Fra sentralbord til informasjonssenter - i kommunal regi

2014: Borgerlig flertall i Oslo bystyre vedtok mot bl.a. SV og Aps stemmer: «Oslo kommune 02 180 - konkurranseutsettes, uten bruk av internbud." Vedtaket ble ikke realisert.

2017: Oslo kommunes kontaktsenter 02 180 blir nominert til Kundeserviceprisen 2017, bare slått på målstreken av ekspertene i Statens innkrevingssentral.

Å beholde 02 180 i kommunal regi var klokt. 02 180 er tett integrert i den kommunale organisasjon.

Den har gått fra å være et sentralbord til å bli et informasjonssenter, med viktige førstelinjetjenesteoppgaver vedrørende for eksempel barnehageopptak og sosialtjenesten. Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle: forvaltningen frigjør tid, innbyggerne får raskere svar og det skjer en kompetanseheving hos 02 180.

Mens andre outsourcer tjenester som dette til Bulgaria, India og Malaysia beholder kommunen dette nasjonalt og i egen regi.

Dette er bra, og noe jeg heier på.

Les mer under «les mer.»

Tvangspensjonering av sykepleiere?

Tvangspensjonering av sykepleiere?

Unni Fonneland, sykepleier ved det kommunale sykehjemmet Midtåsenhjemmet, føler at hun i en alder av 65 tvinges til å pensjonere seg.  

Hun skriver til meg:  

"Jeg er sykepleier, ansatt i nattstilling ved Midtåsenhjemmet her i Oslo. Jeg har nylig fyllt 65 år, og går i 50 % natturnus. Har hatt denne jobben i snaut 6 år, og har ingen problemer med den.  

Jeg har relativt nylig fått info fra nærmeste leder, om at jeg må regne med å bli «oppsagt/tvangspensjonert» som følge av oppnådd særaldersgrense.  

De som ikke har full opptjening i Oslo Pensjonsforsikring kan søke om å få fortsette. Jeg har full opptjening. Oppsigelsen har ikke kommet enda, men  det er bare et tidsspørsmål. Jeg fikk også beskjed fra nærmeste leder, at ordningen med «tvangspensjonering» ved 65 år, er en ny ordning som gjelder fra dette året.  

Mitt arbeidssted ønsker å beholde meg til 67 år, og jeg ønsker også å jobbe til jeg fyller 67. Kanskje til og med lenger, siden jeg har god helse og trives i jobben.   Jeg har ikke til hensikt å slutte, for så å fortsette som ekstravakt med luselønn (pensjonistvilkår) Det er et hån mot oss som er kompetente og som fortsatt vil gjøre samme jobb som vi gjorde før pensjoneringen."  

Ordningen er ikke ny, og gjelder slett ikke bare Oslo. Men skjønner jo Unnis reaksjon. I en tid hvor vi alle oppfordres til å stå lengst mulig i jobb, kan det oppfattes som noe inkonsekvent å tvinge folk som vil jobbe ut av arbeidslivet eller jobbe på pensjonistvilkår.

Jeg har derfor sendt fram spørsmål til finansbyråden om saken. Men dette spørsmålet har selvsagt flere sider. Hvordan ser andre på dette? >Byrådens svar ligger på link nedenfor.