Offentlig styring

Skolebygg må åpnes for frivillig aktivitet

Skolebygg må åpnes for frivillighet aktivitet

Kvelder, helger og ferier står Osloskolene i stor utstrekning tomme, samtidig som det er hopetall av frivillig organisasjonsliv som trenger steder å samles for sin aktivitet. Dette ønsker bystyret å gjøre noe med.

Bystyret vedtok i desember frivillighetsmeldingen "Engasjement og deltakelse. Frivillighet i Oslo." Der beskrives fire mål for frivilligheten i Oslo. Et av hovedmålene er at flere av kommunens lokaler skal fylles med frivillig aktivitet. Bystyret ønsker at skoleanlegg skal utformes med tanke på at skolene er kulturbygg som kan benyttes utover skolenes kjernevirksomhet, og at disse skal fylles med frivillig aktivitet.

Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap instruerer nå Utdanningsetaten til å legge til rette for at skoleanleggene kan benyttes av idretts-, kultur- og andre frivillige aktører etter skoletid. Flere av dagens skoleanlegg brukes av ulike aktører etter skoletid, og byrådsavdelingen ber om at etaten skal legge til rette for at enda flere skoleanlegg kan brukes etter skoletid.

Hvordan er situasjonen i ditt nærmiljø? Hvilke muligheter og ønsker er det?

Europa: Best styrt av menn?

Europa: Best styrt av menn?

Sosiologen Jill Rubery har uttalt: «Det var da krisa slo inn, at en kunne bli slått av tanken om at verden kanskje ikke blir best styrt av menn.»

Dag Seierstad skriver: "Få kvinner var med på å utløse krisa i 2008. Men kvinner kan komme til å bære de største byrdene ved den eviglange etterkrisetida som preger størstedelen av Europa.

Etter finanssjokket i 2008 gikk andelen menn i jobb kraftig tilbake i de fleste europeiske land, mens kvinneandelen ei stund holdt seg bra oppe. Dette blir ofte forklart med at flere menn ble ramma av arbeidsløshet siden de jobba i bransjer og yrker der jobbene forsvant – i bygg og anlegg og i sårbare industribransjer. Men det er bare en del av forklaringa.

Etter hvert som den «politiske kriseløsningen» fra 2009-10 ble kuttpolitikk, kutt i lønninger og trygder og kutt i offentlige ytelser og velferdsordninger, økte arbeidsløsheten blant kvinner også i de offentlige statistikkene. I 2015 var 70,8 prosent av mennene fra 20 til 64 år i EU i jobb – mot bare 60.4 prosent av kvinnene.

Kutt i offentlig sektor rammer kvinner mer enn menn. Det er flest kvinner både i helse- og omsorgsyrkene og i skoleverket, og det er kvinner som rammes hardest når velferdsytelser kuttes. Da vil en del kvinner tvinges ut av arbeidslivet eller over i deltidsarbeid for å ta over mer av omsorgen i familien for barn og eldre slektninger.

I tillegg retter den offentlige krisepolitikken seg mye mer mot arbeidsløse menn enn mot kvinner. De skal få fart på bygg- og anleggsvirksomheten og få hjula i gang i industrien. Antakelig er det en feilprioritering – og i hvert fall en alt for ensidig innretta krisepolitikk. Mange økonomer og arbeidslivsforskere argumenterer for at en krisepolitikk bygd på at jobbene må holdes oppe innen helse, omsorg og utdanning, ville gitt mer arbeid per krone enn en politikk som ensidig satser på anlegg og industri," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Bydelsdirektør: Det er innbyggerne som skal være sjef i sine liv og ikke vi som skal sjefe over dem

Bydelsdirektør: Det er innbyggerne som skal være sjef i sine liv og ikke vi som skal sjefe over dem

Bydelsdirektør Øyvind Henriksen i bydel Bjerke har en klok beskjed til sine ansatte: "Det er innbyggerne som skal være sjef i sine liv og ikke vi som skal sjefe over dem." Hans budskap til bydelens ansatte gjennom intranettsidene er:

"«En bydel for alle» som er vår visjon både inspirerer og forplikter. Den minner oss om at vi skal være en bydel der det er plass for alle og der den enkelte skal møtes som det unike menneske det er. Med respekt, lydhørhet, romslighet, toleranse og interesse. Vi kan ikke beslutte at Bjerke skal være en bydel for alle, og det er heller ikke nok at vi ansatte bidrar til dette. Nabolaget må også med på laget. Vi må alle eie denne visjonen hver eneste dag i alt vi er og gjør. Og vi som ansatte i Bydel Bjerke må begynne med oss selv.

