Offentlig styring

Omstilt, ikke innstilt - erfaringer med flat struktur

Flat struktur er den dominerende organisasjonsmodellen i norske kommuner.

Stadig flere kommuner delegerer mer myndighet nedover i organisasjonen. Makten flytter fra sektorsjefer til ledere for de tjenestene som rektor, sykehjemsstyrer og barnehagestyrer. Den store utbredelsen av flat struktur som organisasjonsform i norske kommuner, gjør at det er svært viktig å bidra til å videre­utvikle modellen, skriver Agenda Kaupang i en rapport til KS. Rapporten ser spesielt på erfaringene Lom, Ringsaker, Sørum, Stord, Harstad og Vestvågøy har gjort.

Stemmer dette med dine erfaringer?

Les mer om rapporten
Les sammendrag av rapporten (pdf)
Les hele rapporten (pdf)

Kommentarer   

#1 Marit Sauge 14-05-2010 13:40
Som ansatt og tillitsvalgt i Unibuss, som er et heleid datterselskap av KTPAS som eies av Oslo Kommune, så kan jeg slik jeg har erfart det, rose dette selskapet for måten de anstte blir tatt med i beslutningspros sessen. Dette skjer både ved samlinger der alle kan ta ordet, ved omfattende skriftlige anonyme spørreundersøke lser og ved at tillitsvalgte fra alle foreningene er representert i besluttende utvalg og bedriftens styre.
I tillegg blir det godt tatt imot når tillitsvalgte tar opp problemer med bedriftens ledelse direkte. De gir tilbakemelding om at dette er godt arbeid fra tillisvaltes side. Men alle ansatte har likevel kritikk som "ikke blir hørt". Dette har sin årsak i forhold knyttet til den økonomiske situasjonen ved anbud. Det er misnøye med at strekkene før eller etter pause er for lange. En fører kan bli sittende og kjøre 4-5 timer nesten uten mulighet til å reise seg opp. Det går ut over helsa. Dette er noe vi må få gjort noe med - enten må det løses politisk eller ved tarifforhandlin gene. Regulering, kjøretider og strekk før og etter pause kan fastsettes i Bussbransjeavta len. I dette oppgjøret ble det foreslått av Fagforbundet, men nedstemt av YTF og Transportarbeid erforbundet. Eller man kan løse problemet politisk ved å avvikle anbud i kollektivtrafik ken. Det er uansett ikke noe å spare på å fortsette med dette. Mye ressurser går til beregning av anbud, som også fører til utstrakt bruk av vikartjenester, ettersom fremtiden alltid er uviss.
Salg av billetter fra førerplass ligger til dels utenfor bedriftens ansvarsområde, og gjør sikkerhetsspørs målet komplisert. Vi er avhengig av forståelse fra Ruter (oppdragsgiver) for å avvikle dette. Ruter har ingen direkte kontakt med førere som blir offer for ran og overfall, slik som bedriftens ledelse. Og i statistikken er mange slags hendelser utelatt, som ransforsøk, innbrudd i privatbiler og truende adferd. Pengeveska påvirker også den enkelte fører og skaper unødig frykt i hverdagen.
#2 Harald Fagerhus 15-05-2010 10:23
Å karakterisere den dominerende organisasjonsmo dellen i norske kommuner for "flat" blir feil. Det er godt mulig at den har blitt flatere enn før, men den er ikke flat. SAS-sjef Janne Carlzon skrev i 1985 boka "Riv pyramidene", men heller ikke der ble de revet, bare gjort litt mindre. Det er selvfølgelig bra at organisasjonsmo dellene blir flatere, men da får man si det, og ikke kalle de flate.

Når KS-rapporten hevder at "Flat struktur innebærer at antallet ledere med fullmakter øker sterkt i en kommune", så går man fra "det opplyste enevelde" til "småkongedømme" . Det er mulig at det er et framskritt, men flatt er det ikke, i alle fall ikke for de som jobber på "gølvet".

Kjennetegnene på en flat struktur er at kun de som er vesentlig og konkret berørt fatter beslutningene og er ansvarlige for at de blir gjennomført - med oppfølging. Dvs. at hvert individ tar avgjørelser i personlige saker. Felles saker blir avgjort direkte av de berørte parter på like fot, av 2 i saker som avgjør 2, av 3 i saker som angår 3 osv., og av alle i allmenne saker. Alle (vesentlig og konkret berørte) har arbeids- og styringsoppgave r, ansvar og myndighet, i samme grad. Oppgavene, og arbeids- og styringsansvare t, er klart og konkret definert. Alle (vesentlig og konkret berørte) er sideordnet, ingen over- eller underordnet i rang og lønn.

Slik er det ikke i norske kommuner.
#3 Wenche Blomberg 15-05-2010 10:54
KS har, uklart på oppdreg fra hvem (det kan kanskje noe bidra med opplysninger om), vært pådrivere for å innføre NPM som styringsmodell og styringsideolog i.
Enhetslederne, det vil si det som tidligere var rektorer sykehjemsbestyr ere og barnehagestyrer ne blir ledere for økonomiske resultatenheter og får dermed ansvar for og fokus på holde budsjettene.
Styringsmodelle n legger opp til tonivå nettopp for å begrense profesjonenes innflytelse ved å fjerne mellomlederne, og for å begrense politikernes mulighet til å øve innflytelse,for å gjøre driften mer lønnsom. Når det gis honnørord som flat struktur osv er det kune retorikk uten substans.
KS har fått det de har betalt for og alle er fornøyde.
Money talks; bullshit works :sad:((

You have no rights to post comments