Med all respekt for Rødts innsats og engasjement i både denne og mange andre saker i Oslo, må jeg si meg enig med Ivar Johansen når han advarer mot ansvarspulverisering oppad i byrådet og nedad i bydelene. Til tross for at det sitter mange dyktige og kompetente mennesker i bydelene, tror jeg de forskjellige prioriteringene som skal gjøres i forhold til helse- og omsorg er så hardt presset at den demokratiske prosessen på bydelsnivå ikke tåler det og at det dermed blir altfor lettvint for byrådet å stikke av fra både det politiske og økonomiske ansvaret.

Denne problemstillingen ser vi gå igjen på område etter område, ikke bare i Oslo, det skjer i hele landet. Det er en misforstått delegering som også skjer utover i distriktsnorge i forhold til de mange små og store kommunene, grangivelig i den hensikt å sikre lokaldemokratiet.

Jeg forstår den prinsipielle tankegangen til blant annet Rødt og Senterpartiet; poenget er jo å styrke lokaldemokratiet ved å overføre makt til folket der folket bor osv. Dessverre blir presset på noen få kommunalpolitikere - eller som i Oslo, bydelspolitikere - alt for stort, ikke minst fordi valgene de tvinges til å ta ofte er basert på svært magre budsjetter.

Det underlige er at Rødt, Senterpartiet, Frp og Høyre ser ut til å havne i en tverrpolitisk enighet omkring dette spørsmålet, om enn med helt helt forskjellige mål. Frp og Høyre har sparekniven bak ryggen og jubler ved tanken om at de slipper det politiske ansvaret, mens Rødt og Sp lener seg på den politisk korrekte tankegangen om at overføring av makt til bydels- og kommunenivå vil styrke lokaldemokratiet.

Det spørs om ikke denne prosessen bør stoppes før vi får både en økonomisk og politisk kollaps.

Nå vil vel jeg tro at Rødts forslag innebærer en solid overføring av budsjettmidler til bydelene. Jeg synes forslaget er interessant. Vi må ikke glemme at samtlige bydelsutvalg har ansvaret for tjenester til en befolknng tilsvarende en middels stor norsk by, og også i dagens situasjon er det vi som sitter igjen med ansvaret for å skjære ned på tilbudene, mens byrådet kan lene seg tilbake og vise til at dette er vår oppgave. Mitt inntrykk er at både FRP og Høyre egentlig ønsker å bli kvitt bydelsutvalgene, og omgjøre bydelene til rene administrative enheter

Dessverre kjenner jeg ikke Rødts forslag hva angår betingelser i forhold til økonomiske overføringer, men for at Rødt med hånden på hjertet kan "pålegge" bydelene slikt ansvar, vil jeg tro at beløpene må være av en slik størrelse at forslaget må anses som urealistisk. Men så har partiet i hvert fall fått i stand en avklaring på et vis, så det skal de ha.

For øvrig ser jeg at Torstein Wingers analyse støtter opp under mine betenkeligheter.

Jeg sier meg også helt enig med Ivar og Torjusen. Dersom bydelene selv skal ha ansvar for helse- og eldreomsorgen, så må jo det også bety at f.eks sykehjemmene må føres tilbake til bydelene. Og bydelenes økonomi må styrkes betraktelig. Jeg holder akkurat på å lese om lokaldemokrati og styringskapasitet. Og dette med å pålegge/overføre flere oppgaver nedover i systemet avstedkommer en rekke betenkeligheter. ( Så fint, jeg kan bruke dette som et ekspempel i eksamensoppgaven min faktisk :-)

Til bydelsutvalgsleder Torstein Winger; Det hjelper jo ikke noe at Rødt, SV og Arbeiderpartiet mener at bydelsutvalgene skal ha ha en budsjettramme som står i forhold til oppgavene, når det er bystyreflertallet som bestemmer budsjettrammen. Og som vi alle vet er ikke situasjonen slik at det kan stilles spørsmålstegn ved om bydelene er i stand til å oppfylle selv lovpålagte tjenester.

Jeg mener det er særs viktig at den som setter budsjettrammen også skal stilles til politisk og parlamentarisk ansvar for konsekvensen av for dårlige rammer. Vil du som BU-leder frita Byrådet/bystyret for ansvar dersom Fylkesmannen en dag slår fast at bydel Bjerke nå ikke lenger oppfyller kommunehelsetjenestelovens krav til å gi tilstrekkelig helsehjelp?

enig med ivar at byråden må ha ansvar, men samtidig kan ikke bydelsutvalget heller frita seg helt for ansvar, i allefall ikke uten å ha eksplisitte vedtak om dette

Nei, jeg vil på ingen måte frita byrådet for det ansvaret de har for budsjettrammene. Jeg lurer på om det er to ulike debatter som har blandet seg litt med hverandre her. Det ene handler om forsvarlige økonomiske rammer slik at bydelene ikke bare kan "levere" lovpålagte tjenester på et minimumsnivå, men også ha mulighet til å drive god tjenesteutvikling.