På vei hjem fra jobb på fredag fikk jeg en telefon fra en fortvilet pårørende som hadde snakket med en av oss og ikke opplevd at vi var det vi sier at vi skal være. Slike telefoner gjør meg trist, og det minner meg på at vi må sørge for at vi alle vet hva det vil si å møte innbyggere med respekt og imøtekommenhet - hva det vil si å være ansatt i Bydel Bjerke.

Det er den enkelte av oss i møte med den enkelte bruker som skal skape tillit og trygghet. Det er innbyggerne som skal være sjef i sine liv og ikke vi som skal sjefe over dem. Vår rolle er å gi den hjelpen de trenger når de trenger den slik at de i alle faser av livet kan være trygge. Jeg vet at de aller fleste av dere har dette under huden og at dere skaper slike møter, men én som ikke eier denne innstillingen er én for mye, derfor må vi hjelpe hverandre.

Jeg håper dette blir året da vår visjon og våre ambisjoner og holdninger eies og bæres av oss alle. La dette være et tema på alle tjenestesteder; Hva betyr «en bydel for alle» her hos oss? Hva vil det si å fremme livskvalitet, trygge og aktive liv? Hva må jeg gjøre for at den enkelte jeg jobber med skal ha tillit til meg?" skriver bydelsdirektør Øyvind Henriksen.

En klok grunnholdning. Jeg heier på dette.

Tenk på et tall!

Tenk på et tall!

Uansett størrelse på regionene, krever et levende demokrati en felles regional offentlighet. Hvis fylker blir halve landsdeler, blir demokratiet vårt grunnere, skriver Dag Seierstad.

"Tallet på regioner skal være ti! Det vedtok et flertall på Stortinget før regiondebatten starta. Ti, mener regjeringspartiene og Venstre. Det mener også KrFs partileder Knut Arild Hareide. Men hvorfor de mener det, er ytterst uklart.

Vi har noen ferske erfaringer fra mange land som med fordel burde prege vår egen regiondebatt. Trump-sjokket og økende oppslutning om aggressiv høyrepopulisme krever treffsikre politiske svar også her i Norge.

Når annenhver velger i USA stemmer på Donald Trump, er det fordi han satte ord på hvordan mange velgere opplever sin egen situasjon. Det er forbausende stor enighet i mediene langt utover Norges grenser at vi står overfor ei djup systemkrise der de sosiale forskjellene øker, der avstanden øker mellom de styrende og de styrte, og der altfor mange føler at de verken blir sett eller hørt.

Framtida er uviss, og ingen ting er mer sikkert enn at vi også i det neste tiåret vil overraskes over hvilken vending historia tar. Vi ruster oss best ved å holde de demokratiske djupstrukturene levende i samfunnet vårt. Hvis fylker blir halve landsdeler, blir demokratiet vårt grunnere. Men skal vi holde de demokratiske djupstrukturene levende, må samfunnet være tilgjengelig for mange flere enn i dag," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les mer under "les mer."

Nærpolitireformen og kommunereformen Trump-forberedende tiltak?

Nærpolitireformen og kommunereformen Trump-forberedende tiltak?

Politikere i utakt med folket? Dette var spørsmålet for en konferanse Lokalsamfunnsforeningen, Politiets Fellesforbund og Fagforbundet arrangerte forleden. På programmet sto de tre kanskje mest omdiskuterte politiske reformene her til lands de siste årene: NAV-reformen, nærpolitireformen og kommunereformen.

– Både nærpolitireformen og kommunereformen er Trump-forberedende tiltak. De er sentraliseringsreformer, og en gigantisk devaluering av vanlige folks kunnskap, sa Klassekampens Mimir Kristjansson. SVs Karin Andersen var enig:

– Dette er ren tilrettelegging for privatisering. Kommunene har en veldig stor pengesekk det er fristende å putte sugerøret sitt oppi. Her bruker man både den ene og den andre folkegruppa til å presse fram en sentraliseringsreform og en privatiseringsreform, sa Andersen.

