Det er vel ikke overraskende at store partier gjerne vil ha "gjort opp seg i mellom" før en sak skal vedtas. Og deler helt din analyse av Ap's kultur og "pisk" (se bare på biodiesel saken hvor også Sv og Sp blir "pisket" på plass) - men det er heller ikke ukjent at i Høyre så er det mange som liker et korporativt system der de store gjør avtaler seg i mellom.

Men et korporativt styringssystem har mye til felles med et sosialistisk styringssystem - og jeg mistenker derfor at også Sv ville ha likt dette hvis det hadde vært det største partiet. Og at man ikke liker dette nå er betinget av at man er et småparti ?

Åpne, demokratiske, politiske prosesser er viktig i et demokrati. Høyres nestleder og tidligere byrådsleder i Oslo, Erling Lae, tar derfor opp viktige poeng i sitt intervju i Aften i går.
Det er et demokratisk problem når viktige beslutninger for kommunens innbyggere ikke kan fattes gjennom tranparente drøftinger i kommunens folkevalgte organer - blant byens folkevalgte tillitsmenn. Ambassadesaken, som Lae nevner, er ett av flere mindre vakre eksempler på at byens folkevalgte overstyres og fjerndirigeres fra mørke partikamre. Uten folkevalgt innsyn.
Da blir åpen og tillitsfull dialog vanskelig mellom byens tillitsvalgte. Dette må nødvendigvis gå ut over deres mandat som folkevalgte: å finne de beste løsningene for byen vår.

Arbeiderpartiet bærer i seg gamle, uheldige tradisjoner fra sine tidligste sosialistiske barneår: Troen på Partiet som den fremste demokratiske klippe. (Dette deler de med kommunistiske partier og ett-parti systemet i såkalte deokratiske folkerepublikker). På tide at dette løses opp! Av Ivar Johansens innlegg forstår jeg at også SV ønsker å holde fast ved Partets rett til å overstyre sin folkevalgte, også når de beveger seg utover partiprogrammet.

Det er jo verdt å vite.

Per-Trygve: Du skriver: "Det er et demokratisk problem når viktige beslutninger for kommunens innbyggere ikke kan fattes gjennom tranparente drøftinger i kommunens folkevalgte organer - blant byens folkevalgte tillitsmenn."

Jeg skriver: "Slik jeg leser hans uttalelser ser han for seg et politisk system hvor en byrådsleder fra Høyre og gruppeleder for Arbeiderpartiet i fortrolighet skal gjøre bindende avtaler seg i mellom om utfallet av viktige saker som senere skal til behandling i Oslo bystyre."

Mener du avtaler mellom lederne for de to største partiene i bystyret er drøftinger i "kommunens folkevalgte organer"? Sist jeg talte opp besto bystyret av 59 representanter, ikke 2. Og de "folkevalgte organer" var bl.a. 5 fagkomiteer hvor det skal skje politiske prosesser som bestemmer utfallet av saken, og ikke et "organ" (avtale) gjort i fortrolighet mellom byrådsleder og det største opposisjonsparti i bystyret.

I mine øyne er Laes utspill nokså karakteristisk for Høyre i posisjon: Det passer veldig godt inn med den virkelighetsforståelsen de er komfortable med å legge til grunn i periodene de selv sitter med styringen å snakke seg sammen om løsninger "vi alle kan være fornøyde med". Det skyldes et fravær av en samfunnsanalyse som innebærer at det finnes en del grunnleggende konflikter i samfunnet, som partiene står på hver sin side av.

Merkelig nok er denne tenkningen imidlertid som regel totalt fraværende i Høyre når partiet derimot er i opposisjon. Da er det i perioder ingen grenser for hvor fælt og vanskelig dette med å få til et godt samarbeid kan være. Min teori er at det skyldes at det da ikke er Høyre selv som definerer hva det skal samarbeides om, og heller ikke har styringen med hvor rammene for hva "vi alle kan være fornøyde med" skal ligge...

Ivar: Som vi begge vet drøfter de tre regjeringspartiene seg imellom før de går til Stortinget med forslag og utspill. Ikke urimelig, snarere fornuftig for ikke å fremstå ytterligere som kaoskamerater. Men, selvølgelig til opposisjonens frustrasjon.
SLik er det også i Rådhuset. Så langt mulig øsnker de borgerlige byrådspartiene - og ved budsjetttider hgele den borgerlige blokken - å fremstå ryddig og oversiktelig vs velgere og opposisjon. Det er ikke alltid så lett - men det prøves både blant rødgrønne regjeringspartier og blågrønne bystyrepartier.
Slike forhandlinger mellom folkevalgte representanter er noe helt annet enn at "noen har snakket sammen" - og særlig når "noen" er innflytelsesrike personer som ikke er folkevalgte og ofte heller ikke ønsker å synes i offentligheten.
"Noen har snakket sammen" er som du husker, et begrep Einar Gerhardsen innførte i sin tid, og som sa sitt om kulturen som der hersket - og hersker.
Partikulturen - og partisystemet på venstresiden springer nettopp ut fra at partiets øvre kadrer skal kunne dirigere sine folkevalgte "tjenere av folket". Problemet for demokatiske land og systemer er bare det at partiets øvre kadrer ikke alltid selv er folkevalgte. De står altså over folkestyret. DETTE er et demokratisk problem - som flertallet i Arbeidsrpartiets bystyregruppe opplevde på kroppen under Husebyavstemningen. Og som jeg håper du også tar avstand fra?

Per-Trygve: Så du ser ingen forskjell på at REGJERINGSPARTIER seg i mellom drøfter hva som skal være regjeringens politikk og hvilke forslag som skal fremmes overfor Stortinget, og at regjeringen - under hånden/i de lukkede rom - gjennomgående skulle inngå avtaler med det største OPPOSISJONSPARTIET,før forslag ble fremmet, som sikret støtte for regjeringens forslag?

Dersom dette ble normalpraksis ville jo politiske prosesser i Stortinget være overflødig, og bare være rent skuebrød for offentligheten. Opposisjon er gjennom avtaler fjernet. Resultatet er gitt på forhånd, og man burde da gå rett til avstemning.