Den andre siden av saken handler om lokaldemokratiet, som vi vel begge er opptatt av. I de siste årene er vi blitt fratatt driften av sykehjemmene og SFO, og mer kan være i vente. Dessuten har vi fått tredd nedover oss en bestiller/utførermodell som etter min oppfatning bidrar til å umyndiggjøre de ansatt høyne sykefraværet og øke byråkratiet. Vi er med andre ord blitt stadig mer uselvstendige og har fått innskrenket vårt handlingsrom. Likevel er det vi som blir sittende igjen med ansvaret for et dårligere tilbud til befolkningen.

Forøvrig har jeg ingen vurdering av realismen i Rødts forslag, men jeg synes debatten om lokaldemokratiet i Oslo er viktig.

Det er et interessant spørsmål etter min mening. Kan man se dette som to debatter? Jeg tviler. Debatten om lokaldemokrati er kjempeviktig, men kan man snakke om den uten å snakke om økonomi?

Det er uten tvil en og samme debatt Winger, og det undrer meg at du ikke ser det. I resonnementet ditt fremkommer det med all mulig tydelighet at det er nettopp lokaldemokratiet som blir skadelidende, nettopp fordi både lokal- eller bydelspolitikere og dermed også bydelens brukere blir skadelidende slik denne lokaldemokratiske modellen har utviklet har utviklet seg. På toppen av det hele peker du jo nettopp på at dere er umyndiggjort på det ene feltet etter det andre, men likefullt får på kjeften og gjort ansvarlig når tilbudene ramler sammen som et korthus fordi byrådet har skjøvet ansvaret over på dere uten tilstrekkelig med "verktøy i verktøykassen"

Så spørsmålet blir; hvor går smertegrensen for hva bydelspolitikere er villig til å ta ansvaret for? Jeg er full av beundring for de av dere som orker å sitte i slike posisjoner, men er usikker på om det er så smart å gi legitimitet til "lokaldemokratiet" slik det nå utformes.

Jeg er helt enig i at vi aldri må komme i en situasjon der byrådspartiene ikke lenger har noe ansvar for sin økonomiske polititikk. I Arbeiderpartiet er vi da også opptatt av å plassere ansvaret der det hører hjemme. Men, som jeg har forsøkt å skrive noe om her, er jeg opptatt av å styrke lokaldemokratiet. Når det gjelder tålegrenser, er de egentlig overtrådd allerede. La meg gjøre en ting klart: Mål nr. en må nå være å bli kvitt Høyre/FRP-byrådet i 2011. Så kan vi sette oss ned og diskutere økonomiske rammebetingelser og økt selvstendighet og innflytelse for bydelene. Jeg er ikke dummere enn at jeg helt klart ser det uakseptable i at et forslag om å lempe det økonomiske ansvaret over på bydelene i den nåværende situasjonen. Men jeg mener altså likevel at det er et interessant perspektiv å ha med seg videre.

Jeg synes ikke dette er en diskusjon med spesielt innlysende konklusjoner. Jeg skal ikke nekte for at jeg i dag ofte faller for fristelsen til å skylde på byrådet for mange av de krevende situasjonene vi hanskes med i min egen bydel. Men jeg har som regel ganske god samvittighet, siden det rent faktisk ofte er byrådets føringer og beslutninger - ikke minst de økonomiske - som utgjør hovedgrunnen til vanskelighetene.

Imidlertid skulle jeg jo aller helst ha ønsket meg langt større handlingsrom og større mulighet for selvstendig beslutningstaking i de fleste saker jeg er med og behandler i bydelsutvalget. Men å da ikke samtidig være innstilt på å også i økt grad ta det politiske ansvaret som følger med beslutningsmakten, blir for meg helt bakvendt. Ønsker vi et levende bydelsdemokrati må vi nesten også tørre å "slippe bydelsdemokratiet løs". I dag oppleves det for det meste - i alle fall fra mitt ståsted - som bastet og bundet.

Til Stian: Men vil du akseptere å få større ansvar, uten å ha handlingsrom og virkemidler? Ha det overordnede politiske ansvar for den situasjon at bystyreflertallet år for år skaper større og større avstand mellom de oppgaver dere har og de budsjettrammer dere får for å løse disse?

Ivar: Nei, selvsagt ikke. Poenget slik jeg ser det må nettopp være at det bør følge mer handlingsrom og virkemidler med et evt. større ansvar. Om bakgrunnen for Rødts forslag er et ønske om å øke bydelens ansvar uten å samtidig styrke handlingsrommet snakker vi jo helt opplagt om et skikkelig bomskudd.

Stian: Selvsagt forutsetter Rødt også at bydelenes handlingsrom/budsjettrammer styrkes, men som du vet: det er borgerlige flertall i bystyret og partiet har null innflytelse på bydelenes budsjettrammer.

Ivar: Betyr det slik du ser det at forslaget bør vurderes på nytt når/hvis Oslo bystyre får sosialistisk flertall?