"Sentraliseringen, de store enhetene, markedstenkningen og kombinasjonen av produksjonsmål, bunnlinjen og kommersialisering, gir grobunn for slike utslag som vi ser i Nav og andre reformer, og som gjør at forholdet mellom arbeidstakere og ledelse individualiseres med følgende svekkelse av ansatte, tillitsvalgte og verneombuds medbestemmelse på arbeidsplassen. Vi står her overfor et alvorlig arbeidslivsproblem som må gå inn i drøftingen av slike reformer, ellers vil de ikke fungere i praksis.

Derfor bør vi nå ha en reformpause – time out og først rydde opp i de vanskelighetene som ulike reformer har skapt. Den utviklingen som vi nå ser – og som er regjeringens politikk – er at vi er i ferd med å forlate vårt velferdssamfunn og gå over i et konkurransesamfunn. Det bør være et alvorlig og viktig tema i den kommende valgkampen," sa Tore Nyseter i sin oppsummering av konferansen.

Les Nyseters innlegg nedenfor.

Snoking i sensitive personregistere

Snoking i sensitive personregistere

 

Etter at en seksjonssjef i NAV Stat ble sparket for å ha gjort uregelmessige oppslag i NAVs fagsystemer, bestilte Arbeids- og velferdsdirektøren en rapport om situasjonen.

Revisjonsselskapet BDO og advokatfirmaet Wiersholm har gjort en spørreundersøkelse blant 9.000 NAV-ansatte, dybdeintervju med 60 personer og gjennomgått logger. Det framgår at en av fem kjenner til at det snokes i fagsystemene. Det gjøres urettmessige oppslag på en selv, kolleger, venner og kjente.

Rapporten peker på et fravær av håndhevingsregime ved brudd på bestemmelsene. Med dette menes det at reaksjonene på brudd varierer fra advarsel og påtale, til avskjed. Dette kommert at manglende systematikk i håndteringen av regelbruddene. De konkludrerer med at det må oppretttes et sentralt reaksjonsregime for oppslag uten tjenestlig behov, samt rapporteringsplikt når det avdekkes.

Oslo har ansvar for NAV Kommune, og må selv ha en politikk på dette. Jeg har derfor bedt byrådet skriftlig overfor bystyret avklare følgende:

1. Er alle kommunens fagsystemer organisert slik at tilgang bare gis for dem som naturlig har tjenestelig behov for tilgang? (saksområde, bydel, eget arbeidsfelt m.v.)?

2. Er alle kommunens fagsystemer for sensitiv personinformasjon organisert slik at bruk logges?

3. Er det klare rutiner på at de som eier fagsystemene ved jevne mellomrom foretar kontroller for å avdekke uautorisert bruk?

4. I hvilken utstrekning avdekkes det uatorisert bruk, og hvordan reageres det overfor den enkelte?

Byrådet besvarte spørsmål fra meg om samme tema i 2013. Svaret viste at man hadde kommet relativt kort, og at det ville ta mange år før gode løsninger var på plass. Den senere avdekning av snoking innenfor NAV Stat og sykehusene tilsier at problemet har et betydelig større omfang enn man kunne forvente. Dette tilsier også at Oslo kommune må få bedre kontroll på at sensitiv personinformasjon ikke blir kjent for uvedkommende.

Oslo kommune må framover årlig kjøpe opp eiendom for 250 millioner

Oslo kommune må framover årlig kjøpe opp eiendom for 250 millioner

Etter den søte kløe kommer den sure svie, er det vel et uttrykk som heter. Framfor varig å øke kommunens inntektsgrunnlag har det borgerlige bystyreflertallet hvert eneste år solgt unna offentlig eiendom for hopetall av millioner. Nå kommer straffen. For å dekke behovet for å bygge ut offentlig infrastruktur må kommunen årlig framover kjøpe opp eiendom for 250 millioner.

I sitt innspill til Oslo kommunes eiendomsstrategi skriver Eiendoms- og byfornyelsesetaten blant annet:

«Oslo er en by i sterk vekst. Det er press på tilnærmet all grunn i byggesonen, og økende utfordringer med å sikre egnede arealer til offentlige formål.  Eiendomsporteføljen til Oslo kommune er begrenset særlig i pressområder og nye utviklingsområder, og kommunale behov må i all hovedsak sikres ved erverv av privat grunn. For at oppgaven skal kunne løses optimalt er det behov for en overordnet eiendomsstrategi som sikrer forutsigbare investeringsrammer, samkjøring av plan- og investeringsregime og sektrovergripende løsninger for bedre sambruk og egendekning i kommunale byggeprosjekter.

