Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 06. juni 2014 02:26

"Byrådsordningen er snart 30 år og har etter min oppfatning ikke modnet, men morknet og er moden for revisjon. En rekke initielle forutsetninger gjelder ikke lengre. Desentraliseringen var en forutsetning for parlamentarismen. Bydelene er svekket. Byrådet ”eier” i stor grad hele tjenestemannsapparatet. Ordet fryktkultur ble flittig brukt blant ansatte og ledere i Oslo lenge før en embetsmann i Kulturdepartementet skrev en artikkel om fenomenet i Aftenposten.  Vi diskuterte begrepet ofte i etatsjef-foreningen så lenge den eksisterte.

Det jeg har observert fra mitt ståsted de siste årene, er at de virkelig folkevalgte, nemlig bystyret har mistet mye av sin betydning. De har ikke nødvendig tilgang til fagfolk og informasjon. Deres arbeidskraft og kreativitet blir ikke utnyttet. Man våger ikke stole på den gode vilje og de felles gode hensikter. Det finnes i alt for liten grad bredt forankrede løsninger som man har funnet fram til sammen. Små partier og enkeltpersoner som ikke er valgt av folket har stor makt og mye informasjon. De folkevalgte fra den ansvarlige opposisjon har lite av begge deler. Medier og småknuffing blir en for stor del av dagsorden. Perspektivet er sjelden videre enn til neste valg. Den som advarte mot denne utviklingen var - blant flere andre - byens respekterte og mangeårige Ordfører Albert Nordengen. Jeg var uenig med ham, og liker dårlig at han fikk rett," sa Gro Balas, mangeårig topp-politiker og topp-byråkrat i Oslo kommune, blant annet i sin avskjedstale i Oslo Rådhus denne uka.

Jeg har, etter forespørsel, fått lov til å dele den her. Den er vel verdt å lytte til. Les hele nedenfor.

Tale 3.juni 2014

Kjære alle dere som er kommet, kolleger , samarbeidspartnere , venner!

Det heter seg at:

”En diplomat er en person som tenker seg om to ganger før han ikke sier noe”. Der er ikke jeg, til tross for at jeg er gift med en. Jeg er riktignok tilhenger av alle typer kompromisser, men også av klar tale, kvalitet, rettskaffenhet og rettferdighet.  Dessuten som leder respekt for mine kolleger, innsats og resultater. Raushet og humor ispedd en smule galskap står også høyt i kurs.  Jeg har noen ganger øvd meg på å være øyentjener, ydmyk overfor sjefer eller viktige personer i min nærhet som er glade i smiger  med eller uten grunn.  Jeg har hver gang funnet ut at en slik adferd gjerne kan være tjenlig på kort sikt, men går på integritet og det som er reell og grunnleggende lojalitet løs. Jeg liker ikke snarveier, manglende respekt for lov og regelverk, eller manglende bevissthet om at i kommunen arbeider vi med og for hver enkelt borgers og skattebetalers tillit og penger.

Mitt sterke engasjement og dedikasjon til oppgavene, har alltid vært tilstede for byen og de vi skal tjene, og til mine kolleger og ansatte som løser oppgavene sammen med meg. Der har jeg i alt mitt virke vært utrolig heldig. Jeg var glad da Erling Lae hentet meg hjem fra Berlin lenge før tiden. Både i årene som politiker på heltid, 11 i alt, som etatsjef i 3 etater og som kommunaldirektør i 2 avdelinger har jeg i det store og hele vært omgitt av dyktige, morsomme, hardtarbeidende kolleger. V i har hatt det utrolig mye moro, jobbet hardt og har bidratt til å løfte byen opp og fram.

Det har også vært mye og godt samarbeid over partigrenser, etater/foretak og avdelinger. Særlig det første må jeg si at har blitt et savn de senere årene. Selv om jeg ikke har vært politiker, har det vært trist å observere at det parlamentariske styringssystemet ikke har utviklet seg slik det burde i en by, der de gode, vel forankrede praktiske løsninger er et ”must”. Jeg har sittet i Bystyret under Formannskapstiden og var med på å innføre dagens styringssystem. Jeg satt også i Byrådet som innførte instruksjonsmyndighet for den enkelte byråd. Det var den gangen helt nødvendig fordi ingen hadde et helhetlig grep om prioriteringer og byens totale økonomi, noe som lamslo gjennomføringsevnen. De første byrådslederne Hans Svelland, Michael Tetschner og Rune Gerhardsen hadde litt av en ryddejobb i så måte. Imidlertid er Oslo som de fleste hovedsteder en mishandlet by som trenger enighet og bærekraftige løsninger.