Mine synspunkt var ingenlunde ment insinuerende om din intelligens Hr Winger :-) Som sagt beundrer jeg deg og dine kolleger i bydelene rundt omkring, ja kommunalpolitikere ellers også, for en stayerevne under særdeles vanskelige rammevilkår. Dilemmaet omkring hvor mye en skal gå på akkord mht dette med lokaldemokrati består likefullt.

Det høres veldig flott ut, men begrepet er etter mitt skjønn tømt for innhold for lenge siden, og da er det fare på ferde, da blir det nemlig å kaste blår i øynene på velgerne som TROR de har, eller får, lokaldemokrati og råderett over den praktiske politikken i sitt nærområde mens det vitterlig er langt fra å være slik.

Om Høyre/Frp taper i 2011 tror jeg det vil være et pluss for Oslos befolkning uansett. Jeg er derimot ikke så sikker på at de politiske føringene og økonomisk rammebetingelsene sikrer et såkalt lokaldemokrati av den grunn. Norge er et lite land, kommuner og bydeler enda mindre. Faktisk er det så små forhold at de politiske prosessene rett og slett blir drevet frem på en slik måte at en underminerer lokalpolitikernes troverdighet. DET er et alvorlig demokratisk problem.

Er det på tide å ta to skritt til siden og se hele bydels- og kommunalpolitikken i et nytt og kritisk lys? Så å si fylle begrepet lokaldemokrati med reellt innhold?

Til Stian: Jeg tror det er klokt å ha en prinsipiell holdning til dette, uavhengig hvem som til enhver tid utgjør flertallet i Oslo Rådhus. Utstrakt grad av delegering av ansvar og oppgaver til bydel, og langt ut over det vi har i dag. Men i siste instans må det være Byrådet og bystyret som har det overordnede politiske ansvar.

Jeg er helt enig i Ivar Johansens synspunkter :-))))

Jeg erkjenner at jeg i min iver etter å delta i denne debatten har uttrykt meg på en måte som lett kan være til å misforstå. Thomas reiser en vesentlig problemstilling: Hva er egentlig lokaldemokrati? Eller enda bredere formulert: Hva er egentlig demokrati? En god venn av meg gjorde meg mylig oppmerksom på at den tyske riksdagen for en tid tiibake holdt et tre dager langt symposium over dette spørsmålet. Jeg har ikke hatt tid til å lete opp noe materiale omkring dette. Kunne det være en idè å ta initiativ til noe lignende her?

Et bredt og engasjerende symposium om demokratiets kår i Norge ville være et stort pluss etter min mening, og tar Torstein Winger og hans kolleger i Oslo initiativ til det, tror jeg mange vil være dem takknemlig. Det er på høy tid, se bare på fascistenes og nazistenes fremmarsj i Europa. (Jada, jeg vet at det var et temmelig langt hopp, dessuten er det ikke meningen å trekke noen parallell direkte til Oslopolitikeres liv og virke)

Men som vi alle vet; demokratiet er bare til plunder og heft fordi alle skal høres og ting tar uendelig lang tid. Problemet er - også som kjent - at alternativet er så mye dårligere, for det er diktatur, enevelde og tyranni, med andre ord; EN mann og enkle løsninger. Det er veldig fristende, og lenge fikk jo Hitler og Mussollini bred og begeistret oppslutning fordi massene tilsynelatende fikk det så mye bedre på kort sikt. For ordens skyld tar jeg med Stalin i samme åndedrag.

Men allerede før vi kommer til et symposium om demokrati, kan vi forsøke å appellere til norske politikere; vær så snill å opptre ærlig og redelig og med et minste minimum av troverdighet. Et eksempel på det motsatte er Åslaug Hagas bok "De innerste sirkler" som nylig ble lansert. Ikke bare er Hagas form for kritikk av regjeringen flåsete og dum, den er overhodet ikke redelig. At hun i tillegg fremstår som en fjortis på tv med en forklaring som minner om argumenter fra sandkassen, får meg til å undres på hvordan hun greide å innta flere ministerposter i sin politiske karriere. Jeg skulle ønske - og håper egentlig - at både boken og oppførselen er resultat av at hun ikke er helt restituert etter sykdomsperioden hun har vært gjennom; i så fall er hun blankt tilgitt.

Tilbake til politikk lokalt: mange redelige og ordentlige bydelspolitikere og kommunalpolitikere kjører seg selv i grøfta fordi de vikles inn i saker som krever all deres oppmerksomhet men som er fullstendig uten betydning fordi deres avgjørelser ikke blir hørt eller tatt hensyn til i alle fall. Det er som når du går fottur i fjellet og fester blikket på stien for ikke å falle; du mister overblikket og helheten i terrenget.

Kanskje vi trenger en hel serie med seminarer om hva demokratiet egentlig betyr, både i Oslo og ut over landet?

Vedr. Haga og bok - jfr. T.F.H. Torjusen : Makt smaker, søtt sier de Les : de som har greie på det ....og det er VANSKELIG å venne seg av med den, men det går an å prøve.....
Hva er det med middelaldrende kvinner som absolutt skal skrive bok ...? Jeg har lest begge to - absolutt noe å lære....