Som en langsiktig eiendomsaktør vil eiendomsposisjonering og tidlige kjøp ha stor verdi for kommunen blant annet fordi:

- man kjøper til lavere pris – eiendomsprisene stiger ettersom områdene modnes

- tidlige kjøp reduserer usikkerhet/konflikt i den kommunale planleggingen

- kan ha stor signaleffekt som en del av en områdemodning der dette er nødvendig

- utbygging av kommunal infrastruktur, både sosial og grå/grønn/blå er særlig viktig i nye byområder også fordi privat utbygging kan bli utsatt i påvente av avklaring av kommunal infrastruktur

Med bakgrunn i at allerede identifiserte kommunale arealbehov på kort sikt overstiger budsjettrammene i økonomiplanperioden må investeringsrammene økes vesentlig dersom kommunen ønsker handlingsrom også for mer langsiktige strategiske kjøp. Inntil det foreligger en overordnet eiendomsstrategi for mer langsiktige mål anbefales at det avsettes 250 mill. årlig i perioden 2017 – 2020. Dette for å gi handlingsrom til å sikre seg strategisk viktige eiendomsobjekter og for å fremme områdemodning.»

Les hele innspillet nedenfor.

Tillitsbasert ledelse, framfor kontroll og stoppeklokke

Tillitsbasert ledelse, framfor kontroll og stoppeklokke

Spennende prosjekt på gang i Oslo kommune.

Byrådet har igangsatt prosjekt for å bygge en tillitsbasert kultur i hele Oslo kommune. Byrådet vil at ledelsen av kommunen skal være tillitsbasert og medarbeiderne skal bli vist tillit og gitt ansvar. Tillitsbasert ledelse skal reflekteres i kommunens interne styringsdialog, i dialogen med kommunens innbyggere og i samhandling med de tillitsvalgte. Tillit skal være virkemiddel for kontinuerlig forbedringsarbeid og gi bedre tjenester til innbyggerne ved:

- Bedre samhandling mellom ledelse og medarbeidere

- Bedre utnyttelse av medarbeideres kompetanse og kreativitet

- Mer deltakelse fra innbyggere

- Mer effektiv bruk av kommunens ressurser

For å stimulere utviklingen av tillitsbasert ledelse og tillitskultur vil byrådet igangsette ledelsesutviklingsprogram med vekt på tillitsbasert ledelse. Tillit skal integreres i kommunens styringsdokumenter og styringsverktøy og tillitsmodellen skal inngå i sentrale kurs og kompetanseutviklingstiltak. Det som startet i hjemmetjenestene rulles derfor nå ut i hele kommunen.

Les mer under "les mer."

Private konsulenter i offentlig sektor: Kompetansen forvitrer

Private konsulenter i offentlig sektor: Kompetansen forvitrer

Privat konsulentbruk er langt fra gratis, men den største kostnaden er den langsiktige: Kompetansen forvitrer, skriver siviløkonom Gøril Bjerkan.

En av de viktige forslag til rødgrønt budsjett for Oslo kommune i 2017 er å redusere bruken av private konsulenter. Ikke så mye i første omgang, netto 30 millioner, men det er en viktig begynnelse og en riktig retning.

Eksemplifisert med depatementene skriver Gøril Bjerkan:

"Konsulentbruken begrunnes som oftest med at departementet ikke har egen utredningskapasitet og/eller mangler spisskompetanse på feltet.  Alternativet å bygge opp intern kompetanse fremstilles som mer kostbart enn å kjøpe dette ekstrabehovet i markedet. På kort sikt er dette trolig korrekt. Antall hoder er en god indikator for kostnader på kort sikt.

På lang sikt kan man imidlertid få en situasjon hvor den opparbeidede kompetansen og historikken på fagdepartementets område ikke lenger sitter i departementet selv, men hos de eksterne konsulentene. Departementets kompetanse eroderes dermed over tid. Det blir mindre attraktivt for de flinkeste menneskene å jobbe der, og de skifter gjerne over til nettopp konsulentbransjen. Mange ansatte i de beste selskapene kommer fra departementene. Over tid vil kostnadene ved utkontraktering øke fordi byråkratene selv i mindre grad kan skrive treffende anbudsbeskrivelser eller vurdere konsulentenes arbeid. Konsulentene kommer også i en monopolsituasjon og kan bli prissettere. Den politiske måloppnåelsen vil også lide.