Byrådsordningen er snart 30 år og har etter min oppfatning ikke modnet, men morknet og er moden for revisjon. En rekke initielle forutsetninger gjelder ikke lengre. Desentraliseringen var en forutsetning for parlamentarismen. Bydelene er svekket. Byrådet ”eier” i stor grad hele tjenestemannsapparatet. Ordet fryktkultur ble flittig brukt blant ansatte og ledere i Oslo lenge før en embetsmann i Kulturdepartementet skrev en artikkel om fenomenet i Aftenposten.  Vi diskuterte begrepet ofte i etatsjefforeningen så lenge den eksisterte.  Det jeg har observert fra mitt ståsted de siste årene, er at de virkelig folkevalgte, nemlig bystyret har mistet mye av sin betydning. De har ikke nødvendig tilgang til fagfolk og informasjon. Deres arbeidskraft og kreativitet blir ikke utnyttet. Man våger ikke stole på den gode vilje og de felles gode hensikter. Det finnes i alt for liten grad bredt forankrede løsninger som man har funnet fram til sammen. Små partier og enkeltpersoner som ikke er valgt av folket har stor makt og mye informasjon. De folkevalgte fra den ansvarlige opposisjon har lite av begge deler. Medier og småknuffing blir en for stor del av dagsorden. Perspektivet er sjelden videre enn til neste valg. Den som advarte mot denne utviklingen var blant flere andre byens respekterte og mangeårige Ordfører Albert Nordengen. Jeg var uenig med ham, og liker dårlig at han fikk rett. Eller sagt slik en klok mann sa det:

"Er flertall de beste eller bare de fleste?”

Jeg har fått mange reaksjoner som tyder på at noen lurer på hvorfor jeg står her i dag. Hvorfor skal hennes arbeidskraft og engasjement for byen pensjoneres alt for tidlig? Jeg lurer i grunnen på det selv også og kan føye til at det er ikke er på grunn av mitt nye kne i stål og betong.

Jeg tror jeg er den eneste i Oslo kommunes historie som har sittet som leder på alle sider av bordet.  Som kommunalråd, byråd, etatssjef og kommunaldirektør. Mine ansvarsområder har strukket seg fra helse og sosial inkludert sykehusene til utdanning, barnevern og barnehager, til kunst og kultur, eierskap, energi, næring , jubileer, fest og moro og ikke minst økonomi og finans. Ikke så rart kanskje, at enkelte føler at jeg har kastet litt for lange skygger innimellom.

Det har imidlertid gitt en unik innsikt og erfaring samlet gjennom mer enn 25 år.  Men, - man forstår at årene går når man har sittet i Oslo museums styre med Rolf Stranger som formann og i Nationaltheatrets med Toralv Maurstad som teatersjef og Kristian Ottosen som leder.

Hva gjør man så når en får god råd og god tid, ikke er på jobb og på pletten store deler av døgnet? Det finnes utrolig mange uløste oppgaver overalt. Jeg klarer sjelden å passere uten å bry meg. Det er hytter og hus, barnebarn, venner og familie. Jeg videreutdanner meg i lederteknikker og vil gjerne coache mer uerfarne ledere i Oslo kommune og andre steder. Jeg er en erfaren styreperson og tar gjerne flere oppdrag. Etter mange års nøytralitet og hardt arbeid for vårt sittende byråd, bruker jeg nå min nyvunne frihet til å verve medlemmer til Arbeiderpartiet,  for å bidra til at den såkalte venstresiden vinner kommunevalget i 2015. Fordi jeg tror på dem, men også for å berge styringssystemet ved å lufte ut i Rådhusets og andre korridorer etter 20 år med sammenhengende borgerlig styre. Demokrati og sunt styresett forutsetter slike skifter. Når så skjer er mitt råd til venstresiden; ikke glem at ingen andre enn vi som elsker hovedstaden bryr seg noe særlig om Oslo. Forankre bredt de gode løsninger. Gå i fellesskap i klinsj med Staten uavhengig av regjering. Apropos samarbeid; Lambda og Tøyenavtalen er SVs fortjeneste. De satt kjepphestene på stallen.  Hele Oslo indre Øst satsingen ble forankret i en kommuneplan som Frp ved Carl I Hagen sørget for å få vedtatt sammen med AP byrådet. Begge deler har gitt og vil gi flotte resultater.

Takk for at dere kom. Takk for fantastiske år med strålende og kompetente medarbeidere både i Kulturetaten og i Byrådsavdelingen. Takk for mange hyggelige ord som jeg suger til meg som en svamp. Takk til Nils, spesielt for denne flotte festen, Henriette og Kjell for aldri sviktende innsats, lojalitet og kreativitet. Takk til Nina, Lars Inge, Lise et co for supert samarbeid. Takk til Rune som har vært den beste lederen jeg har hatt,  og som stilte opp her i dag også. Takk også alle andre som har bidratt. Jeg er simpelthen overveldet. Eller for å avslutte med Henrik Ibsen:

” Aldri faller det meg inn å tenke på enden. Øyeblikket nyter jeg”