Hvilke konsekvenser kan det ha for kvaliteten på de politiske beslutningene, også kalt måloppnåelsen, at stadig større deler av beslutningsgrunnlaget produseres av andre enn departementene selv?"

Les hele artikkelen under "les mer."

Et forsvar for statsråd Monica Mæland

Forsvar for statsråd Monica Mæland

Statlige og kommunale selskaper må gjennomføre eiernes mål med selskapet.

I sommer har det vært mye styr med at statsråd Monica Mæland skiftet ut daværende styreleder  Olav Fjell i Statkraft, med partifelle Thorhild Widvey.  Og det ble tidlig avklart at Widvey først og fremst var partifelle, og ingen nær venn.

Olav Fjell, som ble skiftet ut sa til NRK «– Jeg fikk beskjed en uke før om at jeg kom til å bli byttet ut. For nysgjerrighetens del spurte jeg hva som lå bak. Svaret var at Mæland ønsket en styreleder med en annen profil.»

Jeg mener dette er helt legitimt, og riktig.

Svært mye av statens, kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet forvaltes gjennom foretak, bedrifter og aksjeselskaper, som alle har sitt styre.  Noen av virksomhetene har rene kommersielle/forretningsmessige formål med ønske om høyest mulig avkastning, mens mange har sektorpolitiske formål, som f.eks. helseforetakene eller kollektivselskaper.

Ved regjeringsskifte på nasjonalt nivå og byrådsskifte i Oslo er dette normalt en konsekvens av at velgerne gjennom valg ønsker en annen politikk.  Det er statsrådens/byrådens ansvar, gjennom eierstyring, å sikre at selskapene driftes i samsvar med eiernes syn.  Om så ikke skjer vil de måtte stå parlamentarisk til ansvar for dette.

En rødgrønn ledet stat eller kommune driftes selvsagt etter et annet verdisyn enn de borgerlige, og motsatt. Og dette må selvsagt forplante seg ned i foretak, bedrifter og aksjeselskaper, ved sammensetning av virksomhetenes styrer. For meg ville det virke svært underlig om systemskifte ikke også førte til skifte i styresammensetningen i offentlig eide selskaper, for eksempel i Oslo kommune.

Sånn er demokratiet, både i stat og kommune. 

Jeg er tilbake i folkets tjeneste

Jeg er tilbake i folkets tjeneste

Jeg er tilbake!

Etter nesten 4 måneders sykefravær er jeg tilbake i folkets tjeneste!

Jeg skal fortsatt ha mitt hovedfokus innenfor det vi kaller forskjells-Oslo, og kampen for å sikre gode offentlige velferdstjenester som er tilgjengelig uavhengig av sosial status og økonomi.  Jeg er særlig opptatt av:

Ombudsrollen: Være ombud for dem som føler seg urimelig behandlet av forvaltningen. Og jeg sier alltid, i motsetning til andre politikere: Jeg forholder meg selvsagt til enkeltsaker, for bare på den måte kan vi sjekke ut at regelverk og praksis treffer riktig.

Åpenhet: Kommunen er til for innbyggerne, og det er dem som er forvaltningens og politikernes egentlige oppdragsgivere. Derfor skal det være maksimal innsyn og åpenhet. I mitt virke som folkevalgt vil jeg bare akseptere taushetsplikt der dette tjener felleskapets interesser eller gjelder personvern.

Mangfold: Oslo skal være en inkluderende, mangfoldig og raus kommune, også for dem som ikke er helt A4. Jeg vil derfor fortsatt sloss for hjelpetrengende som er avhengig av støtte fra fellesskapet, Rom-folk, mot jaginga av rusavhengige, og noe som særlig har hatt fokus i det siste: bostedsløse som ønsker rimelige byøkologiske bo-alternativer: Hauskvartalet, Lysopp, Enga osv.

Jeg skal reise sakene, stille spørsmålene, fremme forslagene og ikke minst: være tilstede i en aktiv dialog med miljøene i byen som ikke nødvendigvis har ressurser til å engasjere First House og profesjonelle lobbyister. Det er i godt samvirke mellom folkelig mobilisering og politisk kløkt i de folkevalgte organer de gode resultater kan oppnås.

Jeg vinner fram i saker, og jeg taper i saker. Internt i eget parti, i byrådskonstellasjonen eller i bystyret. Med rødgrønt flertall i Oslo bystyre har vi nå unike muligheter til å skape endringer.

Jeg er tilbake i folkets tjeneste og på laget.